Kunst: Oppdagelsen av Vermeers studio

Hvordan "tap" av en Vermeer førte til en uvurderlig ny innsikt i arbeidet hans

En detalje fra "Pike med rød hatt”- Cirka 1669 av Johannes Vermeer. Olje på panel; 22,8cm×18,1 cm. Andrew W. Mellon Samling. Foto: National Gallery of Art, Washington
11. desember 2022

Åh! Hvis bare «Pike med rød hatt» kunne snakke. I Johannes Vermeers maleri har hun snudd seg rundt i stolen og stirrer rett på oss. Naturlig lys strømmer over siden av ansiktet, fremhever den åpne munnen og det rampete glimtet i høyre øye, som om hun har visst i århundrer hva kuratorer, vitenskapsmenn, og forskere ved ”National Gallery of Art” i Washington ville oppdage. Vermeer hadde et studio der han jobbet med assistenter og underviste elever og lærlinger!

Johannes Vermeer
"Pike med rød hatt”- Cirka 1669 av Johannes Vermeer. Olje på panel; 22,8cm×18,1 cm. Andrew W. Mellon Samling. Foto: National Gallery of Art, Washington

Eksistensen av Vermeers studio er en utrolig ny oppdagelse som kaster mer lys over den nederlandske kunstneren fra 1600-tallet, som først ble berømt i slutten på 1800-tallet.

«Eksistensen av andre kunstnere som jobbet med Johannes Vermeer, er kanskje en av de mest betydningsfulle nye funn om kunstneren. Det endrer fundamentalt vår forståelse av Vermeer», sa galleriets direktør Kaywin Feldman i en pressemelding.

Inntil nylig trodde eksperter at Vermeer arbeidet alene. Ingen skriftlige dokumenter som eksisterte, kunne bekrefte at han hadde et studio. Bare cirka 35 av 45 mulige Vermeer-malerier har overlevd, og dermed har eksperter lenge trodd at et så lite antall var for lite til at han hadde et studio.

Fra motgang til muligheter

 De pandemi-påtvungne nedstengningene av gallerier i 2020 og 2021 ga interne eksperter (kuratorer, forskere og konservatorer) på «National Gallery of Art» et påskudd for å studere alle de fire Vermeers malerier med titlene «En dame skriver», «Pike med fløyte», «Pike med rød hatt» og «Kvinne med vektskål».

Teamet på syv personer samlet flere tiår av galleriets forskning om maleriene og brukte ny, avansert teknologi for å analysere dem. Ekspertene lærte mer om Vermeers maleteknikk, noe som resulterte i at ett av galleriets malerier ble tilskrevet en medarbeider i Vermeers studio, i stedet for kunstneren selv.

Galleriets utstilling «Vermeers hemmeligheter» presenterer de fire maleriene og teamets funn. Også på utstillingen er to Vermeers-forfalskninger med titlene «Kniplersken» og «Den smilende piken». De er begge malt cirka 1925.

Sjanger- og «Tronie»-malerier

 På Vermeers tid var den nederlandske republikken i det som nå er nord i Nederland, kalvinistisk. Den sørlige delen av Nederland var romersk-katolsk under det spanske Habsburg-monarkiet.

Vermeer bodde i nord i Delft der mange kunstnere spesialiserte seg på sjangermalerier. Kunstnere i de omkringliggende byene Leiden, Amsterdam, Rotterdam og Dordrecht spesialiserte seg også på de samme temaene.

Hvert av galleriets fire Vermeer-malerier har en enslig kvinne. «En kvinne skriver» og «Kvinne med vektskål» viser begge den klassiske Vermeer-komposisjonen. Motivet sitter eller står i lyset av et åpent vindu, vanligvis til venstre. Denne type sjangermalerier med en enkel figur eller et par i et rom, var moderne på den tiden, rundt 1650-1670. (Tidligere var flerfigurmalerier av militsgrupper, for eksempel, mer vanlig, som Rembrandts «Nattevakten».)

Johannes Vermeer
«Kvinne med vektskål», cirka 1664 av Johannes Vermeer. Oljemaleri på lerret; 42,5cm x 38cm. Widener Collection, National Gallery of Art, Washington. Foto: National Gallery of Art, Washington

Galleriets «Pike med fløyte» og «Pike med rød hatt» er små, intime karakterverk kalt «tronier», som nederlandsk kunstnere laget som studier. Motivene til disse «troniene» kan være basert på ekte modeller, var kledd i eksotiske klær, plassert i innbilte omgivelser og kan vise fromhet, alderdom, tapperhet og lignende. (Rembrandt laget mange tronier, inkludert noen av selvportrettene hans). «Pike med perleøredobb», Vermeers mest kjente verk, og «Portrett av en ung kvinne» er andre eksempler på Vermeers tronier (henger i Mauritshuis i Haag og «Metropolitan Museum of Art» i New York).

Johannes Vermeer
Metropolitan Museum of Arts sitt «Portrett av en ung kvinne», rundt 1665-67, av Johannes Vermeer er et eksempel på tronie-maleri som nederlandske kunstnere lagde som karakterstudier. Oljemaleri på lerret. 44,5cm x 40 cm. Gave fra herr og fru Charles Wrightsman til minne om Theodore Rousseau jr., 1979. Dette maleriet er ikke i «Vermeers hemmeligheter»-utstillingen ved National Gallery of Art i Washington. Foto: Offentlig domene

Mikroskopisk og karakteristisk Vermeer

Eksperter hadde allerede slått fast at Vermeer startet sine arbeider med en monokrom-skisse. Galleriets forskere brukte mikroskopisk analyse og avanserte bildeteknikker på de fire maleriene og fant ut at Vermeer undermalte dem med dristige, brede penselstrøk for å plotte formene, fargene og lyset i komposisjonene. I «Kvinne med vektskål» påpekte teamet til og med at Vermeer la til en blanding som inneholdt kobber til den svarte undermalingen for å fremskynde tørkeprosessen.

Johannes Vermeer
Et sammensatt bilde av et fargefotografi «Pike med rød hatt», cirka 1669, av Johannes Vermeer med et infrarødt refleksjonsbilde som viser at Vermeer undermalte sitt fint, ferdige maleri med dristige, brede penselstrøk. Foto: National Gallery of Art, Washington

 Forskere studerte malingsprøver og kartla pigmenter i minste detalj ved å bruke bildespektroskopi. I «En dame skriver» fant de ut at Vermeer brukte så mange som fire forskjellige gule pigmenter for å lage damens glitrende, gule jakke.

Johannes Vermeer
«En dame skriver», cirka 1665, av Johannes Vermeer. Oljemaleri på lerret; 44,5cm × 39,9 cm. Gave fra Harry Waldron Havemayer og Horace Havemayer Jr. til minne om deres far Horace Havemeyer. National Gallery of Art, Washington. Foto: National Gallery of Art, Washington
Johannes Vermeer
Johannes Vermeer brukte tre ulike typer av gult pigment på damens jakke på maleriet «En dame skriver». Foto: National Gallery of Art,Washington
Johannes Vermeer
Et pigmentkart over damens jakke i «En dame skriver» av Johannes Vermeer viser de tre typene av gult pigment han brukte. Foto: National Gallery of Art, Washington

De mest oppsiktsvekkende funnene kom da de studerte «Pike med fløyte» og «Pike med rød hatt». Den samme modellen ser ut til å titte ut av de to små maleriene som Vermeer, ganske uvanlig, hadde malt på tre-panel.

Johannes Vermeer
«Pike med fløyte» og «Pike med rød hatt» hang side om side i utstillingen «Vermeers hemmeligheter»ved “National Gallery of Art» i Washington. Eksperter bekrefter at bare ett av disse maleriene er av Johannes Vermeer. Foto: National Gallery of Art, Washington

Ved å sammenligning de to, kunne teamet se at Vermeer brukte mange av de samme pigmentene og materialene i hvert maleri. Imidlertid var det markant forskjell i artistens teknikk og de ferdige maleriene. Vermeer undermalte «Pike med rød hatt» ved bruk av grovmalte pigmenter og avsluttet arbeidet med finmalte pigmenter. I «Pike med fløyte» snudde kunstneren prosessen og gav maleriet en grov, nesten granulær finish.

Ved å studere «Pike med rød hatt» nøye så forskerne hvordan Vermeer brukte et grønt jordpigment for nøye å modulere hudfargen og blandet den helt ut til kantene. Men i «Pike med fløyte» påførte kunstneren det samme pigmentet på en hardhendt måte, som på den flekkete nesen og kjevelinjen. Vermeer brukte grønne jordpigmenter for å lage hudtoner. Det er en teknikk som er særegen for kunstneren og sjelden sett i nederlandsk maleri.

Johannes Vermeer
"Pike med fløyte", cirka 1669 eller 1675, av Johannes Vermeers studio. Oljemaleri på panel, 20 cm × 17,8cm. Widener Samling, National Gallery of Art, Washington. Foto: National Gallery of Art, Washington

Eksperter innså at den grove finishen av «Pike med fløyte» gjorde at det var usannsynlig at Vermeer hadde malt det og at bruken av grønt jordpigment til hud antyder at kunstneren som malte det, må ha kjent Vermeers maleprosess inngående.

Teamet bekreftet hva eksperter lenge hadde mistenkt. Vermeer malte ikke galleriets «Pike med fløyte». Mysteriekunstneren som malte det, er ennå ikke identifisert. Han kan ha vært en elev, lærling, en amatør som betalte Vermeer for leksjoner, en frilansmaler ansatt på prosjekt-til-prosjekt-basis eller til og med et medlem av Vermeers familie.

I tillegg fant galleriets kuratorer at Vermeer laget «Pike med rød hatt» senere enn det de tidligere hadde antatt, rundt 1669 isteden for 1666-1667. Dette gjorde et sentralt vendepunkt i hans karriere, hvoretter han produserte dristigere malings-applikasjoner.

Galleriets «tap» av «Pike med fløyte» som et Vermeer-maleri, har betydd en spennende gevinst i å forstå mesterens arbeide.

 "Vermeers Hemmeligheter"-utstilling på National Gallery of Art i Washington varer til 8. januar 2023. For å få mer informasjon, besøk NGA.gov.

Utstillingen er organisert av Marjorie E. Wieseman som er kurator og leder for avdelingen nordeuropeiske malerier, Alexandra Libby som er assisterende kurator i avdeling for nordeuropeiske malerier, Kathryn A. Doole som er avbildningsforsker; John K. Delaney som er senior avbildningsforsker og Dina Anchi som er assisterende malerikonservator. Alle jobber ved National Gallery of Art.