Eksporten fra Kina sank med nesten 5 prosent i 2023 fordi etterspørselen fra vestlige land avtok i løpet av det siste året, der USA ledet med en nedgang på 13 prosent.
I 2023 var Kinas eksport 3.38 billioner dollar. Det er en nedgang på 4,6 prosent, sammenlignet med året før, ifølge kinesiske tolldata gjengitt i media. Nedgangen på 4,6 prosent kommer etter at eksporten økte med 7 prosent i 2022. Beijing opplevde forrige gang et fall i eksport i 2016. Da falt den med 7,7 prosent.
Antall forsendinger fra Kina vokste i løpet av COVID-19-pandemien fordi forbrukere i vestlige land ødslet med penger under nedstengningen. Men etter hvert som etterspørselen fra USA og Europa avtok det siste året på grunn av stigende renter, kjølnet den kinesiske eksporten.
Beijings eksport til USA utgjør den sterkeste nedgangen; et fall på 13 prosent i 2023. Eksport til Sørøst-Asia og EU falt også. Et bemerkelsesverdig unntak fra trenden, var Russland. Den kinesiske eksporten til Russland økte med 47 prosent.
Nedgangen i eksporten ble ført an av et tosifret fall i råvarer, inkludert aluminium og sjeldne jordarter. Biler og bildeler hadde en økning på 27 prosent.
"Den globale økonomiske oppgangen har vært svak det siste året", sa Lyu Daliang, talsperson for "General Administration of Customs", under en pressekonferanse i Beijing nylig, ifølge CNN. "En svak etterspørsel fra utlandet har rammet Kinas eksport."
Han forutser at Kinas eksport vil fortsatt stå overfor "vanskeligheter" på grunn av svak, global etterspørsel dette året. I tillegg vil også "proteksjonisme og unilateralisme" påvirke eksporten negativt.
Eksporten opplevde en økning på 2,3 prosent i desember 2023, hovedsakelig på grunn av høyere etterspørsel etter biler og bildeler. Analytikere ser imidlertid ikke at dette positive trekket vil vare lenge, fordi veksten ble drevet frem av rabatter fra eksportører som søkte å vinne markedsandeler.
"Uten støtten fra priskutt vil eksportører finne det vanskelig å unngå den post-pandemiske nedgangen i etterspørsel etter varer globalt", fortalte Julian Evan-Pritchard, leder for "China Economics", ved det britiske selskapet "Capital Economics", til Nikkei Asia.
De positive eksporttallene for desember 2023 sammenlignes med for ett år siden da eksporten fra Kina falt på grunn av at COVID-19-infeksjoner økte over hele landet. Derfor har de lave eksporttallene for desember 2022 bidratt til å gjøre at de nylige desember-tallene fremstår som sterkere.
"Når vi ser på 2024, øker kompleksiteten, alvorlighetsgraden og usikkerheten rundt det ytre miljøet. For ytterligere å fremme stabil vekst i utenrikshandel, bør noen vanskeligheter overvinnes, og mer innsats trengs", sa Wang Lingjun, nestleder i "General Administration of Customs", ifølge "South China Morning Post".
Kinas problematiske økonomi
Fallet i eksporten kommer samtidig med at Kinas økonomi sliter. I nyttårstalen innrømmet lederen i Det kinesiske kommunistpartiet, Xi Jinping, at "noen bedrifter hadde det tøft" og at "noen hadde vanskeligheter med å finne arbeid og dekke sine basisbehov".
Før pandemien vokste Kinas BNP fra rundt 6 prosent til 7 prosent. Veksten falt til 2,24 prosent i 2020 og tok seg opp til 8,45 prosent i 2021. Kinas BNP falt imidlertid til 2,99 prosent i 2022.
Mens Kina er estimert til å ha vokst med rundt 5 prosent i 2023, har produksjonssektoren gått ned. I desember falt Kinas innkjøpssjefers indeks (PMI) for tredje måned på rad.
"En redusert økonomisk vekst i Kina og utviklingen av myndighetenes politiske respons vil fortsatt resultere i motvind i 2024 i flere sektorer over hele Kina", sa Lan Wang, senior direktør ved "Fitch Ratings", i et ferskt notat.
"Selv om kinesiske myndigheter nylig indikerte at politiske tiltak neste år vil prioritere utvikling, vil effekten av tiltakene være medvirkende til å dempe uheldige risikoer for økonomisk vekst, som "Fitch Ratings" anslår å bremse til 4,6 prosent i 2024, fra 5,3 prosent i 2023."
I en pressemelding den 14. desember sa Verdensbanken at mens Kinas økonomi aktivt tok seg opp i 2023, har den økonomiske ytelsen vært "preget av usikkerhet, pågående deflasjonspress og stadig svak forbrukertillit". De anslo at BNP-veksten vil avta til 4,5 prosent i år.
"Utsiktene er tåket av fortsatt svakhet i eiendomssektoren og vedvarende lunken global etterspørsel på kort sikt, så vel som strukturelle begrensninger for vekst, inkludert høye gjeldsnivåer, aldrende befolkning og lavere produktivitetstest enn tidligere", sa Verdensbanken.
"De økonomiske utsiktene står overfor betydelige risikoer. Nedgangen i eiendomssektoren kan omfatte utover de opprinnelige forventningene og påvirke forbrukernes oppfatning og pengebruk. Dette kan igjen legge press på leverandører, kreditorer og lokale myndigheters kreditorer og føre til en nedgang i offentlige investeringer".
I tillegg er Kinas økonomi også sårbar for økende geoøkonomiske spenninger og svakere global etterspørsel, heter det.
Kina står også overfor deflasjons-press. Inflasjon i november registrerte det største fallet på tre år. I tillegg har produsentpris-inflasjonen vært negativ i over ett år.
Hvis prisene fortsetter å falle, utgjør det en stor trussel for Kinas økonomi fordi selskaper vil unngå investeringer på grunn av bekymring om flere prisfall i fremtiden. Hvis Kina blir fanget i en deflasjonsspiral, vil det føre til lavere inntekter og høyere arbeidsløshet.
