Store, sentrale banker i sentrum ser ut til å være i forkant av en bevegelse for å bygge opp et system med personlig, sosiale kredittpoeng.
Denne uken ble «British bank Barclays» den siste banken som ble beskyldt for å stenge kontoene til kunder på grunn av politiske eller religiøse årsaker. Dette fulgte etter avsløringer i april om at Coutts, en privat bank eid av «British Bank NatWest», stengte kontoene og publisert personlig informasjon om den konservative politikeren Nigel Farage, en av de fremste Brexit-forkjemperne og en støttespiller for politikken til den tidligere amerikanske presidenten, Donald Trump.
Britiske banker er ikke alene. Mange sier at USA’s største banker samarbeider med britiske banker når det gjelder etablering av politiske og sosiale kriterier for kundene sine og straffer de som ikke følger dem.
"Dessverre er det vi nå ser i NatWest og Barclays, ikke overraskende", fortalte Justin Haskins, direktør ved Hearthland Institute til Epoch Times. "Det er et berg av bevis som viser at mange av USA’s største og mektigste banker diskriminerer kunder på grunn av ideologiske, sosiale, kulturelle, religiøse eller politiske synspunkter."
"Gjennom ulike miljømessige, sosiale og myndighetsformer (ESG) for politikk og rammeverk velger banker jevnlig å sortere vekk kunder som anses å innebære omdømmerisiko eller som anses å være en del av type virksomhet som mislikes av eliter og deres mektige institusjoner", sa Haskins.
Storbritannias ministre misliker at bankene diskriminerer
I motsetning til USA der myndigheter ikke har gått til noen form for aksjon, har ministre i Storbritannia grepet inn for å forsvare innbyggerne mot politisk diskriminering.
"Andrew Griffith, økonomiminister i Storbritannia, hadde nylig møte med noen av de store bankene og fikk dem alle til å forplikte seg på et ikke-diskriminerende prinsipp, basert på uttrykk som er forpliktende ifølge loven", fortalte Michael Ross, rådgiver for "Alliance Defending Freedom" (ADF), til Epoch Times.
I tillegg er lover for tiden under arbeid for å forby banker innen Storbritannia å diskriminere kunder på et politisk eller religiøst grunnlag.
Storbritannias finansminister, baronesse Penn, fastslo sist uke: "Jeg tror poenget vi alle kan være enige om, er at retten til ytringsfrihet er fundamental. Og der det ser ut til å ha blitt satt spørsmål ved levering av tjenester, har vi grunn til bekymring."
Storbritannias utenriksminister, James Cleverly, fastslo at nedstengningen av Farages kontoer var "feil på mange nivåer".
"Dette undergraver fullstendig tilliten vi har til våre bank- og finanssystemer", sa Cleverly. "Vi er bedre enn dette."
Innenriksminister i Storbritannia, Suella Braverman, skrev på Twitter den 19. juli: Coutts-skandalen avslører den skumle naturen til mye av mangfolds- likhets- og inkluderings-virksomheten. Tydeligvis kan hvem som helst som kontrollerer grensene og stopper båtene, bli stemplet som fremmedfiendtlige og få bankkontoen stengt i "inkluderingens" navn.
Som en del av det nye britiske regelverket, vil banker som stenger kunders kontoer, bli avkrevd en begrunnelse, og kunder vil ha rett til å klage på bankens beslutning. Banker som fortsetter å diskriminere, kan miste lisensen sin.
Imellomtiden ser det til at britiske banker selv er i ferd med å vende seg mot denne politikken eller i det minste på grunn av den lite gunstige publisiteten de nå står overfor som et resultat.
Den 26. juli gikk administrerende direktør, Alison Rose, i NatWest Chief Executive av etter at Farages beskyldninger ble underbygget og det ble avslørt at hun hadde diskutert Farages detaljer med BBC-nyhetene. Rose fastslo at hun hadde gjort seg skyldig i en "alvorlig feilvurdering".
Nylig gikk også Peter Flavel, administrerende direktør i Coutts, av idet han sa at han tok "det fulle og hele ansvaret" for stengningen av Farages bankkontoer. Britisk regjerings datavakt har lovet etterforskning og har sendt et brev til bankene for å minne dem om at kunders personlige informasjon skal holdes privat.
John Edwards, leder av det britiske datatilsynet, sa: "Bankens taushetsplikt er over hundre år gammel, og det er klart at det ikke skal være tillatt å diskutere kunders personlige informasjon med media."
"Vi stoler at bankene tar vare på pengene våre og med vår personlige informasjon", slo Edwards fast. "Enhver antydning om at denne tilliten er brutt, vil være svært bekymringsfult for en banks kunder og for myndigheter, som meg."
Banker i USA diskriminerer også, sier eksperter
"JPMorgan Chase", USA’s største bank, har også stått overfor beskyldninger om politisk og religiøs diskriminering.
"Vi ser allerede at dette skjer i USA", sa administrerende direktør Ross.
Før dette var det tydeligvis "Sam Brownback" og "National Committee for Religious Freedom", sa han, og refererte til kontoer som skal ha blitt stengt av JPMorgan Chase. "Chase stoppet også Defense of Liberty for et par år siden, den pensjonerte general Michael Flynn, Family Council; alle disse utpekt enten å innebære høy risiko eller omdømme-risiko."
I mai reiste mangeårige JPMorgan Chase-aksjonær, David Bahnsen, en aksjonærsak mot banken. Han påsto at banken hadde stengt kontoene til en religiøs organisasjon opprettet av tidligere senator og USA-ambassadør for internasjonal religionsfrihet, Sam Brownback, av politiske årsaker.
Til tross for at aksjonen ikke klarte å få støtte fra majoriteten av aksjonærene, slo Bahnson fast at "én ting jeg er sikker på, er at neste gang en banksjef bestemmer seg for å stenge en konto for en som ambassadør Brownback, vil de tenke seg vel om før de gjør det. Dette ble dekket vidt og bredt, både av venstresidens og høyresidens presse, og jeg tror ikke det var noen god reklame for JPMorgan."
I november 2021 kansellerte WePay, et selskap for betalingsservice eid av JPMorgan Chase, plutselig tjenester de til da hadde gitt til "Defense of Liberty", en konservativ organisasjon, på grunn av et arrangement som skiltet med Donald Trump Jr. WePay sa den gang at de ikke ville utføre tjenester for noen som fremmer "hat, vold, rasediskriminering, terrorisme eller økonomisk utnyttelse av en kriminell handling".
Dette fikk politiker og statsrevisor i Missouri, Scott Fitzpatrick, til å true med å stanse statlig samarbeid med banken.
I juli 2021 sto "Family Council" overfor en lignende tjenestenekt.
"Selv om Familiy Council generelt prøver å unngå å gjøre forretninger med selskaper som Chase, mottok kontoret vårt den 7. juli 2021 kl. 10.29 en kortfattet e-post fra kredittkortbehandleren, et selskap eid av J.P.Morgan Chase, som skrev: "Dessverre kan vi ikke lenger støtte selskapet deres". Kl. 10.30 avsluttet de kontoen vår, og vi kunne ikke lenger motta donasjoner", fastslo Family Council.
"I nesten to år brukte vi dette selskapet til å behandle donasjoner som våre støttespillere ga til Family Council og Education Alliance via våre nettsider. Hvis folk donerte via kreditt- eller debetkort, håndterte selskapet transaksjonen. Uten en databehandler er det umulig for et ideelt selskap å motta donasjoner via nettet."
Den 23. mars 2023 skrev finansansvarlige fra 14 stater et brev til administrerende direktør i JPMorgan, Jamie Dimon. De uttrykte "bekymring over at banken er engasjert i det som ser ut til å være politisk motivert "de-banking" av visse virksomheter, enkeltpersoner og grupper.""
"Et stort antall av pensjonsfondene våre er direkte aksjeeiere i Chase. Som forvaltere av vår regjerings investeringsdollar er vi bekymret for at selskapets nylige mønster av tilsynelatende politisk motivert de-banking utgjør et brudd på forvaltningsen", konstaterte de. "Ifølge loven, skal du og de andre ansatte i selskapet handle for å maksimere profitten og må ikke underordne selskapets langsiktige, finansielle sunnhet til eksterne personlige eller politiske mål."
Den 2. mai 2023 skrev 19 statsadvokater et brev til Dimon der de uttalte: "Det er tydelig at JPMorgan Chase & Co. gjentatte ganger har diskriminert visse kunder på grunn av deres religiøse eller politiske tilknytning."
"Denne diskrimineringen er uakseptabel", skrev statsadvokatene. "Chase må stoppe slik atferd og innrette sin forretningspraksis med den ikke-diskriminerende politikken som Chase proklamerer."
Diskriminering kan spre seg utover politikk
Noen sier at de er bekymret over at bankdiskriminering kan spre seg utover politiske og religiøse synspunkter til et videre, sosialt kredittsystem som også kan inkludere blant annet miljø-atferd og våpenkontroll.
"Det er all grunn til å tro at dagens diskriminerende praksis innen bankvesenet snart kan utvides til personlig CO2-utslipp eller våpenkjøp", sa Haskins.
Banker og andre finansinstitusjoner har allerede begynt å diskriminere våpenselskaper, enten gjennom høyere gebyrer eller priser eller ved å nekte å gjøre forretninger med dem. Alle store banker i USA, fra "Bank of America" til "Citi and Wells Fargo", har sagt at de har startet prosessen med å fase ut CO2-utslipp fra hele forretningsmodellen, inkludert utlån og banktjenester", sa han. "Det vil ta noen tiår å fullføre, men hvis disse bankene gjennomfører sine planer, vil individer og selskaper som stoler på fossile former for brennstoff, nesten alle i dag, bli svært rammet."
"Retningslinjene de bruker for å gjennomføre dette, er svært omfattende former for politikk, som omdømmerisiko eller en politisk eksponert person", sa Mr. Ross. "Det er ikke egentlig et begrensende prinsipp der, og derfor kan vi med sikkerhet se at det er rettet mot enhver form for politisk opponent eller enhver som har synspunkter som aktivister eller til og med det myndighets-aktører mener er upopulære."
"Vi har fulgt nøye med på Chases som de-banket general Flynn og de-banket andre konservative og deretter sist høst de-banket ambassadør Brownbacks organisasjon", fortalte Scott Shephard, direktør ved "National Center for Public Policy Research", til Epoch Times.
"Og nylig de-banket de et par leger som har gått ut offentlig og snakker om ineffektiviteten til COVID-19-vaksinen, at vaksinen ikke vil stoppe overføring av smitte, at de ikke vil gjøre de som tar vaksinen, immune osv., og banken har ennå ikke forklart hvorfor", sa Shephard. "Vi har sett lignende måter å oppføre seg på fra Bank of America. Samtidig har Bank of America delt privat informasjon om transaksjoner utført av kunder, uten varsel. Og nylig fant vi ut at dette skjer hele tiden. FBI direktør, Chris Wray, sier at de gjør det."
Under en kongress-høring den 12. juli 2023 spurte representant Thomas Massie (R-Ky.) Wray: “George Hill, tidligere rådgivende analytiker i FBI innen etterretning ved kontoret i Boston, fortalte oss at Bank of America, uten noen juridisk prosess, ga FBI våpenkjøpsdokumenter, uten noen geografiske begrensninger, for noen som var kunde i Bank of America. Er dette sant?"
Wray svarte: "En rekke næringslivspartnere, inkludert finansielle institusjoner, deler hele tiden informasjon med oss om mulig kriminell aktivitet, og min forståelse er at det er helt lovlig."
Noen har argumentert med at, som private selskaper, er bankene frie til å gjøre forretninger med hvilke kunder de måtte ønske. Imidlertid har denne holdningen blitt utfordret på grunnlag av at finansielle tjenester er avgjørende for stabiliteten for folk og organisasjoner for å kunne fungere i et moderne samfunn.
"Spesielt banker mottar en mengde redningspakker og offentlige fordeler fra myndighetene og fra skattebetalere her", sa Mr. Ross. "De gjør dette slik at de kan tjene publikum."
"Når de så snur seg rundt og begynner å bevæpne disse finansielle institusjonene for å kutte folk med synspunkter de ikke liker, bryter de den offentlige tilliten", bemerket han.
"De amerikanske bankene som ser ut til å være ledende i de-banking og diskriminerende politikk, er for-store-til-å-mislykkes-banker", sa Mr. Shephard. "Hvis du har støtte i ryggen fra amerikanske skattebetalere, får du beholde profitten, men vi dekker tapene dine; du kan ikke diskriminere mot synspunktet til noen amerikanere."
Epoch Times har bedt om kommentarer fra JPMorgan Chase, NatWest og Barcalys angående denne artikkelen, men mottok ikke noen respons innen tiden for publikasjon.
