I de siste årene har Kina brukt diverse ulike metoder i sin "tre krigføringer"-strategi for å påvirke og forstyrre India. Konfliktnivået mellom de to regionale stormaktene økte i og med grenseuroen i 2020.
Den 14. juli møttes Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar og Kinas toppdiplomat Wang Yi i forbindelse med toppmøtet for samarbeidsorganisasjonen ASEAN i den indonesiske hovedstaden Jakarta. Der oppfordret Wang til gjensidig støtte i stedet for mistenksomhet mellom de to store nabolandene.
– De to partene bør støtte hverandre og oppnå saker sammen i stedet for å tære på eller mistenke hverandre, sa Wang i møtet.
Kinas enorme kognitive krigføring, støttet av AI.
- VINYAK BHAT, Pensjonert indisk etterretningsoffiser
Men analytikere mener at Beijing, til tross for Wangs ord, har trappet opp sin ”kognitive krigføring” mot India helt siden den blodige grensekonflikten i Galwan-dalen brøt ut i 2020. Den gang sloss kinesiske og indiske soldater, og flere ti-talls soldater på begge sider ble drept og skadet. På samme tid gjør India mottiltak.
– Kinas enorme kognitive krigføring støttet av AI (artificiell intelligens) gjennomføres verden over, ved alle brennpunkt og over alle domener, økonomiske, diplomatiske, politiske og militære, sier Vinyak Bhat, pensjonert indisk etterretningsoffiser.
Han legger til at India forstår dette psykologiske spillet og motvirker det på ulike måter, inkludert å forsøke å gjøre sin egen befolkning bevisst på det.
Samtidig rapporterer forskerne Ryan Clarke, Sean Lin og L.J. Eads om et kinesisk krigsprogram, kalt Neurostrike. Clarke er seniorforsker ved "National University of Singapore". Lin er mikrobiolog og tidligere tilknyttet USA's hær, nå virksom ved "Fei Tian College" i New York, og Eads er tidligere amerikansk etterretningsoffiser som er spesialist på AI.
Regimentsjefen Qi Fabao roper til en indisk soldat som ønsker å forhandle mellom India og Kina i Galwan-dalen i juni 2020. Qi Fabao fikk bære fakkelen ved vinter-OL i Beijing i 2022. India boikottet OL. Foto: Skjermbilde/Weibo
Ifølge rapporten har kineserne teknologi som kan slå ut tankeevnen hos motstanderne sine. Det antas videre at Kina brukte pandemien som en strategisk mulighet til å trappe opp militære aktiviteter i Sør-Kinahavet, Taiwan-stredet og på grensen mot India.
Kinas kognitive krigføring blir ofte fremstilt som en ren, militær strategi, men Bhat påpeker at den i praksis brukes hele tiden for å fremme Kinas planer om å bli verdens dominerende supermakt.
Neurostrike handler om å bekjempe militære og sivile mål med en "distinkt ikke-kinetisk teknologi for å svekke tankeevnen, minske situasjonsbevisstheten og skape langsiktig, nevrologisk skade", ifølge rapporten.
Ikke-kinetisk krigføring viser vanligvis til metoder som informasjonskrigføring, cyberkrigføring, psykologiske operasjoner og lignende. Men i denne rapporten tar de også opp bruken av elektromagnetisk teknologi for direkte å påvirke den menneskelige hjernen.
Man mener at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har blitt verdensledende innen våpen som "direkte angriper eller til og med kontrollerer pattedyrhjernen (inklusive mennesker) med mikrobølger/dirigerte energivåpen via separate plattformer (som håndholdt våpen) eller det bredere elektromagnetiske spekteret".
Kinesisk krigføring har gått langt forbi tidligere eksisterende mikrobølgevåpen og bruker nå også grensesnitt mellom menneske og datamaskiner for å kontrollere store befolkninger, som ulike våpen, som kan forårsake kognitive skader.
I rapporten beskrives Kinas "tre krigføringer" som et strategisk konsept som først ble presentert i 2014 av Kinas nasjonale forsvarsuniversitet. Det innebærer at de i tillegg til tradisjonell krigføring også bruker psykologisk, medisinsk og juridisk krigføring.
Hensikten er, ifølge forskerne, å lete etter passende muligheter for å kontrollere den allmenne opinionen, minske motstanderens forsvarsvilje, påvirke dem emosjonelt og psykologisk for å svekke organisasjonsevnen og til og med sette opp juridiske hindringer.
Kina har spesielt trappet opp disse metodene mot India fra 2020, mener eksperter som Bhat. Etter konflikten i Galwan-dalen brukte Kina aggressive propagandametoder mot de indiske soldatene i den utilgjengelige og kalde grenseregionen Ladakh, som ligger i stor høyde i Himalaya.
Bilder i New Delhi av indiske soldater som ble drept i grensekonflikten i juni 2020 mellom India og Kina. 31. august 2020. Foto: Jewel Samad/AFP via Getty Images
Det ble blant annet spredt et rykte om at Kina brukte de tidligere nevnte mikrobølgevåpnene mot de indiske soldatene. En professor i statsvitenskap ved det kinesiske Renmin-universitetet skal ha startet dette ryktet ved å hevde at Kina hadde gjort to strategiske åser i området til "mikrobølgeovner" og at indiske tropper ble alvorlig kvalme og ble tvunget til å trekke seg tilbake.
Dette ble videre rapportert til internasjonale medier, men ble senere sagt å være falskt i en analyse av Indias "Daily Guardian". Bhat tror også at denne historien er falsk og påpeker at det ville være umulig å oppnå en slik effekt med mikrobølgevåpen i store høyder.
Et annet eksempel på psykologisk krigføring var en artikkel i kinesiske medier om at kinesiske soldater fikk varm mat og oksygen levert via droner. I artikkelen ble det fremlagt som at de kinesiske soldatene hadde det svært bra i det ikke-gjestfrie miljøet. Dette ble lagt ut på Twitter av den kinesiske statsdrevne tabloidavisen Global Times sin sjefredaktør Hu Xijin.
Bhat påpeker at Twitter er blokkert i Kina og at denne historien dermed åpenbart var for utlendinger, men først og fremst for å svekke moralen hos de indiske soldatene.
Men denne typen psykologisk krigføring har sine begrensninger med tanke på at India er så stort og folkerikt og har god forsvarsevne, både konvensjonelle og ikke-konvensjonelle, ifølge rapporten. Dessuten er det politiske klimaet i Kina slik at det er usannsynlig å kunne mobilisere "Beijingvennlige partnere innen Indias ledelse som kunne operere internt i India for å fremme kinesiske mål langs den omstridte grensen".
Derfor er det en risiko for at Kinas Neurostrike-operasjon vil forsøke å angripe kritiske indiske it-systemer, som det indiske regionale satellittnavigasjonssystemet IRNSS som muliggjør sanntidsposisjonering internt i India og også 150 mil utenfor Indias grenser, mener man.
Foruten dette gjennomfører Kina også ulike typer påvirkningsoperasjoner mot indiske ledere via media og til og med via dataspill.
– Etter Galwan skapte kineserne et dataspill som er en boksekamp mellom Xi Jinping og Indias statsminister, Narendra Modi. Når kampen begynner, er alle sør-asiatiske land som Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og så videre på Modi sin side, men når spillet er slutt, er alle på Xi Jinpings side, forteller N.C. Bipindra, som er leder for organisasjonen "Law and Society Alliance" og redaktør for en rapport om kinesiske påvirkningsoperasjoner i India.
Media inngår i Kinas våpenarsenal. Fram til mai i år kontrollerte kinesiske interesser majoriteten av Forbes. Nå eies 82 prosent av avisen av den australske milliardæren Austin Russel. På bildet viser indere sin støtte til landets regjering som har forbudt den kinesiske appen Tiltok. Hyderabad den 30. juni 2020. Foto: Noah seelam/AFP via Getty Images
Et annet eksempel er angrepene på Sridhar Vembu, en av Indias rikeste menn som fikk en plass i landets nasjonale sikkerhetsråd i 2021.
I en artikkel i Forbes den 13. mars ble Vembu anklaget for å ha forlatt kone og deres to år gamle funksjonshemmede sønn, men også for økonomiske uregelmessigheter, noe som Vembu benektet. Mange av Forbes sine lesere var på den tiden trolig ikke klar over at tidsskriftet da ble kontrollert fra Kina.
I 2014 kjøpte et kinesisk investeringsfirma majoriteten av aksjene i avisen Forbes.
Allerede i 2014 kjøpte det kinesiske investeringsfirmaet «Integrated Whale Media» en majoritetsandel i avisen. I 2021 tok Hongkong-selskapet Magnum Opus over det amerikanske forlaget som gir ut Forbes. Magnum Opus trakk seg tilbake fra det statlig kinesiske investeringsfondet.
Vembu har stått i spissen for en grasrotrevolusjon innen AI i India med selskapet Zoho. Etter artikkelen i Forbes har han blant annet lansert en ny "privat nettleser" i India, og han har planer om å utvikle sin egen generative AI-teknologi.
Bipindra mener at Vembu oppfattes som en trussel mot Kina i og med retningen på selskapet hans og at artikkelen ble skrevet spesielt for å sverte ham i offentligheten. Fra mai i år er Forbes i australsk eie fordi milliardæren Austin Russell kjøpte 82 prosent av Forbes fra «Integrated Whale Media» som nå kun har en plass i styret.
