Shakespeare og pesten: Hva kan vi lære?

I tider med mye lidelse

Hvordan påvirket pesten Shakespeares måte å skrive på? Sir John Gilberts maleri fra 1849 “William Shakespeares stykker” inneholder scener og karakterer fra flere av forfatterens stykker. Foto: Daheesh Museum of Art/Offentlig Eiendom
5. april 2021

Finnes det noen som husker en sak som var svært betydningsfull i England i årene 1592-1594 eller årene 1603-1604? Ikke? Hva sies om 1605-06? De som er historikere, vil kanskje si at dronning Elisabeth 1. døde, og Jacob 1. besteg tronen. Dette var viktig for England og Skottland, men det er ikke dette svaret jeg søker. Det jeg tenker på, er at samme hendelse inntraff i alle disse tre periodene; en hendelse som kom igjen og igjen. Og svaret er selvfølgelig pesten.

Pesten kom faktisk på årlig besøk til England og spesielt til London. Den ble spesielt intensivt i årene 1592-94, 1603-04 og 1605-06. Dette fikk svært store konsekvenser for Shakespeare. Da antall døde nådde 30 i uken, ble teatrene stengt. Shakespeare mistet levebrødet sitt.

Pesten, akkurat som COVID-19 nå, var en svært alvorlig sak. London hadde da en befolkning på rundt 200.000 mennesker. Under pestens herjinger fra 1603-1604 ble det beregnet at mer enn 30.000 mennesker døde. Totalt utgjorde det 15 % av hovedstadens befolkning. Forestill deg New York i dag som har en befolkning på 18,8 millioner og 2.820.600 døde på noen få måneder! Dette refererer bare til ett år: London befant seg i en nesten permanent tilstand med pestutbrudd.

Dette bildet fra 1600-tallet viser London da pesten herjet.

Hva var pesten? Ifølge James Shapiro (professor i engelsk ved universitetet i Columbia) i boken “1606 William Shakespeare and the Year of Lear” var det en infeksjon som var forårsaket av Yersinia-pest, en bakteriestamme som enten ble overført av at man ble bitt av en smittet loppe (som invaderte lymfeknutene og forårsaket smertefulle hevelser eller byller) eller av at en smittet person hostet eller pustet nær en. Dette førte raskt til at lungene kollapset. Det var gnagere, fremfor alt rotter, som var bærere av loppene. Det som kanskje var mest skremmende, var at når en person hostet (eller til og med pustet), ble sykdommen overført til en annen, akkurat som KKP-viruset (Det kinesiske kommunistparti-viruset), også kjent som det nye koronaviruset.

Ingen kan hevde at en pest er bra. Jeg har nevnt i en tidligere artikkel om Dante og KKP-viruset: Uten svartedauden ville den moderne verden blitt alvorlig forsinket og kanskje til og med umulig.

Fra Shakespeares perspektiv (bortsett fra muligheten for at hans egen sønn, Hamnet, døde av pesten i 1596) siterer jeg Shapiro igjen: “Vi vet betydelig mer om hvordan en gnager-båret hjemsøkelse i 1606 endret de grunnleggende trekkene i Shakespeares karriere, omvandlet og ga nytt liv til teaterkompaniet, skadet konkurransen, endret sammensetningen av publikum han senere ville skrive for (og i sin tur den type teaterstykker han ville skrive) og gjorde det mulig for ham å samarbeide med begavede musikere og dramatikere. Dette pestutbruddet kan også på det nærmeste ha tatt livet av ham.

Dette bildet av en ukjent tysk gravør, omkring 1890, viser William Shakespeare som leser høyt fra stykket “Hamlet” for familien. Sønnen Hamnet står bak ham til venstre; gutten døde i elleve-årsalderen, trolig av pesten.

Hva så? Ledet pesten i 1606 til mange yrkesmessige og økonomiske fordeler for Shakespeare? Ja, det virker slik.

Shakespeare holder seg hjemme

Vi kan se på alle de tre pestperiodene og med rimelighet konstatere at Shakespeare dro en viss fordel av dem. Vi kan legge merke til, også når det gjelder dateringer, følger jeg ekspertene K. Muir og S. Schoenbaum at på slutten av 1594 ble Shakespeares “Venus og Adonis” publisert. Det var dette verket som etablerte Shakespeare som sin tids ledende poet, og det ble en riktig bestselger. Bare i løpet av hans levetid ble den trykt i ni opplag. Det er allment akseptert at stykket ble skrevet mens teateret var nedstengt. Den andre store fordelen med publiseringen var at det nesten sikkert befestet Shakespeares omtalte forhold til den tredje hertugen av Southampton. Videre kan vi konstatere at stykket “Kjært problemer forgjeves” også ble produsert i 1594. Selv om det ikke er et av hans største stykker, inneholdt det mye fantastisk poesi og dramatisk oppfinnsomhet. Tenk så produktiv Shakespeare hadde vært.

Hvordan påvirket pesten Shakespeare da han skrev stykkene sine? Sir John Gilberts maleri fra 1849 “William Shakespeares stykker” inneholder scener og karakterer fra flere av hans stykker. Foto: Daheesh Museum of Art/Offentlig Eiendom

Legg også merke til at det ble en stor økning i antall stykker i 1594. Professorene Muir og Schoenbaum forklarer dette slik: «Den sannsynlige forklaringen på at antall trykte stykker økte plutselig i 1594, er at teaterselskapene befant seg i en vanskelig situasjon på grunn av pesten, og de måtte skaffe penger ved å selge manuskriptene sine.” Det vil si at mange av stykkene fra denne perioden overlevde antagelig, takket være teatrenes sunne fornuft. De søkte andre veier for å tjene penger, og å selge manuskript var åpenbart svært lønnsomt.

Etter pesten i 1603-1604 begynner vi å nærme oss den mest betydningsfulle perioden når det gjelder Shakespeares teaterstykker. “Når enden er god, er allting godt” og “Othello” ble satt opp, og andre utgave av “Hamlet” ble publisert. Utrolige verk. I 1605-1606 fikk vi også “Kong Lear” og “Macbeth”.

 

“Kong Lear” blir ansett å være en av Shakespeares fremste stykker og ble trolig skrevet mens han holdt seg isolert på grunn av pesten. I dette maleriet fra 1897-1898 av den amerikanske maleren Edward Austin Abbey blir Cordelia bannlyst av sin far, kong Lear, fordi hun ikke smigret ham, mens hennes eldre søster (t.v.) ser på og den franske kongen, som blir imponert av hennes oppriktighet, kysser hånden hennes. Metropolitan Museum of Art.

Saken er at pesten tvang Shakespeare til å hvile, hente seg inn igjen og skrive mer; å ta seg fra en storslått høyde til en høyde som var enda mer storslagen. Dette er leksen vi kan lære av Shakespeare.

Vi kan være/bli Shakespeare!

Storbritannias ledende finansjournalist stilte nylig følgende spørsmål: “Hva har følgende foretak til felles: IBM, Disney, Uber?» Svaret er enkelt. De ble alle grunnlagt under en dyp økonomisk nedtur.

Morgan Housel som er en amerikansk investeringsekspert, sa noe lignende: “Den store depresjonen ga oss brødkøer, men den ga oss også supermarkeder, mikrobølger, solkrem, radar, jetfly, raketter, penicillin, elektronmikroskop, båndspillere, nylon, fotokopier, teflon, helikoptre, farge-TV, pleksiglass, kommersielle fly, det meste av plast, syntetisk gummi, kjernefysisk fisjon, vaskemaskiner og uendelig mange andre oppfinnelser.

“Iblant kom disse gjennombruddene ved en tilfeldighet, men langt fra alltid.”

Det jeg vil komme fram til, er at pestutbrudd og pandemier ikke er velkomne. Mennesker kommer til å dø, bruttonasjonalproduktet kommer til å synke, foretak kommer til å gå konkurs og områder av landet vil være preget av redsel. Det er likevel i slike tider at vi klart kan se hva vi kan lære oss av historien, samt av flinke og mindre flinke mennesker. Her er vår sjanse til maksimal produktivitet, ja, til og med til storhet.

Vårt forbrukersamfunn er som en bonde som helt enkelt har utarmet jorden. På Shakespeares tid brukte alle vekselbruk. Da dyrket de ulike ting for hvert år slik at en ikke skulle utarme jorden og for å ha kontroll på ugras, skadedyr og sykdommer. Vanligvis var det også et stykke jord der en ikke dyrket noe, slik at jorden kunne hente seg inn igjen. Tenk på det som en slags sabbat; den ene dagen i uken (eller, når det gjelder boet, hvert tredje, femte eller syvende år) når vi virkelig kan la være å arbeide hvis vi skal bevare vår vitalitet.

Sabbaten gjorde det i en periode mulig å hvile. “Sabbatsaften”. 1800-tallet. Av Alexander Johnston. Gitt av C. Roberts, 1965. Leeds Art Gallery.

Nå tvinges vi så og si til å holde sabbaten. I stedet for å leve med redsel, uro og engstelse, som alle er ubrukelige og ikke-produktive følelser i denne sammenhengen, trenger vi å ta til oss Shakespeares pragmatiske innstilling: Vi kan utvikle oss selv, vi kan utvikle folket vårt eller våre ansatte. Vi kan utvikle nye produkter og tjenester, vi kan skape noe nytt, vi kan løse problemer som vi ikke har hatt tid til tidligere, og for søren, vi kan til og med skrive den boken vi alltid har sagt at vi skulle. Vi kan være Shakespeare!

Chandos-portrettet av William Shakespeare som ansees å være det eneste troverdige bildet av den berømte forfatteren. Av John Taylor. Det kalles Chandos-portrettet fordi en tidligere eier het det.

Den 23. april feires fødselsdagen hans (1564) og hans død (1616). Heldigvis holdt han seg oppreist og frisk på sin vei midt i denne pesten og menneskelig ødeleggelse, og han klarte å fullføre sitt oppdrag.

La oss nå fullføre vårt oppdrag slik at folk fremover kommer til å skrive om den utrolige kreativiteten og oppfinnsomheten hos de som levde under pandemien. Denne forferdelige ulykken kan i fremtiden, tross all redsel og død, komme til å vise det virkelige motet og storheten hos folk som ble rammet.

James Sale er en engelsk forretningsmann som eier selskapet Motivational Maps Ltd. og er virksom i 14 land. Han har skrevet mer enn 40 bøker om ledelse og utdanning som er utgitt gjennom internasjonale forlag som Macmillan, Pearson og Routledge. Som forfatter vant han førstepris i konkurransen som Society of Classical Poets arrangerte i 2017. Han talte i juni 2019 ved gruppens første symposium på Princeton Club i New York.