Kina har offisielt utpekt Iran som sin primære partner i Midtøsten, etter at de to landene undertegnet en 25-årig samarbeidsavtale i 2021. Kina er svært avhengig av iransk olje, men hvis det iranske regimet skulle kollapse, kan Kina bli den største taperen.
«Den ‘strategiske avtalen’ innebærer økonomisk, militært og sikkerhetsmessig samarbeid, selv om begge landene er underlagt ulike nivåer av sanksjoner fra USA», rapporterte Al Jazeera den gang.
Denne avtalen kom ikke ut av løse luften. Kinas leder Xi Jinping kom til makten i 2013, og i løpet av tre år innledet Kina og Iran samtaler.
«Avtalen sies å ha vært under arbeid siden Kinas president Xi Jinping besøkte Iran i 2016, hvor det også ble enighet om å øke den bilaterale handelen mer enn ti ganger, til 600 milliarder dollar i løpet av det neste tiåret», heter det i rapporten.
«Det forventes å bli en omfattende ‘strategisk avtale’ som inkluderer betydelige kinesiske investeringer i Irans nøkkelsektorer som energi og infrastruktur, i tillegg til militært samarbeid.»
Det militære samarbeidet er sentralt. Iran leverer nødvendig krigsmateriell, som billige angrepsdroner, til Russland, og Kina kjøper det meste av Irans olje- og gasseksport, som ikke bare er nødvendig for den kinesiske økonomien, men også for det kinesiske militæret.
Kinesisk mini-Berlin-luftbro til Iran er under utvikling
Det har kommet rapporter om Boeing 747-fraktfly i skytteltrafikk mellom Kina og Iran, som slår av transponderne når de nærmer seg iransk luftrom, og dermed skjules for sivile flysporingsnettsteder, men ikke for israelske radarer og jagerfly.
Angående lasten på disse 747-flyene sier Kina-ekspert Gordon Chang i et intervju på Fox at "Kina sender noe de ikke vil at verden skal vite .... Det kan være ammunisjon, det kan være droner, noe som er ganske usannsynlig, men det kan også være atomvåpen.»
Boeing 747 kan frakte en betydelig mengde gods, men de kan ikke «knele» som militariserte transportfly, som amerikanske C-17 og C-5, som kan ta imot militært utstyr som kan rulles av og på. Air China har omtrent ti 747-fly.
Boeing 747 regnes som et eldre fly som er i ferd med å pensjonsjoneres, men mange av dem er fortsatt tilgjengelige på markedet til en billig penge, så det er ikke helt klart hvor mange 747-fly Kina faktisk har. Et område der Kinas militærvesen fortsatt er i startgropen, er strategisk lufttransport. Kina har omtrent 80 Y-20-fly. I tillegg har Kina rundt 40 IL-76-fly, som ble levert av Russland på begynnelsen av 2000-tallet.
Kinas energikjøp opprettholder Iran
Det som er klart, er at det iranske regimet har gjort seg avhengig av kinesisk forbruk av iransk energiproduksjon. Omtrent 90 prosent av den iranske energieksporten går til Kina, ifølge råvaredataselskapet Kpler. Denne oljen anses som sanksjonert og kjøpes av mindre kinesiske raffinerier i strid med sanksjonene.
Kina begynte å fokusere på kjøp av ulovlig iransk olje i 2022, ettersom de kunne kjøpe den med betydelig rabatt. Oljen ble priset i kinesiske yuan, noe som ytterligere binder Iran til forbruket av kinesisk eksport. Uten Kinas kjøp ville den allerede svake iranske økonomien vært en ørken, noe som ville undergravd det iranske regimet.
Det logiske spørsmålet er at hvis denne oljen er sanksjonert, hvorfor blir den da ikke blokkert fra transport?
I realiteten er det et skille mellom sanksjoner og håndhevelse av sanksjoner. Et sentralt element i håndhevelsen kan være den amerikanske marinen, som kan stanse iranske tankskip fra spøkelsesflåten ved utløpet av Hormuzstredet og Malakkastredet ved Singapore. Den amerikanske marinen sliter imidlertid fortsatt med en underdimensjonert flåte og altfor omfattende oppdrag rundt om i verden.
Les mer
Oppskrift på sunne føtter
Tvangshøsting av organer illustrerer det kinesiske regimets pågående menneskerettighetsbrudd
Et annet problem er at mange av sanksjonene er rettet mot individuelle spøkelsesflåte-tankere, som lett kan selges videre, omdøpes og flagges om av stråselskaper. Et forslag er å omskrive sanksjonene slik at de rettes mot tjenesteleverandører, for eksempel meglere, flaggstater og klassifikasjonsselskaper.
Claire Jungman, analytiker i interesseorganisasjonen United Against a Nuclear Iran, sier: «Å peke ut hele spøkelsesflåten og disse aktørene vil skape et miljø der Irans evne til å omgå sanksjonene blir uholdbar.»
Kina står overfor de største risikoene hvis det iranske regimet kollapser
Det iranske regimet består av øverste leder Ali Khamenei og president Masoud Pezeshkian, som begge fortsatt ser ut til å være i live, samt Den islamske revolusjonsgarden (IRGC). Det er ikke klart hvem som leder IRGC med den nådeløse israelske kampanjen mot ledelsen.
I forrige måned samlet flere titalls av de gjenværende medlemmene av IRGCs toppledelse seg i det de trodde var et hemmelig møte på et gjemmested i fjellene, men Israel ventet på dem, slo til og eliminerte alle.
Kina vurderes imidlertid å bli den største taperen hvis det iranske regimet faller i en eller annen form for kollaps eller folkelig opprør. Den første faktoren er prestisjetapet. Fra og med 2021-avtalen med Iran utnevnte KKP formelt sitt utvalgte land, Iran, til Kinas dominerende partner i Midtøsten. Hvis Iran gikk i oppløsning, ville det kinesiske regimet miste sin viktigste regionale allierte.
Den andre bekymringen er at KKP ikke lenger vil ha en betrodd representant som leder stedfortrederne til Hamas, Hizbollah eller Houthiene. De to førstnevnte er i stor grad eliminert, men den tredje er fortsatt relativt levedyktig og kan fortsatt trakassere den livsviktige flaskehalsen i Rødehavet, noe som kan brukes mot europeiske land som er avhengige av denne sjøveien.
For det tredje har Iran også opptrådt som våpenprodusent på vegne av Kina, noe som har vært viktig for å forsyne Russland med krigsmateriell, samtidig som det kinesiske regimets engasjement i Ukraina har kunnet benektes.
Det siste punktet er det mest skadelige for KKP. Kina trenger iransk olje - det er få alternativer for Kina hvis det nåværende iranske regimet skulle stanse oljeeksporten til Kina.
