Sol og natur gir deg god helse helt gratis

Lenge før legene skjønte at det fantes noe som het vitamin D, forsto de at frisk luft og solskinn har en positiv, revitaliserende effekt på kroppen. Foto: Sofia Drevemo
3. juli 2022

Det heter vitamin D, men i dag ser forskere på det som et hormon fremfor et kosttilskudd. I motsetning til andre vitaminer får vi ikke dette såkalte vitaminet hovedsakelig fra mat. Vi får mest vitamin D av å være i solen. Den dannes i huden når den utsettes for solens ultrafiolette stråler, og den aktiveres i lever og nyrer.

Da vitamin D ble oppdaget, ble vitaminet først sett på som en kur mot en sykdom hos barn, kalt rakitt, som får skjelettet til å deformeres. Denne sammenhengen ga vitamin D et rykte for å gi god beinhelse, men forskere har siden funnet mange flere helseeffekter knyttet til dette solskinnsvitaminet. Det forbedrer immunforsvaret og stoffskiftet og virker betennelsesdempende.

Den siste i rekken av fordeler med vitamin D, kan være behandling mot covid-19. Flere studier utført det siste året, har vist en sterk sammenheng mellom mangel på vitamin D og alvorlighetsgrad av covid-19. Noen leger som behandler covid-19-pasienter, inkluderer derfor dette ofte i behandlingen.

For alle som har kjennskap til D-vitaminets egenskaper, kommer det ikke som noen overraskelse. Lave nivåer av vitamin D har tidligere vært assosiert med forhøyede nivåer av inflammatoriske cytokiner, virusinfeksjoner i øvre luftveier og blodpropp. Dette er typiske symptomer hos pasienter med covid-19.

Likevel har helsemyndighetene vært svært forsiktige med påstander om at vitamin D kan behandle covid-19. Dr. Joseph Mercola er anklaget for å komme med for vidtrekkende påstander. Han er førsteforfatter av en metaanalyse av studier som har sett en sammenheng mellom vitamin D-nivåer og tilfeller av covid-19 og mekanismene som kan ligge bak den beskyttende effekten. Studien ble publisert i oktober-nummeret av tidsskriftet Nutrients i 2020, men Mercola ble tvunget til å trekke studien fra nettsiden.

Problemet skal angivelig være at Mercola solgte et medikament uten påvist effekt for behandling av en dødelig sykdom. I februar sendte FDA (Food and Drug Administration) i USA et brev til Mercola der de anklaget ham for å selge kosttilskudd, spesielt vitamin D, som er «et ikke-godkjent og uautorisert produkt for lindring, forebygging, behandling, diagnose eller kur mot covid-19".

Men Mercola fastholder at salg ikke er formålet hans. Han er mer interessert i å få folk til å oppholde seg utendørs.

I motsetning til våre forfedre tilbringer vi nesten all vår tid innendørs.

«Jeg oppfordrer ikke folk til å ta kosttilskudd, men at de bare kan gå ut. Jeg har ikke spist D-vitaminer på 12 eller 13 år og har høye D-vitaminnivåer. Det er gratis hvis du går ut i solen. Men de færreste gjør det, så de må ta tilskuddet. Det er ikke det jeg anbefaler i utgangspunktet, men vi må gi dem alternativer», sa han.

I en pandemi med nedstengninger, nettmøter og strenge pålegg om å holde seg hjemme, var det færre muligheter til å få i seg noe av solskinnsvitaminet. Allerede før covid-19 var det tydelig at mange ikke fikk tilstrekkelig av det. Melk og fet fisk gir noe tilskudd, men det finnes eksperter som sier at problemet i bunn og grunn er at vi oppholder oss altfor mye innendørs.

Spørsmålet om hvor mye vitamin D vi trenger, er forskjellig, men det er åpenbart at nivåene ofte er for lave. Noen eksperter hevder at kroppens behov for vitaminet langt overstiger generelle anbefalinger, og at nesten halvparten av folk ikke engang når de foreslåtte nivåene.

En undersøkelse fra 2012 viser at nesten 50 prosent av verdens befolkning lider av mangel på vitamin D, og for omtrent én milliard mennesker er mangelen alvorlig. Forskere sier at denne «pandemien med for lave vitamin D-verdier» hovedsakelig er knyttet til livsstilen vår. I motsetning til våre forfedre, tilbringer vi nesten all vår tid innendørs. Og på grunn av luftforurensning utsettes vi ikke for sollys i samme grad som før når vi først kommer oss ut.

Å tilbringe mesteparten av dagene innendørs anses kanskje ikke som en helsefare, men forskere sier at lave vitamin D-nivåer er et reelt folkehelseproblem. Årsaken er at mangel på dette stoffet gir «en risikofaktor for dødelighet i befolkningen som helhet».

Vitaminer ble oppdaget på begynnelsen av 1900-tallet. Men lenge før legene skjønte at det var noe som het vitamin D, hadde man forstått at frisk luft og solskinn har en positiv, revitaliserende effekt på kroppen. Leger både i gamle dager og for ikke så lenge siden anså friluftsliv for å være fullstendig sammenlignbart med de andre åpenbare helsefaktorene, et balansert kosthold, mosjon og nok hvile.

Men dagens leger er slett ikke like tilbøyelige til å anbefale utendørs aktiviteter. Faktisk fraråder mange leger nå sine pasienter å eksponeres seg for sol for å forhindre hudkreft. Nylig har helsemyndighetene oppfordret publikum til å holde seg hjemme for å redusere spredningen av covid-19.

Slike råd gjør oss mer sårbare. For eksempel fant forskere ved Georgetown University i 2017 at litt tid i solen kan stimulere immunsystemet ved å aktivere de anti-infeksiøse T-cellene. Personer med vitamin D-mangel blir oftere syke, deprimerte og trøtte, og de har som regel mer ryggsmerter.

Selvfølgelig skal ikke den medisinske verden alene klandres for dette. De siste tiårene har interessene vært mye mer rettet mot cyberspace enn mot å ta en tur i skogen. De fleste av oss jobber i miljøer med luftkondisjonering, ikke ute på åkrene eller på en gård.

Men allerede før moderne teknologi fikk fotfeste, begynte moderne medisin å ta avstand fra naturen. Ifølge Cassi Vieten som er psykolog og forsker i medisin om kropp og sjel og med en doktorgrad i klinisk psykologi, begynte vitenskapen å ta avstand fra naturens påvirkning så langt tilbake som for 400 år siden da den skilte seg fra kirken.

De siste årene har vitenskapen oppdaget at bare det å være i skogen, kan senke stresshormoner, hjertefrekvens og blodtrykk. Foto: Holly Mandarich

«Det medisinske systemet ble veldig mekanisk. De så på kroppen på samme måte som på en klokke eller en bil. Når noe går i stykker, ser du under panseret og reparerer det. Det har ingenting med miljøet å gjøre eller hvordan personen tenker eller føler, hva hun tror på eller har ideer om. Vi vet jo at dette ikke stemmer», sier Vieten.

Moderne medisin har absolutt gjort noen fantastiske fremskritt i behandling av alvorlige sykdommer, men Vieten minner om at et utelukkende mekanisk fokus også kan være skadelig for mennesker. Hun påpeker at pasienter på de største mentalsykehusene ikke en gang får lov til å gå ut og i hvert fall ikke ut i naturen.

«Det er helt vanvittig. De tror på denne svært mekaniske hjernemodellen der de bestemmer seg for at noe er galt i hjernen som skal kureres med piller, transkraniell stimulering eller implantat», sa hun.

«Vi er ikke imot dette, men å ikke supplere med frisk luft, solskinn, mening, håp, kjærlighet, glede, trening og ernæring, blir det veldig begrenset.»

Vieten er administrerende direktør i John W. Brick Foundation, en organisasjon som kan bevise at mental helse kan oppnås gjennom livsstilsrelaterte metoder. Stiftelsen publiserte nylig en rapport som undersøker sammenhengen mellom trening og mental helse. Forskerne så på studier publisert fra 1990 og 2020 og undersøkte en rekke aktiviteter, fra lagsport til yoga.

Det viste seg at trening generelt gir betydelig forbedret mental helse. Studien viste imidlertid at den beste treningsformen for å forbedre mental helse er enten utendørsaktiviteter eller gruppeaktiviteter.

Spesielt viste en studie at sykling reduserte antall dager med dårlig mental helse, mer enn noen annen type trening per måned. «De tror at det ikke bare skyldes sykling, men også solskinnet og den friske luften», sa Vieten.

Den andre aktiviteten som har vist seg å ha stor innvirkning på mental helse, er lagidretter som kombinerer trening med solskinn, frisk luft og støtte fra en gruppe.

«Hvis du kan komme deg ut og gjøre det, er det den perfekte antidepressive medisinen.»

Vitenskapen har nettopp begynt å utforske de psykologiske og biologiske effektene friluftsliv kan ha på sinn og kropp. For eksempel viser noen studier at vi kan bli lykkeligere og sunnere bare ved å være på, i eller til og med i nærheten av vann. Annen forskning viser at lyset som treffer netthinnen din, gjør deg i bedre humør.

De siste årene har vitenskapen også oppdaget at bare det å være i skogen, kan senke stresshormoner, hjertefrekvens og blodtrykk. Spesielt i Japan brukes «skogsmedisin» som en vitenskapelig bevist strategi for å forebygge sykdom.

Spesielt viste en studie at sykling reduserte antall dager med dårlig psykisk helse

Så hvordan kan friluftsliv forbedre vår mentale og fysiske helse?

Hvis hensikten er å øke vitamin D, anbefaler Mercola å være ute på dagtid i de varme månedene og eksponere så mye hud som mulig i korte perioder.

«Bli litt brun, få litt farge, men ikke bli solbrent. Personer med lys hud kan kanskje bare klare to minutter. Lytt til kroppen din og bli aldri solbrent», sa Mercola.

«Dette gir deg vitamin D helt gratis, men det har også diverse andre metabolske fordeler, som nitrogenoksid, redusert betennelse og mye annet bra.»

For mental helse anbefaler Vieten noe så enkelt som å bevege seg sakte i rolige omgivelser. Hun anbefaler også å lete etter et sted med vid utsikt, for eksempel et jorde, en innsjø, en eng eller havet. Det kan gi deg en følelse av perspektiv som smarttelefonen din aldri vil klare.

«Når folk blir deprimerte eller engstelige, får de tunnelsyn; de blir veldig sneversynte. De ser bare det de er bekymret for og kan ha et veldig sterkt fokus på seg selv på en kritisk måte», sa Vieten.

«Når du ser på havet, må du bruke et perifert syn for å kunne ta inn alt, fordi det er så stort. Dette kan virkelig utvide perspektivet ditt, dine interesser, nysgjerrighet og verdensbilde. Jeg tror at når du er utendørs, påvirker det perspektivet på egne problemer og eget liv. Det løfter personen ut av tunnelsynet.»

Når verden nå begynner å komme ut av karantene, har mange av oss, mer enn noen gang, begynt å sette pris på å kunne være utendørs. Det trengs ingen forskning for å skjønne at det føles godt med den milde brisen i håret, den varme solen på huden og de bare føttene i sanden. Men Vieten ser gjerne at leger bidrar til å spre budskapet ved å rutinemessig foreskrive utendørsopphold.

«Å gå tur, sykle, padle, ja, hva det måtte være; vi vet at dette er bra for psykisk helse», sa Vieten.

«Å være inne i et hus hele døgnet er verken bra for den biologiske klokken eller humøret.»