Nå som verdenshandelens leveransekjede ser ut til å ha hentet seg inn igjen etter alle problemene som oppsto i forbindelse med covid-19-pandemien, har en ny fraktekrise dukket opp. Den krisen kan få store konsekvenser for den globale økonomien.
De siste ukene har angrepene mot kommersielle skip i Rødehavet økt. Angrepene som utføres av de Iran-støttede huthi-opprørerne i Jemen, har ført til økende amerikansk uro fordi de utgjør en alvorlig og umiddelbar trussel mot global handel.
Nå unngår rederiene i stadig større grad å seile gjennom Rødehavet, til tross for at de må ta en omvei og at det tar lengre tid.
Hvert år passerer cirka 19.000 skip gjennom Suez-kanalen. Fra kanalen ble ferdigstilt i 1869 har den vært verdens viktigste forbindelse mellom Asia og Europa. Rødehavet er den eneste inngangen til Suezkanalen sørfra.
Mange mener at huthi-opprørernes angrep på internasjonale sjøfartsruter ikke bare er en krigshandling, men også et angrep mot verdensøkonomien.
Hvis ruten gjennom Rødehavet blir risikabel, velger skipene å ta lengre ruter rundt Afrika, først og fremst via Kapp det gode håp. Noen av verdens største rederier, som Maersk, Hapag-Lloyd, MSC og BP har meddelt at de ikke vil, for å unngå angrep, seile via Suezkanalen og Rødehavet.
Det er ventet store forsinkelser. Ifølge energimarkedsselskapet Vortexa vil eksempelvis rutene fra India til Nord-Europa ta 38 dager i stedet for 24. Sjøveien fra Middelhavet til Sørøst-Asia vil ta 40 dager i stedet for 23 dager.
De lange transportstrekningene vil også medføre høyere frakt- og forsikringskostnader, forsinkelser og overbelastning i havnene.
Ifølge eksperter på leveransekjeder får de endrede rutene en umiddelbar effekt på leveransekjeden i forbindelse med jule- og nyttårshelgen, og det forårsake store forsinkelser for produsenter og videreselgere i både Europa og USA.
Christopher Tang som er professor ved "UCLA Anderson School of Management", tror at angrepene vil få konsekvenser for den amerikanske økonomien.
– Siden USA flytter innkjøpene fra Kina, fraktes det meste som importeres fra India og Vietnam gjennom Rødehavet via Suezkanalen. Dette fører til ytterligere forstyrrelse i leveransekjeden, sier han til Epoch Times.
– USA må omdirigere transporten fra India og andre land i Sørøst-Asia via Kapp det gode håp eller via Stillehavet. Kostnadene vil øke; det samme vil forsinkelsene. Det vil føre til at prisene stiger, og det vil skade den amerikanske økonomien i løpet av nærmeste fremtid.
– Angrepene kan fortsette til konflikten i Israel er løst, noe som trolig ikke vil skje i nærmeste fremtid.
Suezkanalen er en kritisk flaskehals i den globale forsyningskjeden, og forstyrrelser kan få stor innvirkning på prisene på olje og andre råvarer.
På grunn av økende risiko for den globale økonomien har USA bygget en koalisjon for å møte angrepene. Den 18. desember kunngjorde Pentagon et nytt multinasjonalt sikkerhetsinitiativ for å sikre trygg skipsfart i Rødehavet.
Skip og fly fra flere land, blant annet Storbritannia, Bahrain, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Seychellene og Spania skal sammen med USA overvåke sjøveien og ta defensive tiltak for å beskytte kommersielle fartøy mot angrep.
I en uttalelse sa USA’s forsvarsminister, Lloyd Austin, at "den siste tidens eskalering av Huthi-angrep fra Jemen truer den frie handelsflåten, utsetter uskyldige sjøfolk for fare og bryter internasjonal lov".
FAKTA
Rødehavet
Cirka 90 prosent av verdenshandelen skjer til sjøs.
Angrepene mot fartøy i Rødehavet blir sett på som en alvorlig trussel mot den internasjonale handelen.
Å unngå Rødehavet innebærer lengre reisetid og høyere kostnader.
Cirka 15 prosent av verdens skipstrafikk går via Suezkanalen som er den korteste veien mellom Europa og Asia.
Omveien rundt Afrika innebærer minst en ukes tilleggstid for containerskip.
Forsinkede transporter vil få følger i januar og trolig også i februar.
Skip som eies av greske, kinesiske, japanske og tyske selskap, står for 40 til 50 prosent av den kommersielle transporten gjennom Rødehavet.
