Serie: Sult og terror i Sovjetunionen og Kina (del 3)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden. Del 3

Folk som står ved «revolusjonære plakater» i Beijing under kulturrevolusjonen i 1967. Dette var bare én av de dødelige kampanjene som Det kinesiske kommunistpartiet gjennomførte mot eget folk umiddelbart etter at de tok makten i 1949. Foto: Jean Vincent/AFP via Getty Images
8. mai 2022

(Les del 2 her)

Etter at de store, militære kampanjene hadde ledet til bolsjevikenes seier i den russiske borgerkrigen i 1922, sto Det sovjetiske kommunistpartiet overfor en selvpåført krise. Den entusiastiske, marxistiske politikken hadde ført til utbredt hungersnød i Russland, og millioner av mennesker døde.

Ledelsen i Kommunistpartiet måtte trekke tilbake mye av sitt politiske program, i ettertid kalt «krigskommunisme» og innførte den såkalte New Economic Policy (NEP). I praksis var dette en våpenhvile med de russiske bøndene som fikk dyrke sin egen jord og selge avlingene sine uten at staten blandet seg inn.

Men NEP var aldri ment å være mer enn et midlertidig tiltak for å forhindre et øyeblikkelig opprør. Under hungersnøden som var forårsaket av krigskommunismen, ble Lenin fortalt av en venn at katastrofen han forårsaket var bra, fordi den ville «ødelegge ikke bare troen på tsaren, men også troen på Gud».

I 1928 ble NEP skrotet og erstattet av kollektivt jordbruk kontrollert av regimet. Russiske bønder som protesterte mot konfiskering av landjord og avlinger, ga det kommunistiske regimet hard motstand. De måtte betale dyrt for sin ulydighet.

Drap gjennom hungersnød

De fleste av kommunismens ofre døde av hungersnød, som enten ble iverksatt med vilje eller oppstod som et resultat av kommunistisk politikk.

Mellom 1932 og 1933 døde millioner mennesker, for det meste bønder, av sult i Ukraina, Sør-Russland og Sentral-Asia. Folkemordet i Ukraina som ble kalt «Holodomor», tok livet av fire millioner mennesker.

Da borgerkrigen tok slutt i 1922, møtte kollektiviseringen av jordbruket sterk motstand blant bøndene i Ukraina. Det sovjetiske kommunistpartiet håndterte dette ved å klassifisere de mest kunnskapsrike bøndene som «kulaker» og sendte dem i eksil til Vest-Sibir eller de sentralasiatiske sovjetrepublikkene. At man ble kvitt «kulakene», fikk alvorlige konsekvenser for Ukrainas landbruk, og produksjonen stupte i 1932.

Vinteren 1932-1933 kuttet Sovjet-regimet matforsyningene til Ukraina og satte opp gjerde langs republikkens grenselinjer. Ukrainerne overlevde i begynnelsen på lagrede grønnsaker og poteter, men disse ble snart samlet inn av partimyndighetene. Et stort antall bønder sultet i hjel. I desperasjon gravde folk opp kadaver av hunder, katter og storfe og praktiserte til og med kannibalisme.

Hungersnøden Holodomor gjorde over én million ukrainske barn foreldreløse. Mange ble hjemløse og måtte tigge om mat i byene. For å eliminere denne elendigheten ga Stalin politiet tillatelse til å skyte barn helt ned til 12-årsalderen. Under hungersnøden kunne man se ofrene ligge i gatene i Ukrainas daværende hovedstad Kharkiv.

Gulag. Europas første konsentrasjonsleir

Den 5. september 1918 beordret Lenin bygging av de første sovjetiske konsentrasjonsleirene på Solovetsky-øyene der politiske fanger og dissidenter som var motstandere av oktoberrevolusjonen, ble fengslet, torturert og myrdet. Det sovjetiske kommunistpartiet fulgte opp med ytterligere konstellasjoner av konsentrasjonsleirer i ulike deler av Sovjetunionen; de beryktede Gulag-leirene under Stalin-tiden.

Gulag er en forkortelse av et russisk begrep som betyr "hovedsete for korrigering og arbeidsleirer".

Systemet vokste til en monstrøs størrelse under Josef Stalin da Kommunistpartiet gjennomførte stadig mer omfattende utrenskninger. Da Stalin døde i 1953, var det 170 Gulag-administrasjoner som dekket mer enn 30.000 individuelle leirer over hele Sovjetunionen; det forfatteren Alexander Solsjenitsyn kalte «Gulag-øygruppen» i boken med samme navn.

De fleste av ofrene for kommunismen døde av hungersnød, som enten ble skapt med vilje eller oppstod som et resultat av kommunistisk politikk.

De som ble sendt til gulag led under konstant mangel på mat og klær og måtte utføre tungt, fysisk arbeid i 12-16 timer om dagen under den iskalde, russiske vinteren. Dødsraten var stor.  Hele familier ble fengslet. Ektemenn ble fengslet, og konene ble tvunget i eksil. Til og med folk opp i 80-årsalderen ble sendt til leirene. Gulag-systemet ble avskaffet i 1960. Det faktiske antall ofre er ukjent, men det anslås at 18 millioner mennesker ble fengslet i Gulag-systemet og at 1,5 millioner døde der.

Mange tror at konsentrasjonsleirene var noe som oppsto for første gang i Nazi-Tyskland, men Gulag-systemet var en forløper for lignende former for undertrykkelse rundt om i verden. Ifølge den tidligere sovjetiske etterretningsoffiseren Viktor Suvorov sendte Hitler Gestapo-offiserer til Russland før andre verdenskrig for å besøke og studere sovjetiske erfaringer med å bygge gulag.

Den store terroren rammer den sovjetiske eliten

De som følger kommunismens spøkelse, blir til slutt også dens ofre. Dette kunne man se under Stalin da Sovjetunionens kommunistparti gjennomførte blodige utrenskninger i egne rekker. Den store terroren som Stalin innledet i 1938, var rettet mot de høyeste nivåene i Kommunistpartiet.

Av de 1.966 delegatene i Kommunistpartiets 17. kongress i 1934 ble 1.108 arrestert for «kontrarevolusjonære aktiviteter». Fire av fem av sentralkomiteens 139 medlemmer fra den 17. kongressen ble skutt.

Det sovjetiske politbyrået hadde valgt inn 31 medlemmer mellom 1919 og 1935, hvorav 20 ble drept under Stalins utrenskninger. Lavrentij Beria, Stalins sjef for det hemmelige politiet, NKVD, sa en gang: «Vis meg mannen, så finner jeg forbrytelsen». Av de seks medlemmene av politbyrået ved Lenins død i 1924, var det bare Stalin som var i live i 1940.

Stalin kan ses i midten av dette berømte, retusjerte fotografiet på Volgakanalen i Moskva i 1937. Opprinnelig sto NKVD-sjef Nikolai Jezhov til høyre for ham, men han ble fjernet etter å ha blitt renset bort av Stalin og henrettet. Foto: Ria-Novosti / AFP via Gettty Images

Ingen del av samfunnet ble spart. Kampanjer innen religion, vitenskap, utdanningssystem, akademia og kunstverdenen hadde kommet lenge før utrenskningene begynte å sterkt redusere den militære og politiske eliten. Ofrene for Stalins terror var hovedsakelig vanlige sovjetiske borgere.

Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange som ble arrestert, drept, fengslet eller sendt i eksil under den store terroren. I juni 1991 sa KGB-sjef Vladimir Krjutsjkov at 4,2 millioner mennesker hadde vært utsatt for statlig terror mellom 1920 og 1953, hvorav to millioner under den store terroren. Alexander Yakovlev som var reform-politiker under Sovjet- og Jeltsin-tiden, sa i et intervju i 2000 at minst 20 millioner var blitt offer for den stalinistiske undertrykkelsen.

Det kinesiske kommunistpartiet tar makten

Etter Qing-dynastiets fall på 1910-tallet ledet kinesiske kommunistaktivister Ny-kultur-bevegelsen til å kritisere tradisjonell kultur som fikk skylden for at Kina kom haltende etter resten av verden.  Finansiert av det nye sovjetregimet tok de kinesiske kommunistene i 1919 en ledende rolle i 4. mai-bevegelsen med en rekke studentprotester som vokste fram under New Culture-bevegelsen.

I april 1920 sendte bolsjevikene Grigory Votinsky til Kina for å etablere en lokal kommunistisk organisasjon. I juli 1921 ble Det kinesiske kommunistpartiet grunnlagt i Shanghai av Chen Duxiu, Li Dazhao og andre kinesiske marxister.

Det nyopprettede KKP opererte i det skjulte. I 1923 sendte Lenin Mikhail Borodin for å utarbeide en allianse mellom Det kinesiske nasjonalistpartiet (Kuomintang) og Sovjetunionen. Under denne ordningen, der Kuomintang innlemmet det nyfødte KKP som en partigren, var KKP i stand til å vokse raskt ved å infiltrere Kuomintang.

Nasjonalistleder Chiang Kai-shek forstod at KKP forsøkte å overta Kuomintang og renset ut kommunistene i 1927. I løpet av de påfølgende årene gjennomførte Kuomintang flere militære kampanjer for å ødelegge KKP’s «sovjetiske regioner» i det sørlige Kina. Disse kampanjene var delvis vellykkede, men kommunistene klarte å flykte til en ny base i Yan'an, i det nordvestlige Kina. På 1930-tallet vokste trusselen fra Japan, og Kuomintang ble tvunget til å ta en pause med sine kampanjer mot KKP-opprøret.

KKP utnyttet full ut Kinas ustabilitet under Japans ekspansjonisme. Da japanerne invaderte Kina i 1937, var den røde hæren på randen av nederlag, men da Kina til slutt gikk seirende ut i 1945, hadde de 1,32 millioner regulære tropper og 2,6 millioner militssoldater. Etter Japans kapitulasjon gjemte Kommunistpartiet seg bak fredsforhandlingene med Kuomintang for i hemmelighet posisjonere styrkene sine før den kommende borgerkrigen.

KKP lyktes med å overtale USA og Sovjetunionen til å avslutte sin støtte til nasjonalistene. I 1949 beseiret Det kinesiske kommunistpartiet endelig Kuomintangs regjeringsstyrker og grunnla deretter det mest ondskapsfulle totalitære kommunistregimet verden noensinne har sett, Folkerepublikken Kina.

Etter maktovertakelsen begynte Kommunistpartiet umiddelbart å finne opp fiender og drepe eliten.

Eliten utslettes. Arbeiderklassen blir forrådt

Etter å ha tatt makten rettet Det kinesiske kommunistpartiet seg inn mot samfunnets elite som fungerte som tradisjonsbærere. De ødela de fysiske gjenstandene til den kinesiske sivilisasjonen og brøt båndene mellom det kinesiske folket og gudene deres. Gjennom massemord ble Kinas tradisjonelle kultur erstattet av Kommunistpartiets kultur.

Umiddelbart etter maktovertakelsen begynte Kommunistpartiet å finne opp fiender, og de begynte med å drepe eliten. På landsbygden ble grunneiere og lav-adelen eliminert. I byene ble forretningsmenn drept. Dette skapte en atmosfære av terror og plyndring av sivilsamfunnet.

For å få bøndene til å drepe godseierne og «rike bønder» og støtte det nye kommunistregimet, innførte Kommunistpartiet såkalte jordreformer som lovet bøndene egen jord. Men etter at grunneierne var myrdet, hevdet Kommunistpartiet at jorden skulle bli overlevert i form av «kooperativer». I praksis betydde dette at jorden fortsatt ikke var i bøndenes hender.

I mars 1950 lanserte Kommunistpartiet det som skulle bli kjent som "kampanjen mot de kontrarevolusjonære" som hadde som mål å drepe grunneiere og velstående bønder på landsbygden. På slutten av 1952 kunngjorde partiet at mer enn 2,4 millioner «kontrarevolusjonære» var eliminert. Faktisk ble over fem millioner, nesten én prosent av den kinesiske befolkningen, myrdet.

Etter dette startet Kommunistpartiet kampanjer for å få slutt på velstående byborgere. Mange av disse valgte å begå selvmord med hele familien under det enorme presset som oppstod.

Kommunistpartiet nøyde seg ikke med å utrydde godseiere og kapitalister, men ranet også bønder, kjøpmenn og håndverkere. Etter dette klassedelte folkemordet levde det store flertallet av arbeiderklassen fortsatt i fattigdom.

Fortsettelse følger.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.