Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<div class="article-title">
<h3>Bøkene "Døgnåpent" og "Måken Jonathan" er to tidløse bestselgere. Romanene passer for alle som liker det spennende ved å tenke utenfor boksen og ønsker å få nye perspektiver på livet.</h3>
Et tilbakevendende tema innen litteraturen er søken etter å bli akseptert som individ og passe inn i fellesskapet. Dette er eksistensielle spørsmål som berører de aller fleste og som mange sliter med. To romaner som belyser disse spørsmålene er «Døgnåpent» av Sakaya Murata og «Måken Jonathan» Richard Bach. Det er på mange måter to helt ulike fortellinger. Den ene utspiller seg i en nærbutikk i Japan, den andre til havs og oppe blant skyene. Hovedkarakteren er i den ene romanen en ung kvinne og i den andre en måke. Begge romanene har fått stor oppmerksomhet og er bestselgere.
«Måken» har noen år på nakken. Romanen kom ut på engelsk i 1970 og regnes som en av de største boksuksessene på 1900-tallet. I 2019 kom boken ut i en ny norsk utgave med en tidligere upublisert 4. del. Forfatteren Richard Bach var tidligere jagerpilot i det amerikanske flyvåpenet og har anvendt fly-kunnskapene sine i fortellingen.
<blockquote>Fortellingen er en allegori over menneskenes lengsel etter selvrealisering og åndelig innsikt.</blockquote>
Romanen er en fabel om måken Jonathan. Vi følger hans lengsel og streben etter å kunne fly høyere og fortere. Til slutt bringer lengselen ham til himmelen og til andre verdener. Fortellingen er en allegori over menneskers lengsel etter selvrealisering og åndelige innsikt. Fordi Jonathan alltid streber etter å nå sin maksimale kapasitet, gjennomgår han forandringer både fysisk og psykisk. Det han tidligere hadde lært ikke var mulig, blir til virkelighet gjennom hans urokkelige tro. Hans store nysgjerrighet på hva som ligger bortenfor den vedtatte sannheten i fellesskapets form for virkelighet, tar ham til uante høyder og dype innsikter.
«Måken» er en tynn bok som i tillegg til teksten inneholder bilder.  Til tross for sine relativt få sider er innholdet rikt og mettet på innhold. Språket er enkelt, der skildringer av miljøet og Jonathans tanker veksler med dialoger. Romanen har gjennom sitt metapsykiske perspektiv og sin underliggende læring visse likheter med det store eposet «Ferden til Vesten» og «Mahabharata». Sammenlignet med disse omfattende verkene, er «Måken» en liten, enkel pocketbok, men innholdet er fullt av gjennomtenkte betraktninger.
Den røde tråden i romanen er Jonathans indre kamp for enten å følge hjertet og lengselen eller å tilpasse seg flokken. Det viktigste, ifølge flokken hans, er å skaffe mat, alt annet er sekundært. Å fly handler om på beste måte å skaffe mat, ikke å fly høyere eller å kjenne frihetens vind. Jonathan gjør noen tapre forsøk på å passe inn og bli som de andre. Til slutt hever han blikket og svever opp på vingene, bort fra flokkens kvelende redsel og mistenksomhet.
"Hele trikset var at Jonathan sluttet å betrakte seg som fanget innenfor grensene av en kropp og med et litt over en meters vingespenn og en prestasjonsevne som kunne fremstilles grafisk. Knepet var kunnskapen om at hans sanne jeg fantes over alt i tid og rom, like fullkomment som en uskrevet tale."
Dette er en bok som passer for alle som synes det er spennende å tenke utenfor boksen og som vil berike seg med nye perspektiver. Det er en roman som definitivt kan få den interesserte leseren til å vokse som menneske. Boken anbefales på det varmeste.
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v27-boktips-b-103333465-8368637.png" alt="" width="500" height="750" /><figcaption class="wp-caption-text">Romanen «Døgnåpent» handler om å passe inn i et samfunn som er vanskelig å forstå. Foto: Lind &amp; Co</figcaption></figure>
</div>
<div class="article-title">
I romanen «Døgnåpent» trekkes en annen virkelighet fram. Der får leseren følge med hovedpersonen Furukara inn i hennes særegne tankeverden og hennes hverdag i en nærbutikk. Furukara er ganske fornøyd med livet sitt, men hennes omgivelser har vanskelig for å forholde seg til hennes uvanlige livsstil. Allerede som barn forsto hun ikke alltid de spillereglene som fantes i samfunnet. Tankene og behovene hennes var ikke lik andre barns. Hun var annerledes. Som voksen forsøker Furukara å passe inn, men hun forstår egentlig ikke hva som forventes av henne. Hun observerer og drar slutninger om hva som er den beste måten å passe inn på.
Romanen er skrevet ut fra Furukaras perspektiv. Refleksjonen hennes om livet og miljøet snur ofte opp-ned på ting. Det er interessant og skaper spørsmålet om hvem som er rare og hvem som ikke er det. Fra et samtidsperspektiv er det lett å begynne å fundere på om hun har en diagnose og kanskje er autist. Det er ikke noe som forfatteren utforsker, og det er heller ikke viktig i denne sammenheng.
Sentralt i romanen er hvor viktig det er å passe inn og virke normal i et samfunn som styres av uttalte og uuttalte regler og normer. Jo mer Furukara følger normen, desto gladere blir omgivelsene. Motsatt tar omgivelsene avstand fra henne og er negative når hun går sin egen vei.
Den norske utgaven av «Døgnåpent» kom ut i 2020. Murata er en av Japans mest prisvinnende og omtalte forfattere og har blant annet vunnet den prestisjefylte Akutagawa-prisen.
Begge romanene er tankevekkende og inspirerende å lese. Fortellingene kan også gi kraft til leseren til å våge og følge sin egen, unike livsvei.
Kontakt journalisten: kristina.kleinert@epochtimes.se
</div>

Litteratur

Roman: Bestselger


Bøkene "Døgnåpent" og "Måken Jonathan" er to tidløse bestselgere. Romanene passer for alle som liker det spennende ved å tenke utenfor boksen og ønsker å få nye perspektiver på livet.
Et tilbakevendende tema innen litteraturen er søken etter å bli akseptert som individ og passe inn i fellesskapet. Dette er eksistensielle spørsmål som berører de aller fleste og som mange sliter me

Boktips: Bøker som berører dypt

<div class="article-title">
<h3>I tidligere deler har vi sett hvordan kommunistisk tankegods har i økende grad tatt over vestlige universiteter i etterkrigstiden, med USA som hoved-eksempel. I dag ser vi resultatet av de venstreradikales bevisste og langsiktige kamp, fremfor alt innen humaniora, som i utgangspunktet påvirker hele utdanningsidealet.</h3>
(Les <a href="https://www.epochtimes.no/serie-postmoderne-marxisme-og-ideologisk-forskning-del-42">del 42</a> - eller start med <a href="https://www.epochtimes.no/serie-fra-den-franske-revolusjonen-til-lenin-del-1">del 1</a>)
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
I sin bok "Et et-partis klasserom: Hvordan radikale professorer ved Amerikas fremste høyere utdanning indoktrinerer studenter og underminerer vårt demokrati", lister David Horowitz og Jakob Lakstein opp omtrent 150 venstreradikale kurs på 12 universiteter i USA. Disse kursene skjuler sin politiske hensikt med et akademisk språk, men flere av dem ignorerer til og med grunnleggende akademiske prinsipper. Det får dem til heller å ligne politiske kurs som er pålagte, obligatoriske kurs i kommunistiske lands utdanningssystem.
"University of California Santa Cruz" tilbyr et kurs som heter ”Theory and Practice of Resistance and Social Movements”. Kurset beskrives at "målet med dette kurset er å lære seg hvordan man organiserer en revolusjon. Vi lærer hva tidligere og nåværende kommunister har gjort og gjør for å yte motstand, utfordre og beseire maktsystemer, inkludert (men ikke begrenset til) global kapitalisme, statlig undertrykkelse og rasisme."
<blockquote>
Ayers ble siden adjunkt, deretter lektor og innehar nå tittelen "fremtredende professor".
</blockquote>
Bill Ayers, som har tittelen "fremtredende professor" ved University of Illinois i Chicago, er en venstreaktivist fra 60-tallet som ledet Weather Underground (opprinnelig Weathermen), en fraksjon av "Students for a Democratic Society" (SDS). Weathermen gikk under jorden i 1969 og ble USA’s første innenlandske terroristorganisasjon. Den viet seg til å organisere radikale studenter som deltok i terrorist-aktiviteter der formålet var å piske opp rasemotsetninger.
Weathermen utførte bombeangrep mot Capitol i Washington, New Yorks politihovedkvarter, Pentagon og Nasjonalgardens kontor. Et velkjent sitat fra Bill Ayers lyder: "Drep alle rike mennesker. Ødelegg bilene og leilighetene deres. Ta revolusjonen til hjemmet, drep dine foreldre."
Et nettverk av mennesker på venstresiden og progressive hindret FBI i å arrestere Ayers. Han dukket opp igjen på 80-tallet og lyktes å unnslippe rettferdighet. Han kom inn på University of Illinois-Chicago der han studerte førskolepedagogikk. Hans politiske syn er det samme, og han har ikke vist noen anger over sine terroristangrep. Ayers ble i ettertid adjunkt, deretter lektor og innehar nå tittelen "fremtredende professor". Han har også fått tittelen ”Senior University Scholar” som er den høyeste utmerkelsen man kan få ved University of Illinois.
Alle titler og utmerkelser som Ayers har fått, var resultat av en felles beslutning av kolleger ved universitetet. Det kan rimeligvis tolkes som at universitetet stilltiende bekrefter og støtter hans terrorhandlinger.
<h3>Angrep på den vestlige kulturen</h3>
I 1988 demonstrerte radikale studenter og lærere ved Stanford universitetet mot et kurs med navnet "Vestlig sivilisasjon". I sine slagord ga de tydelig uttrykk for at de ville at den vestlige sivilisasjonen skulle avskaffes. Stanfords ledelse ga etter for protestene og erstattet kurset med navnet "Kulturer, idéer og verdier" med et åpenbart multikulturelt fokus. Det nye kurset inneholdt fremdeles en del vestlige klassikere, som Homer, Platon, Augustin, Dante og Shakespeare, men de krevde at det måtte inneholde verk av flere kvinner, minoritetsgrupper og andre folkegrupper som ble ansett å ha vært utsatte for undertrykkelse.
USA’s daværende utdanningsminister, William Bennett, fordømte endringene i læreplanen, som et resultat av skremselstaktikk. Til tross for dette fulgte flere fremstående universiteter etter, og til og med mindre høyskoler gjorde det samme. I løpet av noen år hadde humaniora ved amerikanske universiteter blitt radikalt forvandlet.
I tradisjonell litteraturkunnskap fokuserer man på klassikernes temaer som universell kjærlighet, rettferdighet, lojalitet, mot, selvoppofrelse og andre moralske verdier. Historieundervisningen handler om store hendelser rundt etablering og utvikling av en nasjon og de grunnleggende verdiene.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Siden den vestlige litteraturens klassikere nesten utelukkende ble skrevet av hvite, europeiske menn, hevder venstreorienterte i feminismens og multikulturalismens navn at man bør lese litteratur av kvinner, andre etniske grupper og så videre. Når det gjelder å undervise i historie, foretrekker dagens lærere å beskrive USA’s fortid helt og holdent som mørk, full av slaveri og utnyttelse av kvinner og minoritetsgrupper. Hensikten er ikke lenger å føre arven videre, men å vekke skyldfølelse overfor "undertrykte" grupper.
</div>
<div class="article-title">
<figure style="width: 450px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/09/v38-spoket-b-1216241-5757010.png" alt="" width="450" height="293" /><figcaption class="wp-caption-text">Bill Ayers som ledet terror-organisasjonen Weather Underground på 60- og 70-tallet, er i dag en anerkjent professor og akademiker i USA. Foto: Thomas Good/NLN</figcaption></figure>
<h3>Kontroll over lærebøker og humaniora</h3>
Økonomen Paul Samuelson beskrev lærebøkenes makt: "Jeg bryr meg ikke om hvem som skriver en nasjons lover eller setter sammen de avanserte avtalene så lenge jeg får skrive lærebøkene i økonomi." Lærebøker som har store opplag og har stor autoritet, kan utøve en enorm innflytelse på elevene. Den som skriver lærebøkene, har nøklene til å forme de unges sinn.
Etter at radikale akademikere fikk faste stillinger og godt rykte rundt om i USA, tok de kontroll over universitets publikasjoner. De brukte makten til å få ideologien sin inn i kursmateriell og mate studentene med den. Innen visse akademiske felt dominerer marxistiske tekster kursmateriellet som velges av lærerne.
Da personer med venstreorienterte sympatier ble tilstrekkelig mange, begynte de å bruke systemet med referansegranskning (peer review) i de amerikanske vitenskapelige tidsskriftene for å få folk med ulike meninger til taushet. En vitenskapelig artikkel som utfordrer venstreideologier, vil bli refusert av de som ideologisk står til venstre.
Mange tidsskrifter innen humaniora er helt dominert av kritisk teori og fulle av obskure uttrykk, samtidig som hovedtemaet i alt dette er å forkaste tro og tradisjonell kultur; å styrte dagens sosiale, økonomiske og politiske ordning. En type forskning går stort sett ut på å bevise at alle tradisjonelle moraloppfatninger og standarder, også den vitenskapelige metoden, bare er sosiale konstruksjoner som har til hensikt å overvåke makten til den herskende klassen ved å påtvinge sine normer på hele samfunnet.
<blockquote>Mange tidsskrifter innen humaniora er helt dominert av kritisk teori og er fulle av obskure ord og uttrykk.</blockquote>
I 1996 lyktes det fysikkprofessoren Alan Sokal ved New York University å få en vitenskapelig artikkel antatt i Duke University sitt akademiske tidsskrift for kulturstudier, Social Text. Tittelen var ”Transgressing the Boundaries: Towards a Transformative Hermeneutics of Quantum Gravity”. Artikkelen hadde 109 fotnoter og siterte 219 kilder. Den hevdet at kvantegravitasjon, et forskningsfelt innen fysikk, bare var funnet på av samfunnet og språket. Straks etter forklarte Sokal i en artikkel i et annet tidsskrift at den "vitenskapelige" artikkelen var en spøk.
I et intervju i den amerikanske, offentlige service- radiokanalen NPR forklarte Sokal at han hadde blitt inspirert av boken ”Higher Superstition” fra 1994. Der hevdet bokens forfatter at visse akademiske tidsskrifter innen humaniora publiserer hva som helst, bare det inneholder "den rette typen venstretenkning" og siterer velkjente venstretenkere. Sokal testet denne påstanden ved å fylle artikkelen med venstreideologi, helt meningsløse sitater og fullstendig nonsens.
Sokal skrev senere: "Resultatet av mitt lille eksperiment viser i det minste at visse trendy deler av den amerikanske venstresiden har blitt intellektuelt late. Redaktørene på Social Text likte min artikkel fordi de likte konklusjonen min; at "innholdet og metodikken til postmodern vitenskap gir kraftfull støtte til det progressive, politiske prosjektet". De kjente åpenbart ikke noe behov for å analysere kvaliteten i bevisene, styrken i argumentene og heller ikke om argumentene var relevante for den antatte konklusjonen." Sokal sin satiriske måte å tilnærme seg dette på, satte lyset på mangel på akademiske prinsipper og troverdighet innen kritisk teori og kulturstudier.
Ved å se på titlene i tidsskriftene som er publisert i forbindelse med årsmøter i store amerikanske, akademiske organisasjoner, er det tydelig hvor mye kommunisme som har trengt inn i samfunnsvitenskapen de siste tiårene. Foreningen Moderne språk er den største organisasjonen i denne sammenhengen med 25.000 medlemmer, for det meste lærere og forskere innen moderne språkforskning og utdanning. Over 10.000 personer deltar på denne organisasjonens årlige konferanser.
En stor del av de artiklene som er oppført på organisasjonens nettside, anvender det ideologiske rammeverket til marxismen, Frankfurtskolen, dekonstruksjon, poststrukturalisme og lignende teorier. Andre tar utgangspunkt i feminisme, queer teori (skeiv teori), identitetspolitikk og andre radikale trender. Lignende organisasjoner, inklusiv American Sociological Association, viser et lignende bilde, men i ulik grad.
Amerikanske universiteter har en sterk tradisjon innen humaniora, og visse kurs er obligatoriske for å ta den amerikanske, fireårige universitetseksamenen, uansett hva studenten har som hovedfag. I dag undervises de obligatoriske emnene for det meste av lærere innenfor litteratur, historie, filosofi og samfunnsvitenskap. Den amerikanske økonomen Thomas Sowell bemerket at, slik uttrykket antyder, de obligatoriske kursene gir ikke studentene noe alternativ til disse lærerne, som ofte bruker klasserommene til å spre sin venstreideologi og til og med ofte bruker karakterer for å oppmuntre elevene til å dele sine synspunkter.  Studenter som utfordrer lærerens synspunkter, kan på samme måte betale med lavere karakterer.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Generasjoner av ungdom har trådt inn i dette utdanningssystemet, som har blitt kraftig infiltrert av kommunismens spøkelse. De studerer lærebøker som er skrevet av venstreorienterte ideologer og internaliserer deres forvridde teorier. På denne måten går både kulturen, moralen og menneskeheten stadig raskere nedover.
Fortsettelse følger.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
</div>

Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden


I tidligere deler har vi sett hvordan kommunistisk tankegods har i økende grad tatt over vestlige universiteter i etterkrigstiden, med USA som hoved-eksempel. I dag ser vi resultatet av de venstreradikales bevisste og langsiktige kamp, fremfor alt innen humaniora, som i utgangspunktet påvirker hele utdanningsidealet.
(Les del 42 - eller start med del 1)



     (adsbygoogle = window.adsb

Serie: Venstreradikale tar over humaniora - Del 43

<div>
<h3 style="font-weight: 400;">Kinas leder, Xi Jinping, forventes å flytte makten fra landets statsminister til et nyopprettet organ som skal ledes av en av hans nærmeste fortrolige. Analytikere ser likheter mellom dette og Stalins modell under Sovjetunionen.</h3>
Hongkong-medier rapporterte nylig at Kinas to departementer for offentlig sikkerhet og statssikkerhet vil bli skilt fra Det statlige rådet (Kinas offisielle regjering og kabinett) og plasseres under en ny institusjon, Den sentrale innenrikskomiteen, direkte under Kommunistpartiets styrende Sentralkomite.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Den nye modellen er inspirert fra slik Sovjetunionen ble styrt. Kinas nye statsminister, Li Qiang, forventes å ta over kontrollen av Det statlige rådet ved Kommunistpartiets halvårlige møte i mars. I og med at to av de mektigste departementene nå flyttes og direkte underlegges partiets Sentralkomite, vil Li bli den svakeste statsministeren i KKP's historie, mener analytiker.
Den 23. februar rapporterte Hongkong-avisen Ming Pao at årets såkalte institusjonelle reformer innen Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) som skjer etter hver partikongress, sannsynligvis vil få dramatiske konsekvenser.
Den nyopprettede Sentrale innenriks komitéen vil samle et bredt spekter av funksjoner under seg, slik som offentlig sikkerhet, innvandring, folkeregistrering, transport, terrorbekjempelse, kontraspionasje, men også ledelse av samfunnsorganisasjoner. I tillegg til at man skiller departementet for offentlig sikkerhet og departementet for statssikkerhet fra det statlige rådet, tar man over funksjoner fra Sivildepartementet, ifølge artikkelen.
<blockquote>
Leder for den nye innenriks-komitéen blir Wang Xiaohong, KKP's nåværende minister for offentlig sikkerhet.
</blockquote>
Leder for den nye innenriks komitéen blir Wang Xiaohong, KKP's nåværende minister for offentlig sikkerhet. Det gjenstår likevel en del spørsmål om hvordan den nye modellen vil fungere. For eksempel er det uklart hvordan den vil relatere seg til Sentralkomiteens allerede eksisterende og mektige politisk-rettslige kommisjon og om man vil overta også etterretningsfunksjoner fra departementet for statssikkerhet.
<figure style="width: 1175px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/02/v9xib-113949584-2744320.png" alt="" width="1175" height="1214" /><figcaption class="wp-caption-text">Sovjetunionens diktator Josef Stalin i Moskva på 1930-tallet. Kinas regime ansees å være på vei til å skape en sentralisert sikkerhetstjeneste i stil med Sovjetunionens beryktede KGB. Foto: AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
Den USA-baserte kinaeksperten og politiske kommentatoren, Shi Shan, sier til tv-kanalen NTD at hvis nyhetene om disse reformene viser seg å stemme, vil Den sentrale innenrikskomiteen, direkte underlagt Sentralkomiteen, bli "noe lignende innenriksministeriet i det tidligere Sovjetunionen".
"KGB i det tidligere Sovjetunionen var under innenriksdepartementets kontroll. Vi kan derfor formode at departementet for offentlig sikkerhet og departementet for statssikkerhet vil få økt makt og bli noe i stil med KGB, altså KKP's versjon av KGB", sier han.
"Dette innebærer at KKP's system med parti-komitéer får økt utøvende makt og ikke lenger begrenses til ideologisk arbeid og beslutningstaking. Dette betyr at KKP tar direkte kontroll over de nye styrkene og at makten til å bruke vold ikke lenger er direkte underlagt Det statlige rådet, et administrativt system."
Zhang Tianliang, politisk analytiker og kommentator som bor i USA, påpekte i sitt Youtube-program den 23. februar at KKP's etablering av Den sentrale innenriks-komitéen kan være et forsøk av partiets leder, Xi Jinping, på å få bedre grep om de væpnede styrkene og at det er uklart hvor det vil bli av den tiltenkte sjefen Wang Xiaohong på sikt.
Zhang sier at innenriksdepartementet i det tidligere Sovjetunionen inkluderte politi, sikkerhetstjeneste og etterretningstjenester. Det fryktede hemmelige politiet, KGB, var en egen myndighet underlagt innenriksdepartementet. KKP's nylig etablerte sentrale innenrikskomité ser ut til å ha en enda større makt enn det sovjetiske innenriksdepartementet. De vil i praksis utgjøre halve regjeringen, og det offisielle kabinettet, Det statlige rådet, blir ytterligere svekket.
"Innenriks-komitéens funksjoner dekker egentlig funksjonene til den allerede eksisterende politisk-rettslige kommisjonen, men den vil få enda mer makt. Den politisk-rettslige kommisjonen behandlet ikke trafikk, utsteding av pass og lignende; den behandlet kun politiske spørsmål", sier han.
Ming Pao tror altså at Wang Xiaohong, den nåværende ministeren for offentlig sikkerhet, vil ta hånd om den nye komitéen. Men Zhang mener at Wangs fremtidige rolle ikke er helt tydelig ennå.
"Hva vil han med den politisk rettslige kommisjonen? Mange vil spørre seg om dette", sier han.
Zhang påpeker at Wangs offisielle rangering ikke er særlig høy, men at han har et nært forhold til lederen Xi Jinping. Dette kan bety at Xi vil gi viktige oppgaver til ham ved behov.
<figure style="width: 1029px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/02/v9xic-114326144-6819910.png" alt="" width="1029" height="987" /><figcaption class="wp-caption-text">Begge sikkerhetstjenestene skal legges under en ny institusjon, Den sentrale innenriks-komitéen, direkte under Kommunistpartiets styrende Sentralkomité. På grunn av omstrukturering av departementene for sikkerhet og andre viktige spørsmål, ventes Li Qiang å bli Folkerepublikken Kinas hittil svakeste statsminister. Foto: Lintao Zhang/Getty Images</figcaption></figure>
</div>
<div>
Den nye statsministeren, Li Qiang, er derimot ikke spådd til å bli en maktfaktor. Ifølge den USA-baserte politiske kommentatoren, Chen Pokong, vil Li Qiang bli den svakeste statsministeren under kommunistregimets drøyt 70-årige tid ved makten når han tar over Det statlige rådet i mars.
I det selvpubliserte programmet fra 24. februar sier Chen at Xi Jinpings strukturreformer vil tre i kraft før Li Qiang tiltrer og at de vil operere helt ut fra den stalinistiske modellen; kontrollere nøkkelposisjoner, beseire og rense ut politiske motstandere og monopolisere makten. Xi vil kunne trenge sin egen Berija til dette, mener Chen, og denne personen er Wang Xiaohong.
Lavrentij Berija var den mest innflytelsesrike og fryktede sikkerhetssjefen i Stalins tid ved makten. Han spilte en stor rolle i Stalins store utrenskninger på 30-tallet. Etter at Nikita Khrusjtjov etterfulgte Stalin i 1953, ble Berija henrettet.
At KKP nå oppretter en innenrikskomité, har to formål, ifølge Chen. Den første er å etablere den nevnte sovjetiske modellen, og den andre er å svekke Li Qiangs rolle som statsminister.
"Disse reformene er akkurat som den tidligere omorganiseringen av det væpnede politiet. De var opprinnelig under både Det statlige rådets og Den sentrale militærkommisjonens kontroll. Etter en maktkamp skilte imidlertid Xi Jinping det væpnede politiet fra Det statlige rådet og plasserte det helt under Den Sentrale militærkommisjonen, som han hadde direkte kontroll over", sier han.
"Nå skiller han departementet for statssikkerhet og departementet for offentlig sikkerhet og oppretter en såkalt innenrikskomité for å etablere en sovjetisk modell."
<blockquote>
Alle de mektige departementene vil være flyttet ut før Li tiltrer, så han er svekket på forhånd.
<h3 style="font-weight: 400; text-align: right;">- Zhang Tianliang, politisk analytiker</h3>
</blockquote>
Dette innebærer at det ikke er mye makt som blir overlatt til Li Qiang. Han vil ha kontroll over slikt som HR (menneskelige ressurser), naturressurser og departement relatert til finans og økonomi.
"Alle mektige departementer vil ha flyttet før Li tiltrer, så han er blitt svekket på forhold. Han vil virkelig bli den svakeste statsministeren i KKP's historie."
Chen tror også at disse reformene varsler en ny maktkamp innen Xi Jinpings egen klan.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
"Den politisk-rettslige kommisjonen eksisterer allerede og ledes av Chan Wenqing, den tidligere ministeren for statssikkerhet. Hvordan kan disse to systemene koordineres, og hvem skal ha ansvar for hva?" sier han.
"Den politisk-rettslige kommisjonen lå også opprinnelig under departementet for offentlig sikkerhet og departementet for statssikkerhet, og det blir neppe oppløst. Dette innebærer at Chen Wenqings system og Wang Xiaohongs system kan ende opp i maktkamp før eller senere."
</div>

Kina: Omorganisering av kommunistpartiet


Kinas leder, Xi Jinping, forventes å flytte makten fra landets statsminister til et nyopprettet organ som skal ledes av en av hans nærmeste fortrolige. Analytikere ser likheter mellom dette og Stalins modell under Sovjetunionen.
Hongkong-medier rapporterte nylig at Kinas to departementer for offentlig sikkerhet og statssikkerhet vil bli skilt fra Det statlige rådet (Kinas offisielle regjerin

Eksperter: Xi Jinping planlegger "sovjetisk" modell

<h3 style="font-weight: 400;">Fox News-journalist, Tucker Carlson, opplyser at programmet hans vil vise klipp fra inntoget i kongressbygningen Capitol i den amerikanske hovedstaden Washington DC den 6. januar 2021. Han sier også at disse filmene vil vise at føderale tjenestemenn og medlemmer av kongressen "lyver" for det amerikanske folk.</h3>
«Demokratiets forsvarere står opp for demokratiet igjen», <a href="https://twitter.com/TuckerCarlson/status/1631762065542062080">sa</a> Fox News-journalisten nylig.
«De sier at det er riktig, riktig farlig. Og hvem som helst vil kunne se tusenvis av timer med overvåkningsfilmer fra den 6. januar, som har vært skjult for offentligheten i to år, mens en liten gruppe mennesker får fortelle om hva som hendte den dagen og endre landet basert på disse historiene.»
«Hvordan fungerer det egentlig?» spurte han seg.
«Jo, det er naturligvis ikke demokrati. Det er som å bygge opp et bolverk mot at løgnene dine blir avslørt. Og de lyver. Og det vet vi fordi vi har sett det på videoopptak.»
Carlson sier at "resultatene av vår undersøkelse" vil bli sendt ganske snart på Fox News. Han sier imidlertid ikke hva det er som har vært "skjult for offentligheten".
Nylig viste han imidlertid blant annet upublisert materiell om den såkalte "Qanon-sjamanen", Jacob Chansley, som ble dømt til nesten fire års fengsel for sin innblanding i hendelsene den 6. januar.
Carlson viser flere klipp av Chansley som blir mer eller mindre eskortert av politiet inne i Capitol.
«Politiet forsøkte aldri å stanse Jacob Chansley. I stedet hjalp de ham og fungerte som guider», sa han.
Ifølge Carlson var det minst ni politibetjenter som befant seg i nærheten av Chansley, men "ingen av dem forsøkte engang å stoppe ham".
I forrige måned bekreftet parlamentets talsperson og republikaner Kevin McCarthy at han hadde gitt den populære Fox News-journalisten mer enn 41.000 timer overvåkningsopptak fra 6. januar 2021 i Capitol. Dette innebærer at Carlson får eksklusiv tilgang på filmene.
Talspersonen sa også at når Carlson er klar, vil folk få se opptakene ved et senere, enda ikke offentliggjort tidspunkt.
At bare Fox News får tilgang til overvåkningsfilmene, har ført til kritikk fra demokratiske lovgivere og visse konservative personer. En håndfull medier <a href="https://www.cbsnews.com/news/media-organizations-demand-jan-6-videos-mccarthy-shared-fox-news-tucker-carlson/">har sendt brev</a> til McCarthy og krevd å få tilgang til opptakene og hevder at de er urolige for at Carlson vil fremme en partisk historie.
Representantenes Hus sin minoritetsleder og demokrat, Hakeem Jeffries, sa nylig til CNN at det ikke er noen indikasjoner på at tjenestemenn fra politiet på Capitol "har gransket materialet" som ble sendt til Carlson.
«Det er mitt håp og forventning at det absolutt vil skje», sa han i et forsøk på å fremstille MacCarthys handling som en beslutning som setter sikkerhetsrutinene i Capitol i fare.
I februar måned meddelte Mike Lindell, leder for My Pillow, i Steve Bannons podcast at han vil levere inn en stevning mot McCarthy for å få fatt i opptakene og hevdet at det skader hans nye nettverk, Lindell TV, om han bare gir opptakene til Fox News. Han mener at MacCarthy bryter sine konstitusjonelle rettigheter.
Den demokratiske majoritetslederen i senatet, Chuck Schumer, kritiserte i februar McCharty for at han, ifølge ham, "unødvendig utsatte Capitol for en av de verste sikkerhetsrisikoene siden 11. september" ved å gi videoopptakene til Carlson. Schumer gikk ikke nærmere inn i detalj om hva han mente.
Som svar på kritikken, sa McCarthy til New York Times at han leverte ut materialet som et løfte til republikanerne.
«Jeg fikk spørsmål i pressen om disse videofilmene, og jeg sa at de tilhører den amerikanske offentligheten. Jeg tror at åpenhet innebærer at alle kan gjøre sin egen vurdering.»
I andre offentlige kommentarer har parlamentets talsperson sagt at amerikansk offentlighet har rett til å se hva som virkelig skjedde den 6. januar 2021. Han har også sagt at demokratene var engasjerte i en partipolitisk og upassende heksejakt på Donald Trump og tidligere tjenestemenn i administrasjonen under den forrige mandatperioden.
Samtidig har visse republikanere i representantenes hus signalisert at Carlson og hans team ikke har ubegrenset tilgang til materialet.
Den republikanske representanten, Barry Loudermilk, leder for underkomiteen for overvåkning av administrasjonen i Representantenes hus, fortalte media nylig at komitéen hans samarbeider med politiet i Capitol og Representantenes hus for å sikre at ikke noe materiale som slippes ut til offentligheten, utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet.
«Det er i utgangspunktet kontrollert tilgang for å kunne se filmene. Du kan ikke spille inn, du kan ikke ta med seg noe», sa Loudermilk til <a href="https://thehill.com/homenews/house/3877350-copies-of-jan-6-clips-given-to-carlson-subject-to-security-review-republicans-say/">The Hill</a>.
«Senere vil de kreve spesielle klipp som de kanskje trenger, og så vil vi sørge for at det ikke er noe sensitivt eller hemmeligstemplet, du vet, rømningsveier.»
Loudermilk sa også til CBS News at hvis Fox News-ansatte "krever særskilte klipp som de har behov for, så sjekker vi at det ikke finnes noe følsomt, ingenting hemmeligstemplet, inklusive rømningsveier... vi vil ikke at al-Qaida skal vite slike ting".
«Med tiden vil nyhetsbyråer og offentligheten få tilgang til videoopptakene», la Loudermilk til.
«Forhåpentligvis, før eller senere, men jeg tror at vi snakker om uker eller måneder», sa han til CBS News.
<div class="videoWrapper"><iframe frameborder="0" allowfullscreen src="https://www.youtube.com/embed/Opy7MLGAPBk" ></iframe></div>

Fox News-journalist, Tucker Carlson, opplyser at programmet hans vil vise klipp fra inntoget i kongressbygningen Capitol i den amerikanske hovedstaden Washington DC den 6. januar 2021. Han sier også at disse filmene vil vise at føderale tjenestemenn og medlemmer av kongressen "lyver" for det amerikanske folk.
«Demokratiets forsvarere står opp for demokratiet igjen», sa Fox News-journaliste

USA: Tucker Carlson avslører nye detaljer om inntoget i Capitol: "De lyver"

<h3 style="font-weight: 400;">Kina har opplevd at et stort antall bestillinger på klær har blitt kansellert av internasjonale kjøpere i kjølvannet av COVID-19 pandemien og handelskrigen USA-Kina. Mange av disse bestillingene har blitt overført til Bangladesh, verdens nest største eksportør av produksjon av tekstil.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Ahsan H. Mansur, administrerende direktør for Bangladesh Policy Institute, sa at Bangladesh forventes å gå forbi Kina og bli EU’s største kleseksportør.
Ifølge data fra Eurostat nådde Bangladesh sin kleseksport til EU 19.4 milliarder dollar, en økning fra år til år på nesten 42 prosent, mens Kinas eksport i den samme perioden vokste med omtrent 22 prosent til 25.5 milliarder dollar.
Nikkei Asia rapporterte i midten av februar at med tilstrømningen av europeiske ordre på klær, sto Bangladesh sin produksjon av ferdiglagde plagg (RMG) for nesten en femtedel av landets BNP og mer enn 80 prosent av landets totale eksportinntekter. Mange innkjøpere fra EU ser mot Bangladesh når det gjelder klær, inkludert H&amp;M, Zara, Primark, G-Star Raw, og Marks &amp; Spencer.
Med en befolkning på nesten 170 millioner har Bangladesh en betydelig, potensiell arbeidsstyrke. I tillegg er det et av de omtrent 45 utviklingslandene som har ubegrenset tilgang til alle markedene i EU, med unntak av våpen og ammunisjon. Kinesiske eksportører må derimot betale toll når de selger varer til EU-land.
Mansur fortalte Nikkei Asia at Bangladesh er nær Kinas andel av eksport til EU, og han er sikker på at de vil gå forbi Kina som den største eksportøren til EU i løpet av de neste fire til fem årene.
"Kinas RMG markedsandel går ned over hele verden. Jeg tror Kina ikke har noen strategisk interesse i å beskytte denne andelen fordi landet nå fokuserer på å utvikle og produsere dyrere varer, som elektriske biler. Så de konsentrerer seg ikke om bekledningsindustrien slik de gjorde før", sa han.
Det er minst 4.600 fabrikker som produserer klær i Bangladesh, og de har omtrent 4,1 millioner mennesker i arbeid. De fleste klærne som blir produsert i Bangladesh, blir eksportert til forhandlere i Europa, USA og Canada.
<h3 style="font-weight: 400;">Kinas klesindustri hardt rammet av null-COVID-politikken</h3>
Kinas industri for klesproduksjon og eksportindustri har opplevd en markert nedgang de siste tre årene på grunn av den drakoniske "null-COVID"-politikken.
Det sies innen Kinas klesindustri: Kina er en indikator for den global klesindustrien, Guangzhou er indikator for Kinas klesindustri og "Zhongda Textile Business District" er indikator for Guangzhous klesindustri.
Zhongda Textile Business District og området rundt er en enorm klesindustrikjede som består av mer enn 30.000 klesprodusenter og forhandlere og gir gode jobbmuligheter til mer enn 300.000 ansatte.
Ifølge den kinesiske nyhetsportalen NetEase var det, før utbruddet av COVID-19-epidemien i 2020, nesten 23.000 stoffbutikker i forretningsdistriktet for tekstiler, med et estimert årlig transaksjonsvolum på over 200 billioner yuan (28.972 billioner dollar).  De ferdige produktene ble eksportert til USA, Italia, Spania, Japan og mange andre land rundt i hele verden.
Under COVID-19-tiltakene de siste tre årene ble forretningsdistriktet for tekstiler imidlertid stengt ned flere ganger, og all engroshandel og logistikk ble suspendert. Denne situasjonen ga et hardt slag til hele klesmarkedet.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Yang Kai (pseudonym), eieren av en klesbutikk i Baiyun i Guangzhou, fortalte 5. mars 2023 til Epoch Times at de kinesiske myndighetenes treårige politikk med å forebygge og ha kontroll over epidemier, særlig null-COVID-politikken, fikk hele byen til å stå stille, og forsyningslinjen til klesproduksjonen ble brutt. Som resultat hadde ordre blitt kansellert, fabrikker lagt ned og et stort antall mennesker har mistet jobbene sine. Mange utenlandske selskaper har trukket seg ut av Kina og vendt seg til øst-asiatiske land.
"Mange butikker i gaten vår er stengt. Utenlandske ordre er borte, og innenlandske ordre er sjeldne", sa Yang. "Det en gang så livlige strøket i byen her er nå et dystert sted. Selv om det er åpnet for virksomhet, er det ingen ordre i det hele tatt. Det er ikke håp."

Kina har opplevd at et stort antall bestillinger på klær har blitt kansellert av internasjonale kjøpere i kjølvannet av COVID-19 pandemien og handelskrigen USA-Kina. Mange av disse bestillingene har blitt overført til Bangladesh, verdens nest største eksportør av produksjon av tekstil.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Ahsan H. Mansur, administrerende direkt

Bangladesh er klar til å overgå Kina som EU’s største kleseksportør

<h3 style="font-weight: 400;">Den globale økonomien er på rask vei mot sin undergang. Hvordan skal vi klare oss når de komplekse systemene for vår overlevelse, både økonomisk og fysisk, bryter sammen? Forfatteren Piero San Giorgio har skrevet flere bøker der han viser hvordan vi må forandre vår måte å leve og tenke på for å overleve.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Forfatteren Piero San Giorgio er en del av en global bevegelse som kalles "kollapsologi". Det er den vitenskapelige undersøkelsen av årsakene til den globale økonomiske kollapsen som vil stadig forverres til den tvinger oss til å endre vår måte å leve på, hvis vi ønsker å overleve.
Heldigvis tilbyr Piero San Giorgio løsninger som kan brukes av oss alle.
Kan du presentere deg selv? Hva fikk deg til å bli et overlevelsesmenneske og skrive flere bøker om temaet for å advare oss?
«Jeg er en forfatter fra Sveits. Fra 1992 til 2011 var jeg ansvarlig for markedsføring og bedriftsutvikling for amerikanske programvareselskaper (spesielt Oracle). Siden startet jeg en egen bedrift som hjalp nord-amerikanske programvareselskaper å etablere seg i Europa. I 2005 solgte jeg bedriften og arbeidet deretter for skyforetakene Salesforce.com og «SuccessFactors of SAP». Der var jeg ansvarlig for de voksende markedene.»
Jeg liker ikke staten, spesielt ikke når den er stor, sentralisert og byråkratisk. Jeg seg på meg selv som en anarkist med liberalistiske tendenser.
Agnostiker, tidligere miljøaktivist, far til fire barn.
Etter utgivelsen av min bestselger «Survive the Economic Collapse» (Overlev den økonomiske kollapsen) har jeg forsøkt å fremme individuell beredskap, motstandskraft og søken etter frihet; det som kalles overlevelsesbevegelsen.
Vi må forstå at vår verden har begrensede ressurser som gradvis minker, samtidig som vårt forbruk og befolkning vokser eksepsjonelt. Vår ekstremt komplekse og tette økonomiske flyt står nå i fare for å kollapse på grunn av den samlede effekten av en rekke tunge trender som overbefolkning, migrasjon, krig og destabilisering, mangel på ressurser og spekulasjon i råvarer og mat.
Mangel på ferskvann og drikkevann rundt om i verden er en annen stor trend. Det skjer også utarming av jorden på grunn av intensiv monokultur som reduserer jordens kapasitet til å produsere.
Til slutt har vi den økonomiske ustabiliteten i økonomiene, først og fremst i USA, Europa og Japan som er basert på lån og som truer med å kaste oss inn i en strukturell krise med arbeidsledighet, voksende fattigdom og ulikhet.
Jeg fikk ideen til boken i 2003 i forbindelse med krigen i Irak, med den amerikanske krigspropagandaen basert på de falske ideene om masseødeleggelsesvåpen. Da innså jeg at de fleste medier gjenga løgner på en skamløs måte til befolkningen.
Innsikten fikk meg til å søke alternativ informasjon om knapphet på naturressurser, forurensing, befolkningsvekst og koltroll av ressurser.
Fra 2011 fikk alle disse refleksjonene meg til å forstå at vi var på vei mot en katastrofe. Da bestemte jeg meg for å skrive en bok om de skrittene jeg har tatt sammen med min familie for å forberede oss på det jeg kaller økonomisk kollaps, den uunngåelige krisen, svært lang og hard, som de globaliserte økonomiene kommer til å gå igjennom.
Jeg skrev boken «Survive the Economic Collapse» som ble utgitt av et forlag som hadde mot til å tro på en bok som den aller første i Frankrike om dette temaet og som gikk imot de fleste økonomers mening om at veksten alltid kommer til å være uendelig i en verden som per definisjon er begrenset.
Boken ble en stor suksess og har blitt solgt i over 200.000 eksemplarer og blitt oversatt til ti språk, til tross for at de store mediene har neglisjert den. Konsekvensene av det jeg skriver, er ganske radikale, så mainstream-media ønsker absolutt ikke å prate om den. I dag ser vi det gradvis bli til virkelighet foran øynene våre.
Etter fremgangen skrev jeg boken «Rues barbares: survivre en ville» (Barbariske gater: overlev i byen) om urban overlevelse, særlig koblet til forsyningssystemet som gjør livet i byene ekstremt farlig.
Jeg kommuniserer først og fremst med mine lesere på Facebook-siden min.
I 2014 skrev jeg en bok som heter «Women on the Verge of Societal Breakdown» (Kvinner på grensen til samfunnsmessig sammenbrudd) om risikoen kvinner løper økonomisk og fysisk med økte problemer, til tross for feminismens prestasjoner.
Jeg har planer om andre bøker som berører temaer som kjernekraft, kjemisk og biologisk katastrofeberedskap og mer om selvforsvar.
I «Survive the Economic Collapse» ser vi at mange av dine forutanelser stemmer, som slutten på oljen, økonomisk krise, mangler, atomkrise og sosial krise. Hvilke er kommende stadier av den økonomiske kollapsen?
«Jeg forutser ikke økonomisk kollaps som en profet. Risikoen for kollaps er likevel ekstremt stor. Dette er "slutten på normaliteten" når vi avviker fra vår vanlige livsnorm.
<blockquote>
Jeg forutser ikke økonomisk kollaps som en profet. Men risikoen for kollaps er ekstremt stor.
</blockquote>
Fraværet av strøm forandrer ikke livet for bonden på landsbygda. Han vet hvordan han skal tilpasse seg. For folk i byer som London, Paris eller New York er noen dager uten strøm rene apokalypsen! Fjern wifi i noen dager og se tenåringenes reaksjoner!
Jo mer vi øker motstandskraften, desto mer begrenser vi den påvirkningen som en eventuell kollaps kan ha. Så overlevelse bør være det mest selvsagte for alle.
Jeg mener ikke at vi skal gå tilbake til steinalderen, men vi vil sannsynligvis måtte tilpasse oss en vanskeligere verden enn den vi har kjent i Europa og USA siden 1945.
Jeg er realistisk. Menneskenaturen er i stand til det verste, så vel som det beste; noen ganger begge samtidig.
Vi er på bristepunktet, i hver fall i Vesten. Gjelden er gigantisk, eliten er korrupt, vi skaper ingenting, demokrati er ikke annet enn et teater, inflasjonen stiger og lavkonjunkturen er på vei.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Mange økonomer snakker om et kommende børskrakk, mye verre enn det i 2008. Er en skarp og rask kollaps mest sannsynlig?
«De strukturelle problemene som vi har sett siden 1980-tallet, er det samme, men har forsterket seg hundrevis av ganger siden 2008.»
Gjelden blir stadig høyere på grunn av sentralbankenes ekspansjon og renter nær null eller negative.
Denne overfloden brukes ikke til å finansiere industriell eller produktiv, økonomisk vekst, men til forbruk eller til den store luksusen for den lille superrike gruppen.
Gjelden kan ikke vokse i det uendelige. Før eller senere blir det konkurs.
Det er vanskelig å si når det skjer. Jeg vil si for femten år siden! Men de som styrer vår verden, har magikerens kreativitet og dyktighet. Hvem kunne ha forestilt seg negative renter? Hvem kunne tro at vi skulle stole på fiat-valutaer som ikke er basert på virkelige, grunnleggende verdier? Før eller senere banker virkeligheten på døren, og da må vi gå tilbake til besteforeldrene våre sine prinsipper, nemlig å bruke mindre enn det vi tjener, bare kjøpe det vi har råd til og vite hvordan vi skal produsere det vi forbruker.
I noen av intervjuene dine sier du at kollapsen kan forårsake 50-80 prosent tap av menneskeliv i Europa. Hvilken informasjon baserer du disse tallene på?
«Det viktigste er nedbrytning av forsyningskjedene sammenkoblet på globalt nivå som vi er avhengige av, som vann, mat, medisiner, oppvarming, drivstoff og reservedeler. Hvis disse komplekse systemene utsettes for stress, kan de rammes av lange nedstengninger og ha vanskelig for å starte på nytt; slik vi så ved nedstengningene under pandemien.»
Når produkter tar slutt og når mennesker frykter for sin overlevelse, er det risiko for vold. Å ha tilstrekkelig hjemme for å tåle mangler, minsker risikoen for panikk, og man kan da bidra til forsoning gjennom å holde seg i ro eller hjelpe andre.
Det er en form for forsikring. Å vite hvordan man forbereder seg på det verste, samtidig som man håper på det beste. Å leve med mer frihet, mer sunn mat og rent vann, med god fysikk og mindre stress er bedre - krise eller ikke krise!
Kan du forklare konseptet «Sustainable Autonomous Base» (bærekraftig autonom base) og de syv måtene for å oppnå optimale overlevelsesforhold i en bærekraftig autonom base?
«For meg er overlevelse å være en ansvarsfull voksen. Å være fri og i stand til å forsvare seg. En person som kan forsørge seg eller, hvis man er ansatt, har tilstrekkelig kompetanse til å kunne forsørge familien. Det innebærer også å planlegge i forkant, forsøke å forutse fremtiden og forberede seg på den på en adekvat måte.»
Det kan være alt fra relativt enkle til svært komplekse tiltak, som for eksempel endring av livsstil.
<blockquote>
For meg er overlevelse å være en ansvarsfull voksen, å være fri og kunne forsvare seg.
</blockquote>
Bærekraftig, autonom base som jeg snakker om i bøkene mine, er et sted for motstandskraft; for selvstendighet. Det handler om forankring; om selvstendighet over tid. Stedet bør helst være landlig. Det kan være en leilighet, et hus eller en fritidsbolig eller til og med en båt eller en lekter.
Jeg har satt opp syv kriterier som skal styre ideen og bærekraft, autonom base: vann, mat, helse, energi, kunnskap, forsvar og sosiale bånd. De er sammenflettet. Å forsømme en, forårsaker ubalanse og setter vår evne til autonomi i fare.
I løpet av de siste tjue årene og under pandemien har den sosiale kontakten gradvis blitt brutt ned, og mennesker vil greie seg mer på egenhånd. Med en lavkonjunktur som nærmer seg, kommer statenes grunnleggende dysfunksjoner til å bli fremhevet og befolkningen vil ha behov for å omorganisere seg for å møte behovene og den eventuelle volden.
Boken din Barbariske gater (Rues barbares) som du skrev sammen med den fransk-amerikanske overleveren Volwest, forklarer hvordan du kan overleve i byen under en kollaps. Men som i den første boken Survive the Economic Collapse, understreker du at det er uendelig mye bedre å organisere selvstyre på landsbygda. Men er det ikke risiko at landsbygda under kollapsen rammes av angrep når mennesker flykter fra byene i massevis?
«Under en alvorlig krise tømmes byen for alt den trenger, og ettersom så mange mennesker plutselig mangler alt de anser å være normalt og livsviktig, øker risikoen for spenninger og vold.
Hvis du vil utvikle et selvstyre, er byen en dårlig plass å gjøre det.
Og når det gjelder å bli et mål, så er det byene som først blir offer. Å greie seg på landet, i utkanten av en skog eller i fjellene har historisk vært lettere enn i millionbyer.
Ifølge din analyse kan vi ikke overleve alene, og selvstendige samfunn er den eneste varige løsningen. Men alle kan ikke skaffe seg et hus med hage for å ha en grønnsakshage. Hvilket råd ville du gi til mennesker som har lite penger, men som likevel vil organisere sin overlevelse?
«Å ikke være alene. Vi har familie, venner og naboer som vi kan skape gjensidig hjelp med, arbeidsdeling og samarbeid om prosjekter for lokal autonomi. Å ta imot personer med nyttig kompetanse eller god arbeidsevne og med en god holdning, er fornuftig.»
Hvis familien ikke tror på en global, økonomisk kollaps, hvordan skal man overbevise dem om å begynne en overlevelsesstil?
«Du kan både bruke konkrete argumenter og selv bli autonom og på denne måten bli et eksempel. Når det gjelder de som ikke vil det, ikke døm dem, la de få sin tid. De kan endre seg.»
I et intervju sa du at tapet av moralske verdier og individualismen som forbrukssamfunnet har skapt, vil få svært skadelige konsekvenser under kollapsen og at overlevelsestanken også gir en åndelig løsning. Hvordan tenker du?
«Bak overlevelsestanken ligger det både et behov for å slappe av fra dagens verden og å skape et roligere liv nær naturen med enklere, mer tradisjonelle verdier.»
I mitt sosiale nettverk ser jeg mennesker med alle politiske retninger, i alle aldre, mennesker av alle opphav. Det er mange ulike profiler og tilnærminger.
Hvis det, som jeg håper, ikke blir noen økonomisk kollaps, vil vi ha lært oss å leve et mer selvstendig liv, mindre avhengig av et økonomisk, sosialt og politisk system som blir stadig mindre fritt, tungvint og byråkratisk.
I overlevelse snakker vi først om sinnet. Uten et sinn kan ferdighetene, utstyret og verktøyene ikke utnyttes. Og menneskesinnet er gjennomsyret av åndelighet. For noen oversettes det til religiøs overbevisning, for andre til en tro på vitenskap, fremskritt eller dogmer.
Jeg har en etikk som er basert på universelle prinsipper som ikke-vold og respekt for eiendom, arbeid og utforskning av menneskesinnet. Dette gir meg selvsikkerhet og forklarer trolig hvorfor jeg ikke lever i redsel. Min neste bok, som kommer ut i år, handler om hvordan vi kan minske eller håndtere effektene som redsel kan ha. Og arbeidet med oss selv og vår åndelighet blir et viktig kapittel.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
De svært bekymringsfulle tankene om fremtiden deles av mange vitenskapsmenn og økonomer (Yves Cochet, James Howard Kunstler, Pablo Servigne, Richard Heinberg) som, i likhet med deg, baserer disse utelukkende på vitenskapelig data. Hvordan kan vi forbli håpefulle om vår evne til å møte de kommende prøvelsene?
«Den største leverandøren av frykt er staten. Vi har sett det gjennom de siste tre årene med alle påbudene og begrensningene. Men staten oppfordrer oss også til å forberede oss. Det franske innenriksdepartementet skriver på nettsiden om hvordan vi kan bli mer motstandskraftige ved kriser og katastrofer.»
En innbygger som er beredt på å møte en 24-, 48- eller 72-timers krise, vil ikke være en byrde for samfunnet. Tvert imot kommer han til å kunne hjelpe andre mennesker fordi han vil ha en lommelykt, tepper, litt mat eller vann for å møte akutte behov.
Vi har vært vant med å ha en "barnepasser-stat", en velferdsstat som betaler og beskytter og som i prinsippet fremdeles fungerer. Men du må være en ansvarsfull voksen og ikke et barn. Du må se virkeligheten slik den er.
Men det er et positivt budskap: Å få igjen selvstendighet og frihet gjennom hardt arbeid og forberedelser. Å vite at du kan ta deg ut av en dårlig situasjon og hjelpe familie, naboer og venner er dessuten noe som gjør at du kan sveise sammen et minisamfunn.
I vanskelige tider er det de vet om hvordan de skal holde sammen, hjelpe hverandre og skape sterke bånd som ikke bare klarer seg bedre, men også klarer å bygge opp morgendagens verden, mer samlet og sterkere.
Vincent Jamin

Møtet: Piero San Giorgio

Den globale økonomien er på rask vei mot sin undergang. Hvordan skal vi klare oss når de komplekse systemene for vår overlevelse, både økonomisk og fysisk, bryter sammen? Forfatteren Piero San Giorgio har skrevet flere bøker der han viser hvordan vi må forandre vår måte å leve og tenke på for å overleve.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Forfatteren Pie

Litteratur: Han lærer oss å overleve når økonomien kollapser