Finlands utenriksminister, Elina Valtonen, har antydet at landet hennes har blitt usikker på Kina på grunn av regimets motvilje til å fordømme Russlands invasjon av Ukraina som har pågått siden februar 2022.
Hun sa at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) kan spille en rolle i å løse krigen i Ukraina, gitt landets innflytelse over Russland og status som medlem av FN's sikkerhetsråd.
"Vi håper selvsagt at Kina også vil fordømme invasjonen", fortalte Valtonen til Nikkei Asia den 1. oktober.
Hun sa at Finland nå ser på Kina som "et åpent spørsmål" på grunn av deres avslag på å fordømme krigen.
Det kinesiske regimet har nektet å fordømme Russlands aggresjon mot Ukraina. Kina og Russland undertegnet et "grenseløst samarbeid" i fjor, og Beijing har fremstått som Moskvas viktigste handelspartner, midt i lammende sanksjoner fra Vesten.
I mars reiste KKP-leder Xi Jinping til Russland for å ha samtaler med sin russiske motpart, Vladimir Putin. De to lederne diskuterte Beijings forslag om våpenhvile i Ukraina, en plan som i stor grad ble avslått i Vesten, som et knep for å kjøpe Russland tid til å omgruppere styrkene sine.
KKP la fram en "12-punkts fredsplan" på ettårsdagen for Russlands invasjon som en del av forsøket på å fremstille seg selv som en nøytral megler for å få en slutt på krigen, selv om Beijing ikke fordømte krigen.
"Jeg tror rimeligvis ikke at du kan se på Kina som upartisk på noen måte", fortalte en talsperson for Det hvite hus' nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, til journalister den 21. mars.
"De har ikke fordømt invasjonen. De har ikke stanset kjøp av russisk olje og russisk energi".
Finland søker sterkere sikkerhetsbånd
Under intervjuet med Nikkei sa Valtonen at Finland søker tettere samarbeid med EU og NATO, men også med likesinnede land, slik som Australia, Sør Korea, Japan og Canada, når det gjelder håndtering av geopolitiske spenninger som øker i forbindelse med konkurransen mellom USA-Kina.
"Alt samarbeid når det gjelder sikkerhet og forsvar, er noe som må utforskes og ytterligere utdypes med likesinnede partnere i regionen", sa den finske ministeren.
"Hvis vi ser til Kina, hvis vi ser på utviklingen i Indo-Stillehavet, tror jeg at det er veldig naturlig at ikke bare NATO, men også individuelle land i Europa, slik som Finland, også begynner å se i den retningen".
Finland ble NATO's nyeste medlem dette året. Dette nordiske landet har begynt å sette opp et nettinggjerde ved den russiske grensen, i frykt for represalier fra Moskva etter at de ble med i militæralliansen.
Den finske regjeringen bestemte seg i fjor for å bygge barrieren etter søknaden om medlemskap i NATO, hovedsakelig i tilfelle Russland skulle forsøke å oversvømme grensen med migranter.
Finland har som mål å forhindre gjentakelse av hendelser ved den østlige EU-grensen i Polen vinteren 2021. Da beskyldte EU nabolandet Belarus, tett alliert med Russland, for å konstruere en krise ved å fly inn migranter fra Midtøsten, gi dem visum og presse dem over grensen.
I fjor avslørte Finland 30 illegale passeringer ved grensen, mens russiske grensevakter stanset rundt 800 forsøk på å komme inn i Finland, ifølge sjef for Den finske grensevakten, Jari Tolppanen.
"Situasjonen ved den finsk-russiske grensen har vært stabil og er stabil for øyeblikket", sa Tolppanen
"Men i denne totalt endrede sikkerhetssituasjonen, må Finland få en mer troverdig og mer uavhengig grensekontroll. Finland må bli mindre avhengig av den russiske grensekontrollen".
Dorothy Li, Frank Fang og Efthymis Oraiopoulos bidro til denne reportasjen.
