Plastfritt laboratorium i Australia skal lete etter nanoplast

Spesiallaboratorium utviklet ved Queenslands universitet. Foto med tillatelse av Kevin Thomas ved University of Queensland. Foto: Matt Cardy/Getty Images
26. mars 2023
AD

Et spesiallaboratorium ved University of Queensland skal finne ut hvor farlig nanoplasten er. Hvordan ser det ut i menneskekroppen? Hvor kan det trenge inn? Kan det nå hjernen? Hvilke skader kan oppstå?

Nanoplast er ifølge en studie fra april 2022 definert som syntetiske polymerer med dimensjoner som varierer fra 1 nm (nanometer) til 1μm (mikrometer). Plasten kommer ut i miljøet når den brytes ned og som direkte utslipp.

Ifølge lederen for miljøvitenskap ved Queensland universitet, professor Kevin Thomas, eksponeres vi for plast i mat og drikke og gjennom luften vi puster inn. «Ved å undersøke blodet finner vi ut om plasten vi blir eksponert for, kan gå inn i kroppen eller ikke. Dette er første skritt i å forstå konsekvensene av å bli eksponert for plastpartikler», skriver han i en mail til Epoch Times.

«Urinprøver gir oss svar på om plast kan skilles ut via urinen. Fokuset på hjernen kommer etter at vi finner ut om det er plastpartikler i blodet eller ei. Dette er for å forstå om plasten har potensiale til å krysse blod-hjerne-barrieren» (et begrep som beskriver at blodårene i hjernen er nesten helt forseglet).

Men et stort problem som hindrer letingen etter nanopartikler av plast i menneskekroppen, er at de er omtrent overalt.

Uten et plastfritt laboratorium kan ikke forskerne være sikre på om plastpartiklene de eventuelt finner i blod-, urin- eller hjernemasseprøver, betyr at plasten har tatt seg gjennom membraner og infiltrert kroppens indre.

Plasten som har blitt identifisert i prøver i et vanlig laboratorium, kan ha kommet fra plast eller kjemikalier som sirkulerer i luft, vann, klær, hverdagsprodukter eller fra selve bygningen, fordi den er overalt.

Det nye universitetslaboratoriet er laget nesten bare av rustfritt stål. Plast er utelukket i størst mulig grad. Laboratoriet er kontamineringskontrollert og beskyttes av en luftsluse som fjerner plast som kan være i luft, vann eller klær.

Luften i laboratoriet filtreres konstant for å fange opp og stoppe eventuelle sirkulerende plastpartikler. Luftstrømmen går alltid utover og aldri innover, og det er et konstant overtrykk.

Ifølge Thomas blir luften filtrert 70 ganger i timen. Filtrene skiftes når de ikke fungerer lenger, dvs. holder rommet fritt for plast. Forskerne må passere gjennom en luftsluse før de går inn i «det rene rommet» (clean room). Der tar de på seg laboratoriekåper i ren bomull for å redusere risikoen for å spre plast fra klærne fordi det er plast i de fleste tekstiler.

Forskerne går deretter inn i et mindre metall-kammer i det hermetisk lukkede laboratoriet hvor de kan dissekere og undersøke prøvene.

Plastpartiklene forskerne leter etter, kan være i stand til å krysse blod-hjerne-barrieren som beskytter hjernen mot sirkulerende giftstoffer eller patogener. Dette er nanoplast, og de er ekstremt små.

Kevin Thomas sier at de leter etter partikler som er 1000 ganger mindre enn tykkelsen på et hårstrå - og enda mindre.

"Vårt første mål er å kunne måle dem på en pålitelig måte, slik at vi med sikkerhet kan si om de faktisk har gått gjennom membranene inne i kroppen".

Professor emeritus Sarah Dunlop fra Minderoo Foundation mener at hvis det viser seg at det er nanoplast i blodet eller i hjernen, er det i seg selv en giftig inntrengning.

Ifølge henne bør all plast fullstendig konstrueres om slik at den ikke kan brytes ned til nano- og mikroplast og ikke inneholder giftige kjemikalier.

Laboratoriet ved Minderoo Center er bygget i samarbeid mellom University of Queensland og Minderoo Foundation.

Fakta

Mikro- og nanoplast

Mikroplast kan deles inn i primær og sekundær mikroplast der primær mikroplast produseres i mikroskala direkte, for eksempel til bruk i kosmetikk.

Sekundær mikroplast lages ved å fragmentere større plastbiter, for eksempel plastavfall.

Nanoplast dannes på lignende måte, men er enda mindre. 1 nm, nanometer, er 1 milliarddels meter. 1 μm, mikrometer, er 1 milliondels meter.

Nanomaterial defineres generelt som material med en eller flere dimensjoner, mindre enn 100 nm. WHO spesifiserer imidlertid nanoplast som plastpartikler med en diameter på opptil 1000 nm.

Nanoplast er funnet i fjerntliggende vassdrag og i menneskeblod.

Ad i artikkel – AdSense
AD