Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>En samtale mellom lederne i Kina og Russland som ble fanget opp av en mikrofon som ikke var slått av, har utløst debatt. Xi Jinping og Vladimir Putin diskuterte hvordan organtransplantasjoner kan øke forventet levealder og gjøre det mulig for mennesker å leve til de blir 150 år.</h3>
Samtalen, som ble sendt direkte til kinesisk statlige medier til milliarder av mennesker på nettet og på TV, skapte internasjonale overskrifter da kommentatorer tok opp spørsmålet om en storstilt organhøsting i Kina.
Samtalen fant sted mens Russlands president, Vladimir Putin, Kinas leder, Xi Jinping, og Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, gikk over Den himmelske freds plass i Beijing på vei for å se en stor militærparade til minne om andre verdenskrig.
«Tidligere var det sjelden folk ble 70 år, men i dag er man fortsatt bare et barn når man er 70», sa Xi gjennom en tolk på russisk.
«Med utviklingen av bioteknologien vil det bli mulig å transplantere menneskelige organer kontinuerlig. Slik kan vi bli yngre og yngre og kanskje til og med oppnå udødelighet», svarte Putin gjennom sin mandarin-tolk.
<blockquote>Jeg kan ikke forestille meg en mer egoistisk og barbarisk handling.
- Chris Smith, republikansk medlem av Representantenes hus i USA</blockquote>
«Ifølge prognosene er det en sjanse for at vi kan leve til vi er 150 år gamle i dette århundret», sa Xi, like før lyden forsvant.
Både Xi og Putin er 72 år gamle.
Nina Shea, direktør for Senter for religionsfrihet ved tenketanken Hudson Institute, uttrykker bekymring for samtalen.
«Denne ubeskyttede samtalen mellom disse to tyrannene gir grunn til å tro at de skaper en virkelig dystopi som er hentet rett ut av en science fiction-verden, ved å tvangshøste organer fra dem de anser som politiske fiender», sa hun til Epoch Times.
En levetid på 150 år nevnes i et videoklipp fra 2019 fra et kinesisk sykehus som snakker om systemet med å forlenge levetiden til landets ledere.
Videoen som angivelig er publisert av Kinas største militærsykehus, Chinese People's Liberation Army General Hospital, sier at kinesiske ledere har en gjennomsnittsalder på 88 år. En viktig del av dette helsesystemet er å gjenopprette organfunksjonen, ifølge videoen.
Nekrologen til en tidligere kinesisk visekulturminister havnet igjen i fokus i 2023. I kondolansen som ble lagt ut på nettet, skrev en kinesisk embetsmann at 87 år gamle Gao Zhanxiang, som han beskrev som en person med «skarpt sinn og kraftig stemme», hadde «byttet ut mange organer i kroppen» fordi han «stadig kjempet mot sykdommer» i en slik grad at Gao selv sa at «mange deler [ikke lenger] var hans egne». Kilden til disse angivelig transplanterte organene er ukjent.
Allerede i 2006 stod flere øyenvitner frem i Epoch Times og hevdet at samvittighetsfanger ble drept for sine organer i hemmelige anlegg i Kina. De fortalte at det hovesakelig var fengslede utøvere av den åndelige metoden Falun Gong som var rammet. Øyenvitnene beskrev hvordan leger fjernet organer, for eksempel hornhinner, og kremerte likene for å skjule bevisene.
Da Kina under internasjonalt press etablerte et organdonasjonssystem i 2015, har eksperter som studerer kinesiske organdonasjonsdata, sagt at dette ser ut til å være fabrikert og at det ikke kan stemme.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Shen Yun, et New York-basert dansekompani som viser Kinas kultur fra før kommunismen, har opplevd flere bombetrusler</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/GettyImages-1135363016-700x420-1.webp" alt="Foran et kundeservicesenter for Huawei i Berlin den 12. mars 2019. Foto: Sean Gallup/Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Skjulte verdener</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fei-chang-fang_w-rgb-700x420-10298138-746671-102931257-1933680.jpg" alt="Fei Changfang ble vitne til hvordan den gamle mannen forsvant ned i en kalebass. Illustrasjon: Sun Mingguo/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Ifølge en studie fra 2019, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Medical Ethics, samsvarer de kinesiske statistikkene med en ren matematisk formel, noe som ikke er tilfelle i de 50 andre landene som ble sammenlignet. Den eneste forklaringen på dette er datamanipulering, ifølge forfatterne.
Etter en årelang etterforskning, konkluderte det London-baserte China Tribunal samme år med at organhøsting fra mennesker som ikke har gitt sitt samtykke, fortsatt pågår i Kina i et betydelig omfang. Ifølge tribunalet var Falun Gong-utøvere den primære målgruppen, men andre forfulgte minoriteter, som uigurer i Xinjiang-regionen, tibetanere og kristne, var også i fare.
Chris Smith, republikansk medlem av USAs representanthus, er en høylydt kritiker av Beijings organtransplantasjonspraksis og prøver å motvirke den så godt han kan gjennom USAs lovgivning.
«Mitt eget argument har vært at fra Xi Jinping og nedover vil alle i det øvre sjiktet av samfunnet, spesielt innenfor Det kinesiske kommunistpartiet, prøve å stjele andres organer gjennom tvang og gjennom død for å forlenge egne liv. Jeg kan ikke forestille meg en mer egoistisk og barbarisk handling», sier han til Epoch Times.
Det amerikanske utenriksdepartementet, EU-parlamentet og et panel av FN-tilknyttede menneskerettighetseksperter har uttrykt bekymring over det kinesiske regimets tvungne organhøsting de siste årene.
To ganger har USAs kongress vedtatt lovforslag om å innføre sanksjoner mot personer som begår overgrep i forbindelse med organtransplantasjoner i Kina. To lovforslag venter nå på senatets avgjørelse.
Representanthusets speaker, Mike Johnson, kommenterte også hendelsen på en pressekonferanse den 3. september. Han sa det var «svært avslørende» at Xi og Putin ble fanget opp i denne samtalen.
«Når lederne snakker om det, bør vi være bekymret. Det er en forfulgt religiøs minoritet de bruker til å høste organer fra», sa han.

Falun Gong

En samtale mellom lederne i Kina og Russland som ble fanget opp av en mikrofon som ikke var slått av, har utløst debatt. Xi Jinping og Vladimir Putin diskuterte hvordan organtransplantasjoner kan øke forventet levealder og gjøre det mulig for mennesker å leve til de blir 150 år.
Samtalen, som ble sendt direkte til kinesisk statlige medier til milliarder av mennesker på nettet og på TV, sk

"En privat" samtale mellom Xi og Putin om organtyveri vekker bekymring

<h3>Tenk deg at du går gjennom gatene i Blagoveshchensk eller Vladivostok i den østlige regionen av Russland. Det som fanger øyet, er ikke arkitekturen fra sovjettiden eller det vidstrakte sibirske landskapet – men at det er kinesere overalt.</h3>
Butikkskilt, menyer, hotellbrosjyrer og til og med noen trafikkskilt har nå mandarinske tegn. Sent i fjor fotograferte lokalbefolkningen i Blagoveshchensk nye veiskilt i sentrum som kun var på kinesisk. Dette førte til spørsmål som resulterte i at skiltene ble erstattet med tospråklige varianter nær grensebroen.
Dette er ikke annektering, men det er et synlig tegn på en dyptgripende endring: disse byene retter seg mot sør, på jakt etter handel, turisme og investeringer fra den andre siden av Amur-elven.
To nye faste forbindelser har de siste årene krympet grensen. Den første, veibroen mellom Russland og Kina, åpnet i Blagoveshchensk–Heihe i juni 2022, og den første jernbanebroen (Tongjiang–Nizhneleninskoye) åpnet for trafikk i november 2022. Disse kryssingene forvandlet elven fra en vollgrav til en hovedgate som transporterer mennesker, tømmer, malm og forbruksvarer i begge retninger.
Er Kina i ferd med å «overta» den østlige delen av Russland?
Ikke med stridsvogner, men gjennom økonomi, infrastruktur og subtil innflytelse som binder regionen tettere til Beijing enn til Moskva.
<h3>Øst-Russlands strategiske rikdom</h3>
Dette fenomenet gjenspeiler en bredere dynamikk i Øst-Russland – et enormt område fra Bajkalsjøen til Stillehavet, som dekker mer enn 13 millioner kvadratkilometer, eller 77 prosent av Russlands territorium. Området er langt fra en tom tundra, men et ressurssenter som i århundrer har tiltrukket seg begjærlige blikk fra verdensmaktene.
Regionens energiressurser er legendariske: enorme olje- og gassreserver pumpes gjennom rørledninger, som Eastern Siberia–Pacific Ocean (ESPO), som pumper råolje direkte til Kina, og Power of Siberia-1, som leverer gass til Kina under en 30-årig kontrakt som ble inngått i 2019. Det finnes også rikelig med mineraler – gull, palladium og kritiske sjeldne jordarter på totalt 658 millioner tonn fordelt på 29 typer, ifølge Russlands naturressursdepartement i februar 2025. Sibir leverer mer enn halvparten av verdens palladium, som er viktig for bilkatalysatorer og elektronikk.
Over bakken gir boreale skoger (taiga) tømmer til eksport, mens leide jordbruksarealer dyrker soyabønner for det kinesiske markedet. Okhotskhavet og Stillehavskysten er gullgruver for fiskeri, med laks, sei og krabbe – Russlands flåter landet mer enn 330 000 tonn sei alene i februar 2025, og forskere foreslår en kvote på 2,42 millioner tonn for 2026.
Denne regionen står for en betydelig andel av verdens sjømatproduksjon, historisk sett rundt 10 prosent, selv om de eksakte tallene varierer med kvoter og klima. Strategisk sett gjør Øst-Russlands geografi – med grenser til Kina, Mongolia, Nord-Korea og Stillehavet – at det ligger nærmere Beijing eller Tokyo enn Moskva, noe som gjør det til Russlands sårbarhet ved grensen og en mulighet for innflytelse.
<h3>Beijings subtile innlemmelse</h3>
Beijings tilnærming er ikke åpen erobring, men en tålmodig innlemmelse gjennom rørledninger, betalinger og utholdenhet.
ESPO og Power of Siberia-1 har koblet Russlands eksport til Kina, der Beijing finansierer avtaler for rabattert tilgang. Power of Siberia-2, den foreslåtte oppfølgeren via Mongolia, er fortsatt fastlåst i aktive forhandlinger per mai 2025, noe som gjør det mulig for Kina å presse frem bedre vilkår midt i Russlands desperasjon.
I finanssektoren dominerer yuan'en, spesielt etter at vestlige sanksjoner trådte i kraft på grunn av krigen i Ukraina: Mer enn 95 prosent av handelen mellom Russland og Kina avregnes i yuan eller rubler, et tall som holder seg stabilt inn i 2025 til tross for en nedgang på 9 prosent i det totale handelsvolumet på 106,48 milliarder dollar i første halvår. Dette gjør Russland til et testområde for yuan, men kinesiske bankers forsiktighet overfor sekundære sanksjoner fra USA gir Beijing en veto-lignende makt som gjør at de kan stanse betalinger når det passer dem.
Handelen viser et lignende bilde. Vestlige bilmerker forsvant etter sanksjonene og kinesiske biler fylte tomrommet – med en markedsandel på 55 til 57 prosent i første halvdel av 2025, en svak nedgang fra 60 prosent i 2024 på grunn av Moskvas økte tollsatser og «resirkuleringsavgifter» for å beskytte lokale produsenter. Elektronikk, maskiner og forbruksvarer følger etter og oversvømmer russiske hyller med «Made in China»-etiketter.
Skoger, gårder og fiskeri styrker båndene: Kinesiske selskaper leier store områder i Zabaykalsky Krai, hogger tømmer under konsesjoner, og flåtene deres dominerer fangsten i Stillehavet, foredler dem i sør og skaper avhengighet av matsikkerhet.
<h3>Økonomisk asymmetri og lokal avhengighet</h3>
For guvernørene i Øst-Russland er ikke dette uønsket – det er overlevelse. Moskvas tiår med forsømmelse av regionen kan spores tilbake til tiden etter Sovjetunionens fall, da sammenbruddet av den sentraliserte planøkonomien utløste alvorlige økonomiske forstyrrelser og en dramatisk befolkningsflukt.
Siden 1991 har Russlands østlige region mistet over en fjerdedel av befolkningen – fra rundt 8 millioner til rundt 6 millioner i 2010-årene, med offisielle statistikker som viser en nedgang på 1,75 millioner mellom 1990 og 2010 alene. Denne demografiske blødningen ble drevet av kronisk underinvestering fra sentralregjeringen, noe som førte til forfall i infrastrukturen, utilstrekkelige helsetjenester og et fortsatt underutviklet utdannings og transportnettverk, særlig i Øst-Sibir og den østlige regionen.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Shen Yun, et New York-basert dansekompani som viser Kinas kultur fra før kommunismen, har opplevd flere bombetrusler</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/GettyImages-1135363016-700x420-1.webp" alt="Foran et kundeservicesenter for Huawei i Berlin den 12. mars 2019. Foto: Sean Gallup/Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Skjulte verdener</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fei-chang-fang_w-rgb-700x420-10298138-746671-102931257-1933680.jpg" alt="Fei Changfang ble vitne til hvordan den gamle mannen forsvant ned i en kalebass. Illustrasjon: Sun Mingguo/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Mange lokale innbyggere klager over at Moskva prioriterer vestlige regioner og behandler den østlige regionen som en avsidesliggende periferi til tross for dens ressursrikdom. Det forverrer problemer som høye levekostnader, tøft klima og begrensede jobbmuligheter som driver migrasjon vestover til byer som Moskva eller St. Petersburg.
Tiltak som insentiver for etniske russere til å flytte østover har ikke gitt resultater, noe som har ført til at infrastrukturen er i forfall og regionale ledere har søkt alternativer fra Beijing, som leverer kontanter, arbeidskraft og prosjekter. Kinesiske entreprenører bygger veier, bønder dyrker jorda og banker gir kreditt. Resultatet? En region som økonomisk er mer på linje med Harbin enn Kreml.
<h3>Et skjevt partnerskap</h3>
Denne asymmetrien endrer forholdet mellom Kina og Russland, og motsier retorikken om «ingen grenser».
På energiområdet gjør Kinas forsinkelser med Power of Siberia-2 Moskva til en prisvinner, spesielt med Europa utenfor rekkevidde. Yuans dominans gir stabilitet, men utsetter Russland for Beijings luner. Regional integrasjon trekker provinsene i den østlige regionen sørover, hvor markeder og investorer er nærmere.
Politisk justerer Beijing støtten – nok til å holde Russland flytende, men ikke nok til en ekte allianse. Ta Iran som eksempel: Midt i spenningene med Israel i 2024 tilbød Kina ingen militær støtte eller FN-beskyttelse, og prioriterte oljesikkerhet fremfor å forsvare sin «partner». Det er
transaksjonsbasert: tilgang for Beijing, minimal risiko.
<h3>KKPs langsiktige strategi</h3>
Dette passer inn i det kinesiske kommunistpartiets (KKP) langsiktige strategi, og er ikke bare opportunisme.
Øst-Russland sikrer landbaserte ressurser – olje, gass, metaller – og omgår sårbarheter til sjøs, som Malakkastredet, hvor den amerikanske marinen kan stenge for forsyninger.
Russland er en testarena for yuanens internasjonalisering, med 95 prosent av den bilaterale handelen i lokale valutaer som modell for Belt and Road-partnerne. Avhengighet utvider innflytelsen: Lån og infrastruktur gjenspeiler mønstre i afrikanske gruver eller latinamerikanske oljeavtaler, som bevarer formell suverenitet samtidig som de dikterer vilkårene. Dypere bånd kiler Russland bort fra Vesten og forhindrer enhver opptining som kunne føre til en ny tilnærming til Moskva.
<h3>Ikke naturlige allierte: Historiske spenninger</h3>
Likevel er ikke Kina og Russland naturlige allierte. Historien er full av konflikter: Splittelsen mellom Kina og Sovjetunionen på 1960-tallet kulminerte i 1969 med trefninger ved Ussuri-elven, hvor Moskva vurderte å bruke atomvåpen. Russland ekspanderte østover som kolonimakt, mens Kina minnes territoriale tap i Qing-æraen gjennom urettferdige traktater.
Verdenssynet er forskjellig: Russland som et beleiret imperium på jakt etter buffere, Kina som et kommunistisk regime som utnytter økonomien.
Dagens partnerskap er pragmatisk, født av Russlands isolasjon, men skjør og skjev.
<h3>Fiksjon versus virkelighet, og den menneskelige faktoren: Lærdommer fra Tom Clancy</h3>
Tom Clancys roman «The Bear and the Dragon» fra 2000 forutså dette på uhyggelig vis. I romanen invaderer et kriserammet Kina Sibir for å få tak i ressurser. Clancy traff spikeren på hodet med hensyn til hva som sto på spill – Sibirs rikdommer, Kina som utfordrer, Russland som svingstat. Men han tok feil når det gjaldt KKP-metodene og -karakteren: ekspansjonen har skjedd gjennom kontrakter, ikke stridsvogner – mer stille, mer effektivt; og ingen rasjonelle partiveteraner som kunne gjennomføre meningsfulle reformer.
Russland har så langt valgt avhengighet av Beijing fremfor forsoning med Vesten. I boken skifter Russland holdning på grunn av Jack Ryans integritet og strategiske skarpsindighet. Fiksjon, men ledere har betydning. Vi har sett KKP-leder Xi Jinpings mot; hvis motparter – fra USA, Europa eller Asia – kombinerer karakter og kompetanse, kan alliansene endres. Debattene surrer rundt personer som USAs president Donald Trump, men poenget går utover ideologi: kloke valg nå kan hjelpe Russland å løsrive seg fra KKP-banen.
<h3>En mulig utvei: «Korridor for fred»</h3>
Hva om USA og dets allierte tilbød en utvei?
En «<a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/peace-deals-the-trump-administrations-emerging-playbook-for-conflict-resolution-5901916">korridor for fred</a>» kunne knytte begrenset, overvåket eksport av ressurser fra Øst-Russland – som palladium eller titan – til Japan og Sør-Korea, bundet til overholdelse av våpenhvile i Ukraina. Betalinger kunne gjøres via reviderte depotkontoer, som kan reverseres hvis avtalen brytes. Russland kunne få flere kjøpere, noe som ville redusere Beijings monopol, og allierte kunne sikre seg mineraler og styrke forsyningskjeder. Kina mister innflytelse.
Det er mange risikoer – håndhevelsesproblemer, offentlig motstand og gjengjeldelse – men hva er gevinsten? Lettelse for Ukraina, alliertes motstandskraft og for russerne et glimt av alternativer til avhengigheten av KKP.
<h3>Konklusjon</h3>
Disse kinesiske tegnene symboliserer en pågående forskyvning – det østlige Russlands rørledninger, markeder og valutaer som vender seg mot sør. KKP har sikret seg en ressurslivline, et yuan-eksperiment og en geopolitisk kile som undergraver Moskvas suverenitet. Clancy skimtet gevinsten, men overså metoden – avtaler fremfor invasjon. Likevel kan kreativ statsmannskunst fra troverdige og kompetente ledere, som for eksempel en fredskorridor, kanskje gjenopprette balansen.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Er Kina i ferd med å ta over regionen?

Tenk deg at du går gjennom gatene i Blagoveshchensk eller Vladivostok i den østlige regionen av Russland. Det som fanger øyet, er ikke arkitekturen fra sovjettiden eller det vidstrakte sibirske landskapet – men at det er kinesere overalt.
Butikkskilt, menyer, hotellbrosjyrer og til og med noen trafikkskilt har nå mandarinske tegn. Sent i fjor fotograferte lokalbefolkningen i Blagoveshchensk

Kinas stille grep om Russlands østlige del: Ressurser, avhengighet og den geopolitiske kilen

<h3>De fleste av oss har favorittfarger. I fargepsykologi anser man at farger kan påvirke humøret vårt på ulike måter. De kan berolige, oppmuntre og gjøre oss selvsikre. Men farger skaper også unike baner i hjernen når vi ser dem.</h3>
Kan farger påvirke hvordan vi føler oss på forskjellige måter, for eksempel styrke selvtilliten eller gjøre oss mer glade? Ja, sier de som arbeider med fargepsykologi, dette internasjonalt voksende fenomenet.
Forskning har vist at rødt kan øke blodtrykket og hjertefrekvensen. Det gjør den til en farge som kan skape følelse av hastverk eller styrke. Oransje kan gi en følelse av varme og oppmuntring til sosial samhandling, mens gult kan stimulere optimisme og lykke, selv om for sterk gulfarge kan oppleves som stressende. Men det er ikke bare de sterke fargene som påvirker oss. Også nøytrale farger, som hvitt, grått og beige, kan skape en subtil bakgrunn som påvirker sinnsstemningen, avhengig av hvordan de kombineres med andre farger.
Hvitt kan gi en følelse av renhet og enkelhet, men kan også føles kald og steril hvis den brukes for mye. Grått kan på den ene siden gi en sofistikert og moderne følelse. På den andre siden oppleves den som trist og deprimerende hvis den er dominerende i et rom. Mens rødt anses, som tidligere nevnt, å øke følelsen av energi, så er det farger som har motsatt effekt, nemlig de fargene man vanligvis nevner som kalde; blått, grønt og lilla. De fargene forbindes med ro, avslapping og harmoni. Blått er kjent for å senke blodtrykket og hjertefrekvensen, noe som gjør det til en ideell farge for soverom eller arbeidsmiljøer som krever fokus. Grønt, som er naturens farge, kan skape en følelse av balanse og avslapning og brukes ofte i sykehusmiljøer for å berolige pasienter. Lilla, spesielt myke nyanser, som lavendel, kan fremme kreativitet, samtidig som den skaper en følelse av ro.
<figure>
<figure style="width: 455px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/husstaende-113130955-637.jpg" alt="" width="455" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Fargeglade bygninger på øya Burano i Italia. Foto: Andrey Kiselev/Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Kanskje kan man tenke at dette vet jo alle som noen gang har vært på eller lest om fargananlyse, som var populært på slutten av 80-tallet. Da fikk folk vite om de var "vår", "sommer", "høst" eller "vinter" og hvordan de ut fra analysen burde kle seg.
<blockquote>Det er tydelig at farger har en kraftfull rolle i å forme følelsene våre og velværet vårt.
- Michelle Lewis, fargepsykolog</blockquote>
Men da handlet det om å finne fargeskalaen som harmoniserte med hudtonen vår. Nå ønsker vi å forbedre vårt psykiske velvære ved hjelp av farger.
Michelle Lewis er fra USA og har bygget opp et internasjonalt renommé i arbeidet innen fargepsykologi.
– Selv om vi vet at følelsene våre påvirkes av fargene rundt oss, glemmer vi ofte å bruke dette i enkle, hverdagslige situasjoner der det kan være til stor nytte for oss, sier fargepsykolog Michelle Lewis.
– Det er tydelig at farger spiller en viktig rolle i å forme følelsene og velværet. Ved å forstå og bruke fargepsykologi kan vi skape miljøer som støtter vår mentale og emosjonelle helse i ulike aspekter av livet.
I tillegg til fargenyansene er også intensiteten og mettheten viktige faktorer, forteller hun. Lyse farger og pastellfarger, som babyblått og pudder-rosa, har en beroligende effekt og brukes ofte for å redusere stressfølelser.
– Sterke, mettede farger, som klar rød eller knallgul, kan derimot være stimulerende og gi energi, noe som gjør dem populære i miljøer som skal inspirere til energi og aktivitet, for eksempel treningssentre eller lekeplasser, sier hun og bekrefter dermed den allmenn rådende oppfatningen om fargene.
– Dette høyner pulsen og blodtrykket, sier hun i foredraget sitt. Fargen sier "Hei, se på meg. Stopp. Vær oppmerksom". Det er derfor stoppskiltene er røde. Blått stimulerer på den andre siden det parasympatiske nervesystemet, også kjent som hvile- og fordøyelsessystemet, påpeker hun.
– Blått senker pulsen, gir dypere pust og roer oss generelt. Hvis du vil bevise dette for deg selv, kan du forestille deg et rolig, blått hav som strekker seg mot horisonten. Hvordan reagerer kroppen og sinnet ditt umiddelbart på dette mentale bildet?
Det er gjennomført formelle studier i fargespsykologi. De første ble gjort på rødt og blått, men utviklingen har kommet langt siden den gang.
– Vi vet i dag mer om de humørpåvirkende effektene en rekke ulike farger har og hvordan folk kan bruke dem til å endre tankesettet sitt og for eksempel lykkes bedre i yrkeslivet, sier Michelle Lewis.
Her understreker hun også at betydningen og tolkningen av farger varierer rundt om i verden. Den fargeskalaen hun nevner og de råd hun gir, gjelder derfor bare i Vesten. Andre kulturer kan ha helt andre assosiasjoner til ulike nyanser.
Den vitenskapelige forskningen på fargepsykologi er relativt ny, men mennesker har lenge vært interessert i fargenes natur og innvirkning. I tidligere kulturer ble farger ofte brukt for å behandle ulike lidelser og påvirke følelser. De hadde også en rolle i ulike åndelige praksiser.
Det som man blant annet forsker på, er årsakene til at en viss farge kan påvirke oss så sterkt og hvilke effekter den kan ha på kropp og sinn. Oppfatninger om farge er selvsagt subjektive. Det kan være at du virkelig ikke liker en farge, uansett hvor positive effekter den har i ulike situasjoner. Visse fargeeffekter har en universell betydning.
– Ta deg tid til å tenke på et rom du kjenner godt. Er det en farge som skiller seg ut i det rommet? Tenk på klærne dine og hvordan de ulike fargene får deg til å føle deg når du har dem på, sier psykolog Rachel Goldman.
– Neste gang du føler deg litt trist, tenk på dette og se om humøret forandrer seg hvis du tar på deg en annen farge. Mange ganger er det de små tingene som kan ha størst innvirkning på trivselen der og da.
<figure>
<figure style="width: 1707px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/rachelgoldman-11272856-8495.jpeg" alt="" width="1707" height="1707" /><figcaption class="wp-caption-text">Rachels Goldman, psykolog, mener at sinnsstemningen ofte blir sterkt påvirket av fargene vi velger å kle oss i. Foto: NIck Blackmer.</figcaption></figure>
</figure>
Selv om studier på hvordan farger påvirker oss er mindre vanlig, finnes det likevel en rekke slike studier. Karl Rydberg er en veletablert svensk fargeterapeut som kanskje ikke har en helt vanlige bakgrunn. Han er både psykolog og arkitekt, et område der farger spiller en viktig rolle.
Han mener at det virker som om farget lys påvirker homeostasen, uansett om vi kan se lyset eller fargen med øynene eller ei. Man har for eksempel oppdaget at hvis man bestråler babyer som har gulsott, med dyp blått lys, forsvinner sykdommen på noen få dager. Den danske legen, Niels Finsen, fikk Nobelprisen i 1903 for sine studier om at rødt lys motvirker arrdannelse etter kopper og at sollys-behandling kurerer tuberkulose.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Shen Yun, et New York-basert dansekompani som viser Kinas kultur fra før kommunismen, har opplevd flere bombetrusler</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/GettyImages-1135363016-700x420-1.webp" alt="Foran et kundeservicesenter for Huawei i Berlin den 12. mars 2019. Foto: Sean Gallup/Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Skjulte verdener</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fei-chang-fang_w-rgb-700x420-10298138-746671-102931257-1933680.jpg" alt="Fei Changfang ble vitne til hvordan den gamle mannen forsvant ned i en kalebass. Illustrasjon: Sun Mingguo/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Fordi temaet for det meste er uutforsket, finnes det skeptikere innen psykologmiljøet. Det bør påpekes at farge ikke kan helbrede alvorlige depresjoner eller psykiske lidelser. Der trengs profesjonell hjelp. Derimot kan farge, som nevnt, få oss til å føle oss enten mer selvsikre eller roligere i perioder med stress.
Man vet også at bruk av farge for å øke velværet eller styrke helsen, har har vært brukt gjennom historien. I det gamle Egypt ble det brukt fargeterapi mot ulike psykiske og fysiske plager rundt 2.500 år f.Kr.
Ayurveda, den indiske medisinske retningen, brukte rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett for å balansere ulike mentale lidelser. Fargene ble her relatert til et nett av nervepunkter, såkalt chakraer. Det minner om kinesernes gamle akupunktur.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/mandala-112922785-1798.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er mange måter å dra nytte av fargenes ulike egenskaper på. Foto: Natalia Kostikova/Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
I vestlig kultur er det en tilsvarende tradisjon i katedralene som får kirkerommet til å bade i lysstråler i alle regnbuens farger når solen skinner gjennom de blyinnfattede mosaikkvinduene. Ifølge en kilde skal Leonardo da Vinci ha opplevd det spesielt inspirerende å male i lyset fra lillafargede mosaikkvinduer når solen skinte.
At farger påvirker hjernen vår, har blitt påvist i de studiene som har blitt gjennomført, men også at hjernen oppfatter farger på en måte som er unikt for hver enkel person. Forskere ved det amerikanske instituttet for øyehelse arbeidet med rosa, blå, grønne og organsje nyanser for å aktivere de ulike klassene av fotoreceptorer på lignende måte. Fargene ble presentert i to belysningsnivåer, lys og mørk. Forskerne brukte et spiralformet stimuli, som gir en sterk hjerneaktivitet.
Forskerne fant ut at studiedeltakerne hadde unike mønstre av hjerneaktivitet for hver farge. Med tilstrekkelig data kunne forskerne ved hjelp av MEG-opptak (medisinsk teknologi for måling av hjerneaktivitet) forutsi hvilken farge en deltaker så på, altså avkode hjernens kart over farge-bearbeiding eller "tankelesing", om man vil.
– Poenget med øvelsen var ikke bare å "lese deltakerens tanker", sier Bevil Conway, nevroforskeren som ledet studien.
<figure>
<figure style="width: 652px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/bevilheadshotcamillla-112232680-4367.jpg" alt="" width="652" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Nevrolog Bevis Conway studerer hjernens opplevelse av farge. Foto: National Institute of Health</figcaption></figure>
</figure>
– Mennesker har tenkt på hvordan farger er organisert i tusenvis av år. Det fysiske grunnlaget for farger, regnbuen, er en kontinuerlig gradering av fargenyanser. Det er likevel ikke slik vi mennesker ser det. Vi deler opp regnbuen i kategorier og ordner fargene som et hjul. Vi har vært interesserte i å forstå hvordan hjernen får dette til å skje, hvordan nyanser samhandler med lysstyrke, for eksempel for å forvandle gult til brunt.
Studien viser også at hjernens aktivitetsmønstre varierer mer mellom lyse og mørke, varme nyanser enn mellom lyse og mørke, kalde nyanser. Resultatet kan tyde på at tilbøyeligheten til å ha flere navn for varme nyanser i visse språk, kan faktisk ha sin rot i måten den menneskelige hjernen behandler farger og ikke i språk eller kultur.
– For oss er farger et kraftfullt modellsystem som gir ledetråder til hvordan sinnet og hjernen fungerer. Hvordan organiserer og kategoriserer hjernen farger? Hva får oss til å tro at en farge er mer lik en farge enn en annen? sier Bevil Conway.
– Ved hjelp av denne nye metoden kan vi bruke hjernen for å avkode hvordan fargeoppfatning fungerer, og prosessen kan forhåpentligvis avsløre hvordan hjernen omvandler sanseinformasjon til oppfatning, tanker og til sist handlinger, avslutter Conway.
Kontakt journalisten: camilla.johansson@epochtimes.se
<hr />
<h2>FAKTA</h2>
<div class="flex w-full max-w-144 flex-col items-center px-4 pb-4 sm:mx-auto sm:px-0 print:max-w-none">
<div class="mt-4 w-full">
<div class="border border-t-4 border-gray-300 border-t-black p-4">
<h3>Hvordan velger vi farge?</h3>
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
Valget av farger beror på mange faktorer.
I tillegg til våre egne preferanser spiller også alder og hvor vi bor inn.
I varmere klima er for eksempel  hvite biler vanligere enn på nordlige breddegrader.
<h3>Ulike betydninger</h3>
Gult, som for mange i den vestlige verden betyr glede, står for sorg i Egypt.
Svart, som i den vestlige verden står for sorg, står i en del afrikanske land for styrke.
Grønt har betydninger som er forbundet med hverandre i mange land, nemlig natur, evig liv og fruktbarhet.
</div>
</div>
</div>
</div>

Helse

De fleste av oss har favorittfarger. I fargepsykologi anser man at farger kan påvirke humøret vårt på ulike måter. De kan berolige, oppmuntre og gjøre oss selvsikre. Men farger skaper også unike baner i hjernen når vi ser dem.
Kan farger påvirke hvordan vi føler oss på forskjellige måter, for eksempel styrke selvtilliten eller gjøre oss mer glade? Ja, sier de som arbeider med fargeps

Fargeopplevelser påvirker oss

<h3>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har gjenopplivet Mao Zedongs doktriner om «folkekrig» og «langvarig krig» og omgjort dem til en økonomisk og politisk strategi for å mobilisere samfunnet, bygge globale koalisjoner og føre en langvarig kamp mot USA.</h3>
I år er det 80 år siden KKP hevdet å ha vunnet det de kaller «det kinesiske folks motstandskrig mot den japanske aggresjonen» (1931-1945) og «den antifascistiske verdenskrigen». De markerer også den siste fasen i arbeidet med å nå hundreårsmålene for Folkets frigjøringshær (PLA) i 2027, en milepæl  partiet setter i sammenheng med «å utnytte de sentrale styrkene i en ‘folkekrig’ og mobilisere folket for rettferdighet».
Det maoistiske prinsippet om «folkekrig» hevder at styrken til en hær ligger i folket, snarere enn i våpnene. Historisk sett har KKP basert seg på sivil mobilisering, militser og geriljataktikker for å overvinne bedre utstyrte motstandere, fra den japanske okkupasjonen til Koreakrigen. Denne doktrinen ble grunnlaget for PLAs kamp-effektivitet med vekt på at massedeltakelse kunne oppveie teknologiske ulemper.
KKP og den nåværende leder, Xi Jinping, har omformulert prinsippet om «folkekrig» for å rettferdiggjøre Kinas covid-19-nedstengning. De bruker det nå om handel der de fremstiller USA som den nye fienden i stedet for Japan under andre verdenskrig. Statlige medier har på samme måte oppfordret offentligheten til å lese Maos essay «Om langvarig krig» fra 1938 som en veiledning for å holde ut en lang kamp og advarer mot defaitisme eller håp om en rask seier.
Siden Xi tiltrådte i 2012, har han gjentatte ganger henvist til Maos verk, og det statlige mediet Beijing Daily har sammenlignet USAs tollsatser med en hammer og advart mot at kompromisser bare vil oppmuntre Washington. KKP fremstiller «folkekrig» og «langvarig krig» som grunnlaget for å seire i en langvarig kamp; en kamp som strekker seg utover militære konflikter og omfatter økonomiske, politiske og samfunnsmessige områder og oppfordrer både staten, næringslivet, akademia og innbyggerne til å slutte opp om et felles mål.
Flere kinesiske forfattere har omdefinert langvarig krig i økonomiske termer og knyttet den til langsiktig planlegging, femårige strategier og nasjonale utviklingsmål. I praksis utspiller dette seg mindre som åpen krigføring og mer som «langvarig konkurranse» der Beijing søker å oppnå gradvise fordeler gjennom teknologisk utvikling, økonomisk motstandskraft og tvangstiltak i gråsonen som ikke går så langt som til åpen konflikt. På denne måten unngår man storstilte slag, samtidig som maktbalansen gradvis forskyves.
Maoistiske konsepter brukes ikke bare som et signal utad, men også for å mobilisere internt og styrke det ideologiske samholdet under Xi. Innenfor denne rammen fremstilles handelskrigen som «en test på nasjonal strategisk motstandskraft» mellom Kina og USA, i tråd med «folkekrigens» doktrine om utholdenhet og standhaftighet. Kinesiske strategiske skrifter understreker tilliten til at så lenge politikken er riktig, er tiden på KKPs side og at Kina er forberedt på å møte utfordringer.
KKP har utvidet Maos krigstidsprinsipp om å mobilisere militser og sivile mot Japan til en økonomisk strategi der hele nasjonen, inkludert staten, bedrifter og arbeidere, bidrar til å bygge opp økonomien, øke eksporten og konkurrere mot USA. Partiet insisterer på at det skal spille en aktiv rolle i å støtte bedrifter som rammes av handelskrigen, gjennom spesialfinansiering, sysselsetting og annen politisk støtte, på samme måte som et autokrati i krigstid som styrer alle ressurser.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Shen Yun, et New York-basert dansekompani som viser Kinas kultur fra før kommunismen, har opplevd flere bombetrusler</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/GettyImages-1135363016-700x420-1.webp" alt="Foran et kundeservicesenter for Huawei i Berlin den 12. mars 2019. Foto: Sean Gallup/Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Skjulte verdener</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fei-chang-fang_w-rgb-700x420-10298138-746671-102931257-1933680.jpg" alt="Fei Changfang ble vitne til hvordan den gamle mannen forsvant ned i en kalebass. Illustrasjon: Sun Mingguo/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Dette er et uttrykk for integrering av stat og marked, der statlig koordinering smelter sammen med markedsmekanismer for å nå strategiske mål. Dette gjenspeiler «folkekrigens» vektlegging av å mobilisere hele samfunnet under en felles kommando.
På samme måte som de kinesiske partisanerne en gang brukte asymmetriske taktikker mot Japans moderne militære styrker, legger KKP nå vekt på asymmetriske metoder i den økonomiske konkurransen. De fremstiller Kina som David og USA som Goliat og erkjenner at Kinas bruttonasjonalprodukt bare er omtrent to tredjedeler av USAs, samtidig som de innrømmer USAs overlegenhet innen forskning og utvikling. For å oppveie denne ubalansen fremhever Beijing sine sterke sider innen industriell anvendelse og markedspenetrasjon og setter sin lit til det enorme innenlandske markedet, produksjonskapasitet og statlig koordinering for å unngå å konkurrere på rene markedsvilkår.
Krigstidens selvforsyning er nå formulert i økonomiske termer gjennom KKPs «dobbeltsirkulasjonsstrategi». Den tar sikte på å redusere avhengigheten av utlandet og styrke den innenlandske teknologiske utviklingen. Kina forsøker å overta de høyteknologiske markedene som ikke lenger domineres av USA, EU eller Japan, med sikte på å oppnå teknologisk uavhengighet og sikre kritiske industrier. Parallelt utnytter Kina sin dominans i globale leverandørkjeder som en form for pressmiddel, på samme måte som geriljastyrker bruker terrengfordeler for å kompensere for konvensjonell underlegenhet.
Som en del av «folkekrigen» som legger vekt på koalisjonsbygging mot en overlegen motstander, posisjonerer KKP seg som leder for det globale sør og utvider konseptet utover Kina til den internasjonale arenaen. Kinesiske tjenestemenn, deriblant utenriksminister Wang Yi, har oppfordret BRICS-landene til å stå sammen mot USAs proteksjonisme. De har fremstilt Kina som en forsvarer av de felles interessene til det store flertallet av land i verden, særlig BRICS-landene og landene i det globale sør.
I tillegg til å bygge blokker søker Beijing å fremstille KKP som en såkalt ansvarlig og velvillig verdensmakt, mens USA fremstilles som en egoistisk kilde til kaos. Beijing markedsfører Kina som et ansvarlig land ved å hevde at landet gjennomfører tiltak, som streng narkotikakontroll, og støtter opp om internasjonale handelssystemer. Dette er en parallell til «folkekrigens» prinsipp om å vinne «godvilje hos alle» på en global skala.
Til syvende og sist trekker KKP veksler på Maos begreper om «folkekrig» og «langvarig krig» og bruker strategisk tålmodighet, omfattende mobilisering, asymmetrisk konkurranse og koalisjonsbygging i en økonomisk krigføring mot USA.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har gjenopplivet Mao Zedongs doktriner om «folkekrig» og «langvarig krig» og omgjort dem til en økonomisk og politisk strategi for å mobilisere samfunnet, bygge globale koalisjoner og føre en langvarig kamp mot USA.
I år er det 80 år siden KKP hevdet å ha vunnet det de kaller «det kinesiske folks motstandskrig mot den japanske aggresjonen» (1931-19

Kina fremmer Maos folkekrigs-doktrine innen handel og økonomi

<h3>Det kinesiske regimets pågående forfølgelse av Falun Gong-utøvere innen egne grenser er godt kjent og har tidligere blitt <a href="https://safeguarddefenders.com/en/blog/25-years-chinas-criminalization-falun-gong-numbers">rapportert av Safeguard Defenders</a>. Hongkongs politi og politikere ser i økende grad ut til å være på linje med Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), også i sin opptreden utenlands. Likevel var få som kunne ha forutsett det som utspilte seg i det ellers så fredelige Finland for bare noen uker siden.</h3>
I januar angrep to kinesiske menn en Falun Gong-utøver i Sibelius-parken i Helsinki, Finlands fredelige hovedstad.  Parken er oppkalt etter den kjente finske komponisten, Jean Sibelius og er et vanlig samlingssted for Falun Gong-utøvere. De utfører meditative øvelser og deler ut informasjonsbrosjyrer om KKPs brutale forfølgelse av den fredelige praksisen. På mange måter vekker parken minner om parken Tsim Tsui i Hong Kong (da det fortsatt var ytrings- og trosfrihet der), der utøverne fritt leverte ut informasjon og annet materiell. Sibelius-parken er også et populært turistmål og blir ofte besøkt av kinesiske turister.
Ifølge lokale medier eskalerte hendelsen i januar til en fysisk krangel som resulterte i politianmeldelse. De finske myndighetene iverksatte imidlertid ingen videre tiltak.
En lignende episode <a href="https://www.theepochtimes.com/world/former-hong-kong-leader-threatens-falun-gong-practitioners-in-finland-5902377">skjedde igjen</a> den 13. august 2025. Denne gangen fikk den betydelig mer oppmerksomhet i media. Hongkongs tidligere administrerende direktør, Leung Chun-ying,  og konen, Regina Leung Tong Ching-yee, trakasserte og truet Falun Gong-utøvere i parken. Leung er for tiden nestleder i Det kinesiske folks politiske konsultative konferanse. Dette gjør ham til en offisiell representant for det kinesiske regimet.
Den kinesiske ambassaden har tidligere avvist henvendelser som disse, og betegnet påstandene om trakassering som oppspinn og en del av en svertekampanje. Gjerningsmennene har likevel i flere tilfeller åpent uttalt, og i ett tilfelle blitt tatt opp på bånd, at Falun Gong-utøverne ville bli anmeldt til den kinesiske ambassaden. Det er vanskelig å akseptere at dette er spontane, uavhengige hendelser, spesielt med tanke på den omfattende dokumentasjonen av KKPs transnasjonale undertrykkelse. Etter Leungs skremmende uttalelser den 13. august har denne oppfatningen blitt enda mer usannsynlig.
"Når vi har fått navnene deres, vil vi umiddelbart sjekke dem når vi kommer tilbake, en etter en", kan en høre Leung si til Falun Gong-utøverne i Sibelius-parken i et opptak som media har fått tak i. Leung presset på for å få personopplysninger, som navn, opprinnelse og slektninger, mens konen fotograferte utøverne. Det er vanskelig å forestille seg et mer åpenbart forsøk på å undertrykke ytringsfriheten og skremme enkeltpersoner, spesielt når en tenker på den velbegrunnede frykten for at KKP kan hevne seg  overfor familiemedlemmer som fortsatt bor i Kina, når utøverens identitet er bekreftet.
"Du våger ikke å si det fulle navnet og etternavnet", sa Leung.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Shen Yun, et New York-basert dansekompani som viser Kinas kultur fra før kommunismen, har opplevd flere bombetrusler</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/GettyImages-1135363016-700x420-1.webp" alt="Foran et kundeservicesenter for Huawei i Berlin den 12. mars 2019. Foto: Sean Gallup/Getty Images" />
&nbsp;
<h3>Skjulte verdener</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fei-chang-fang_w-rgb-700x420-10298138-746671-102931257-1933680.jpg" alt="Fei Changfang ble vitne til hvordan den gamle mannen forsvant ned i en kalebass. Illustrasjon: Sun Mingguo/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Dette reiser urovekkende spørsmål: Hvorfor kunne en så høyt profilert person, en som tidligere har vært administrerende direktør og er velbevandret i diplomatisk tilbakeholdenhet, oppføre seg på denne måten? Var det et sjeldent, impulsivt utbrudd? Det virker usannsynlig. Hvis ikke, var det et beregnet budskap eller kanskje et forsøk på å innynde seg hos KKP's organisasjonsavdeling?
Selv om motivet fortsatt er uklart, vil det konsekvente mønsteret av trusler og det som nå viser seg å være en eskalering, uten tvil ha en avskrekkende effekt på Falun Gong-utøvere og andre i Finland som KKP anser som politisk problematiske.
Dessverre er Finland hverken det første eller siste landet innen EU som opplever slike tilfeller av transnasjonal undertrykkelse. Disse forsøkene er klart rettet mot å nekte Falun Gong-utøvere de demokratiske rettighetene som disse landene garanterer for alle. Listen over kjente land, som Belgia, Frankrike, Tyskland, Danmark, Spania, Ungarn, Romania og mange andre har alle rapportert om episoder. Antallet dokumenterte saker med klare koblinger til kinesiske ambassader og konsulater fortsetter å øke.
En nylig <a href="https://en.minghui.org/html/articles/2025/8/15/229371.html">demonstrasjon i Rotterdam</a>, som samlet en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner og som viste en økende solidaritet mellom det europeiske sivilsamfunnet og Falun Gong-utøvere som utsettes for forfølgelse, var et håpefullt tegn. Likevel mangler mange EU-medlemsland fortsatt verktøy for å kunne reagere effektivt.
Juridiske smutthull, begrenset forståelse av transnasjonal undertrykkelse og manglende bevissthet om hvordan dette undergraver demokratiske rettigheter og påvirker ulike samfunn, peker alle på behovet for en omfattende tilnærming fra myndighetene.
Selv om hendelsen i Finland kan føre til en sterkere reaksjon fra finsk politi, er det et sterkt behov for bedre dokumentasjon, datainnsamling og analyse av disse hendelsene. Samarbeid med politimyndighetene, parlamenter og lokale medier er avgjørende for å sikre at erfaringene når frem til dem som er i posisjon til å handle. Som skandinav håper jeg at lokale grupper i Finland og andre steder griper denne muligheten og tilbyr den støtten som virkelig er nødvendig.
Synspunktene i denne artikkelen er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktetene til Epoch Times.

Det kinesiske regimets pågående forfølgelse av Falun Gong-utøvere innen egne grenser er godt kjent og har tidligere blitt rapportert av Safeguard Defenders. Hongkongs politi og politikere ser i økende grad ut til å være på linje med Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), også i sin opptreden utenlands. Likevel var få som kunne ha forutsett det som utspilte seg i det ellers så fredelige F

Finland: Siste angrep på Falun Gong-utøvere i Helsinki frekkere enn tidligere

<h3 style="font-weight: 400;">Den globale økonomien er på rask vei mot sin undergang. Hvordan skal vi klare oss når de komplekse systemene for vår overlevelse, både økonomisk og fysisk, bryter sammen? Forfatteren Piero San Giorgio har skrevet flere bøker der han viser hvordan vi må forandre vår måte å leve og tenke på for å overleve.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Forfatteren Piero San Giorgio er en del av en global bevegelse som kalles "kollapsologi". Det er den vitenskapelige undersøkelsen av årsakene til den globale økonomiske kollapsen som vil stadig forverres til den tvinger oss til å endre vår måte å leve på, hvis vi ønsker å overleve.
Heldigvis tilbyr Piero San Giorgio løsninger som kan brukes av oss alle.
Kan du presentere deg selv? Hva fikk deg til å bli et overlevelsesmenneske og skrive flere bøker om temaet for å advare oss?
«Jeg er en forfatter fra Sveits. Fra 1992 til 2011 var jeg ansvarlig for markedsføring og bedriftsutvikling for amerikanske programvareselskaper (spesielt Oracle). Siden startet jeg en egen bedrift som hjalp nord-amerikanske programvareselskaper å etablere seg i Europa. I 2005 solgte jeg bedriften og arbeidet deretter for skyforetakene Salesforce.com og «SuccessFactors of SAP». Der var jeg ansvarlig for de voksende markedene.»
Jeg liker ikke staten, spesielt ikke når den er stor, sentralisert og byråkratisk. Jeg seg på meg selv som en anarkist med liberalistiske tendenser.
Agnostiker, tidligere miljøaktivist, far til fire barn.
Etter utgivelsen av min bestselger «Survive the Economic Collapse» (Overlev den økonomiske kollapsen) har jeg forsøkt å fremme individuell beredskap, motstandskraft og søken etter frihet; det som kalles overlevelsesbevegelsen.
Vi må forstå at vår verden har begrensede ressurser som gradvis minker, samtidig som vårt forbruk og befolkning vokser eksepsjonelt. Vår ekstremt komplekse og tette økonomiske flyt står nå i fare for å kollapse på grunn av den samlede effekten av en rekke tunge trender som overbefolkning, migrasjon, krig og destabilisering, mangel på ressurser og spekulasjon i råvarer og mat.
Mangel på ferskvann og drikkevann rundt om i verden er en annen stor trend. Det skjer også utarming av jorden på grunn av intensiv monokultur som reduserer jordens kapasitet til å produsere.
Til slutt har vi den økonomiske ustabiliteten i økonomiene, først og fremst i USA, Europa og Japan som er basert på lån og som truer med å kaste oss inn i en strukturell krise med arbeidsledighet, voksende fattigdom og ulikhet.
Jeg fikk ideen til boken i 2003 i forbindelse med krigen i Irak, med den amerikanske krigspropagandaen basert på de falske ideene om masseødeleggelsesvåpen. Da innså jeg at de fleste medier gjenga løgner på en skamløs måte til befolkningen.
Innsikten fikk meg til å søke alternativ informasjon om knapphet på naturressurser, forurensing, befolkningsvekst og koltroll av ressurser.
Fra 2011 fikk alle disse refleksjonene meg til å forstå at vi var på vei mot en katastrofe. Da bestemte jeg meg for å skrive en bok om de skrittene jeg har tatt sammen med min familie for å forberede oss på det jeg kaller økonomisk kollaps, den uunngåelige krisen, svært lang og hard, som de globaliserte økonomiene kommer til å gå igjennom.
Jeg skrev boken «Survive the Economic Collapse» som ble utgitt av et forlag som hadde mot til å tro på en bok som den aller første i Frankrike om dette temaet og som gikk imot de fleste økonomers mening om at veksten alltid kommer til å være uendelig i en verden som per definisjon er begrenset.
Boken ble en stor suksess og har blitt solgt i over 200.000 eksemplarer og blitt oversatt til ti språk, til tross for at de store mediene har neglisjert den. Konsekvensene av det jeg skriver, er ganske radikale, så mainstream-media ønsker absolutt ikke å prate om den. I dag ser vi det gradvis bli til virkelighet foran øynene våre.
Etter fremgangen skrev jeg boken «Rues barbares: survivre en ville» (Barbariske gater: overlev i byen) om urban overlevelse, særlig koblet til forsyningssystemet som gjør livet i byene ekstremt farlig.
Jeg kommuniserer først og fremst med mine lesere på Facebook-siden min.
I 2014 skrev jeg en bok som heter «Women on the Verge of Societal Breakdown» (Kvinner på grensen til samfunnsmessig sammenbrudd) om risikoen kvinner løper økonomisk og fysisk med økte problemer, til tross for feminismens prestasjoner.
Jeg har planer om andre bøker som berører temaer som kjernekraft, kjemisk og biologisk katastrofeberedskap og mer om selvforsvar.
I «Survive the Economic Collapse» ser vi at mange av dine forutanelser stemmer, som slutten på oljen, økonomisk krise, mangler, atomkrise og sosial krise. Hvilke er kommende stadier av den økonomiske kollapsen?
«Jeg forutser ikke økonomisk kollaps som en profet. Risikoen for kollaps er likevel ekstremt stor. Dette er "slutten på normaliteten" når vi avviker fra vår vanlige livsnorm.
<blockquote>
Jeg forutser ikke økonomisk kollaps som en profet. Men risikoen for kollaps er ekstremt stor.
</blockquote>
Fraværet av strøm forandrer ikke livet for bonden på landsbygda. Han vet hvordan han skal tilpasse seg. For folk i byer som London, Paris eller New York er noen dager uten strøm rene apokalypsen! Fjern wifi i noen dager og se tenåringenes reaksjoner!
Jo mer vi øker motstandskraften, desto mer begrenser vi den påvirkningen som en eventuell kollaps kan ha. Så overlevelse bør være det mest selvsagte for alle.
Jeg mener ikke at vi skal gå tilbake til steinalderen, men vi vil sannsynligvis måtte tilpasse oss en vanskeligere verden enn den vi har kjent i Europa og USA siden 1945.
Jeg er realistisk. Menneskenaturen er i stand til det verste, så vel som det beste; noen ganger begge samtidig.
Vi er på bristepunktet, i hver fall i Vesten. Gjelden er gigantisk, eliten er korrupt, vi skaper ingenting, demokrati er ikke annet enn et teater, inflasjonen stiger og lavkonjunkturen er på vei.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Mange økonomer snakker om et kommende børskrakk, mye verre enn det i 2008. Er en skarp og rask kollaps mest sannsynlig?
«De strukturelle problemene som vi har sett siden 1980-tallet, er det samme, men har forsterket seg hundrevis av ganger siden 2008.»
Gjelden blir stadig høyere på grunn av sentralbankenes ekspansjon og renter nær null eller negative.
Denne overfloden brukes ikke til å finansiere industriell eller produktiv, økonomisk vekst, men til forbruk eller til den store luksusen for den lille superrike gruppen.
Gjelden kan ikke vokse i det uendelige. Før eller senere blir det konkurs.
Det er vanskelig å si når det skjer. Jeg vil si for femten år siden! Men de som styrer vår verden, har magikerens kreativitet og dyktighet. Hvem kunne ha forestilt seg negative renter? Hvem kunne tro at vi skulle stole på fiat-valutaer som ikke er basert på virkelige, grunnleggende verdier? Før eller senere banker virkeligheten på døren, og da må vi gå tilbake til besteforeldrene våre sine prinsipper, nemlig å bruke mindre enn det vi tjener, bare kjøpe det vi har råd til og vite hvordan vi skal produsere det vi forbruker.
I noen av intervjuene dine sier du at kollapsen kan forårsake 50-80 prosent tap av menneskeliv i Europa. Hvilken informasjon baserer du disse tallene på?
«Det viktigste er nedbrytning av forsyningskjedene sammenkoblet på globalt nivå som vi er avhengige av, som vann, mat, medisiner, oppvarming, drivstoff og reservedeler. Hvis disse komplekse systemene utsettes for stress, kan de rammes av lange nedstengninger og ha vanskelig for å starte på nytt; slik vi så ved nedstengningene under pandemien.»
Når produkter tar slutt og når mennesker frykter for sin overlevelse, er det risiko for vold. Å ha tilstrekkelig hjemme for å tåle mangler, minsker risikoen for panikk, og man kan da bidra til forsoning gjennom å holde seg i ro eller hjelpe andre.
Det er en form for forsikring. Å vite hvordan man forbereder seg på det verste, samtidig som man håper på det beste. Å leve med mer frihet, mer sunn mat og rent vann, med god fysikk og mindre stress er bedre - krise eller ikke krise!
Kan du forklare konseptet «Sustainable Autonomous Base» (bærekraftig autonom base) og de syv måtene for å oppnå optimale overlevelsesforhold i en bærekraftig autonom base?
«For meg er overlevelse å være en ansvarsfull voksen. Å være fri og i stand til å forsvare seg. En person som kan forsørge seg eller, hvis man er ansatt, har tilstrekkelig kompetanse til å kunne forsørge familien. Det innebærer også å planlegge i forkant, forsøke å forutse fremtiden og forberede seg på den på en adekvat måte.»
Det kan være alt fra relativt enkle til svært komplekse tiltak, som for eksempel endring av livsstil.
<blockquote>
For meg er overlevelse å være en ansvarsfull voksen, å være fri og kunne forsvare seg.
</blockquote>
Bærekraftig, autonom base som jeg snakker om i bøkene mine, er et sted for motstandskraft; for selvstendighet. Det handler om forankring; om selvstendighet over tid. Stedet bør helst være landlig. Det kan være en leilighet, et hus eller en fritidsbolig eller til og med en båt eller en lekter.
Jeg har satt opp syv kriterier som skal styre ideen og bærekraft, autonom base: vann, mat, helse, energi, kunnskap, forsvar og sosiale bånd. De er sammenflettet. Å forsømme en, forårsaker ubalanse og setter vår evne til autonomi i fare.
I løpet av de siste tjue årene og under pandemien har den sosiale kontakten gradvis blitt brutt ned, og mennesker vil greie seg mer på egenhånd. Med en lavkonjunktur som nærmer seg, kommer statenes grunnleggende dysfunksjoner til å bli fremhevet og befolkningen vil ha behov for å omorganisere seg for å møte behovene og den eventuelle volden.
Boken din Barbariske gater (Rues barbares) som du skrev sammen med den fransk-amerikanske overleveren Volwest, forklarer hvordan du kan overleve i byen under en kollaps. Men som i den første boken Survive the Economic Collapse, understreker du at det er uendelig mye bedre å organisere selvstyre på landsbygda. Men er det ikke risiko at landsbygda under kollapsen rammes av angrep når mennesker flykter fra byene i massevis?
«Under en alvorlig krise tømmes byen for alt den trenger, og ettersom så mange mennesker plutselig mangler alt de anser å være normalt og livsviktig, øker risikoen for spenninger og vold.
Hvis du vil utvikle et selvstyre, er byen en dårlig plass å gjøre det.
Og når det gjelder å bli et mål, så er det byene som først blir offer. Å greie seg på landet, i utkanten av en skog eller i fjellene har historisk vært lettere enn i millionbyer.
Ifølge din analyse kan vi ikke overleve alene, og selvstendige samfunn er den eneste varige løsningen. Men alle kan ikke skaffe seg et hus med hage for å ha en grønnsakshage. Hvilket råd ville du gi til mennesker som har lite penger, men som likevel vil organisere sin overlevelse?
«Å ikke være alene. Vi har familie, venner og naboer som vi kan skape gjensidig hjelp med, arbeidsdeling og samarbeid om prosjekter for lokal autonomi. Å ta imot personer med nyttig kompetanse eller god arbeidsevne og med en god holdning, er fornuftig.»
Hvis familien ikke tror på en global, økonomisk kollaps, hvordan skal man overbevise dem om å begynne en overlevelsesstil?
«Du kan både bruke konkrete argumenter og selv bli autonom og på denne måten bli et eksempel. Når det gjelder de som ikke vil det, ikke døm dem, la de få sin tid. De kan endre seg.»
I et intervju sa du at tapet av moralske verdier og individualismen som forbrukssamfunnet har skapt, vil få svært skadelige konsekvenser under kollapsen og at overlevelsestanken også gir en åndelig løsning. Hvordan tenker du?
«Bak overlevelsestanken ligger det både et behov for å slappe av fra dagens verden og å skape et roligere liv nær naturen med enklere, mer tradisjonelle verdier.»
I mitt sosiale nettverk ser jeg mennesker med alle politiske retninger, i alle aldre, mennesker av alle opphav. Det er mange ulike profiler og tilnærminger.
Hvis det, som jeg håper, ikke blir noen økonomisk kollaps, vil vi ha lært oss å leve et mer selvstendig liv, mindre avhengig av et økonomisk, sosialt og politisk system som blir stadig mindre fritt, tungvint og byråkratisk.
I overlevelse snakker vi først om sinnet. Uten et sinn kan ferdighetene, utstyret og verktøyene ikke utnyttes. Og menneskesinnet er gjennomsyret av åndelighet. For noen oversettes det til religiøs overbevisning, for andre til en tro på vitenskap, fremskritt eller dogmer.
Jeg har en etikk som er basert på universelle prinsipper som ikke-vold og respekt for eiendom, arbeid og utforskning av menneskesinnet. Dette gir meg selvsikkerhet og forklarer trolig hvorfor jeg ikke lever i redsel. Min neste bok, som kommer ut i år, handler om hvordan vi kan minske eller håndtere effektene som redsel kan ha. Og arbeidet med oss selv og vår åndelighet blir et viktig kapittel.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
De svært bekymringsfulle tankene om fremtiden deles av mange vitenskapsmenn og økonomer (Yves Cochet, James Howard Kunstler, Pablo Servigne, Richard Heinberg) som, i likhet med deg, baserer disse utelukkende på vitenskapelig data. Hvordan kan vi forbli håpefulle om vår evne til å møte de kommende prøvelsene?
«Den største leverandøren av frykt er staten. Vi har sett det gjennom de siste tre årene med alle påbudene og begrensningene. Men staten oppfordrer oss også til å forberede oss. Det franske innenriksdepartementet skriver på nettsiden om hvordan vi kan bli mer motstandskraftige ved kriser og katastrofer.»
En innbygger som er beredt på å møte en 24-, 48- eller 72-timers krise, vil ikke være en byrde for samfunnet. Tvert imot kommer han til å kunne hjelpe andre mennesker fordi han vil ha en lommelykt, tepper, litt mat eller vann for å møte akutte behov.
Vi har vært vant med å ha en "barnepasser-stat", en velferdsstat som betaler og beskytter og som i prinsippet fremdeles fungerer. Men du må være en ansvarsfull voksen og ikke et barn. Du må se virkeligheten slik den er.
Men det er et positivt budskap: Å få igjen selvstendighet og frihet gjennom hardt arbeid og forberedelser. Å vite at du kan ta deg ut av en dårlig situasjon og hjelpe familie, naboer og venner er dessuten noe som gjør at du kan sveise sammen et minisamfunn.
I vanskelige tider er det de vet om hvordan de skal holde sammen, hjelpe hverandre og skape sterke bånd som ikke bare klarer seg bedre, men også klarer å bygge opp morgendagens verden, mer samlet og sterkere.
Vincent Jamin

Litteratur

Møtet: Piero San Giorgio

Den globale økonomien er på rask vei mot sin undergang. Hvordan skal vi klare oss når de komplekse systemene for vår overlevelse, både økonomisk og fysisk, bryter sammen? Forfatteren Piero San Giorgio har skrevet flere bøker der han viser hvordan vi må forandre vår måte å leve og tenke på for å overleve.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Forfatteren Pie

Litteratur: Han lærer oss å overleve når økonomien kollapser