Det eksisterer bevis som peker på forhistoriske sivilisasjoner som er like avanserte som vår moderne sivilisasjon, ja, kanskje mer avanserte.
Slike beviser kunne snu opp ned på vår vitenskap. Det ville ikke være første gangen. Vitenskapens historie beviser, tross alt, at den har tatt fullstendig feil utallige ganger og i utallige sammenhenger.
Paradigmeskifter innledes ofte midt under uroligheter. Den følgende oppdagelsen har blitt bestridt. Noen vitenskapsmenn har likevel opprettholdt at det er udiskutable bevis at det for titusenvis, eller til og med millioner av år siden, vandret mennesker på jorden med like stor kunnskap og kultur som dagens mennesker.
En 1,8 milliarder år gammel atomreaktor
I 1972 importerte en fransk fabrikk uran fra Oklo som ligger i Republikken Gabon i Afrika. Til sin overraskelse fant de at uranet allerede hadde vært utvunnet.
De fant at produksjonsstedet var en storstilt, svært avansert atomreaktor som ble tatt i bruk for 1,8 milliarder år siden og var i drift i rundt 500.000 år.
Forskere samlet seg for å undersøke saken, og mange bortforklarte det som et fantastisk, men likevel naturlig fenomen.
Dr. Glenn T. Seaborg som tidligere var leder for «United States Atomic Energy Commission» og Nobel Pris-vinner for sitt arbeid med syntese av tunge grunnstoffer, forklarte hvorfor han trodde at det ikke var et naturfenomen og derfor må være en menneskeskapt atomreaktor.
For at uran skal "brenne" i en reaksjon, er det nødvendig med svært presise forhold.
Vannet må, for det første, være ekstremt rent; mye renere enn det som eksisterer naturlig noen steder i verden.
Materialet U-235 er nødvendig for at kjernefisjon skal kunne skje. Det er en av isotopene som finnes naturlig i uran.
Flere spesialister innen reaktorteknikk har sagt at de tror at uranet i Oklo ikke kunne ha vært rikt nok på U-235 for at en reaksjon skulle kunne skje naturlig.
Videre ser det ut som at reaktoren var mer avansert enn noe som kan bygges i dag. Den var flere mil lang, og den termiske påvirkningen på miljøet var begrenset til 40 meter på alle sider. Det radioaktive avfallet er fortsatt lagret i omliggende geologiske elementer og har ikke spredd seg utenfor gruveområdet.
2. Peruansk stein som viser et gammelt teleskop og moderne klesdrakt
Det antas at Galileo Galilei oppfant teleskopet i 1609. En stein som antas å ha blitt inngravert så lenge som for 65 millioner år siden, viser imidlertid et menneske som holder et teleskop og observerer stjernene.
Rundt 10.000 steiner i «Cabrera Museum» i Ica i Peru viser forhistoriske mennesker som bruker hodeplagg, klær og sko. Steinene viser scener som ligner organtransplantasjoner, keisersnitt og blodoverføringer, og noen viser møter med dinosaurer.
Mens noen sier at steinene er falske, dokumenterte dr. Dennis Swift, som studerte arkeologi ved «University of New Mexico», i boken “Secrets of the Ica Stones and Nazca Lines” bevis for at steinene daterer seg tilbake til før-colombiansk tid.
Swift sier at årsaken til at steinene ble vurdert som falske i 1960-årene, er at det på den tiden ble antatt at dinosaurene dro halen etter seg da de gikk, mens steinene viser at dinosaurene har halen opp. Inngraveringen ble derfor sett på som unøyaktig.
Senere studier viste imidlertid at dinosaurene gikk med halen opp, som vist på steinene.
3. Avansert kultur i hulemalerier
La Marche-grottene i vest- og sentral-Frankrike inneholder over 14.000 år gamle malerier av mennesker med kort hår, stelte skjegg og skreddersydde klær ridende på hesteryggen og kledd i mordene stil, langt fra klærne av dyreskinn vi vanligvis forestiller oss.
Disse maleriene ble bekreftet som ekte i 2002. Etterforskere som Michael Rappenglueck ved universitetet i München, insisterer på at disse viktige gjenstandene rett og slett blir ignorert av moderne vitenskap.
Rappenglueck har studert den avanserte astronomiske kunnskapen til paleolittiske mennesker (fra den eldste delen av steinalderen). Han skriver: "I noen år har det vært overlatt til bredere mediedekning (i form av trykksaker, audiovisuelt materiale, elektroniske medier og planetariumprogrammer) å øke bevisstheten vedrørende den opprinnelige astronomien (proto-astrologien), så vel som protomatematikken og annen protovitenskap fra paleolittiske tider."
Noen av steinene fra La Marche-hulen kan sees på Museum of Man i Paris. De steinene som tydelig skildrer forhistoriske mennesker med avansert kultur og tanker, blir ikke vist.
Da malerier fra mer enn 30.000 år siden først ble oppdaget i hulene i Europa på 1800-tallet, utfordret de vanlig akseptert forståelse av forhistorien. En av de største kritikerne av oppdagelsen, Emile Cartailhac, kom fram flere tiår senere og ble en ledende kraft i å bevise at maleriene er ekte og økte bevisstheten om deres betydning.
Han blir nå ansett å være grunnleggeren av studier innen hulekunst.
De første maleriene ble oppdaget av Don Marcelino Sanz de Sautuola, som var spansk adelsmann, og datteren Maria i 1879 i Altmira-grotten. Maleriene viste et uventet raffinement.
Oppdagelsen ble avvist like til tidlig på 1900-tallet da Cartailhac publiserte en studie av maleriene.
Med rapportering fra Epoch Times-ansatte Leonardo Vintini og Cornelia Ritter.
