Demensstudie finner at å lytte til en favoritt-spilleliste, reduserer symptomer

En australsk studie har funnet et rimelig alternativ til musikk-terapi for å bedre livskvaliteten for demente. Foto: Christopher Furlong/Getty Images
17. oktober 2021

Selv om musikk-terapi beviselig har en positiv effekt både på oppførsel og humør til mennesker som lever med demens, er den ikke alltid tilgjengelig. Ressursene som trengs til demens-behandling fra spesialister, kan være meget begrenset.

En ny australsk studie har funnet at det å lytte til personlig, tilpasset musikk eller en spilleliste med egen favoritt-musikk, kan være et billig, ikke-medisinsk alternativ til musikkterapi. Det kan signifikant redusere dysfunksjonell oppførsel, medisinbruk og pleiernes stress på et landsens omsorgssenter for eldre.

I følge publiseringen i BMC Geriatrics krevde studiens metode at de som levde med demens, skulle lytte til egen, tilpasset spilleliste i 20-30 minutter to ganger per dag mens de hvilte.

"Personsentrert musikktiltak er en lovende tilnærming innen demensomsorg som ikke anvender medikamenter", sies det i studien. "Individualisert, foretrukket musikk som inkorporerer kulturelle forskjeller, personlig minne og individuell smak, har vist seg å forbedre oppmerksomheten og fremmer evnen til å få fram minner og følelser."

Studien fant også at musikken ga en stimulus som den demente pasienten kunne bearbeide, til tross for redusert evne til bearbeiding på grunn av demens. Slik ble minner stimulert og ga en positiv, beroligende effekt.

Leder for forskningen, Vivian Isaac, sa at den personlig, tilpassete musikken hadde en positiv effekt både på beboerne og ansatte i studien.

"Resultatene viser en statistisk signifikant nedgang av aggressiv oppførsel, upassende verbal oppførsel, gjemming eller hamstring og en tilsvarende reduksjon av ansattes stress og [en økning i] beboernes sikkerhet", uttalte Isaac.

I løpet av pilotprogrammet ble gjentatte handlinger, som for eksempel gjentatte setninger, redusert fra 61 til 27 prosent. Urolig gange, frem og tilbake, og målløs vandring ble redusert fra 87 til 66 prosent.

Rapporten identifiserte også mindre bruk av medisiner blant beboerne.

"Beboernes [oppførsels- og psykologiske] symptomer ble redusert slik at behovet for psykotrope medikamenter ble mindre", uttalte Isaac.

daughter talking to elderly father
Anne (Olivia Colman) forsøker å ta vare på faren Anthony (Anthony Hopkins) med kjærlig omsorg. Han reduseres stadig mentalt. Foto: Sony Pictures Classics

Andre vanlige symptomer som ble redusert, var rastløshet (fra 74 til 54 prosent), forsøke å komme seg til et annet sted (fra 64 til 28 prosent) og verbal aggresjon (fra 58 til 38 prosent).

Rundt 60-70 prosent av australiere som bor i sykehjem, har demens. 70-90 prosent av dem har psykiatriske symptomer som uro, stemnings-skiftning og urovekkende tanker. Dette utgjør hovedutfordringen for beboere og pleiepersonell.

På grunn av det begrensede beviset for inngrep som ikke involverer medisinbruk, har disse virkemidlene ikke blitt allment iverksatt i Australias sykehjem.

Flinders University ledet det tilpassede demensprogrammet i fem sykehjem i Queensland og i Sør-Australia.