Serie: Den seksuelle revolusjonen og feminismen (del 14)

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden Del 14

Den amerikanske feministen Betty Friedan fotografert ca 1970. Friedan spredte oppfatningen om at den tradisjonelle familien er en undertrykkende institusjon. Foto: B Friedan/MPI via Getty Images
24. juli 2022

I Vesten har den tradisjonelle familien systematisk blitt undergravd og nedvurdert gjennom kulturelle og sosiale trender som fikk fart på 1960-tallet. Blant dem finnes feminismen, men også idéen om seksuell frigjøring. Begge disse har sterke koblinger til kommunismen og har hatt enorm påvirkning på det morderne, vestlige samfunnet.

(Les del 13 her.)

Kommunismens ideologiske trender har sitt opphav på 1800-tallet. Etter et århundre med transformasjon og utvikling i Vesten, nådde de endelig fram i USA på 1960-tallet.

På 1960-tallet dukket det opp ulike sosiale og kulturelle bevegelser som var influert og oppmuntret av nymarxismen og andre radikale ideologier. Blant dem var hippiebevegelsen, den radikale nye venstresiden, feministbevegelsen og den seksuelle revolusjonen. Disse bevegelsene spredte seg raskt til Europa og forandret vanlige menneskers tanker rundt samfunnet, familien, sex og kulturelle verdier. Da disse kreftene ble forenet, ble tradisjonelle, vestlige familieverdier svekket, og familiens rolle som sentral institusjon i samfunnet begynte å forsvinne. Samtidig førte omveltningen i samfunnet til en rekke problemer som økt spredning av pornografi og stoffmisbruk, en svekket seksualmoral, økt ungdomskriminalitet og økning i antall mennesker som var avhengige av staten.

Markedsføring av seksuell frigjøring

Seksuell frigjøring (eller den seksuelle revolusjonen) vokste raskt i USA på 1960-tallet. Bevegelsen for fri kjærlighet banet veien for at tradisjonelle familieverdier gradvis ble slitt ned. Hele konseptet med "fri kjærlighet" går ut på at all seksuell aktivitet skulle være fri fra samfunnets reguleringer. Ifølge dette synet skal hverken staten eller samfunnet for øvrig legge seg opp i individets seksuelle aktiviteter innen eller utenfor ekteskapet og heller ikke abort.

Da den første bølgen med feminisme kom, hadde den tradisjonelle familien fortsatt en sterk posisjon i samfunnet.

Det var Charles Fouriers og den kristne sosialisten John Humphrey Noyes tilhengere som først benyttet uttrykket "fri kjærlighet". I senere tid har de viktigste talspersonene for fri kjærlighet nesten alle vært sosialister eller dypt influert av sosialistisk tenkning. For eksempel var den sosialistiske filosofen Edward Carpenter en av talsmennene for fri kjærlighet i Storbritannia, og han var også en tidlig aktivist for homofiles rettigheter.  I Frankrike var Émile Armand viktig for kjærlighetens frie bevegelse. Han var opprinnelig en anarkokommunist (hjelp fra grasrota; organisert nedenfra) som senere bygget videre på Fouriers utopiske kommunisme, grunnla fransk individualistisk anarkisme (som kan sees som en underkategori av sosialismen) og tok til orde for promiskuitet, homoseksualitet og biseksualitet. I Australia var anarkisten Chummy Flemig en av pionerene i den frie kjærlighetsbevegelsen.

På midten av 1900-tallet, med hippiekulturen og økt aksept for fri kjærlighet, startet den seksuelle revolusjonen eller den seksuelle frigjøringen for alvor. Begrepet "seksuell revolusjon" ble preget av den tyske kommunisten Wilhelm Reich, grunnleggeren av kommunistisk psykoanalyse. Han kombinerte marxisme med freudiansk psykoanalyse og mente at mens førstnevnte ville befri mennesker fra "økonomisk undertrykkelse", ville den sistnevnte frigjøre mennesker fra "seksuell undertrykkelse".

En annen grunnlegger av den seksuelle frigjøringen var Frankfurtskolens Herbert Marcuse. Under 1960-tallets "motkultur" var hans slagord "make love, not war", noe som fikk den seksuelle frigjøringen til virkelig å slå rot i folks hjerte.

Andre faktorer som Alfred Kinseys bøker ”Sexual Behavior in the Human Male” og ”Sexual Behavior in the Human Female”, samt den utbredte bruken av p-piller bidro også til at tanken om seksuell frigjøring spredte seg over Vesten. Det er verdt å nevne at samtidsforskere har oppdaget forvrengt statistikk i Kinseys arbeid, samt overdrivelser, forenklinger og andre unøyaktigheter som var politisk og ideologisk motiverte. Kinseys mål var å bevise at sex utenfor ekteskapet, homoseksuelle relasjoner, seksualdrift hos barn, til og med spebarn, og annet var vanlige fenomener. Målet var også å lede samfunnet til å akseptere at disse fenomenene ble normalisert, noe han stort sett lyktes med.

Å være "seksuelt frigjort" ble også populært. Det ble normalt blant unge mennesker å være promiskuøs. Tenåringer som erkjente at de var uskyldige, ble hånet av jevnaldrende.

Simone de Beauvoir. 1970. De Beavuvoirs bok "Det andre kjønn" fra 1949 har vært ekstremt innflytelsesrik innen den moderne feminismen. Foto Jean Meunier/AFP via Getty Images

Feminismen og kommunismen

Feministbevegelsen er også kapret av kommunismen og har blitt brukt som et redskap for å ødelegge familien. Da det begynte i Europa på 1700-tallet, argumenterte den første bølgen feminisme for at kvinner skulle behandles på samme måte som menn når det gjaldt utdanning, arbeid og politikk. På midten av 1800-tallet flyttet feminismens sentrum seg fra Europa til USA.

Da den første bølgen feminisme kom, hadde den tradisjonelle familien fortsatt en sterk stilling i samfunnet, og feministbevegelsen tok ikke til orde for direkte utfordring av den tradisjonelle familien. Innflytelsesrike feminister som Mary Wollstonecraft i 1700-tallets England, Margaret Fuller i 1800-tallets USA og John Stuart Mill på 1800-tallets England mente alle at kvinner generelt burde prioritere familien etter at de hadde giftet seg og at kvinnens potensiale burde utvikles innen familiens domene. Kvinner burde berike seg for familiens skyld (utdanne barna, håndtere familien og så videre). Noen spesielle kvinner som hadde spesielle talenter, skulle ikke hindres av samfunnet, men burde fritt få utvikle talentene sine, til og med konkurrere med menn.

Da den første  bølgen feminisme kom, hadde den tradisjonelle familien fortsatt en sterk stilling i samfunnet.

Da kvinnelig stemmerett ble innført i mange land på 1920-tallet, døde den første bølgen feminisme gradvis ut med depresjonen og første verdenskrig.

Samtidig begynte kommunismens spøkelse å så frø til ødeleggelse av det tradisjonelle ekteskapet og tradisjonell seksuell etikk. De tidlige utopiske sosialistene på 1800-tallet staket ut veien for den moderne, radikale feminismen. François Marie Charles Fourier, som ble kalt "feminismens far", forklarte at ekteskapet forvandler kvinner til privat eiendom. Robert Owen fordømte ekteskapet som ondt. Utopiske sosialister sine ideer ble anvendt og utviklet av senere feminister som Frances Wright, som på 1800-tallet tok over Fourier sine ideer og talte for seksuell frihet for kvinner.

Owens ideer ble i sin tur tatt opp av den brittiske feministiske aktivisten Anna Wheeler som sterkt fordømte ekteskapet og mente at det gjorde kvinner til slaver. Sosialistiske feminister var også en viktig del av den feministiske bevegelsen på 1800-tallet. På den tiden var det flere innflytelsesrike feministiske publikasjoner i Frankrike som La Voix des Femmes (den aller første feministiske publikasjonen), La Femme Libre (senere omdøpt til La Tribune des Femmes) og La Politique des Femmes. Disse ble grunnlagt av enten tilhengere av Fourier eller Henri de Saint-Simon som var talsperson for moderne, industriell sosialisme.

Den andre bølgen av feministbevegelsen begynte i USA på slutten av 1960-tallet og spredte seg til Vest- og Nord-Europa og omfattet raskt hele Vesten. Hjørnesteinen i denne feministbølgen var boken ”The Feminine Mystique” ("Den feminine mystikken", norsk oversettelse) av Betty Friedan som ble utgitt i 1963. Friedan skrev ut fra en hjemmeværende husmors perspektiv i en middelklasse-forstad og kritiserte hardt kvinnens tradisjonelle rolle i familien. Ifølge henne var det tradisjonelle bildet av en lykkelig, fornøyd og glad hjemmeværende kone en myte som det patriarkalske samfunnet hadde skapt. Hun argumenterte for at middelklasselivet i forstaden er en "komfortabel konsentrasjonsleir" for amerikanske kvinner og at den moderne, utdannede kvinnen ikke burde søke tanken av mening gjennom å støtte ektefellen og oppdra barna, men i stedet realisere seg selv utenfor hjemmet.

Et par år senere arvet og utviklet mer radikale feminister Friedans ideer. De sa at kvinner har blitt undertrykt av patriarkatet i uminnelige tider og at roten til kvinneundertrykkelsen er familien. Som et svar på dette, tok de til orde for en total forvandling av hele samfunnssystemet og den tradisjonelle kulturen og oppfordret til kamp på alle områder, økonomien, utdanningssystemet, kulturen og familien, for å nå likestilling.

Å klassifisere et samfunn ut fra undertrykkere og undertrykte og oppmuntre til kamp, frigjøring og likestilling, er akkurat det kommunismen handler om. Tradisjonell marxisme deler mennesker inn i grupper ut fra økonomisk status, mens de nye feministiske bevegelsene deler folk inn ut fra kjønn.

Betty Friedan som skrev "Den feminine mystikken", var imidlertid ikke den middelklassekonen som kjedet seg i forstaden, som hun beskrev i boken sin. Historikeren Daniel Horowitz sin forskning avslører at Friedan, under pikenavnet Betty Goldstein, hadde vært en radikal sosialist siden høyskolestudiene på 1950-tallet. Hun hadde vært profesjonell journalist, eller rettere sagt propagandist, for flere radikale fagforeninger i kretsen rundt Det amerikanske kommunistpartiet (CPUSA).

I Europa åpnet Simone de Beauvoirs klassiske verk "Det andre kjønn" døren for den andre bølgen av feminisme. Hun var sosialist og grunnla en fransk underjordisk sosialistorganisasjon, Socialisme et Liberté, sammen med den kommunistiske filosofen Jean-Paul Sartre. Hun sa: "Du fødes ikke som kvinne, du blir det". Selv om biologisk kjønn bestemmes av fysiske attributter, så er "kjønn" et selvopplevd, psykologisk konsept som formes gjennom påvirkning av andre mennesker, mente Beauvoir. Ifølge henne kommer underdanighet, lydighet, omsorg og morskap fra myten som patriarkatet har skapt for å undertrykke kvinner. Hun talte for at kvinner skulle bryte gjennom tradisjonelle forestillinger og realisere seg selv uten begrensninger.

Siden 1960-tallet har ulike feministiske tankeretninger kommet inn i en konstant strøm som antar at kvinner undertrykkes av patriarkatet og som har manifestasjon i den tradisjonelle familien.

Les del 15.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.