Kulturkronikk: Toner og lyd gjennom historien - del 2

Sfærenes musikk

Lyd og toner har vært fremtredende og viktig i menneskets historie. Noen lyder har blitt ansett som hellige, mens andre lyder har vært destruktive. Foto: Bilbo Lantto
22. august 2021
AD

I en miniserie i tre deler fortelles det her om lyd og toner. Ulike tidsepoker og kulturer har undersøkt og beskrevet lyd på ulike måter. I dette avsnittet skal vi se på hvordan ulike skapelsesberetninger refererer til lyd.

Fortidens mennesker har brukt lyd for å skape eller rasere bygninger

Det finnes skapelsesberetninger som beskriver hvordan verden ble skapt med lyd. Innen hinduismen og buddhismen beskrives Aum, ૐ, som en hellig lyd. Aum anses i hinduismen som den helligste av alle stavelser, og den opprinnelige lyden i kosmos. Den symboliserer også universet og det guddommelige. Kosmos ble dannet av resonansen som fulgte da Aum ble uttalt.

Aum består av tre lyder med ulike betydninger: a står for skapelse, u for bevaring og m for oppløsning.  Lyden av Aum har en lang historie i Asia. Nå for tiden brukes Aum i vesten under yoga og meditasjon, og sies å stilne kropp og sinn.

I kristendommen er skapelsen beskrevet i Bibelen, i Det gamle testamentet. Den begynner slik: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, dypet var dekket av mørke, og Guds ånd svevet over vannene. Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys."

Det var med andre ord gjennom tale Gud skapte verden. Det var gjennom ordet at skapelsen manifesterte seg.

Spesielle lyder har med andre ord blitt ansett som hellige, og har blitt brukt for å skape. Men, det finnes fortellinger der lyd også er blitt brukt for å ødelegge. I Josvas bok, i Det gamle testamentet kapittel 6,  kan man lese om ødeleggelsen av Jerikos murer; "Og syv prester skal bære de syv jubelbasunene foran arken; men på den syvende dagen skal dere marsjere rundt byen syv ganger; og prestene skal blåse i basunene. Og når det blåses i jubelhornet med forlenget tone, og dere hører basunlyden, skal hele folket utstøte et stort hærskrik; da skal bymurene falle, og folket skal dra inn over dem, hver og en, rett frem."

Med hjelp av ulike lyd-instrumenter har tibetanske munker påvirket stein og materie. Den svenske professoren Henry Kjellson, beskrev allerede for 60 år siden hvordan tibetanske munker kunne flytte stein. En kollega av Kjellson, dr. Linauer, hadde med egne øyne sett teknikken som ble brukt.

Dette skriver Kjellson i boken "Teknik i Forntiden": "Linauer fortalte meg at munkene hadde bygget høye fjell eller murer med tonebølger, som beskyttelse, rundt Tibet. Han var tilstede da et stort magasin ble bygget ved hjelp av lydbølger. Til dette ble det brukt to musikkinstrumenter og to reflektorskjermer."

I boken beskrives også annen teknikk som ble brukt rundt om i verden, for tusener av år siden. Det virker som dagens teknikk, og forståelsen av lyd som et verktøy som innehar fysiske krefter, er mindre avansert enn i fortiden.

Det finnes mye man kan lese om fortidens teknikker og forhistoriske sivilisasjoner på internett i dag, både vitenskapelige studier og hjemmesnekrede teorier. Det som alle synes å være enige om, er at det finnes veldig mye vi ikke vet, og at mye opplest og vedtatt forskning også er basert på antagelser og teorier. For den interesserte finnes det en hel del å studere, så kan man dra sine egne slutninger.

I neste ukes avsnitt skal vi se på ingeniøren og oppfinneren Nikola Teslas forskning om lyd, den japanske forfatteren og forskeren Masaru Emotos forskningsresultater, samt ta del i den USA-baserte forskningen til Argonne National Laboratory, om akustisk levitasjon.

Kristina I. Kleinert er dansepedagog med fokus på klassisk ballett. Hun har en MA i samtidsdans med spesialisering i koreografi. Hun har også en bachelor i teatervitenskap samt studier i bildeterapi.

Les del 1 og del 3.

Ad i artikkel – AdSense
AD