Ballettens vidunderlige verden

En kulturskatt som er verdt å oppdage

Ballett er en av de klassiske kunstartene og kan, når den er på sitt beste, gi tilskueren en stor skjønnhetsopplevelse. Foto. Sergei Gavrilov
13. juni 2021

Ballett er en ordløs kunstform som er rik på skjønnhet. Den er en kulturarv i stadig endring og har et tidløst og grensesprengende språk. Den er en kulturskatt som er verdt å oppdage.

De som har fått muligheten til å oppdage ballett, fasineres og tiltrekkes av skjønnheten, kraften og magien. De klassiske danserne beundres for sin styrke og smidighet, og de veltrente og muskuløse kroppene vekker ofte forbauselse og respekt.

Ballett er en kunstform der kroppen gjennom bevegelser og gester formidler følelser, tanker og hendelser. Den er ordløs, men full av dansens språk. Den er innholdsrik og kan forstås av mennesker verden over. Akkurat som musikk og øvrige kunstarter, kan den berøre menneskenes indre og dypere plan og er både tidløs og grensesprengende.

Ballettens røtter finner man i de italienske fyrstedømmene på 1400- og 1500-tallet. Sammen med opera, musikk og teater oppstod overdådige kunstverk i ekte rennesansestil. Med inspirasjon i gamle fortellinger og myter ble guder og gudinner skildret i forskjellige former. Selv bibelske motiver og hendelser var på repertoaret. De danset i store klær og sko med høye hæler som begrenset bevegelsesfriheten.

Balletten var under utvikling, og på 1600-tallet fikk den en fremtredende plass ved de kongelige hoff. I begynnelsen var det bare menn som danset ballett, og det ble brukt ansiktsmasker for å skildre de ulike rollekarakterene. I 1661, under Ludvig XIV, ble Det franske danseakademi dannet. Da ble også fot- og armposisjonene som ble stildannende i løpet av historien, etablert.

I løpet av 1800-tallet hadde balletten en blomstrende periode på grunn av den romantiske balletten. Sylfiden og Giselle er to populære balletter fra denne tidsperioden. De kvinnelige danserne var i fokus og legemliggjorde dansen i hvite tyllskjørt og tåspiss-sko. De spesielle skoene gjorde det mulig for danserne å danse på tå og gav inntrykk av at hun svevde og var et overnaturlig vesen. Mange historier bygger på folkeeventyr om naturen og guddommelige skikkelser. Ifølge eventyrene kunne mange av disse vesenene fly. Tåspiss-skoene kunne skape en illusjon om at danseren hevet seg opp fra gulvet.

På slutten av århundret vokste det fram en ny form for ballett der dansen utmerket seg med tekniske bravurnummer som inkluderte vanskelige hopp og piruetter.  Mange helaftens balletter ble komponert i Russland av koreografene Marius Petipa og Lev Ivanov sammen med komponist Pjotr Tjajkovskij. Udødelige mesterverk, som Svanesjøen og Tornerose, lever ennå og er ofte operahusenes mest besøkte ballettforestillinger.

I årenes løp har balletten fortsatt å finne nye former og uttrykk. Koreografer, ballettmestere og dansere har sammen med komponister og en rekke fagfolk innen scenekunst skapt nye former og uttrykk. I dag har ballettdanserne utviklet seg til høyt presterende atleter som med sine kropper formidler historier eller abstrakte koreografier.

Ballett er en av de klassiske kunstformene der bevegelsene skaper linjer og geometriske formasjoner som gjenspeiler universets skjønnhet og harmoni. Når den er på sitt beste, kan den gi en stor skjønnhetsopplevelse. Med fargerike kostymer, vakker musikk og utsøkt formspråk kan tilskueren oppleve gripende og tidløse historier om kjærlighet, død og guddommelig kraft.

Kristina I. Kleinert har en Mastergrad i samtidsdans med spesialisering innen koreografi. Hun har vært med på å etablere danseskoler både i Sverige og andre land.