To år etter at Kinas eiendomskrise startet, truer en større finanskrise i den kommunistiske staten. Kinas visestatsminister, He Lifeng, advarte nylig om at landet må forebygge systemisk risiko i finanssektoren.
Den USA-baserte, kinesiske økonomen, Li Hengqing, sier til Epoch Times at ledelsen i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er bekymret, fordi alvorlighetsgraden av den økonomiske situasjonen langt har oversteget den såkalte systemiske, finansielle risikoen.
«Det er nå en finansiell kollaps», sa han. «Kollapsen i det finansielle systemet er nært knyttet til at eiendomsboblen sprekker.»
Systemisk risiko
Den 21. mai avholdt KKP en nasjonal konferanse med landets lokale finanstilsyn. Li Qiang, leder for KKP's sentrale finanskomité, understreket at landet må «holde fast ved målet om å forebygge systemisk, finansiell risiko».
He advarte om behovet for å beskytte seg strengt mot de tre største risikoene; risiko knyttet til eiendoms-krisen, risiko knyttet til lokale myndigheters gjeld og risiko knyttet til lokale, små og mellomstore finansinstitusjoner.
Ifølge den siste rapporten fra "China Index Academy" utgjorde det totale salget av nybygde næringseiendommer 290 millioner kvadratmeter fra januar til april. Dette tilsvarer en nedgang på 20,2 prosent sammenlignet med året før. Den totale salgsverdien var på 2,8 billioner yuan (386,6 milliarder USD), en nedgang på 28,3 prosent sammenlignet med året før. Bare i april var salgsvolumet på 671,2 milliarder yuan (92,7 milliarder USD), en nedgang på 30,4 prosent sammenlignet med året før.
Tallene fra Kinas nasjonale statistiske byrå viser at nedgangen i salgsprisene på kommersielle boligeiendommer i ulike byer fortsatte ble større i april, både fra år til år og fra måned til måned. Blant de 70 store og mellomstore byene var det bare seks, inkludert Shanghai, som opplevde en økning i prisene på nye boliger fra måned til måned, fem færre enn i mars. Antall byer med nedgang fra måned til måned økte med 7 til 64.
Konsekvenser for KKP's skatteinntekter
KKP's offisielle data viser at Kinas skatteinntekter fra januar til april var på 6,6938 billioner yuan (916,9 milliarder USD), en nedgang på 4,9 prosent sammenlignet med året før. I budsjett-inntektene fra statlige fond var inntektene fra overføring av statseide bruksrettigheter knyttet til fast eiendom 1,0536 billioner yuan (145,9 milliarder USD), en nedgang på 10,4 prosent fra året før.
Li sa at Kinas «lokale myndigheter har de siste årene investert store beløp i eiendom» gjennom finansierings-plattformer. «Eiendomskrisen har etterlatt seg en enorm gjeld anslagsvis på rundt 60 billioner yuan (8,3 milliarder dollar), 90 billioner yuan (12,5 milliarder dollar) eller til og med nærmere 100 billioner yuan (14 milliarder dollar). Lokale myndigheter kan ikke betale tilbake en så stor gjeld, og mange er nå på etterskudd med lønninger samtidig med at offentlig ansatte står overfor lønnskutt», forklarte Li.
Risikoer i små og mellomstore finansinstitusjoner
Når det gjelder risikoen for små og mellomstore finansinstitusjoner, nevnte Li den tidligere hendelsen i Henan-banken på landsbygda i Kina der 400.000 kunders livslange sparepenger til en samlet verdi av 40 milliarder yuan (5,5 milliarder dollar) plutselig ble utilgjengelige. Bankkundenes protester ble brutalt slått ned på av KKP. Det er rundt 4.000 slike små og mellomstore banker i Kina, og snart vil også disse bankene bli rammet.
Den nordamerikanske investeringsrådgiveren, Mike Sun, sier til Epoch Times: «[Kinas] bankkrise går vanligvis fra banker på landsbygda til lokale små og mellomstore banker, deretter til aksjebanker og til slutt til statseide storbanker. For å unngå krisen har statseide bankgiganter begynt å utstede obligasjoner for å fylle opp kapitalen i år, og de har nylig begynt å utstede TLAC-obligasjoner (Total loss-absorbing capacity).»
Nylig begynte flere av Kinas største statseide banker for første gang å utstede en spesiell type taps-absorberende obligasjoner for å forhindre en finanskrise i stil med Lehman-krisen i 2008.
Utstedelse av TLAC-obligasjoner
Den 20. mai kunngjorde "Industrial and Commercial Bank of China" (ICBC) utstedelse av TLAC-obligasjoner til en verdi av 40 milliarder yuan (5,5 milliarder USD). Den 23. mai lanserte "Bank of China" også prisingen av TLAC-obligasjoner til en verdi av 30 milliarder yuan (4,2 milliarder USD).
Kina pumper inn milliarder for å redde skrantende eiendomssektor
TLAC-obligasjonene er ment å løse problemet med banker som er «for store til å gå konkurs». I 2015 fastsatte det sveitsiskbaserte "Financial Stability Board" (FSB) TLAC-kapitalkrav for globalt systemviktige banker (G-SIBs) for å forhindre at disse store bankenes konkurser potensielt utvikler seg til systemiske finanskriser.
Når utsteder-institusjonen kommer i en større drifts- eller konkurskrise, kan obligasjonene nedskrives eller konverteres til egenkapital gjennom kontraktsfestede eller lovbestemte mekanismer. Dette kan resultere i delvis eller fullstendig nedskrivning av kundenes fordringer, kansellering av renter, konvertering av fordringer til egenkapital eller endring av obligasjonsvilkår som forfallsdatoer, kuponger, rentebetalingsdatoer eller utsettelse av rentebetalinger.
«De (ledelsen i KKP) ønsker ikke å gjenta Japans sprengte eiendomsboble», sier Sun. «Kortsiktig kriserespons kan basere seg på obligasjonsutstedelser, men på lang eller litt kortere sikt er de fortsatt avhengige av innenlandsk etterspørsel. De nåværende tiltakene forsinker bare krisen og kan ikke løse det grunnleggende problemet.»
Mulige løsninger
De siste 20 årene har Kinas eiendomsbransje og relaterte næringer vært en viktig kilde til landets BNP og har stått for 25-30 prosent av Kinas BNP etter 2010. Verdensbanken anslår at eiendomsinvesteringene står for 13 prosent av Kinas BNP. Hvis man tar hensyn til innsatsfaktorene i leverandørkjeden, står eiendomsbransjen for rundt 30 prosent av Kinas BNP.
Li sa at KKP har gått glipp av flere muligheter til å løse opp i eiendomsboblen. Nå er krisen i det finansielle systemet utløst av eiendomskollapsen og supergjeldskrisen hos lokale myndigheter nært forestående.
På dette tidspunktet kan det være to mulige løsninger på denne krisen.
«[En mulig løsning er] å slette gjeld i henhold til lovlige prosedyrer, men det vil ha en enorm innvirkning på samfunnet og potensielt forårsake sosial panikk. Samtidig vil KKP-regimet og lederne uunngåelig bli stilt til ansvar, og regimet vil miste legitimitet», sier han. «[En annen løsning er] gradvis å bruke statlig kreditt til å garantere for finansinstitusjoner og lokale myndigheter, men dette innebærer også massiv pengetrykking for å løse gjeldsproblemer, noe som kan føre til rask hyperinflasjon.»
Li mener at den sviktende, kinesiske økonomien uunngåelig vil true KKP's autoritære styre og potensielt føre til at det bryter sammen.
Xin Ning bidro til denne reportasjen.
