I en miniserie i tre deler tar vi for oss toner og lyd. Ulike tidsepoker og kulturer har beskrevet lyd på ulike måter. Vi vil undersøke lyd gjennom skapelsesberetninger, legekunst og ødeleggelsesvåpen fra en historisk synsvinkel.
De fleste mennesker setter pris på, og lytter regelmessig til musikk. Melodier, harmonier og rytmer stimulerer og påvirker. De lydbølgene musikken består av går gjennom ulike former for materie og når øret.
Mennesker oppfatter lyd i området mellom 20-20 000 Hertz. Lyder med lavere frekvens enn 20 Hz kalles infralyd, og lyd med høyere frekvenser enn 20 000 Hz kalles ultralyd. Til tross for at mennesker ikke kan oppfatte all lyd med hørselen, så påvirkes kroppen av frekvenser. Det forskes på hvor mye og hvordan den påvirkes. Man vet at infralyd kan oppleves ubehagelig. Mange dyr hører bedre enn mennesker. Hunder for eksempel, hører frekvenser opp til 60 000 Hz. Uansett om vi hører lydene eller ikke, så går lydbølgene gjennom den fysiske kroppen. Lydbølger transporteres godt i vann, bedre enn i luft, og transporteres lett gjennom menneskekroppen som består av to tredjedeler vann.
Hvordan påvirkes vi av ulike lydbølger og frekvenser? Det som er tydelig for de aller fleste er styrken på lydnivået, om lyden er sterk eller svak. Ved 50 desibel (dB) snakker vi med hverandre med normal samtalestyrke, ved 100 dB er det ubehagelig for de fleste. Et alt for høyt lydnivå kan skade kroppen og være direkte livstruende. Da må nivået riktig nok være på 200 dB og oppover.
Lyd kan også være helsefremmende, i følge tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og andre. Basert på teorien om de fem elementene jord, vann, ild, tre og metall, har TKM i løpet av tusener av år utviklet en avansert legekunst. I følge metoden har mennesker fem hovedsystemer for de indre organene: Hjerte, lever, lunger, nyrer og milt.
Hvert av disse fem systemene korresponderer med et av de fem elementene. Fortidens leger trodde at de kunne gjøre mennesker friske ved hjelp av musikk, fordi tonenes frekvens kunne harmonere med de fem elementene i kroppen. Kinesisk musikk består av et pentatonisk tonesystem, en skala som består av fem toner. I TKM handler det om å skape balanse mellom det som det er for mye av, og det som det fins for lite av i kroppen. Dette er en tilnærming basert på å prøve og oppnå en tilstand der mennesket lever i balanse og harmoni med himmelen og jorden.
Den greske matematikeren, filosofen og musikeren Pythagoras, skapte teorien om at sfærenes bevegelser skaper toner i perfekt harmoni med naturens orden. Han oppdaget det eksakte forholdet mellom tonehøyden for musikknoter og lengden på strengen som produserer den.
Sfærenes musikk inneholder det metafysiske prinsippet om at matematiske forhold uttrykker energikvaliteter, eller «toner», som manifesterer seg i ulike former og ulik lyd i proporsjonale mønster. Han mente at solen, månen og planetene avgir sine unike toner basert på deres bevegelse og omløpsbane i verdensrommet.
Gjennom årtusener har holdninger, kunnskap og erfaringer endret seg. I neste del vil vi se på hvordan forskjellige skapelsesberetninger refererer til lyd og hvordan fortidens mennesker brukte lyd for å skape eller rive bygninger.
Kristina I. Kleinert er dansepedagog med spesialisering i klassisk ballett. Hun har en MA i Samtids- dansedidaktikk med spesialisering i koreografi. Hun har også skrevet kandidatoppgave i teatervitenskap samt studier i bildeterapi.
