Pompeo: Iran er villig til å sloss til siste Houthi for å ramme USA’s interesser i Midtøsten

"Hvert missil, hver rakett som blir avfyrt mot en amerikaner, er en iransk-laget, iransk intellektuell eiendom eller iransk-trent soldat", sa Pompeo.

Tidligere USA's utenriksminister og direktør for "Central Intelligence Agency" (CIA), Mike Pompeo, taler under den årlige "Conservative Political Action"-konferansen (CPAC) den 3. mars 2023. Foto: Anna Moneymaker/Getty Images
21. januar 2024
AD

Tidligere utenriksminister, Mike Pompeo, sier at USA’s styrker må iverksette flere tiltak mot Iran fordi regimet i Teheran vil fortsette å ramme amerikanske interesser i Midtøsten.

En tidligere tjenestemann fra Trump-administrasjonen sa at den nylig amerikansk-ledede koalisjonen som retter luftangrep mot de iransk-støttede Houthi-opprørerne i Yemen, er "en alvorlig respons". Man må ramme den virkelige aktøren bak gruppen, sa han til Fox News i et intervju den 12. januar.

"Dere må få iranerne selv til å bli påført reell skade, en faktisk kostnad pålagt dem. Iranerne er villige til å kjempe til siste Houthi", sa Mr. Pompeo. "De vil ikke se dette som noe som direkte påvirker dem."

Den 9. januar ble amerikanske skip angrepet i Houthis største angrep til nå. Dette involverte nesten 20 droner og mange missiler avfyrt i mange salver direkte mot amerikanske skip.

Iran støtter og forsyner houthiene med våpen for å angripe amerikanerne, bemerket Pompeo.

"Hvert missil, hver rakett som fyres av mot amerikanerne er produsert i Iran, Iransk intellektuell eiendom eller avfyrt av en soldat, trent av iranerne", sa han. "De kjemper fordi iranerne har satt dem til dette."

I intervjuet sa Pompeo at under Trump-administrasjonen gikk demokratene mot forsøket på å forsvare amerikanske allierte mot gruppen.

"Houthiene har sendt missiler inn i Saudi Arabia og i Gulfen i årevis. Og jeg kan ikke fortelle dere hvor mange demokratiske senatorer som ropte mot meg fordi vi støttet kongeriket Saudi Arabia som prøvde å forsvare seg mot disse Iransk-støttede terroristene", sa han.

"Så det første skrittet administrasjonen tar, er å fjerne dem (fra terroristbetegnelsen) for å si nei, de er ikke terrorister. Dette er mennesker som USA kan samarbeide med".

Mens Trump-administrasjonen betegnet houthiene som en terrorgruppe i desember 2020, trakk Biden-administrasjonen i januar 2021 disse tilbake fra to lister: Utenlandske terrororganisasjoner og Spesielt utpekte globale terrorister.

Pompeo ba Biden-administrasjonen sette gruppen tilbake på terrorlisten.

Den 11. januar sendte representantene Josh Gottheimer (D-N.J.) og Brian Mast (R-Fla.) et brev til utenriksminister Antony Blinken og ba ham om å definere houthiene som en utenlandsk terrororganisasjon.

"En slik tilbakeføring ville hjelpe å bekjempe terrorisme, opprettholde internasjonal orden og beskytte USA’s nasjonale og økonomiske sikkerhet", slo lovgiverne fast i en uttalelse.

Pompeo fordømte også president Joe Biden for manglende handling mot Iran.

"Presidenten utsetter våre soldater, sjøfolk, piloter og marinesoldater i fare fordi han var uforberedt på å forsvare de tingene som virkelig betydde noe og for å avskrekke Iran på alvorlig", sa han.

Forrige måned truet Iran med å stenge ned vannveiene for skipsfart i Middelhavet på grunn av det de beskriver som "forbrytelser" utført av Amerika og deres allierte i Gaza.

Globale handelsforstyrrelse

Houthi-opprørernes angrep som startet i midten av november 2023, har hatt innflytelse på den internasjonale kommersielle skipsfarten i mer enn 50 land og har eskalert i de siste dagene og direkte satt amerikanske skip som målgruppe.

Hvert år seiler rundt 19.000 skip gjennom Suez-kanalen. Fra ferdigstillelsen i 1869 har denne kanalen vært en av verdens viktigste kanaler som forbinder Asia og Europa. Rødehavet er kanalens eneste sørlige inngangspunkt.

Som svar har store rederier som MSC, Maersk og Hapag-Lloyd stanset transporten gjennom området. For å unngå angrep må skipene ta lengre ruter rundt Afrika, for det meste rundt Cap det gode håp.

For eksempel vil ruter fra India til Nord-Europa nå ta 38 dager i stedet for 24, en 58 prosents økning. Frakt fra Middelhavet til Sørøst-Asia vil ta 40 dager i stedet for 23, et hopp på rundt 74 prosent, ifølge energimarked-leverandør Vortexa.

Den økte reiselengden betyr høyere frakt og forsikringskostnader, så vel som forsinkelser og overbelastning i havner.

Caden Pearson bidro til denne rapporten.

Ad i artikkel – AdSense
AD