Renessanse for tre i Skellefteå i Sverige

Til kulturhusets ramme har det blitt brukt ca. 10.000 m3 KL-tre. I tillegg har det gått med 2.200 m3 limtre. Materialet er produsert sør for Skellefteå. Foto: Sven Burman
12. desember 2021
AD

Det moderne møtte det gamle da Skellefteå kommune innviet kulturhuset Sara den 8.september. Huset har fått navnet etter Missenträskes kjente forfatter av arbeiderlitteratur, Sara Lidman.

Komplekset er ment å være et knutepunkt for store og små og er bygget av lokalt tilvirket bjørketre stablet i postmoderne kube-former, som en kombinasjon av både skyskraper og skihytte; alt i en kompakt, økologisk, bærekraftig design.

De lokale følelsene har vært blandede overfor designprosjektet som er tegnet av White arkitekter og som ble tildelt oppgaven i 2016. Regningen ble til slutt på en milliard kroner. Prosjektutvikleren og totalentreprenøren Hent har tidligere hatt ansvaret for å bygge verdens høyeste trehus som er Mjøstårnet i Norge (85,4 meter, 18 etasjer). De tilbød den sårt tiltrengte ekspertisen innen bygging av tre til Skellefteå kommune i realiseringen av det innovative prosjektet.

Det lokale biblioteket, Skellefteå museum, to teaterscener, en foajé og et konferansesenter rommes i kulturhuset Sara. En kafé er i ferd med å åpne rett ved siden av en italiensk restaurant langs den store trappen ved inngangen. På toppen av kulturkomplekset reiser det seg en oppstablet formasjon i form av et hotell med 205 rom fordelt i 20 etasjer. Dette forventes å lokke nye turister til Skellefteå kommune. Kommunen har som mål å vokse fra 72.000 til 100.000 innbyggere i løpet av de nærmeste ti årene.

Å bruke tre som råvare innebærer både fordeler og utfordringer, noe som totalleverandørene Derome og Martinsons sikkert vil samstemme i. På den ene siden er materialet lettere enn betong og stål, mens på den andre siden kan tre bli utsatt for fuktskader og svaier lettere når det bygges høyt. Barskog har man imidlertid en naturlig tilgang til i Norrland, og Sara kulturhus er 90 % lokalprodusert med en tydelig klimavennlig profil.

Hotelldelen av Sara kulturhus i Skellefteå er bygget av prefabrikkerte moduler av tre plassert mellom heis-kjerner av krysslimt tre som er kledd i glass. Foto: Jonas Westling

Når man går inn i kulturhuset, slås man av bjørkeduften og hvor hyggelig Skellefteå kommune og designteamet har strevd med å lage fremtidens knutepunkt. Det feminine, myke prinsippet er livlig animert i lokalene. I andre etasje er det en utstilling av Hälsinge-kunstneren Sara-Vide Ericson som viser et tema om våtmarkens skjulte, kreative kraft. Utstillingen, sammen med den trendy Ikea-møbleringen, får kulturhusets interiør til å kjennes mer som en hyggelig skihytte enn et offentlig rom.

Ellers tas det som et positivt tegn at man samtidig som Västerbottens-Kuriren-avisen forteller at ventehallen i Skellefteå sentrum har måttet redusere åpningstidene sine kraftig på grunn av vandalisering og økende utrygghet, mener fortsatt de ansvarlige for kulturhuset Sara at vi kan ha fine ting i Sverige i 2021.

Blant de aktivitetene som er lovet i det kommende året, regnes blant annet høytlesning av Sara Lidmans dagbøker, Fortellerfestivalen og besøk av både Tysklands president og Hans Majestet Kongen. Og når slike eminente personer ikke er til stede, antas det at lokalene kan være romslige nok til å arrangere ulike sportsaktiviteter.

Enten kulturhuset Sara blir et nøye uttenkt konsept for fremgang som hjelper Skellefteå kommune med å nå sine oppsatte mål om befolkningsvekst frem til 2030, eller om det omvendt blir en høyprofilert feilberegning på linje med skipet Vasa, er bygget likevel en banebrytende milepæl for Norrland, Sverige og verden.

Ad i artikkel – AdSense
AD