Serie: Ødeleggelse av familien under Det kinesiske kommunistpartiet (del 17)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden Del 17

Soldater i Det kinesiske kommunistpartiets armé synger en hyllestsang til Mao Zedong når de ankommer Ham Chim, rett nord for grensen til Hong Kong i 1949. Foto: Staff/AFP via Getty Images
13. august 2022

Et av kommunismens mål er å ødelegge den tradisjonelle familien. I tidligere deler har vi diskutert hvordan den tradisjonelle familien blir undergravd av kommunismen i vesten gjennom ulike typer ideologisk undergraving. Her skal vi se hva som har skjedd i Kina, et land der kommunismen faktisk har styrt siden 1949.

(Les del 16 her.)

Mao Zedongs slagord "kvinnene holder oppe halve himmelen" er nå blitt tatt opp av feminister i Vesten. Ideologien om at menn og kvinner er like som ble fremmet under Det kinesiske kommunistpartiets styre, skiller seg ikke mye fra vestens feminisme. I Vesten bruker man begrepet "kjønnsdiskriminering" som et våpen i den politiske korrekthetens navn. I Kina snakker man heller om "mannssjåvinisme", og selv om situasjonen skiller seg fra hverandre i praksis, har dette begrepet like stor destruktiv kapasitet.

Den likestillingen som vestlige feminister snakker om, krever like resultater mellom menn og kvinner gjennom tiltak som kjønnskvotering, økonomisk kompensasjon og senket standard. Ifølge Det kinesiske kommunistpartiets slagord om at kvinner holder oppe halve himmelen, forventes det at kvinnene viser samme evne og kan gjøre samme jobb som mennene. De som har forsøkt seg på oppgaver som de knapt var kvalifiserte til, hylles som heltinner og blir bannerbærere på den internasjonale kvinnedagen 8. mars.

De som ble fordømt av partiet som "klassefiender", fortrengte gjerne egen familie.

Propagandabrosjyrer fra 1960- og 1970-tallet viser vanligvis kvinnene som robuste og mektige, og Mao oppfordret dem entusiastisk til å erstatte sminke med militæruniformen. Gruvearbeid, stålverksarbeid, væpnet militærtjeneste; alle jobber og roller skulle åpnes opp for kvinner.

I en artikkel som ble publisert i Folkets dagblad den 1. oktober 1966 med tittelen "Jenter kan også slakte griser", beskrives en 18 år gammel jente som ble en lokal kjendis. Hun arbeider som slakterlærling og gjennom å studere Mao Zedongs tenkning, fikk hun mot til å slakte griser. "Hvis du ikke en gang kan drepe en gris, hvordan kan du da kunne drepe fienden", sa hun.

Kinesiske kvinner må "holde oppe halve himmelen", men de vestlige feministene kan fremdeles se at Kinas likestilling svikter på mange punkter. Politbyråets faste utvalg, som styrer landet, har for eksempel aldri hatt noen kvinnelige medlemmer av frykt for at det vil oppmuntre samfunnsbevegelser til flere politiske rettigheter eller til og med demokrati, noe som ville utgjøre en trussel mot partiets totalitære styre.

Partiet har heller ikke åpent uttalt støtte til homofili, men har i stedet kommet til å innta en nøytral stilling i saken. Men partiet har imidlertid stille oppmuntret homofili gjennom media og populærkultur. Fra 2001 er homofili ikke lengre med på Det kinesiske psykiatriforbundets liste under «mentale forstyrrelser». I media bytter man i det stille ut det kinesiske hverdagsordet homofili mot "kamerat", kort og godt et begrep med positiv betydning. I 2009 godkjente Kommunistpartiet det første offisielle, kinesiske LHBTQ-arrangementet, Shanghai Pride.

Måten kan variere, men kommunismen har samme mål, nemlig å avskaffe den tradisjonelle ideen om en god kone og en kjærlig mor, å tvinge kvinner til å gi opp sine myke sider og ødelegge harmonien mellom mann og kvinne som trengs for å skape en balansert familie og oppdra veltilpassede barn.

Mann og kone vendes mot hverandre

Tradisjonelle, kinesiske verdier baserer seg på familiemoral. Kommunismens verdier har vist at den mest effektive måten å underminere tradisjonelle verdier, er å starte med å ødelegge menneskelige relasjoner. I de stadig politiske kampanjene som Det kinesiske kommunistpartiet har dradd i gang, har familiemedlemmer angitt hverandre til myndighetene i den vanvittige konkurransen om en bedre politisk status. Gjennom å forråde dem som står en nærmest, kan man vise en fastere, mer lojal holdning til den rette partilinjen.

I desember 1966 ble Maos sekretær, Hu Qiaomu, tatt med til Beijings jern- og stålinstitutt der hans egen datter gikk opp på scenen og skrek: "Knus hunden Hu Qiaomus hode!" Hun knuste ikke sin fars hode, men andre på stedet begynte å skade ham. På den tiden bodde det en "kapitalistisk" familie i Dongsi-distriktet i Beijing. Rødegardistene drepte nesten paret og tvang sønnen som var i ungdomsskolealderen, til å mishandle dem. Han knuste farens hode med et redskap og fikk mentalt sammenbrudd etterpå.

De som ble fordømt av partiet som "klassefiender", tok ofte avstand fra sine egne familier for å spare dem for negative konsekvenser. Til og med "klassefiender" som tok sitt liv, ble tvunget til først å bryte med sine familier for å unngå at partiet skulle forfølge dem etter selvmordet.

Litteraturveteranen Ye Yiqun som ble forfulgt og drevet til selvmord under kulturrevolusjonen, skrev i sitt avskjedsbrev: "Det eneste dere må gjøre fremover, er besluttsomt å lytte til partiets ord, bestemt holde dere til partiets posisjon, bit for bit innse mine synder, vekke hat mot meg og uten tvil bryte familiebåndene".

Forfølgelsen av den åndelige metoden Falun Gong som har pågått siden 1999, er den største politiske bevegelsen som Kommunistpartiet har startet i moderne tid. En vanlig strategi brukt av myndighetene mot Falun Gong-utøvere, er å tvinge familiene til å hjelpe til i forfølgelsen. Partiet bruker ulike former for økonomisk og administrativ trakassering for å skremme og presse personer til å legge press på familiemedlemmene som utøver Falun Gong for å få dem til å slutte. Skylden legges på ofrene for forfølgelsen; det er deres feil at familiemedlemmene også forfølges, fordi de ikke vil gi etter for partiet.

Mange Falun Gong-utøvere har fått oppleve at partneren vil skille seg eller at familien tar avstand fra dem på grunn av denne form for forfølgelse. Utallige familier har blitt slitt sønder og sammen av partiets kampanjer.

En ikke-offentlig statistikk viser at det ble gjennomført minst 270 millioner aborter i Kina mellom 1971 og 2012.

Tvangsabort som befolkningskontroll

Kort tid etter at vestlige feminister lyktes med å legalisere abort, begynte kinesiske kvinner å bli tvunget til å ta abort gjennom Det kinesiske kommunistpartiets familieplanleggingspolitikk. Massemord på ufødte barn har ført til en enorm menneskelig og sosial katastrofe.

Det kinesiske kommunistpartiet tror, i tråd med marxistiske materialisme, at barnefødende bare er en slags produktiv handling som ikke er ulik produksjon av stål eller jordbruk. Av dette følger at planøkonomien også må inkludere familien. Mao Zedong sa: "Menneskeheten må kontrollere seg og innføre planlagt tilvekst. Noen ganger kan den øke litt, og noen ganger kan den stoppes."

På 1980-tallet begynte det kinesiske regimet å implementere sin ett-barns-politikk ved bruk av ekstreme og brutale metoder. På slagordene som dukket opp på bannere over hele landet, sto det: "Hvis en person bryter loven, kommer hele byen til å bli sterilisert", "Fød den første, steriliser deg etter det andre, skrap ut det tredje og fjerde!" (En variant av dette var: "Drep, drep, drep det tredje og fjerde") og "Ti nye graver er bedre enn et liv for mye". Denne typen blodtørstige fraser var svært vanlig over hele Kina.

En sykepleier tar hånd om et barn på et barnevernsenter i byen Yongquan i sørvestlige Kina den 15. desember 2016. Foto: STR/AFP via Getty Images

Familieplan-kommisjonen har brukt store bøter, stjeling av eiendom, sanering av hus, mishandling, frihetsberøvelse og andre former for straff for å håndtere brudd på barnebegrensningen. På visse steder har tjenestemenn druknet nyfødte barn ved å kaste dem i våte rismarker. Kvinner som har vært høygravide og kanskje bare har hatt noen dager igjen til fødselen, har også blitt tvunget til å ta abort.

En ikke-offentlig statistikk fra Kinas Helseårbok viser at det ble gjennomført minst 270 millioner aborter i Kina mellom 1971 og 2012. En kvart milliard ufødte barn ble altså drept av partiet i denne perioden.

En av de alvorligste konsekvensene av ett-barns-politikken er den skjeve kjønnsfordelingen når det gjelder barn som ble abortert eller forlatt. De fleste kinesiske par vil ha en sønn. Fordi tradisjonen sier at et gift par skal bli boende hos og ta hånd om mannens foreldre når de blir gamle, er det nå en alvorlig ubalanse blant kinesere under 30 år. Mangel på kvinner har ført til at det i 2020 var 40 millioner unge, kinesiske menn som ikke klarte finne en kvinne i fertil alder å gifte seg med. Dette blir benektet.

Denne kunstig skapte ubalansen har ført til alvorlige sosiale problemer, som økt seksuell vold, prostitusjon, kommersialisering av ekteskap og trafficking av kvinner.

Konsekvensen av kommunismens angrep på familien

Marx og andre kommunister tok til orde for avskaffelse av familien gjennom å peke på og overdrive eksisterende fenomener som utroskap, prostitusjon og uekte barn.

Det gradvise moralske forfallet som begynte under den viktorianske perioden, slet ned den hellige institusjonen som ekteskapet var og underminerte ytterligere folks tro. Kommunistene oppfordret kvinnene til å ignorere ekteskapelige løfter for å søke sin egen, personlige lykke. Men resultatet ble det motsatte.

"Løsningen" som kommunismen tilbyr for undertrykkelse og ulikhet innebærer at den menneskelige moralen raser. Oppførsel som tidligere ble fordømt, har blitt den nye normen. Kommunismens "likhet" innebærer bare at alle marsjerer sammen mot avgrunnen.

Kommunismen sprer sin egen oppfatning av "synd", selv om denne ikke har sin årsak i moralsk forfall som har vært menneskehetens tradisjonelle oppfatning, men av sosial undertrykkelse. Dette fikk mennesker til å vende ryggen til tradisjoner og bevege seg bort fra gudstro. Man brukte vakker snakk om frihet og frigjøring for å fremme feminisme og homofili og for å normalisere seksuelle avvik. Resultatet ble at kvinner ble frarøvet sin verdighet, menn ble frarøvet sitt ansvar og familiens hellighet ble slept i sølen.

Les del 18.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.