Som ivrig leser bestemte jeg meg for å lese Jennifer Zengs anerkjente bok med memoarer «Witnessing History: One Woman’s Fight for Freedom and Falun Gong».
Denne boken som ble utgitt i 2005, er en anerkjent selvbiografi av en Falun Gong-utøver som ble fengslet og plassert i en omskoleringsleir og torturert og ydmyket til hun ble «reformert».
Dette er en historie om utholdenhet, tro, forfølgelse og forsoning og et vitnesbyrd om kraften i troen på sannhet, medfølelse og toleranse.
Men først og fremst er boken en håndgripelig påminnelse om forfølgelsen av religion og overbevisning i mange ulike deler av verden. Zengs bok har derfor høstet en rekke priser.
Zengs fortelling tar for seg hvorfor kinesiske myndigheter og andre styresmakter hensynsløst og voldelig forfølger minoritetsgrupper på grunn av sin religionsutøvelse eller overbevisning.
Når det gjelder Falun Gong, dreier forfølgelsen seg om unndragelse av søvn, tvangsarbeid, indoktrinering, henrettelser, forferdelige vilkår i omskoleringsleirer, organtyveri og mer.
Behandlingen av Falun Gong-utøvere i Kina er imidlertid ikke en isolert hendelse av religiøs forfølgelse i verden. Den muslimske uiguriske gruppen i Xinjiang opplever omtrent den samme behandlingen i Kina nå.
Bahai-samfunnet har blitt forfulgt i Iran og Yemen i lengre tid. Der får medlemmene av samfunnet langvarige fengselsstraffer.
Nylig har kristne kirker blitt ødelagt i Indonesia, noen ganger også med stilltiende støtte fra myndighetene. I Afghanistan rapporteres det om personer som har blitt henrettet fordi de hadde lagt Bibelen inn på telefonen.
Hvordan kan det ha seg at noen land forfølger minoritetsgrupper så ondskapsfullt?
Svaret på dette spørsmålet er like urovekkende, som det er sant. Styresmaktene frykter at folk vil adlyde og ta imot instruksjoner fra en myndighet de anser som mer høyerestående enn det regjerende partiet.
I Kina er Gud erstattet med Kommunistpartiet. Det undertrykker på brutalt vis enhver religion, filosofi eller ideologi som anses å konkurrere med Kommunistpartiet om folkets hjerte og sinn.
Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) vil gjøre hva som helst for å beholde makten og knuser enhver motstand mot det autoritære styret, selv en ikke-voldelig minoritetsgruppe, fordi de er redde for ideer som de ikke kan kontrollere eller som de ikke er opphav til selv.
Zengs bok minner leserne om at trosfrihet er alvorlig truet i dag.
Selv i land som Australia med common law-systemet som er forankret i religion, religiøse verdier og tradisjoner, blir utarmert, avviklet og angripes og stilles alvorlige spørsmål ved enhver anledning.
Trosretninger kolliderer ofte med bølger av ny lovgiving rettet mot å styre samfunnsutviklingen.
Disse lovene påvirker menneskers liv fra vugge til grav. De inkluderer og forholder seg til hvordan og når vi blir født, hvordan ekteskap defineres og til og med måten vi dør på.
Behandlingen av Falun Gong, som kinesiske myndigheter feilaktig har hevdet er «ond», er en påminnelse om at totalitarismen frykter religion.
Totalitære stater vil si seg enig i (fra "Article 1 i The Humanist Manifesto II 1973") en tekst fra den humanistiske bevegelsen som sier: «Tradisjonelle … religioner som setter åpenbaringen, Gud, ritualer eller trosbekjennelse over menneskelige behov og erfaringer, gjør menneskeheten en bjørnetjeneste. Enhver redegjørelse om naturen må bestå de vitenskapelige testene; ... Dogmer og myter i tradisjonelle religioner gjør det ikke.»
Forfølgelsen av minoritetsgrupper bryter med internasjonale lover. Det finnes mange internasjonale menneskerettighetsdokumenter som beskytter retten til trosfrihet, både offentlig og privat. De er et forsøk på å kodifisere naturrett.
Artikkel 19 i FN’s verdenserklæring om menneskerettigheter sier: «Enhver har rett til tankefrihet, overbevisning- og religionsfrihet; denne retten inkluderer friheten til å endre sin religion eller tro, og frihet, enten alene eller i fellesskap med andre, offentlig eller privat til å manifestere sin religiøse tro i undervisning, praksis, tilbedelse og overholdelse.»
Harrop A. Freeman som er professor emeritus i jus, hevdet i 1958 at religiøs tro og handling ikke kunne skilles og sa: «En stor religion er ikke bare et spørsmål om tro; det er handling» og at noen av «de mest graverende irettesettelsene i religion er forbeholdt hyklere som tror, men feiler i handling».
Det er mange andre internasjonale dokumenter som beskytter retten til religionsfrihet, inkludert retten til religiøs tro og å praktisere troen.
For eksempel ble erklæringen om avskaffelse av alle former for intoleranse og diskriminering, basert på religion og tro, vedtatt av FN’s generalforsamling den 25. november 1981.
«Diskriminering av mennesker på grunn av religion eller tro utgjør en krenkelse av menneskeverdet og en avvisning av prinsippene i De forente nasjoners pakt og må fordømmes som et brudd på menneskerettighetene og de grunnleggende rettighetene», fastsetter artikkel 3 i erklæringen.
Forfølgelse av religion er, ved å bruke språket i erklæringen fra 1981, «en krenkelse av menneskeverdet.»
Dette er uforenlig med internasjonale menneskerettighetsstandarder som beskytter religiøs tro og praksis.
Religion bør beskyttes i Kina og i andre autoritære stater og revurderes i vestlige land, også i Australia.
Synspunkter i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
Gabriël A. Moens AM er professor emeritus i jus ved Queensland universitet og var fungerende prorektor og dekan ved Murdoch University. I 2003 ble Moens tildelt den australske hundreårsmedaljen av statsministeren for sin tjeneste i utdanningssystemet. Han har undervist mye i Australia, Asia, Europa og USA. Moens har også nylig gitt ut romaner, blant annet «A Twisted Choice» og den korte novellen «The Greedy Prospector» i «The Outback-antologien» (Boolarong Press, 2021).
