Leder: Noe er satt i gang

Justisminister Merrick Garland var den som begjærte ransakingen. Foto: Drew Angerer/Getty Images 
12. september 2022

Plutselig er Donald Trump høyaktuell i internasjonale medier igjen. Dette er på en måte som ikke har blitt sett siden Trump gikk av som president og Joe Biden tok over.

Tonen i rapporteringen minner i aller høyeste grad om den turbulente tiden gjennom Trumps presidentskap. Hva som har skjedd, er at det har blitt utstedt en ransakingsordre mot den tidligere presidenten. Deretter har FBI-agenter gjennomsøkt den private boligen Mar-a-Lago i Florida og beslaglagt flere esker med dokumenter.

Mistankene handler om flere punkter, deriblant brudd på spionlovgivningen. Trump beskyldes fremfor alt for å besitte og ha en upassende håndtering av sikkerhetsklassifiserte og hemmelige dokumenter. Situasjonen er likevel enda, for en stor del, hemmelig siden ransakningen ble gjennomført for drøyt to uker siden. I tillegg til selve informasjonen fra mediene ser det først og fremst ut til å bestå av spekulasjoner og anonyme kilder.

Mye er enda uklart

Det faktum at Trump i egenskap av president hadde fullstendige fullmakt til å offentliggjøre dokumenter etter slik han synes selv, er en detalj som oftest ikke kommer fram i rapporteringen. Dette er uten tvil høyst relevant for at leseren skal kunne forstå at Trump ikke kan dømmes for å inneha hemmeligstemplete dokumenter, hvis han selv har hevet klassifiseringen av dem.

Justisdepartementet har foreløpig ikke satt spørsmålstegn rundt status og innhold i de aktuelle dokumentene; noe som rimeligvis vil trenges fremover av flere grunner. USA går mot et mellomvalg der Donald Trump og hans arv leder den faktiske opposisjonen mot den nåværende presidentens parti, Demokratene. Denne opposisjonen ser ut til å kunne vinne og ta tilbake kontrollen over både senatet og kongressen. I tillegg er Trump også trolig den republikanske presidentkandidaten i 2024.

Det er derfor ikke rart at kritikken har vært massiv mot FBI og justisdepartementet. Ransakningen har blitt sammenlignet med det som skjer i en tredjeverdens bananrepublikk. En opinionsundersøkelse har vist at nesten halvparten av de spurte anser at husransakelsen hadde politisk motiv.

Likheter med tidligere situasjon

Det virker tross alt som om vi har sett dette tidligere. I opptakten til presidentvalget i 2016 og i store deler av Trumps periode ble nyhetssyklusen ofte dominert av anklager om Trumps samarbeid med Russland. I årevis ble det spådd at han snart ville bli dømt for alvorlige forbrytelser, noe som også fikk støtte fra flere ledende personer innen myndigheter som FBI og CIA.

Dette kom imidlertid til å løpe ut i sanden ettersom ingen forbrytelse kan dokumenteres. I stedet har det blitt oppdaget at det snarere var opposisjonen som sto bak anklagene om samarbeidet med Russland. Hillary Clinton-kampanjen hadde bestilt fabrikkerte anklager mot Trump, som i sin tur ble brukt til å sette i gang etterforskning og avlytting av Trumps kampanje. I tillegg lekket forekomsten av disse utredningene flittig til mediene der de ble presentert som bevis for korrupsjon og kriminelle hensikter.

Justisministeren har derfor nå en tung bevisbyrde. Han må bevise at mistankene var sterke nok og knyttet til en forbrytelse som rettferdiggjør et slikt grep mot en tidligere president. Mye tyder på at velgerne ikke vil akseptere en situasjon lik den som var tidligere, der vage beskyldninger og overdreven retorikk i mediene vil dominere innenrikspolitikken i årevis.

Alvorlige beskyldninger

Uklarhet fører også til fri spekulasjon på begge sidene. Det har blant annet blitt rapportert at FBI spesifikt søkte etter dokumenter relatert til atomvåpen hjemme hos Trump. Dette ble hevdet av en anonym kilde til Washington Post. Det er enda ingenting som tyder på at detter var mer enn en fristende nyhetsoverskrift.

Uklarhet fører også til fri spekulasjon på begge sider.

Innen republikanske kretser spekuleres det i at dokumentene hjemme hos Trump, som nå er beslaglagt av FBI, var relatert til Russlands-utredningen og som Trump krevde offentliggjort i begynnelsen av 2021. Hvis dette virkelig er tilfellet, ville det avsløre en ulovlig bruk av føderale myndigheter for å ikke bare angripe den politiske opposisjonen, men også for å beslaglegge bevis mot myndighetene selv.

Saken ser derfor ut til å utgjøre et ugjenkallelig utgangspunkt for store politiske endringer fremover, selv om det er vanskelig å se hvilken retning dette kommer til å gå. Hvis man kan bevise at en alvorlig forbrytelse virkelig har skjedd av den tidligere presidenten, ville det sannelig komme til å endre den politiske retningen i USA. Dersom man på den andre siden kan påvise at det hele virkelig ble gjort ut fra politiske motiv, kan dette få vidtrekkende konsekvenser og kan bli mer omfattende enn Watergate.

Kontakt gjerne skribenten: [email protected]