G7-møtet til verdens syv rikeste demokratier konkluderte den 15. juni med felles beslutning og handling som understreket deres felles holdning til Kina og Russland.
Samtidig som lederne tok for seg ulike, globale utfordringer, oppsto det mye friksjon om et kontroversielt spørsmål: hvordan de skulle ta opp abortspørsmålet i kommunikeet som fungerer som toppmøtets slutterklæring.
G7-lederne samlet seg den 13. juni i den sør-italienske kystbyen Borgo Egnazia til sitt 50. toppmøte.
Kommunikeet som ble sendt ut i år, markerte et markant skifte fra tidligere års uttalelser og gjenspeiler en mer selvsikker holdning overfor Kina.
G7-lederne uttrykte "stor bekymring" rundt Beijings støtte til Russlands militærindustrielle base og oppfordret Kina til å slutte å overføre varer med dobbelt bruk, som våpenkomponenter og våpen-utstyr som brukes i den russiske industrien.
G7-lederne lovet å fortsette å "iverksette tiltak mot aktører i Kina" som i betydelig grad bidrar til Russlands krigsmaskin, inkludert banker og andre selskaper.
Kommunikeet viste at de europeiske landene endelig er villige til å slutte seg til USAs mangeårige holdning til Kina, til tross for deres store, økonomiske avhengighet av det kommunistiske landet. Dette inkluderer et løfte om å ta tak i Kinas problem med industriell overkapasitet, som kveler innovasjon i vestlige land.
"Vi vil fortsette å iverksette nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å beskytte våre arbeidstakere og bedrifter mot urettferdig praksis", sa lederne.
På spørsmål om årsaken til skiftet i Kina-politikken sa en høytstående embetsmann i administrasjonen til journalister at G7-lederne nå har en bedre forståelse av det kinesiske regimets leder, Xi Jinpings, ambisjon om å "gjenopprette Kinas dominans", særlig i Indo-Stillehavs-regionen og potensielt også utenfor.
