Lykkens to nivåer. Hedonisk og eudaimonisk lykke

Hedonisk lykke henviser til følelsene vi får fra menneskelige bekvemmeligheter. Det kan være følelsen som kommer når man shopper. Foto: Shutterstock
7. november 2021

Felles for de fleste mennesker er at vi vil være lykkelige, men for å finne den sanne lykken, må vi forstå hva lykke er. Lykke kan være alt fra rolig og lavmælt tilfredshet til eksplosiv og ekstatisk glede.

Måten vi definerer lykke på, er avgjørende for hvordan vi søker den, og i søkingen finnes det fallgruver. All lykke er ikke like positiv. Faktisk er noen former for lykke ikke en gang bra for oss i det hele tatt. En del kan gi oss en dyp følelse av tilfredsstillelse, mens andre bare gir oss en sult etter mer.

Forfedrene våre ble veiledet til et lykkelig liv gjennom gamle historier og vise personer som lærte ut en balansert levemåte. I moderne vitenskapelig lykkeforskning tar man alltid utgangspunkt i en beskrivelse av hvordan vi definerer følelsen av velvære.

Mange psykologer anser at vi vurderer virkeligheten vår gjennom noe som kalles for "peak-end rule".

Ifølge denne teorien bedømmer vi alle våre erfaringer ut fra hvordan vi følte oss på det mest intensive punktet og hvordan vi følte det på slutten. Vi har en tendens til å ikke bry oss særlig mye om den totale summen av følelser under hendelsesforløpet eller hvordan følelsene var i gjennomsnittet.

I stedet fokuserer vi på ytterpunktene: De beste, de verste og de siste delene. Øyeblikkene som gir størst inntrykk på oss, forteller oss hvordan hendelsen sammenlagt var bra eller dårlige og hvor bra eller dårlig den var.

Psykologen og forskeren Daniel Kahneman er professor ved Princeton University i New Jersey.  Han var med og preget begrepet peak-end rule i 1999 etter å ha gjort studier som kunne påvise denne teorien.

Men det kom til å vise seg at peak-end rule bare er en del av historien.

I en senere observasjons-studie som Kanheman og forskergruppen gjorde, spurte de 800 kvinner hvordan de opplevde lykken i hverdagen. De spurte til og med hvordan de var fornøyde med livet som helhet.

Under studien viste det seg noe som var selvmotsigende. Tiden som kvinnene brukte med barna sine, ble rapportert som de minst gode aktivitetene. Da Kahneman imidlertid analyserte dataene, fant han at tross frustrasjon i forbindelse med oppfostring av barn, rapporterte mødre et høyere nivå av tilfredsstillelse med livet som helhet enn kvinner uten barn gjorde.

Hvorfor stemte ikke Peak-end-regelen i det tilfellet? Ifølge psykologen Tayla Miron-Shatz som samarbeidet med Kahneman, finnes det begrensninger i denne regelen.

«Tilfredsstillelse med livet er et høyere konsept enn lykken man føler daglig. Når man vurderer sin tilfredshet med livet, tenker man på det store bildet: Karriere, hjem, ekteskap, familie osv.», sier Miron-Shatz.

For å sette navn på disse to nivåene av lykke, har psykologer hentet inspirasjon fra det antikke Hellas. Lykken i dagliglivet kalles for hedonisk lykke og lykken i den store helheten kalles eudaimonisk lykke.

Aristoteles var den første som beskrev den dydige jakten på eudamoni, et ord som kan oversettes med å være på linje med det gode, med det guddommelige.

Nytelseslykke eller hedonisk lykke (fra gresk hedone som betyr nytelse) henviser til følelsene som kommer når man kjøper nye sko eller spiser en god dessert. Hedonisk lykke er det som føles bra i øyeblikket.

Eudamonisk lykke, på den andre siden, oppfyller våre behov for mening og hensikt. Aristoteles var den første som beskrev den dydige jakten på eudaimoni, et ord som kan oversettes med å være på linje med det gode, med det guddommelige. Senere filosofer innså at denne ideen var den ultimate meningen med livet.

Det finnes mange veier til eudaimoni, og det er ingenting galt med å oppleve hedonisme stunder fra tid til annen (forutsatt at de ikke er umoralske eller overdrevne). Begge nivåene kan få oss til å kjenne lykke, men det avgjørende poenget er at vi aldri kan erstatte det ene nivået med det andre.

«Hvis jeg søker etter lykke i varm sjokolade, kommer den ikke til å gi meg den tilfredsstillelsen jeg trenger på eudaimonisk nivå», sier Miron-Shats.

Men det hindrer oss imidlertid ikke fra å forsøke. Faktum er at vi lever i en verden der vi hele tiden oppmuntres til å søke etter hedonisk lykke.

Psykologer kaller det for det hedoniske hamsterhjulet. Det beskriver nytelsen som man får i begynnelsen av en aktivitet, men som blekner med tiden.

Hvis man ser på mengden og intensiteten av hedoniske opplevelser som vi i dag har tilgang til, har livet aldri vært bedre. Vi har ubegrenset tilgang på en mengde ulike fornøyelser som var uoppnåelige, selv for konger, før i tiden. Så hvorfor er vi ikke historiens lykkeligste kultur? Uro og depresjon er ikke bare koblet til mangel på eudaiomi, det er også koblet til at vi har slitt ut det hedoniske.

Psykologer kaller det for hedonisk hamsterhjul. Det beskriver gleden man får i begynnelsen av en aktivitet, men blekner med tiden. Til sist tilpasser vi oss, og den en gang så pålitelige triggeren for lykke gir oss ikke lenger samme følelse. Som i et hamsterhjul jager man etter en følelse som man aldri vil nå. Heroinmisbrukere kaller denne mekanismen "jakten på draken". Om det er rusmidler, søtsaker eller noe annet tvangsmessig vi gjør for å oppnå en følelse av velvære, er prinsippene de samme.

Det gjelder ikke bare laster. Si at du får en jobb som er bedre betalt, et større hus eller en finere bil. Disse oppgraderingene gjør deg lykkelig en stund, men så blir det den nye normalen. Du kommer ikke lengre til å få en tilfredsstillende følelse av dette fordi sinnet ditt er innstilt på å hele tiden oppleve forandringer til det bedre.

Det finnes likevel høydepunkter som har vist seg å være pålitelig holdbare når det gjelder tilfredsheten vi får fra den. I en egen studie bad Miron-Shatz en gruppe kvinner rapportere høydepunkter gjennom dagen. Ved sammenstilling av informasjonen, så man at det som de fleste hadde som felles høydepunkter, var religiøs aktivitet og fritidsinteresse.

«Jeg tror det er fordi disse tingene fører deg over en grense. De ta deg utover det hverdagslige. En annen sak de har felles, er at de er frivillige, sier hun.

Å føle frihet ligger høyt på listen i søken etter lykke. Kanskje er det derfor aktiviteter som å pendle, rangeres lavt. I en av Kahnemans studier så man at det de fleste mislikte, var den daglige transporten til og fra jobben.

Et annet interessant fenomen som forskerne fant da de søkte svar på lykkens likhet, er at de dårlige erfaringene har en større påvirkning på hvordan vi vurderer våre erfaringer enn hva de positive har. Dette mønsteret diskuteres i artikkelen ”Bad is stronger than good” (fra 2001 i tidskriftet Review of General Psychology). Artikkelen er skrevet av psykologiprofessorer ved «Case Western Reserve University» i Ohio i USA.

"Dette betyr ikke at det dårlige vil vinne over det som er bra, som en slags forbannelse over menneskeheten. Det gode vil heller vinne over det onde på grunn av to ting: Flere positive opplevelser kan lege den psykologiske effekten av en dårlig opplevelse. Derimot har man sett at når man opplever like mye bra som dårlig, er den psykologiske effekten fra det dårlige sterkere enn fra det som er bra", skriver de.

En del psykologer forklarer dette fenomenet som en overlevelsesmekanisme. Det er fint å ha det bra, men sinnstilstanden vår er sterkere påvirket av følelser i dårlige tider, noe som gjør at vi legger mer vekt på å unnvike lignende smerter i fremtiden.

Takknemlighet er et viktig aspekt.

Dette fenomenet kan kobles til en vane med å tenke negativt snarere enn positivt.

Uansett årsak finnes det ting vi kan gjøre for å tippe lykke-likheten over til vår fordel.

Et viktig aspekt er takknemlighet. Miron-Shatz som nå driver en plattform på internett for personlig utvikling, sier at gjennom å lære seg å være oppmerksom på de positive tingene i livet, kan man få hjelp til å se lysere på tilværelsen. Når man får problemer, kan det ha en lindrende virkning ved å se på alt det positive.

Men hun mener at man ikke bare skal benytte seg av takknemlighet når man går gjennom vanskelige tider. Med trening kan vi lære oss å hele tiden styrke vår følelse av takknemlighet.

«Med en takknemlighets-dagbok hjelper vi oss selv aktivt til å se ting som vi føler oss takknemlige for, snarere enn å lete etter ting vi kan klage på», sier hun.

Noe annet som forskningen har vist, er at økonomisk trygghet har stor betydning for vår følelse av velvære.

Dette kan kanskje virke i strid med det gamle ordtaket at penger ikke kan kjøpe lykke. Men dette er først og fremst på grunn av utilstrekkelige tilfredshet i hedoniske innkjøp. Den virkelige kraften i økonomisk trygghet er at den kan hjelpe oss med å unngå stress og vanskelige tider som påvirker sinnstilstanden vår negativt.

Et kraftfullt verktøy for å leve et lykkeligere liv er å lære seg å forstå hendelser og hva som ligger bak dem.

Det føles bra å kjøpe seg noe når man kjenner seg nedtrykt, men om man ikke har så mye penger, må man begrense luksus- og impulskjøp til fordel for mer praktiske innkjøp. Å kunne betale regninger uten å få mer gjeld gjør oss gladere i det lange løp, eller i det minste mindre ulykkelige.

Et kraftfullt verktøy for å leve lykkelig er å lære seg å forstå hendelser og hva som ligger bakom dem. Hvis du for eksempel føler at dagen blir ødelagt når restauranten gjør feil med bestillingen din, kan du undersøke hvordan det faktisk skjedde. Det kan være at feilen var utilsiktet og ikke et personangrep, slik du kanskje først opplevde det som.

Det kan også hjelpe å sette negative hendelser i et større perspektiv. For eksempel kan noe virke forferdelig akkurat nå, som for eksempel et utfordrende prosjekt på jobben, men som kan være noe å bli stolt av i fremtiden. En pinlig situasjon kan virke triviell hvis vi tenker på hvordan vi ser på det om et år.

Dette verktøyet handler ikke om å forsøke å forandre virkeligheten, men mer om å kunne se den på en annen måte og å se problemene fra en annen vinkel.

Spør deg selv: "Kan jeg se på dette på en annen måte?" Det vil hjelpe hvis du greier det. Du trenger ikke late som at du liker det, men hvordan du oppfatter hendelser omkring deg og om du kan børste dem av deg, kan gjøre en stor forskjell, sier Miron-Shatz.

Til slutt, og fremfor alt, husk eudaimoni. Vår streben på mening, tilhørighet og å gjøre det som er rett, er kanskje ikke en quick-fix eller gir billige spark til vår hedonisme lengsel, men den gir tilfredsstillelse på et høyere nivå og kan få sjelen til å reise seg.