Pandemien, en økt politisering av akademia og andre faktorer har reist spørsmålet om akademisk frihet i Kina. Men ettersom kinesiske studenter og forskere også er på universiteter rundt om i verden, er dette ikke bare et spørsmål for Kina, skriver Christer Cederløf.
Ifølge «Utrikespolitiska» institutt sin avis den 15.02.21 stiller man seg spørsmålet hvordan samarbeidet med landet skal være og i hvilket omfang forskernes uavhengighet undergraves i vesten fordi denne friheten uthules under Xi Jinping. Det er samtidig sikkerhetspolitiske aspekter fordi det har vist seg at studenter og forskere har en fortid med militær bakgrunn. Det er dokumentert at Folkets frigjøringsarmé gjennom år har sendt 2.500 ingeniører og forskere til universiteter i utlandet, uten vertsuniversitets kjennskap. De har siden vendt tilbake til Kina med kunnskap som har styrket militæret.
I og med digital undervisning har økt under pandemien, øker også risikoen for digital overvåkning og påvirkning. Dette har ytterligere økt risikoen for studenter, lærere som studerer, forsker eller underviser om emner som anses som sensitive for den kinesiske regjeringen, som for eksempel den politiske utviklingen i Hong Kong eller minoritetspolitikken i Xinjiang.
Kinesiske forskere har aldri hatt full frihet til å forske, men under president Xi Jinping har det skjedd en alvorlig forverring i forhold til økt politisering av høyere utdanning, ifølge «Utrikespolitiska» institutts avis. Tidligere var det mulig å drive med forskning og undervise visse aspekter av menneskerettigheter, mens enkelte områder var tabubelagte. Nå har Kommunistpartiet oppfordret til forskning som ligger i partiets interesse, ifølge det ideologiske rammeverket som Xi Jinping har utformet.
Med digital undervisning under pandemien øker også risikoen for digital overvåkning og påvirkning.
Lærere og studenter som uttrykker kritiske meninger eller tar opp forbudte temaer, kan angis av andre studenter og straffes disiplinært eller mister jobben. Til tross for dette fortsetter mange akademikere med sine kritiske røster og kritiserer den politiske utviklingen. Samtidig begrenses studentenes og forskernes mulighet for å ta del i nyheter og forskning fra utlandet fordi internasjonale nettsteder blokkeres og akademiske arbeider sensureres. Disse begrensningene forekommer mest innen samfunnsvitenskapen og humaniora, mens den kinesiske regjeringen gir støtte til utdanning og forskning innen naturvitenskap og teknologi der Kina er fremgangsrikt.
Sammenfattet begrenses utdanning og forskning i Kina gjennom selvsensur som studenter og forskere praktiserer av selvoppholdelsesdrift. Det er politisk styring av forskning og utdanning og spesielle klasser i politikk for studenter. Som press for å tilfredsstille politikkens mål, benyttes straff og angiveri.
Denne politiske styringen og kontrollen har truffet minoritetsgrupper, som uigurer, spesielt hardt. Som eksempel har uiguriske forskere og lærere i Xinjiang blitt satt i arbeidsleirer eller fengsel. De anklages for blant annet terrorisme fordi de har vært aktive i studier av egen kultur og historie.
Selv i Hong Kong har den akademiske friheten blitt uthulet gjennom den nye sikkerhetsloven som ble vedtatt sommeren 2020. Den innebærer ikke bare begrensninger av diskusjoner og forskning i Hong Kong, men også personer utenfor Hong Kong kan anklages for brudd på sikkerhetsloven på grunn av sin forskning eller undervisning. En annen faktor som uroer, er at undervisningen om Kina utenlands blir påvirket. Det har forekommet at lærere har blitt utsatt for kritikk og at studenter har følt seg overvåket eller er blitt tvunget til å rapportere. Det har blant annet oppstått følsomme diskusjoner mellom studentgrupper vedrørende Hong Kong og Tibet, noe som innebærer en trussel mot et åpent og tolerant diskusjonsklima ved universitetene. Dette resulterer i begrensninger i den akademiske friheten, selv utenfor Kinas grenser, fordi risikoen for selvsensur er overhengende blant lærere og studenter.
Når det gjelder Kinas globale ambisjoner, er det likevel av største viktighet at universitetene ikke tar i bruk tiltak som kan gjøre det vanskelig for den akademiske friheten gjennom å mistenkeliggjøre kinesiske studenter og forskere. Universitetene er ikke sikkerhetspoliti, men må derimot verne om åpenhet og akademisk frihet gjennom å by på et sikkert miljø for alle studenter, inklusive kinesiske studenter, slik at kritiske temaer og forskning kan være åpne for alle.
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene og meningene til Epoch Times.
