Oftest velger vi ikke krig, men iblant velger krigen oss. Vi kan da velge å kjempe eller flykte. Forrige uke valgte krigen Ukraina, og Ukraina har valgt å kjempe. Er dette begynnelsen på en storskala konflikt i Europa?
"Russland er på vei mot ondskap", var ordene Volodymyr Zelenskyj brukte på slutten av tredje natts bombardement fra russiske styrker i Kiev. Til og med dette er terror. En stor del av Kievs befolkning har søkt dekning på metroen mens eksplosjonene drønner utenfor. Den ukrainske presidenten har likevel valgt å bli værende i hovedstaden. Ved forespørsel fra USA’s regjering om han ønsket å bli evakuert, svarte Zelenskyj kort: "Jeg trenger ammunisjon, ikke skyss."
Det er ironisk nok at den tidligere standupkomikeren som har vært utskjelt og hånet av opposisjonen, er den som står opp for Ukraina nå i krisens time.
I Russland ser man imidlertid like kynisk som alltid på politikken. Man har ikke valgt Vladimir Putin i et åpent, ærlig og demokratisk valg. Russland har i dag flere politiske fanger enn under den kalde krigen. Uavhengige undersøkelser indikerer at bare 45 prosent av Russlands befolkning støtter Putins krig i Ukraina, og ordenspolitiet har til dags dato stoppet et 50-talls protester mot invasjonen. Likevel har få politikere nytt en tilsvarende personkult i vest som Putin de siste ti-årene.
Til tross for all Russlands militære makt, ser det ut som at Putin har misforstått Ukraina.
Det minner om hvordan man innledningsvis så på Hitler som i 1938 ble utpekt som "årets mann" av Time Magazine.
Parallelt med dette styrker Russlands regjering sin kontroll over cybersfæren: Facebook har blitt begrenset, og russiske medier får bare lov å bruke "offisielle kilder" som grunnlag for sin rapportering. De får ikke benytte begreper som "invasjon" eller "krig" for Putins "militære operasjon". Man snakker om å frigjøre Ukraina, og sluttmålet er utvilsomt å bytte ut ledelsen og installere et marionett-styre.
Men til tross for Russlands militærmakt ser det ut til at Putin har misforstått Ukraina. For Ukraina er, til forskjell fra Russland, ikke et autokrati der kroppen slutter å røre på seg hvis du kapper hodet av. Ukraina ser mot vest. Hvis presidenten heter Yanukovych eller Zelenskyj, kan et regimebytte ikke endre folkets vilje. Selv om russiske styrker overtar Kiev, kommer de ikke til å kunne kontrollere landet. Som i Sovjettiden ville Ukraina blitt et endeløst motstandsreir for makten. Vi vet alle at Stalin dempet denne misnøyen med massesult.
Vladimir Putin vil knekke Ukrainas samhold, men i virkeligheten styrker han det. I forhold til en felles trussel mot sin frihet, forenes menneskene. Det er den eldgamle striden mellom David og Goliat. Putin har undervurdert demokratiet, og det kan bli hans store bane. "Sannheten er vårt våpen", som president Zelenskyj sa i et klipp på sosiale medier i forrige uke.
Kontakte gjerne skribenten: [email protected]
