«Biden-administrasjonens fokus på klimaendringer kan være geopolitisk farlig, fordi grønn politikk kan flytte makten over i hendene på Kina. Kina har monopolisert forsyningskjeden av sjeldne mineraler som kreves i produksjon av fornybar energiteknologi», sa Steve Yates som tidligere var nestleder for Nasjonal sikkerhetsrådgiving i Det hvite hus fra 2001–2005 i et intervju med Epoch Times sitt søstermedie NTD Television den 10. november.
«Jeg tror ikke de fant en bærekraftig vei mot målet sitt. De har imidlertid absolutt flyttet mye makt til Kina. Kina har ikke vist seg villig til å samarbeide med dem om dette», sier Yates, som også er seniorstipendiat ved «China Policy Initiative Chair of America First Policy Initiative».
Kina er den største investoren av fornybar energi i verden, både innenlands og utenlands. Fem av verdens seks største produksjonsbedrifter for solcellemoduler og verdens største vindturbinprodusent eies også av Kina, ifølge en rapport fra 2017 fra World Resources Institute. Kinas Tainqi Lithium er en av de største produsentene av litium-ion-batterier som er en viktig komponent i elektriske bilbatterier.
USA’s politikk for klimaendringer har ikke redusert Kinas eierandeler i markedet for fornybar energi og tilnærmet monopol på forekomsten av sjeldne jordmetaller, som anses som uunnværlige i produksjonen av fornybar energiteknologi. Sistnevnte har blitt ansett som en utenrikspolitisk utfordring for USA på grunn av landets egen avhengighet av Kinas forekomster av sjeldne jordarter.
Yates sa at Biden-administrasjonen ikke bør lage retningslinjer som støtter Kinas interesser for markedet for fornybar energi, men snarest jobbe for å bruke de ressursene landet allerede har.
Det amerikanske senatet som fortsatt er sterkt delt i politikken om klimaendringer, godkjente sin første internasjonale klimaavtale på tretti år den 21. september. Da ble det fattet vedtak om avtalen fra 2016 om å fase ned bruken av kjølemiddelkjemikalier, som er blant de verste forurensende stoffene.
Dermed sluttet USA seg til de andre 136 nasjonene og EU for å godkjenne Kigali-endringene i Montreal-protokollen som lover å kutte ned kjølemiddelkjemikalier med 80 prosent i løpet av de neste tretti årene.
Lovgivningen har som mål å få fart på USA’s solenergiproduksjon, men Cullen S. Hendrix som er seniorstipendiat ved «Peterson Institute for International Economics», sa i en analyse at avtalen ikke sikrer USA’s solenergiforsyningskjeder fra Kina. Kina kontrollerer 70–80 prosent av den globale produksjonen.
«Lovforslaget ville bidratt til å lukke gapet i produksjonen av solcellemoduler, men ville gjøre USA avhengig av Kina i kritiske ledd i forsyningskjeden. Denne avhengigheten må løses. Den nåværende situasjonen er en betydelig kilde til USA’s strategiske sårbarhet», sa Hendrix.
Økonomisk ødeleggelse
Yates kalte administrasjonens fokus på klimaendringene for et "problematisk forslag" og sa at det kan ødelegge USA’s økonomi, selv før klimakatastrofene inntreffer, fordi en grønn politikk kan medføre økte drivstoffpriser som sannsynligvis forårsaker en massiv inflasjon.
"Dette vil bli vanskelig for husholdningene", sa Yates. "Forhåpentligvis kommer man til fornuft og vender tilbake til et samarbeid med amerikanere og andre i denne delen av verden, uavhengig av Kina."
Situasjonen krever at Biden-administrasjonen tenker og handler annerledes, sa han.
"Dette innebærer at vi må fokusere med fornyet kraft på vår egen halvkule. Det er mye vi kan få til sammen med land som Brasil eller andre i vår verdensdel. "Når det gjelder andre deler av verden", sa han, "bør USA også støtte land i Asia og Afrika i å samarbeide med de andre frie nasjonene i verden for å oppheve Kinas monopol, i stedet for å være avhengige av Kina."
Ironisk nok går løftene Kina har gitt om klimaendringer langt utover mandatet til enhver kinesisk leder og overgår andre nasjoners forpliktelser, ifølge Yates.
«Selv om USA og Europa muligens setter seg dristige mål om å ha et netto-null-utslipp innen 2030 eller 2035, er Kinas mål 2060 og enda lenger frem i tid! Så selv når de gir et løfte, er det så langsiktig at det egentlig ikke kan tas på alvor», sa han og la til at alt dette skjer mens Kina fortsetter å være en ledende forurenser i global skala.
Kina genererer over 30 prosent av alle globale utslipp, mens USA produserer 14 prosent i henhold til 2019-statistikken fra Climate Trade. Kinas karbonproduksjon fortsetter å øke hvert år, og noen av selskapene forurenser mer enn en hel nasjon, for eksempel «China Petroleum & Chemical» som bidro med mer karbondioksid enn Canada i 2020, ifølge en Bloomberg-rapport fra 2021.
"Og slik tror jeg de har fulgt et mønster og strategisk fristilt seg selv i forsøk på å blokkere potensielle sanksjoner eller potensielle negative konsekvenser fra USA, Europa og andre", sa Yates.
Han foreslo at USA burde reaktivere utviklingen og bruken av ren atomenergi i landet, gjerne med andre aktører i denne delen av verden. "Det er små, modulære reaktorer som er effektive og mer egnet til resirkulering."
Yates mener at administrasjonen kan samarbeide med Elon Musk med for eksempel utvikling av batterier.
"Ikke noe av dette er perfekt. Vi må likevel være realistiske når det gjelder energiforsyninger som er nødvendig for en moderne livsstil. Det vil ikke være vind eller solenergi. Batterier vil være nødvendige, til en viss grad, for å unngå strømbrudd", sa han og la til at det er større sannsynlighet for at et potensielt samarbeid i det kreative, frie markedet klarer å løse dette problemet enn gjennom en anbefaling fra styresmaktene i USA eller et bilateralt samarbeid med Kina.
