Etter økte økonomiske sanksjoner mot Russland de siste ukene og med den systematiske tilbaketrekkingen av amerikanske oljeselskaper fra landet, vender USA seg igjen mot Venezuela og Nicolas Maduros autoritære regime i håp om en løsning.
Etter at Russland startet sin militære invasjon av Ukraina den 24. februar, har oljemarkedet vært ustabilt og med økende priser. Prisene har nådd historisk høydenivåer med 130 dollar per fat. Noen eksperter mener trenden sannsynligvis vil fortsette eller til og med bli verre.
En amerikansk delegasjon med ledende industrirepresentanter hadde et møte med Venezuelas president Nicolas Maduro den 5. mars. Dette ble møtt med kritikk både fra amerikanske politikere og amerikansk offentlighet.
En uke senere, den 12. mars, møttes Josep Borrell Fontelles, EU’s representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk og Venezuelas utenriksminister Felix Plasencia for å diskutere «forpliktelser» ovenfor FN-pakten.
På møtet tok Plasencia også til orde for fjerning av sanksjonene mot Maduro-regimet.
Det er strukturelle årsaker til at demokratiet i Venezuela ikke vil stabilisere seg under Maduro. (Orlando Gutiérrez-Boronat, analytiker)
Mange har pekt på Venezuelas store potensial i diskusjoner om alternative oljeressurser. Det søramerikanske landet har de største, bekreftede oljereservene i verden med 304 milliarder fat.
Til sammenligning har Saudi-Arabia 298 milliarder fat og USA 69 milliarder fat. USA er imidlertid verdens største produsent av fossilt brensel.
«Det er strukturelle årsaker til at demokratiet i Venezuela ikke kommer til å stabilisere seg under Maduro. For det første er ikke Venezuela et demokrati. Det er et diktatur som opprettholdes av en ettpartistat, som igjen opprettholdes av en utenlandsk okkupasjon. For at Venezuela skal bli fritt, må denne maktstrukturen fjernes», sa analytiker Orlando Gutiérrez-Boronat til Epoch Times.
Siden Maduro kom til makten i 2013, har han vært ansvarlig for den verste økonomiske krisen i landets historie.
Bare tre år etter den tidligere presidentens avgang, den kontroversielle Hugo Chavez, hadde Venezuelas BNP falt med 30 prosent. Stor fattigdom og hyperinflasjon fulgte sammen med alvorlig mangel på mat og medisiner.
Denne kombinasjonen av ødeleggende faktorer har ført til et stadig mer autoritært regime under Maduro, som fortsatt sliter med å få grep om nasjonen midt i protester og politisk opposisjon. I flere tilfeller har han stoppet all opposisjon med dødelig makt.
I en undersøkelse som ble utført av FN angående brudd på menneskerettigheter i Venezuela, fant de bevis på omfattende tilfeller av ulovlige henrettelse, tvangsflytting, vilkårlig frihetsberøvelse og tortur siden 2014.
I en offisiell rapport fra desember 2019 sa Carrie Filipetti i det amerikanske utenriksdepartementet at den stadig mer utbredte illegale gruveindustrien i Venezuela «opprettholder en grufull kriminalitet med både menneskelige og økologiske overgrep».
Ifølge Filipetti erkjente «Maduro-diktaturet» trusselen som den ulovlige gruvedriften utgjør for urbefolkningen, men at den kontroversielle presidenten ikke har tatt noen grep for å løse problemet.
I stedet har Maduro tjent penger på det og brukt gruveindustrien som et skalkeskjul for våpenhandel og kontanter for å kontrollere lojalitet til regimet, skrev Filipetti i rapporten.
Påstander om at ubevæpnede demonstranter har blitt slått og myrdet av landets sikkerhetstjeneste, har svekket Maduros internasjonale rykte siden 2014.
«Drapene på hundrevis av innbyggere som har demonstrert for demokrati og frihet, fengsling av innbyggere på grunn av deres tenkning, manglende forvaltning av Venezuelas infrastruktur og rikdommen til utlendinger er store og alvorlige brudd på menneskerettighetene», sa Gutiérrez-Boronat.
Etter presidentvalget i 2018 gikk Maduro inn i sin andre seksårsperiode. Politiske rivaler, amerikanske tjenestemenn, menneskerettighetsorganisasjoner og mange venezuelanere hevder at valget ikke var noe annet enn et skuespill til fordel for den hensynsløse diktatoren.
Det omstridte valget var motivet bak de økte sanksjonene mot det autoritære regimet.
I 2019 rettet USA’s daværende president Donald Trump tiltak mot det statseide venezuelanske oljeselskapet PDVSA og eiendommene som selskapet eide, samt mot amerikanske selskaper med handelsvirksomhet i landet, for å isolere nasjonen ytterligere økonomisk.
I tillegg innførte det amerikanske finansdepartementet i 2019 sanksjoner mot parter involvert i eksport, produksjon og salg av olje fra Venezuela.
De første amerikanske sanksjonene mot hovedstaten Caracas startet i 2005 da daværende president George W. Bush fastslo at Chavez-administrasjonen ikke oppfylte sine forpliktelser i henhold til de globale avtalene mot narkotikahandel.
