Kina fortsetter å utvide innflytelsen i Sør-Amerika gjennom investeringer. Men nå tas det til orde for dårlige arbeidsforhold, forurensninger og andre problemer. Noen hevder at Kina bare ser på Sør-Amerika som en ressurs de kan utnytte.
I 2019 solgte Bolivia 49 % av sine litiumreserver til den kinesiske staten for 2,3 milliarder dollar. I Ecuador har Kina kjøpt olje- og mineralrettigheter for 160 millioner dollar og i Peru, verdens nest største produsent av kobber, har Kina investert 15 milliarder dollar.
Men til tross for disse store pengestrømmene investeres det ikke mye i lokalsamfunnet eller i infrastrukturen. Fernando Menéndez som er ekspert på forholdet mellom Kina og Latin-Amerika, har kalt dette «imperialisme med kinesiske særtrekk».
I Pantanal i Bolivia har Kina nå skaffet seg en annen viktig ressurs i form av en av verdens største jernreserver i Mount El Mutun. Den tidligere presidenten, sosialisten Evo Morales, donerte 546 millioner dollar til det kinesiske Sinosteel-prosjektet.
I Puerto Suárez, like ved, venter tunge maskiner på lastebiler å bli fraktet til El Mutun. Mange i lokalbefolkningen er glade for dette fordi de ser på arbeidsutsiktene som en mulighet for en bedre fremtid.
"Andre bedrifter har prøvd før, men de har enten blitt bortvist eller ikke klart å utvinne jernet", sa innbygger Desidero Montano til Epoch Times. Han hører til dem som mener at Sinosteels betyr arbeidsplasser og infrastruktur til området.
Men Fernando Menéndez påpeker at Kinas investeringer i Sør-Amerika, så langt, har vært strengt begrenset til prosjektene de har gjennomført. De har ikke investert noe i lokalsamfunnene utover egen vinning.
"Slik får man asfalterte veier som fører ut i ingenmannsland der det ikke er sivilbefolkning. De investerer litt, men tar mye", sier han.
Innflytelsen deres er for stor. De er ustoppelige nå.
Det er også et mønster at lokale arbeidere ansettes til lav lønn for å utføre hardt og farlig arbeid under svært tøffe forhold, noe som allerede har ført til uro mellom arbeidere og kinesiske bedrifter flere steder.
Det har også oppstått konflikter om forurensning og tvangsforflytting i flere land. I Ecuador ble Petrooriental som er et datterselskap av Chinese China National Petroleum Corporation (CNPC), saksøkt av en landsby med urinnbyggere på grunn av luftforurensning.
Siden 2012 har det pågått en strid i Peru etter at det kinesiske gruveselskapet Chinalco kastet ut 5000 personer for å bygge en gruve. I 2018 prøvde Chinalco å rive de gjenværende husene, hvorav noen fortsatt var bebodd.
Den bolivianske økonomen Eduardo Hoffman mener at Kina prøver å skape et totalitært regime utenfor egne grenser. Økonomi og politikk er allerede for sammenvevd i de ulike avtalene som er inngått med Kina.
«Deres innflytelse er for stor. De er ustoppelige nå», sier han og legger til at Kinas store forbrukerbase har drevet landet til å bli mer aggressivt når det gjelder å opprettholde produksjonen.
Fernando Menéndez mener de latinamerikanske regjeringenes kortsiktige og lite planlagte måte å håndtere Kina på, er årsaken til at lokalbefolkningen nå blir dårlig behandlet og at de har en så useriøs holdning til miljøproblemer.
«De handler slik mot en stormakt som planlegger århundre for århundre. De som henter hjem pengene her, tenker ikke strategisk», sier han.
Fakta
Ledende gruveland i Sør-Amerika med stor gruvedrift (i tusentalls tonn)
Jern: Brasil 252.000
Kobber: Chile 5.773
Sink: Peru 1.200
Mangan: Brasil 1.200
Bly: Peru 240
Molybden: Chile 59,3
Litium: Chile 23,2
Sølv: Mexico 5,6
Antimon: Bolivia 3
Tungsten (Wolfram) Bolivia 1,4
Gull: Peru 0,12
Kilde: Statista
