Mening: USA forkrøpler seg selv med klimaendringsreguleringer, men ikke Kina

Kull losses fra et skip ved kullterminalen i Lianyungang havn, i Jiangsu-provinsen øst i Kina. Den 15. desember 2023. Foto: STR/AFP via Getty Images
19. januar 2025
AD

Et sterkt forsvar krever en sterk økonomi. Og en sterk økonomi krever fornuftige reguleringer som er fornuftige både fra et økonomisk og et vitenskapelig synspunkt. Dessverre har mange beslutningstakere sluttet seg til en ekstrem reguleringsagenda drevet av ideologi som verken er vitenskapelig eller økonomisk fornuftig, og som skader både økonomien og militæret vårt.

Denne agendaen ble presentert på FNs klimakonferanse 2024, også kjent som COP29, som ble avholdt i Baku i Aserbajdsjan fra 11. til 22. november i fjor. Utgangspunktet for konferansen, og for avtaler som Paris-avtalen, er at menneskeskapte klimaendringer utgjør en eksistensiell trussel mot menneskets eksistens. Videre hevdes det at klimaendringene allerede nå skaper kaos rundt om i verden, og at reguleringer, påbud og ny teknologi vil bremse og til og med reversere dem.

De som fremmer disse holdningene, hevder også at det er de mer utviklede landenes plikt å overføre 100-vis av milliarder, til og med billioner av dollar til utviklingsland, slik at de kan fortsette å utvikle seg ved hjelp av såkalt grønn teknologi i motsetning til skitten, gammel teknologi.

Her i USA rulles det ut klimaendringsdrevet politikk og mandater baserte på premisset/påstanden om at klimaendringene allerede nå rammer de fattige og vanskeligstilte uforholdsmessig hardt. De hevder også at menneskeskapte klimaendringer har en negativ innvirkning på BNP.

Med andre ord, hvis du ikke støtter en streng klimapolitikk og mandater, støtter du en svakere økonomi og har en hjerteløs likegyldighet overfor hvordan klimaendringene skader de som befinner seg i de lavere sosioøkonomiske lagene.

Disse påstandene, som mange i den akademiske verden og i medieetablissementet tror på, har fått religiøse overtoner, og følgelig er det liten toleranse for motstridende synspunkter både i akademia og i tradisjonelle medier. Uansett er det mange forskere, ingeniører og andre kunnskapsrike og ekstremt intelligente mennesker som ikke tror på retorikken, og som har levert overbevisende argumenter for å avkrefte det de mener er pseudovitenskap.

En slik gruppe av fremtredende akademikere er Climate Intel-gruppen (Clintel). Og et av de mest fremtredende medlemmene av denne gruppen er nobelprisvinner Dr. John F. Clauser, som i august 2023 signerte Clintel Climate Declaration, som erklærer at det ikke er noen klimakrise. Per i dag har over 1600 forskere og eksperter signert erklæringen, med nobelprisvinner Dr. Ivar Giaever som den første underskriveren.

I erklæringen heter det at klimavitenskapen har blitt politisert og har vitenskapelige mangler. Den påpeker at klimamodeller er helt avhengige av hva som legges inn i dem, inkludert hypoteser, antakelser, sammenhenger, parametriseringer, stabilitetsbegrensninger osv. Og at «å tro på resultatet av en klimamodell er å tro [blindt] på det modellmakerne har lagt inn. Det er nettopp dette som er problemet i dagens klimadiskusjon, der klimamodellene står sentralt. Klimavitenskapen har degenerert til en diskusjon basert på tro, ikke på sunn selvkritisk vitenskap.»

Det er nok å si at de gjentatte feilene i disse modellene etterlater rikelig med rom for tvil i den populære fortellingen om klimaendringene. Og med tanke på at reguleringene og påleggene faktisk ikke stopper eller til og med bremser klimaendringene, må vi stille spørsmål ved hvor klokt det er å innføre reguleringer og pålegg som lammer økonomien og militæret vårt, selv om Kinas økonomi og militære fortsetter å ekspandere uhindret av slike lammende pålegg og reguleringer.

Likevel har USA de siste 15 årene ledet an i verden når det gjelder å redusere karbonutslippene. Omfanget av dette lederskapet fremgår av 2024 Statistical Review of World Energy, som viser at USA i løpet av de siste 15 årene har opplevd den største nedgangen i utslipp av karbondioksidekvivalenter fra energi, prosessutslipp, metan og fakling. Sammenlignet med 2013 har USA faktisk klart å redusere utslippene av CO2-ekvivalenter med 8,5 prosent, selv om landet har hatt en massiv økonomisk vekst gjennom aggressiv boring etter og bruk av renere brennende naturgass, inkludert naturgass fra hydraulisk oppsprekking i stedet for kull. I samme periode har Kinas CO2-ekvivalenter økt med 20 prosent, noe som gjør Kina til det landet som slipper ut desidert mest klimagasser.

Kina er også verdensledende når det gjelder plastforurensning, og bare India slår Kina når det gjelder utslipp av svoveldioksid (SO2) som er ansvarlig for sur nedbør. Det er verdt å merke seg at USA produserer omtrent en sjettedel så mye SO2-utslipp som Kina.

Hvis fortellingen om klimaendringene er korrekt, er det per i dag Kina som gjør desidert mest skade, og det er USA som har gjort mest for å bekjempe dem.

Ettersom USA allerede leder an i den industrialiserte verden når det gjelder å redusere klimagassutslippene, og store deler av verden produserer klimagasser og andre forurensende stoffer stort sett med uforminsket styrke, gir det neppe mening for USA å frivillig lamme sin økonomi og sitt militærvesen, selv om Kina og andre potensielle motstandere bare snakker  klimaendringsnarrativet etter munnen.

Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Ad i artikkel – AdSense
AD