Mening: Xi Jinping. Kina i skyggen av Mao?

Et sted langs denne veien i London i England, befinner det seg en hemmelig kinesisk politistasjon. Ifølge en rapport fra organisasjonen Safeguard Defenders, eksisterer det kinesiske politistasjoner rundt om i verden, også i Stockholm. Foto: Leon Neal/Getty Images
13. november 2022

Det vi har lært av konflikten i Ukraina og de geopolitiske konsekvensene av Putins krig, er at energiavhengighet kan være farlig når den krysser politiske interesser.

Det samme kan imidlertid sies om teknologi-, investerings- eller ideologiavhengighet når fremmede aktører bruker disse som brekkstang for å håndheve sin utenrikspolitiske linje. ”Det er nå slutt på naiviteten overfor Kina”, sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson etter EU-toppmøtet i Brussel i midten av oktober. «Det er ingen som lenger tror at Kina i det store og hele utvikler seg i en retning som er uproblematisk for Europa, og det tror jeg er bra», fortsatte Kristersson.

Ja, man kan bare konstatere at siden Xi Jinping kom til makten i 2012, har han tatt Kina i en annen retning enn forgjengeren Hu Jintao som regjerte fra 2002 til 2012. Hu Jintao valgte å prioritere, i likhet med Deng Xiaoping på 1980-tallet, økonomi og åpenhet over ideologi og dogmatisme og ga noen liberale innrømmelser for å fremme handel. Kina har under Xi Jinping imidlertid gått tilbake til marxistisk-leninistisk ideologi, og "Xi Jinpings tenkning" er innlemmet i statsforfatningen. Da Hu Jintao under mye medieoppmerksomhet ble eskortert ut av den 20. partikongressen i oktober, virket det som en symbolsk gest som markerte en avvisning av den myke linjen og begynnelsen på en marxistisk renessanse i skyggen av Mao.

Både ambassader, høyere utdanningsinstitusjoner og deler av næringslivet kan gjøres om til parti-celler for å tjene Beijing.

Mye tyder imidlertid på at Xi Jinpings styre er preget av intern splittelse. Allerede i 2012 var det tegn i budsjettet på at utgiftene til landets innenrikssikkerhet oversteg de totale forsvarsutgiftene for landet. I år har tallene ikke en gang blitt publisert. Dette som taler for seg.

Det vil kanskje være flaut å innrømme at Kommunistpartiet frykter det kinesiske folket mer enn noen annen ekstern militærmakt. Partiet har bedratt folket siden de kom til makten. Ideen om et uavhengig, demokratisk Taiwan eller et Hong Kong hvor folk har rett til å demonstrere, er langt farligere for det røde regimet enn noen krigsskip eller missiler fordi det undergraver det vaklende, illegitime grunnlaget partiet er tuftet på . Derfor ble Hong Kongs demokratibevegelse knust av sikkerhetsloven fra 2020, og nå skjerper Xi Jinping sin retorikk angående Taiwan.

Selv i den vestlige delen av verden kan ikke Kina gi slipp på frykten for hva kinesere kan gjøre eller si under påvirkning av et liberalt demokrati. Ambassader, så vel som høyere utdanningsinstitusjoner og deler av næringslivet, kan gjøres om til fraksjoner for å tjene Beijing. I forrige uke ble det for eksempel avslørt at Kina har opprettet minst 54 uoffisielle politistasjoner i omlag 30 land der kinesere som er knyttet til etterretning og militæret, kartlegger dissidenter. De bruker press, trakassering og trusler for å få mistenkte «kriminelle» til å returnere til Kina. Ifølge rapporter driver Kommunistpartiet et slikt overvåkingssenter bak fasaden til et hotell ved Stockholms vestkant. Heldigvis, som Kristersson sier, ”er naiviteten over”.

Kontakt skribenten: [email protected]

Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.