Kronikk: Hvorfor skal Sverige være en koloni for utenlandsk energi?

Energi er økonomi: Utenlandske interesser herjer i Sverige

Nyproduserte vindturbinblader ved en fabrikk i Lianyungang i Kina venter på å bli tatt i bruk. Foto: AFP via Getty Images
18. september 2022

Sverige tillater utenlandske interesser å produsere og bruke energi i Sverige på svært gunstige vilkår. Kostnadene legges over de svenske strømkundene. Hva er poenget med å frivillig gjøre landet vårt til en koloni?

Kolonialismen innebar først og fremst at europeiske land skaffet seg landområder i Afrika og Asia med naturressurser man manglet i hjemlandet. Dette systemet ble påtvunget de aktuelle  koloniene, også med våpenmakt.

Så lenge systemet fungerte, var det en utmerket avtale for kolonimaktene og et mindre heldig arrangement for koloniene. Koloniene mistet sine naturressurser for liten eller ingen erstatning og med begrensede muligheter for å utvikle egne land.

Nesten alle kolonier ble avviklet etter andre verdenskrig av den enkle grunn at kolonimaktenes økonomier var så anstrengte av krigen at de ikke lengre klarte å opprettholde kontrollen over koloniene sine. Nå har kolonialismen gjenoppstått i ny kledning, men i en kanskje uventet del av verden, nemlig i Sverige. Nei, Sverige har ikke blitt en kolonimakt, hva enn en forvirret akademiker ved ”Södertörns högskola” forfekter. Sverige har blitt en råvarekoloni for andre land. Merkelig nok har ingen tvunget oss med våpen - vi har etablert dette systemet på egen hånd.

Hvorfor er et statseid, kinesisk kjernekraftselskap eier av et stort vindkraft i Sverige?

Den viktigste råvaren som andre land får fra kolonien Sverige, er elektrisk strøm. Det handler i første rekke om to ulike systemer, dels vindkraft, dels serverhaller.

Sverige har gjennomført en rask utbygging av vindkraft. Kostnadene for denne utbyggingen har i høy grad blitt finansiert med el-sertifikat, et system som ble innført i 2003. Systemet innebærer at den som produserer fornybar strøm, får et sertifikat for hver produsert megawatt-time. Strømkundene (i dette tilfellet strømhandelselskaper) er forpliktet til å kjøpe en viss mengde el-sertifikat i forhold til sitt totale bruk. På denne måten får produsenter av fornybar strøm en ekstra inntekt, i tillegg til salget av strøm. Systemet oppnådde ønsket effekt i form av en kraftig utbygging av vindkraft fra 2016-2020. Målet for 2030 ble oppnådd allerede i 2020. El-sertifikat som støtte til ny el-produksjon har siden dette ble innført, kostet rundt 50 milliarder svenske kroner.

I dag eies nesten 70-80 prosent av vindkraften i Sverige av utenlandske interesser. Dermed har bortimot 40 milliarder av pengene svenske strømkunder har blitt tvunget til å betale på strømregningen, gått til å subsidiere utenlandske selskapers vindkraftverk i Sverige. Den strømmen som produseres, går i stor utstrekning til eksport.

Det er noe ironisk i at den absolutt største eieren av vindkraft i Sverige er det kinesiske kjernekraftselskapet CGN. Hvorfor i all verden skulle et statseid, kinesisk kjernekraftselskap bygge vindkraft i Sverige? Det finnes flere forklaringer.

Tilskudd til byggingen via el-sertifikatene er det ene. Den andre årsaken er at vindkraften koster store summer, foruten selve vindkraftverket. Vindkraft krever omfattende utbygging av strømnettet og skaper dessuten ubalanse i samme strømsystem. Kostnadene ved å bygge nett og å stabilisere strømnettet er omfattende, i blant nesten like store som selve kraftverket. Disse ekstrakostnadene slipper utbyggeren å bekoste, men de legges på strømnett-regningen. Dermed rammer disse kostnadene ikke den som til syvende og sist anvender kraften utenlands, men hele kostnaden tas av svenske strømkunder. Svenske kunder subsidierer altså eksporten av vindkraft, både når den bygges og senere når anlegget produserer.

Dette skjer oftest ikke i moderselskapets regi, men det er et svensk datterselskap som er registrert. Det er ingen lovkrav for å finansiere midler til fremtidige kostnader for avvikling. Det finnes anbefalinger, og en del bedrifter legger midler i fond i eget selskap. Hvis selskapet går konkurs, forsvinner midlene. Vil man male fanden på veggen, kan man konstatere at det er en drømmesituasjon for utenlandske eiere å drive verkene, så lenge det lønner seg, og siden sette det svenske datterselskapet konkurs. Da kan man føre kostnadene ved nedriving og gjenoppretting av naturen over på de svenske skattebetalerne.

Med risiko for å bli betraktet som en dommedagsprofet, kan man også konstatere at denne ubalansen i kostnader risikerer ytterligere å øke med ekspandert vindkraft. Vindkraft er i bunn og grunn en nisjeteknologi. Fordi den ikke leverer strøm pålitelig, er den ikke laget for å utgjøre basen i et energisystem. Energien trengs døgnet rundt, året rundt og ikke i den begrensede del av tiden der vinden finner det for godt å blåse. Ettersom strøm ikke kan lagres i nevneverdig grad, kreves det at det finnes en annen produksjon som kan dekke opp for mesteparten av den tiden vindkraften leverer under full kapasitet. Denne selvfølgeligheten har man likevel sett bort fra i beslutningsprosessen i en rekke land i vesten, av ideologiske eller politisk taktiske grunner.

Hvis vindkraften utgjør noen få prosent av den totale strømforsyningen, er de ekstra kostnadene noe begrenset. Vindkraften kan da utnytte at et eksisterende strømnett oftest er bygget med visse marginer, og det kreves ikke omfattende forsterkninger av nettet. Likeens er behovet lite, med hensyn til teknikk, for å motvirke de ubalansene som vindkraften skaper.

Når man har passert det punktet hvor allerede foretatte investeringer i strømsystemet er tilstrekkelige for å håndtere vindkraftens upålitelige natur, øker kostnadene raskt, og akselererer med økt installasjon av vindkraft. Da må man bygge ny strømoverføring, og dette handler om svært store beløp.

Få bedrifter i samfunnet er så godt egnet for storskala som strømproduksjonen med tilhørende overføring. Det er hos deler av det politiske spekteret en feilaktig fordom om at småskala per definisjon er bra når det gjelder energi. Man leker gjerne med begrep som småskala og lokalprodusert og tar for gitt at dette automatisk er miljøvennlig, noe som er så langt fra sannheten man kan komme, når det gjelder strøm.

Kina energi-koloniserer Sverige da de via Kinas statseide energiselskap, CGN, eier cirka en femtedel av svensk vindkraft. Svenske skattebetalere står for regningen. Foto: Kevin Frayer/Getty Images

Den billigste løsningen er å ha all strømproduksjon på et fåtall steder. Det produseres masse strøm ved hvert produksjonsanlegg, som så distribueres ut til brukene i et system som ligner blodomløpet; først en kraftig leder som raskt forgreiner seg i et fåtall litt mindre, som gradvis forgreiner seg ut til stadig finere greiner. I et ideelt tilfelle innebærer dette at kraften flyter kun i en retning i hver leder, fra produksjon og ut til forbrukeren.

Hvis man i stedet har mange mindre anlegg spredt i geografien, blir kostnadene for nettet radikalt høyere. I et slikt system må man ha et stort antall litt mindre linjer, og linjene må dessuten klare transport i begge retninger.

I et strømsystem har man de største relative variasjonene i de dårligste ledningene. Strømuttaket for hvert hus varierer kraftig, ikke bare gjennom året, men også gjennom døgnet. Å starte en vaskevaskemaskin eller en komfyr kan utgjøre en stor  forskjell på strømbruken i et hus, men det totale strømforbruket i hele området der huset ligger, varierer ikke like kraftig prosentvis, ettersom ikke alle vasker og lager mat samtidig. Det innebærer at linjene til området ikke må klare like store relative variasjoner som ledningen til et enkelt hus. Dette gjør at mengden metall i lederen per mengde overført energi, blir større i tynnere ledninger.

I tillegg må energien kunne bevege seg i begge retninger i mange ledere i et distribuert system. Det krever delvis kraftigere ledere enn ved enveiskjøring i ledningene, dels mer kompliserte kontrollsystemer. Dette fører igjen til at den totale mengden naturressurser som trengs for å distribuere strøm, blir større i et desentralisert system. Med andre ord, det blir dyrere og har større innvirkning på miljøet.

Store utenlandske selskaper får lov til å ødeleggesvensk natur, men slipper å betale skatt i Sverige.

Så langt har vi ikke tatt med hvilken teknologi som brukes til å lage strøm, kun hvordan den er plassert geografisk. Hvis vi dessuten innfører en produksjon som ikke kan planlegges (les: vind og sol), øker kostnadene på strømnettet radikalt. Slik produksjon må per definisjon være distribuert, ettersom tilførselen av energi i form av vind og sollys er svært variert, og da må produksjonen spres over store områder.

I tillegg kommer at hvert anlegg bare produserer en begrenset del av den tiden, noe som øker antallet anlegg. Vi har også det faktum at produksjonen ikke er mulig å planlegge, og da trengs ytterligere kapasitet i strømnettet, ettersom vi på kort varsel kan bli tvunget til å sende strøm over nye og lange strekninger. Som vi har sett i eksempelet med strømvandring i en husholdning kontra i en by, innebærer kraftige variasjoner i bruk at man trenger mer ledningskapasitet per total mengde overført strøm.

OECD har utredet kostnaden for strømnettet med dels sentralisert, dels distribuert strømproduksjon. Det viste seg at kostnadene med å bygge et strømnett for sentralisert produksjon, faktisk er nesten like stor som kostnaden med å bygge selve strømproduksjonen. For distribuert produksjon kostet strømnettet typisk tre ganger mer enn selve produksjonen. Her har vi den hovedsakelige grunnen til at utenlandske investorer gjerne bygger vindkraft i Sverige. De betaler bare bygge-kostnaden for produksjonen, mens den høye kostnaden for det tilhørende strømnettet betales av de svenske nettkundene.

Den neste virksomheten angående kolonisering består av serverhaller. Regjeringen har lokket Facebook, Amazon, Google og Microsoft hit til å bygge serverhaller mot løfte om kraftig rabatt på strømavgiften. Bedriftene fikk i fjor 97 prosent rabatt på strømmen. Man kan bare spekulere på hvorfor disse bedriftene mottar slike fordeler. Kan det muligens handle om at regjeringen vil skape et bilde av at Sverige ligger i teknologisk forkant og er et attraktivt land å investere i? Man innbilte seg kanskje at dette skulle føre til omfattende arbeidsplasser, men dette har i så fall vist seg å bli med fromme ønsker. Det handler bare om noen hundre personer, for det meste innen sikkerhet og lignende. Når det gjelder de spesialiserte jobbene på høyt nivå, flys det inn utenlandske eksperter.

Det er ikke helt lett å få fram en oppsummering av strømforbruket i disse hallene. En samlet vurdering av flere kilder oppgir at allerede i dag drar serverhaller strøm tilsvarende ett kjernekraftanlegg. Søknader tilsvarende et kjernekraftverk til er godkjent, og søknader tilsvarende ytterligere  to til er under behandling. Til sammenligning har Sverige i dag totalt seks kjernekraftverk i drift, noe som til sammen gir drøyt 30 prosent av Sveriges strøm.

Det handler altså om så store mengder strøm at det påvirker strømprisen for alle Sveriges strømbrukere. ”Energiforsk” utredet nylig konsekvensene for strømprisen ved nedlegging av Ringhals to reaktorer. De kom fram til at strømprisen til vinteren kunne ha vært 30-50 prosent lavere hvis disse reaktorene hadde vært i drift. Effekten på prisen av at serverhaller drar strøm tilsvarende to reaktorer, blir den samme. Uten disse serverhallene kunne strømprisen har vært radikalt lavere i landet. Sverige gir altså skattelettelse til mega store utenlandske bedrifter med den konsekvens at svenske borgere får svært høye strømpriser. Det dreier seg om titusenvis kroner per år for en gjennomsnittlig svensk familie. De multinasjonale kjempebedriftene gjør enorme fortjenester på dette, men betaler ikke skatt av fortjenestene i Sverige.

Sammenfattet: Utenlandske store bedrifter får ødelegge svensk natur for å tjene penger. De slipper å betale skatt i Sverige, og Sveriges innbyggere tvinges til å betale dyrt for dette. Regjeringen har nylig offentliggjort planer om å øke takten på kolonialiseringen av Sverige kraftig gjennom massiv utnyttelse av vindkraft til havs, med ytterlige høyere kostnader for landets innbyggere. Hva er poenget med å gjøre Sverige til en energikoloni?

Jan Blomgren,  professor innen kjernefysikk, forfatter og debattør

Kontakt skribenten: [email protected]