I klimaspørsmålet oppfordres vi til "å lytte til vitenskapen". De aller fleste med interesse for naturvitenskap gjør det gjerne, og de gjør det så godt de kan. Vitenskapen overensstemmer på en rekke viktige punkter. Klimakrisen er ikke et faktum, og det er ingen grunn til panikk, mener forfatter, debattant og sivilingeniør Elsa Widding.
Det som ikke alltid er så lett å forstå for mannen i gaten, er det som skjuler seg bak det som ser selvsagt ut og som alle synes å være enige om.
Følgende påstander er ukontroversielle og støttes av observasjoner og eksperimenter:
(1) Det pågår en klimaendring.
(2) Menneskene tilfører karbondioksid til atmosfæren.
(3) Karbondioksid påvirker temperaturen.
De som reflekterer over klimaspørsmålene, bortsett fra de forhastede konklusjonene om at vi befinner oss i en krise, innser ganske snart at avgjørende spørsmål innenfor det som i dag kalles "klimaforskning", gir langt fra sikre svar. Derfor er uenigheten blant forskere også stor. En rimelig konklusjon med utgangspunkt i hvor vitenskapen står, er at omstillingen til fossilfritt burde gjennomføres på en mindre panikkartet og en mer gjennomtenkt måte.
Klimaendringer
Det pågår klimaendringer! At vi befinner oss i en varm periode og at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med cirka 1 grad siden den lille istiden tok slutt rundt 1850, er forskningen enig om. Det er også enighet om at ismasser har smeltet de siste 40 årene og at situasjonen på 1930-tallet var likeens som i dag. Men at denne moderne oppvarmingen utelukkende skyldes menneskelig aktivitet, er det delte meninger om, og også om hvor stor oppvarmingen kommer til å bli i løpet av dette århundret.
Grunnen til de delte meningene kommer av at trusselbildet om fremtiden ikke er basert på observasjoner og målinger, men på beregninger av modeller. Resultatene vi får fra disse beregningene, er imidlertid ikke bedre enn forutsetningene som modellene bygges på. Ved hvert trinn i modelleringen introduseres en liten feil. Jo lenger prognose vi ønsker, jo lenger unna den faktiske prosessen vil vi befinne oss.
Med mangel på kunnskap om de naturlige endringene i klimaet, blir resultatet mer et bilde av de antagelsene som vi gjør, enn av fremtidig utvikling. Våre forsøk på å modellere klimasystemet er derfor ekstremt begrenset.
Mennesker tilfører karbondioksid
Mennesker tilfører atmosfæren karbondioksid! Dette stemmer, men det som mange gjerne overser, er at mesteparten av karbondioksidet sprer seg til havet og vegetasjonen og dermed bare gir et begrenset tilskudd til atmosfæren. For å få et estimat på hvor stort vårt fossile bidrag er, kan du sammenligne det med hvor mye karbon det faktisk er i de forskjellige reservoarene målt i milliarder tonn karbon (gton). Ifølge IPCC er det anslagsvis 38.000 tonn kull i havene, 2000 tonn på land og 800 tonn i atmosfæren. Det menneskelige bidraget er omtrent 10 gton karbon per år.
Konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren måles i deler per million (ppm) av antall molekyler av alle gasser. Økningen vi har sett siden det ble igangsatt regelmessige målinger på Hawaii for 60 år siden, kan oppfattes som høy, fra 315 ppm til dagens 415 ppm. Den er likevel i denne sammenhengen veldig liten og fra et lavt nivå i utgangspunktet.
Klimatrusselen er basert på at nivået vil øke til 1200 ppm innen 80 år (scenario RCP 8.5). Hvis økningen i gjennomsnitt fortsetter med den hastigheten vi har i dag (ca. 2 ppm / år), vil vi ikke engang ha nådd 600 ppm ved slutten av århundret. Spørsmålet om en klimakrise vil dermed kunne avskrives en gang for alle.
Karbondioksid påvirker temperaturen
Karbondioksid påvirker temperaturen! Karbondioksid er en såkalt klimagass og har dermed en innvirkning på temperaturen. Den er imidlertid langt fra den eneste klimagassen, og den blekner i forhold til vanndamp. Atmosfæren inneholder noen få prosent vanndamp, som i størrelsesorden utgjør femti ganger så mye som forekomsten av karbondioksid. Vanndamp er dessuten fire ganger mer effektiv som varmeabsorberende klimagass.
En dobling av atmosfærens karbondioksid skulle grovt sett øke den globale gjennomsnittstemperaturen med en grad.
En liten endring i mengden karbondioksid vil derfor ha marginal betydning når vi ser på den totale mengden drivhusgasser i atmosfæren. Effekten av en økt mengde drivhusgass er heller ikke lineær, men logaritmisk, som gjør det vanskeligere og vanskeligere å få temperaturen til å stige som følge av mer karbondioksid.
En dobling av atmosfærens innhold av karbondioksid vil øke den globale gjennomsnittstemperaturen med omtrent en grad. De som sier to grader, forventer at en oppvarming på en grad resulterer i en økt mengde vanndamp som igjen resulterer i ytterligere en grad. I førti år har IPCC hevdet at en dobling av karbondioksid-nivået i atmosfæren fører til en temperaturøkning på mellom 1,5 og 4,5 grader. Data og observasjoner indikerer nå at sifrene ligger i det nedre sjiktet (for eksempel Lewis og Curry), noe som betyr at vi burde kunne bruke ressursene våre på langt viktigere områder enn å prøve å redusere fossile utslipp. I hvilken grad det menneskelige bidraget til karbondioksid i atmosfæren påvirker klimaet, er derfor høyst usikkert.
Energiforbruk
Den globale økningen i klimagasser forventes å være 1-2% per år de neste årene. Dette skyldes blant annet økt bruk av kullkraft til kraftproduksjon i Kina, India og Afrika, samt den globalt økende bilbruken.
Fossilt brensel står i dag for 80% av verdens energiforbruk, og det finnes i praksis ingen kortsiktig løsning (10 år) på å erstatte hoveddelen av denne energien. Sol- og vindkraft kan kun utgjøre maksimalt 15 % av verdens energibehov de neste 10 årene (til lagringsproblemet er løst). Kjernekraft er et teknisk alternativ som kan redusere verdens forbruk av fossilt brensel, ikke minst i Kina, men er kontroversielt her hjemme og passer dårlig sammen med vindkraft. Energieffektivitet er bare et marginalt bidrag.
Ifølge Paris-avtalen har Kina og India til hensikt å øke karbondioksid-utslippene sine med rundt 16 milliarder tonn, mens Europa og USA prøver å redusere med 1,8 milliarder tonn («Nationally Determined Contribution» fra 2015). Dersom den globale energibruken i den vestlige verden reduseres med cirka 40 %, som antas være nødvendig for å leve opp til de politiske klimamålene, kommer vi i den vestlige verden til å bli tvunget til å leve i et lavenergisamfunn med en velstand tilsvarende den vi hadde ved begynnelsen av 1900-tallet. Klimaet vil ikke påvirkes i det hele tatt.
Det sier seg selv at dette er helt urimelig og bør ikke skje, spesielt ikke på grunn av en ikke-vitenskapelig bevist teori om global oppvarming koblet til bruken av fossilt brensel.
Vi vet at en fortsatt satsing på å redusere karbondioksid medfører store kostnader og skader på økonomien, og dermed på menneskers helse, jobb og livskvalitet. Vi bør derfor ikke investere og handle som om krisen er et faktum. Hvis krisen kommer, er den en konsekvens av altfor mange lite gjennomtenkte, politiske beslutninger stablet oppå hverandre.
Elsa Widding er i interim-styret ved Södertörns Energi, sivilingeniør, forfatter og debattant. Hun har jobbet i energibransjen i 25 år.
Meninger som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times sine meninger.
