Samtidig som tollkrigen mellom USA og Kina ser ut til å stilne av, reiser Brasils president, Lula da Silva, til Kina og undertegner store handelsavtaler. Ifølge analytikere tyder dette på at Sør-Amerika er en ny slagmark for Kinas kommunistiske regime og Vesten.

Lula da Silva ledet en brasiliansk delegasjon på 200 forretningsfolk til Beijing den 10.-14. mai. Brasil og Kina undertegnet 20 samarbeidsavtaler på områder som energi, vitenskap og teknologi, landbruk og jernbaner, i tillegg til en kinesisk investering på 1 milliard dollar til produksjon av bærekraftig flydrivstoff i Brasil.

Den totale verdien av avtalene er på 100 milliarder yuan (ca. 135 milliarder kroner), ifølge det kinesiske mediet NetEase News.

Den store kinesiske shoppingplattformen, Meituan, har blant annet signert en investeringsavtale på 1 milliard dollar og skal lansere matleveringsappen Keeta i Brasil i løpet av noen måneder.

Under besøket i Beijing deltok Lula på forumet mellom Kina og Fellesskapet av latinamerikanske og de karibiske stater (CELAC). Rundt 30 land fra Latin-Amerika og Karibia (LAC) deltok på ministermøtet.

I handelskrigen mellom USA og Kina gjør det kinesiske regimet Brasil til en base for «matsikkerhet».

Xi Jinping, lederen for Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), fortalte Lula, Colombias president, Gustavo Petro, og andre at Kina vil øke importen fra landene i Latin-Amerika og oppmuntre kinesiske selskaper til å investere mer i regionen. Xi mener at Kina og Latin-Amerika bør «stå sammen i tøffe tider for å overvinne utfordringer gjennom gjensidig støtte».

Samtidig påpeker Lula at de latinamerikanske landene ikke må bli for avhengige av finansieringen utenfra.

- Det er viktig å forstå at [Latin-Amerikas skjebne] ikke avhenger av noen andre. Den avhenger ikke av president Xi Jinping, den avhenger ikke av USA, den avhenger ikke av EU, den avhenger helt og holdent av om vi ønsker å bli store eller forbli små.

I forkant av Lulas besøk opphevet Kina importforbudet mot fem brasilianske soyabønneselskaper. Mens tollkrigen mellom USA og Kina fortsetter, har Kina økt innkjøp av brasilianske soyabønner. Dette utgjør mer enn 70 prosent av Kinas import av soyabønner, mens importen fra USA har falt til 24 prosent.

Sun Guoxiang, professor ved Institutt for internasjonale saker og næringsliv ved Nanhua-universitetet i Taiwan, sier til Epoch Times at KKPs opphevelse av importforbudet mot soyabønner er en måte å «vinne over Brasil» på.

I handelskrigen mellom USA og Kina er det kinesiske regimet i ferd med å gjøre Brasil til en base for «matsikkerhet». Samtidig reduserer de andelen amerikanske landbruksprodukter på det kinesiske markedet, sier han.

Den USA-baserte økonomen, Davy J. Wong, sier til Epoch Times at Lulas reise til Beijing ikke var et vanlig statsbesøk, «men en seremoni for at det globale sør skal reorganiseres».

- Beijings opphevelse av importforbudet mot brasilianske soyabønner er i utgangspunktet ikke for å løse det innenlandske matvareproblemet, men for å gjenopprette innflytelsen i Sør-Amerika, som var i ferd med å gli [ut av] Beijings hender", sier han.

Les mer

Transportforbindelsen mellom Kina og Basil, også kjent som Twin Ocean Railroad Connection, er ett av flere prosjekter som er på gang mellom Brasil og Kina. Det innebærer felles bygging av en 5000 kilometer lang jernbane tvers over det søramerikanske kontinentet som forbinder østkysten av Brasil med havnen i Chancay på vestkysten av Peru.

Havnen i Chancay bygges av det statseide kinesiske selskapet Cosco Shipping Ports. Målet er å skape «en alternativ shippingrute» og å «redusere fraktkostnadene» mellom Kina og Latin-Amerika, ifølge statlige kinesiske medier.

Bak inngåelsen av disse jernbane- og energiavtalene ligger KKPs strategi om «å bruke markedsdrevet diplomati og infrastruktur for å gjøre den andre parten avhengig av Beijing», sier Davy J. Wong.

- Konseptet med en transoceanisk jernbane gjennom Sør-Amerika og direkte til Stillehavet er ikke bare et økonomisk prosjekt, men også en strategisk kanal som Beijing forsøker å bygge for å balansere [maktdynamikken langs] østkysten av Amerika.

- Det betyr at Beijing innlemmer Brasil i sin strategiske sone ... fordi Kina kan seile direkte til vestkysten av Sør-Amerika fra Stillehavet. I fremtiden kan det til og med bli aktuelt å seile til mineralrike land som Argentina og Bolivia for å etablere en slags sørlig silkevei", sier Wong.

Frank Xie som er professor i bedriftsøkonomi ved University of South Carolina-Aiken, er enig.

- KKP ønsker tilsynelatende fortsatt å støtte den transoceanske jernbanen og forbinde Atlanterhavet og Stillehavet gjennom landtransport i Sør-Amerika [for å] unngå Panamakanalen. Jeg tror dette er en del av KKPs globale strategi. De samarbeider nå tett med den venstreorienterte Lula-regjeringen", sier han. Til syvende og sist kan det skje at den brasilianske regjeringen må inngå en avtale med USA i stedet, sier Xie.

Dette er ikke et tegn på at Beijing har vunnet, men det betyr i det minste at Beijing har åpnet en ny slagmark. - Davy J. Wong, økonom, USA

- KKP er tross alt litt for langt unna og ikke så pålitelig. I likhet med mange andre land ønsker Brasil fortsatt å finne en balanse mellom USA og Kina, slik at landet kan dra nytte av begge sidene, sier han.

Davy J. Wong mener at Lula-regjeringen har inntatt en opportunistisk holdning til Kina og USA og at det ikke er tilfeldig at Lula besøker Kina på dette tidspunktet.

Han sier at Lula spiller et dobbeltspill og at han forsøker å presse fram «maksimal støtte og gunstige betingelser» fra begge sider. Samtidig forhandler han med politiske og økonomiske interesser som innsats.

Sun Guoxiang påpeker at Lula «lenge har vært pro-Kina og legger stor vekt på å etablere et strategisk partnerskap i sør med Kina». Han «har en tendens til å utdype samarbeidet med ikke-vestlige makter, som Kina og Russland, samtidig som han unngår direkte konfrontasjon med USA».

Wong mener imidlertid at Lula ikke bare bør klassifiseres som pro-Beijing, «men snarere ... en politisk kraft som kan mobilisere politiske og økonomiske ressurser for å manøvrere mellom Kina og USA der de konkurrerer om innflytelse».

Videre hevder Wong at «Sør-Amerika ikke er Beijings nye allierte, men en ny slagmark for fremtidig global strategi».

- Dette er ikke et tegn på at Beijing har vunnet, men det betyr at Beijing har åpnet en ny slagmark.

Etter hvert som konkurransen mellom Beijing og Washington fortsetter, vil Brasil kunne spille en større rolle i Kinas «plan om å erstatte den amerikanske forsyningskjeden», sier Sun Guoxiang.

Hvis forholdet mellom USA og Kina forverres, «kan Brasil ytterligere styrke sin avhengighet av Kina og skape en strukturell trend».

USA og Kina inngikk nylig en avtale om gjensidig reduksjon av tollsatsene i 90 dager.

- For de fremadstormende økonomiene betyr bufferperioden på 90 dager at India, Sørøst-Asia, Afrika og andre land kan avveie risikoen mellom Kina og USA og vurdere om de skal øke eksporten til Kina eller tiltrekke seg kinesiske investeringer", sier Guoxiang.