Krisen mellom Ukraina og Russland og USA’s engasjement har vakt nye bekymringer i Indo-Stillehavet, en region Washington har erklært som sitt langsiktige, strategiske fokus, spesielt i motarbeidelsen av det kinesiske regimet.
Noen eksperter og amerikanske lovgivere frykter at krisen i Europa vil distrahere USA fra forpliktelsene i Indo-Stillehavet, spesielt i forhold til Taiwan, det selvstyrte landet Kina har sett seg ut og som er i en lignende situasjon som Ukraina vis-à-vis Russland.
Med disse bekymringene dro USA’s utenriksminister Antony Blinken sørover til Australia den 8. februar for å forsterke Washingtons politikk og mål i Indo-Stillehavet. Han landet i Melbourne for å møte sine kolleger fra «QUAD-gruppen» (Australia, India og Japan).
Koblingen mellom krisen i Ukraina og geopolitikken i Indo-Stillehavet fikk et skjerpet fokus da Russlands president Vladimir V. Putin møtte Kinas leder Xi Jinping rett før åpningen av vinter-OL i Beijing. I en felles uttalelse støttet de to lederne hverandres eierinteresser i Ukraina og Taiwan.
"Russisk side bekrefter sin støtte til Ett-Kina-prinsippet, bekrefter at Taiwan er en del av Kina og motsetter seg enhver form for et uavhengig Taiwan", heter det i en felles uttalelse utstedt av Kreml den 4. februar.
De to landene motarbeider i fellesskap Washingtons Indo-Stillehavsstrategi og kaller den en trussel. De motsetter seg også ekstern innblanding i deres «tilstøtende regioner» og peker indirekte på Ukraina og Taiwan.
«Partene er imot dannelsen av lukkede blokkstrukturer og motstridende leirer i Asia-Stillehavsregionen og er svært årvåkne for de negative virkningene av USA’s Indo-Stillehavsstrategi for fred og stabilitet i regionen», heter det i den felles uttalelsen.
Rett før Russland startet sin invadering i Ukraina, beordret Taiwans president Tsai Ing-wen det nasjonale sikkerhetsrådet den 28. januar til å opprette en arbeidsgruppe for å studere hvordan en slik konfrontasjon kan påvirke den langvarige striden med det kinesiske regimet.
Blinken fremhevet rett etter møtet med sine QUAD-kolleger at hvis Russland invaderer Ukraina, vil det få større konsekvenser fordi det vil «oppmuntre» land som Kina til å fortsette sin militære aggresjon.
I en utdyping av Russlands politikk overfor Ukraina og Kinas overfor Taiwan, sa Blinken: "Et land kan ikke bare endre et annet lands grenser med makt" eller "diktere et annet lands valg, politikk eller hvem det vil slutte seg til."
"Hvis vi ustraffet lar disse prinsippene bli utfordret, selv om det er halvveis rundt jorden til Europa, vil det ha innvirkning her også; andre ser på", sa Blinken til journalister.
«Andre ser til oss for å se hvordan vi reagerer. Derfor er det så viktig med solidaritet og at vi gjør alt vi kan gjennom diplomati for å prøve å avverge en konflikt og forhindre aggresjon, men også være resolutt hvis Russland fornyer sin aggresjon.»
Distraheres USA?
Med denne økende uroen anklager noen eksperter USA for å skape "hysteri" om Ukraina og legger til at dette er i Kinas interesse. Andre sier at Washington har tilstrekkelig fokus med interesser i både Europa og Indo-Stillehavet.
Walter Lohman som er direktør for “Asian Studies Center, The Heritage Foundation», en Washington-basert tenketank, sa til Epoch Times at USA ikke er distrahert vekk fra Indo-Stillehavet.
"USA er en global stormakt med interesser i begge regioner. Kina er fortsatt global trussel nummer én mot amerikanske interesser og verdier, og vårt langsiktige, strategiske fokus vil forbli Asia", skrev Lohman i en e-post.
Madhav Das Nalapat som er medarbeider i den New Delhi-baserte tenketanken «United Services Institution», sa imidlertid at USA har blitt "hoved-cheerleader" i Ukraina-Russland-krisen og burde ha oppført seg bedre.
"Hysteriet over Ukraina har blitt pisket opp av Biden-administrasjonen med gjentatte, men ikke-kildebaserte kommentarer om at hundre tusen russiske tropper står klar til å invadere den ukrainske grensen. «Men slike utplasseringer innenfor russisk territorium har funnet sted i flere år», sa Nalapat til Epoch Times i en e-post.
"For Asia ser det ut til at Biden ønsker Washington tilbake til en tidligere verden, da Atlanterhavet var midtpunkt for global spenning og aktivitet i nesten tretti år, men nå har Indo-Stillehavet overtatt den rollen", la han til.
Den amerikanske senatoren Josh Hawley (Republikaner - Missouri) ser ut til å dele den samme bekymringen. I et brevtil Blinken den 2. februar der han søkte en avklaring om den amerikanske administrasjonens støtte til Ukrainas forsøk på å bli med i NATO, advarte senatoren om at «et stadig kraftigere Kina søker hegemoni i Indo-Stillehavet».
For å hindre dette "må USA flytte ressurser til Indo-Stillehavet for å nekte Kinas krav om regional dominans", skrev Hawley.
"Dette betyr at USA ikke lenger kan bære den tunge byrden de en gang har hatt i andre regioner i verden, inkludert Europa. Vi må tvert imot gjøre mindre på disse sekundære arenaene og heller prioritere å forhindre Kinas hegemoniske ambisjoner i Indo-Stillehavet", fortsatte han.
Allerede den 10. februar sa president Joe Biden til NBC News at eventuelle gjenværende amerikanske statsborgere i Ukraina bør forlate landet umiddelbart.
«Det er ikke slik at vi her har å gjøre med en terrororganisasjon. Dette er en av de største hærene i verden vi har å gjøre med. Det er en helt annen situasjon, og ting kan raskt gå galt», sa Biden.
Utenriksdepartementet kom også med en advarsel om at administrasjonen «ikke vil være i stand til å evakuere amerikanske borgere etter russisk invasjon av Ukraina».
Etter QUAD-møtet advarte Blinken at det var «veldig urovekkende tegn på en russisk eskalering». "Det er en åpning for at en invasjon kan starte når som helst. Helt spesifikt gjelder dette under Olympiaden", sa han den gang.
Nalapat sa at de asiatiske nasjonene følger situasjonen nøye. Ethvert "tilbakeslag" for det amerikanske fokuset, fra Indo-Stillehavet til Europa, som vil si å snu fokuset bort fra Kina til Russland, vil være lite velkomment for de nasjonene som motsetter seg Det kinesiske kommunistpartiets ekspansjonisme i Indo-Stillehavet, sa han videre.
Anti-amerikansk allianse
Andrés Ortega Klein som er seniorforsker ved den Madrid-baserte tenketanken «Elcano Royal Institute», skrev i en kommentar den 8. februar at Kina har inntatt en kompleks holdning til Ukraina-krisen som er knyttet til agendaen i Indo-Stillehavet.
«Den har to hovedmål: å måle USA’s reaksjon på en mulig krise mellom Beijing og Taiwan og forhindre at NATO som sådan blander seg inn i Indo-Stillehavet. Dette er ett av hovedspørsmålene som må løses nå før NATO-toppmøtet som skal holdes i Madrid i juni,» sa Klein.
Lohman fra «Heritage Foundation» sa at Kinas støtte til Russland stammer fra deres gjensidige, fiendtlige innstilling til USA.
"Det er i Kinas interesse å støtte Russland bredt som en del av en anti-Amerika-holdning. Fra Beijings perspektiv er USA's problemer bra for Kina", sa han.
«Hendelsene som utspiller seg i Ukraina betyr imidlertid ikke at Beijing vil forhaste seg med et militært trekk mot Taiwan», sa Lohman, ettersom enhver handling vil kreve "en vurdering av deres egen militære evne til å seire over Taiwan og USA."
Nalapat mener det blir feil å hevde at dersom Washington ikke viser sin støtte til Ukraina, vil det gi næring til Kinas planer for Taiwan.
"Invaderingen av Ukraina trekker oppmerksomheten bort fra Kinas aktiviteter, akkurat som 9/11 tok oppmerksomheten bort fra Kina og tilbake til Midtøsten og Afghanistan", sa han og la til at Kina vinner mest hvis USA’s oppmerksomhet flyttes bort fra Øst-Asia og Sør-Kinahavet til Ukraina.
"Jo mer Biden flytter fokuset bort fra Kina til Russland og til ekstremistgrupper i Af-Pak og Midtøsten, jo bedre blir det for Beijings strategiske interesser."
