Konflikten mellom Kina og Taiwan har nådd kokepunktet etter militærøvelser som ligner forberedelser til krig i området.
- Dette følger samme mønster som for krigen i Ukraina, noe som skaper uro, sier Jan Hallenberg.
USA har lovet å beskytte Taiwan ved en invasjon fra Kina. Dette kan potensielt føre til en storstilt krig som vi ikke har sett på over 80 år, sier Jan Hallenberg, ekspert på utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Sveriges Utenrikspolitiske institutt til Epoch Times.
– USA vil forsvare Taiwan for enhver pris.
Bør USA risikere verdensfreden for å forsvare Taiwan, eller skal vi, som Frankrikes president Macron foreslår, overlate dette til deres egen skjebne?
– Det er et svært vanskelig spørsmål. Personlig synes jeg at man bør støtte Taiwan politisk, økonomisk og diplomatisk, sier Hallenberg og fortsetter:
– Om USA vil gripe til våpen, vet jeg ikke, men uansett hva mitt synspunkt er, så vil de gjøre det.
Dersom Taiwan erklærer seg selvstendig, tror Hallenberg at det vil føre til en storkonflikt.
– Da vil Kina invadere, og jeg frykter at USA vil svare. Da blir det en storkrig som får krigen i Ukraina til å fremstå son en lek i sandkassen.
Får krigen i Ukraina til å fremstå som en lek i sandkassen.
- Jan Hallenberg, Ekspert på utenriks- og sikkerhetspolitikk ved det svenske utenrikspolitiske institutt
Kinas militære styrke er, ifølge Hallenberg, vanskelig å bedømme.
– En sak er hvor mye våpen de har. Kina produserer masse våpen. Hvor godt soldatene deres kan håndtere dem, er en annen sak.
Hallenberg poengterer at Kina ikke har vært i krig siden 1979 fordi det gikk svært dårlig i Vietnam, og de klarte ikke å nå målene sine i det hele tatt. Kinas store fordel er antall soldater.
– Det er 24 millioner taiwanere mot 1,4 milliarder kinesere.
Knapt noen nasjon på jorden kan måle seg med Kina i antall soldater og reservetropper.
– Taiwan kan aldri stå imot alene, men med hjelp av amerikanerne kan det bli enorme kamper. Spørsmålet er om det virkelig er nødvendig.
USA anser at alle suverene nasjoner skal få bestemme over seg selv, og det er, ifølge Hallenberg, gamle bånd mellom det republikanske partiet i USA og Taiwan.
– Støtten til Kuomintang-partiet og den tidligere lederen, Chiang Kai-shek, er gammelt, og hatet mot Kommunistpartiet like ens innen republikanerne.
Det som ligger i USA's interesse, ifølge Hallenberg, er å stå opp for menneskets frihet og rettigheter.
– Synet på Fastlands-Kina er ett av få spørsmål i USA der det er stor enighet mellom ledende politikere, uansett parti.
Demokratene har sluttet seg til republikanernes politikk, men likevel ikke av samme grunn, men mer for å forsvare demokratiet i Taiwan, mener Hallenberg.
USA's tidligere president, Donald Trump, tok opp kampen med Kina i sine år i Det hvite hus og gjorde alt for å utfordre landet når det gjelder økonomi og handel. Trumfkortet hans som president var, ifølge Hallenberg, at han økte sterkt presset mot Kina, noe han mener at Joe Biden har fortsatt med.
– Biden har fortsatt samme vei og har innført ytterligere sanksjoner mot Kina. Det har også blitt opprettet et nytt utvalg i Representantenes hus som kun håndterer relasjonen til Kina og Kommunistpartiet.
Representantenes hus ledes av republikanerne, men i dette spørsmålet er de enige med demokratene.
– Jeg har sett ledende republikanere og demokrater sitte i amerikansk tv og synge i kor.
Nancy Pelosi avsluttet sin periode som talsperson med å reise til Taiwan, noe som vakte stor oppsikt og sinne i Kina fordi de frykter at Taiwan skal erklære selvstendighet med støtte fra USA.
– Den nye talspersonen, Kevin McCarthy (R), forbeholder seg retten til å dra til Taiwan, selv om han enda bare har truffet representanten deres i Washington D.C.
Kinas økonomiske styrke og deres store produksjon er, ifølge Hallenberg, Vestens store akilleshæl i forholdet til landet.
– USA kutter nå gradvis de økonomiske båndene og avhengigheten av Kina. De flytter produksjonen hjem eller til Thailand og India. Apple har fremfor alt en stor produksjon i Kina.
Hallberg ser ikke noen innenlandsk, vestligvennlig opposisjon til Kommunistpartiet i Kina dukke opp i horisonten.
– Det kan vi glemme. Xi Jinping er mer diktatorisk enn sine forgjengere.
Den 70-årige generalsekretæren for Kinas Kommunistparti, Xi Jinping, ble første gang valgt i 2012 og ble historisk i 2022 da han ble gjenvalgt for tredje femårs-periode på kongressen i Beijing.
Xi Jinping har gjenopptatt de gode relasjonene med Putins Russland og Iran, noe som uroer Hallenberg.
– Den store tungvekteren i denne trioen er Kina. Vi skal ikke overdrive Irans styrke. Russland har verdens nest sterkeste hær, men de har enda ikke etter 14 måneder lykkes å underlegge seg Ukraina.
Hvorvidt Kina har til hensikt å blande seg inn i Ukraina-krigen eller ei, vil ikke Hallenberg spekulere i, men han mener at det ville gitt konflikten en helt ny dimensjon hvis Kina gikk inn på Russlands side.
Taiwan har historisk tilhørt både Japan og Kina. Fra 1895 til og med 1945 tilhørte øygruppen i Stillehavet Japan. I dag har den blitt anerkjent av 14 land, men de fleste har indirekte kontakter for ikke å komme i konflikt med Kina.
– Taiwan har en komplisert historie på alle måter.
Taiwan har historisk tilhørt både Japan og Kina
Kommunistpartiet har imidlertid aldri styrt Taiwan, påpeker Hallenberg.
– Etter 1945, da japanerne ble drevet ut, var det det nasjonalistiske partiet Kuomintang, det tidligere regimet i Kina, som styrte.
Taiwan ble gradvis et demokrati med valgt president og et folkevalgt parlament. Presidenten har fra 2016 vært Tsai Ing-wen, ei kvinne født i 1956 i Taipei.
USA's utenriksminister, Henry Kissinger, reiste til Kina for første gang i 1971, og året etter dro Nixon dit. Kina hadde gode relasjoner til USA fram til Donald Trump i 2017. Relasjonen til Taiwan har alltid vært sterk.
– Kuomintang vil i dag at Taiwan skal ha tette bånd til Kina, mens president Tsai Ing-wen og Det demokratiske partiet er mer skeptiske til Kina.
– En del frykter at hennes tiltenkte etterfølger har til hensikt å erklære selvstendighet, noe som kan føre til verdenskrig.
Macrons uttalelse vekker uro
Frankrike har valgt å distansere seg fra USA i Taiwan-spørsmålet.
– Macron går for langt. Hvis USA støtter Europa i Ukraina-spørsmålet, bør vi støtte USA i spørsmålet om Taiwan, mener Jan Hallenberg.
Frankrikes president, Emmanuel Macron, var nylig i Beijing på statsbesøk. På vei hjem kom han med uttalelser som har skapt uro i Vesten, men som ble møtt med glede i Kina.
– Frankrike ønsker åpenbart å demonstrere for Kina at det er en viss forskjell mellom EU og USA i dette spørsmålet.
– Det er en gammel fransk tanke fra De Gaulles tid om et mer selvstendig Europa.
Macrons ord lød: "Vi må ikke vikle oss inn i et globalt rot og i kriser som ikke er våre". "Uttalelsen har vakt undring fordi den ansees å kunne splitte Vesten i en tid da ikke minst støtten til Ukraina krever samhold. Uttalelsen viser at USA og Frankrike har diametralt ulike syn på konflikten om Taiwan.
– Sverige som blir utsatt for trusler fra øst, bør holde seg til USA, sier Jan Hallenberg og fortsetter:
– USA og Nato har sammen tatt stilling mot Russland i Ukraina-konflikten, da bør Sverige, Nato og EU støtte USA i sine garantier til Taiwan.
Xi Jinpings Kina er for mange vestlige land en viktig handelspartner som det er vanskelig å gjøre seg uavhengig av. Foto: Jason Lee/Pool/Getty Images
Kontakt skribenten: [email protected]
FAKTA
KINA - STOR HANDELSPARTNER
Kina er en av verdens ledende handelsnasjoner og har siden 2001 vært medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Eksporten har økt kraftig i løpet av 2000-tallet, bortsett fra under den globale finanskrisen.
Tekstiler, klær, leker og sko er viktige eksportvarer, men i løpet av 2000-tallet har maskiner og elektronikk dominert eksporten. Produksjonen av avanserte tekniske produkter krever import av maskiner og elektronikk, men også av stål. Kina planlegger i større utstrekning fylle behovene for tekniske deler innenlands slik at landet blir mindre avhengig av import.
Kinas behov for å kjøpe råvarer fra andre land, har økt gjennom det siste ti-året, ikke minst når det gjelder jernmalm, kopper og olje. Importen av mat har også økt.
Kinas blomstrende utenrikshandel har bidratt til å skape verdens største valutareserve. Det store kinesiske overskuddet fra handelen med EU og USA har tidvis gitt opphav til forstyrrelser i relasjonene.
Kilde: Utrikespolitiska Institutet