Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>En ny svensk tvillingstudie viser at spedbarns-gråt for en stor del styres av gener, men også av miljøet. Resultatet kan på sikt påvirke hvordan vi forstår, møter og støtter både barn og foreldre.</h3>
Hvor mye et barn gråter i de første levemånedene, styres for en stor del av genene. Dette viser en ny svensk tvillingstudie som for første gang kartlegger hvordan arv og miljø påvirker gråt, søvn og evnen å komme til ro hos spedbarn.
Studien som ble gjennomført av forskere ved Uppsala universitet og Karolinska institutt, bygger på data fra foreldre til 998 tvillinger rundt om i Sverige.
– Det vi fant ut, var at gråt for en stor del er arvelig. Ved to månedersalderen forklarer genene cirka 50 prosent av hvor mye barnet gråter. Ved fem måneder øker tallet til 70 prosent, sier Charlotte Viktorsson, postdoktor i psykologi ved Uppsala universitet og hovedforfatter til forskningen, i en pressemelding.
Dette innebærer at foreldre som kjemper med å forstå sitt barns gråteatferd, kan finne en viss trøst i at årsakene for en stor del er biologiske. Det handler ikke nødvendigvis om at de gjør noe feil.
Tvillingmetoden er et kraftfullt verktøy for å studere samspillet mellom arv og miljø.  Gjennom å sammenligne eneggede tvillinger som deler nesten all sin arvemasse, med toeggede tvillinger som deler rundt halvparten, kan forskere trekke slutninger om hva som forårsaker variasjoner i atferden.
– Gjennom tvillingstudier kan man skille ut genenes og miljøets påvirkning på ulike egenskaper. Det man studerer, er årsakene bak individuelle forskjeller; hvorfor man er ulike, sier Terje Falck-Ytter, professor i psykologi ved Uppsala universitet til Epoch Times.
Men det er ikke bare genene som spiller en rolle. Miljøet, og fremfor alt det såkalte "delte miljøet" i familien, viste seg å være viktig for andre aspekter av babyens atferd.
Da forskerne analyserte antall ganger babyen våknet i løpet av natten, var det tydelig at disse ble påvirket først og fremst av omgivelsene, snarere enn av genetiske faktorer.
– Delt miljø, altså faktorer som deles innnen en familie, ser ut til å ha stor innflytelse. Vi kan ikke eksakt vite hva dette er, for dette har vi ikke målt, men det kan dreie seg om mat og søvnrutiner, sier Terje Falck-Ytter.
Ved to månedersalderen var miljøet også avgjørende for hvor raskt barnet kunne falle til ro. Ved fem måneders alderen hadde den genetiske komponenten imidlertid fått større innvirkning.
<blockquote>Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i gråteatferd hos barn.
Terje Falck-Ytter. Professor i psykologi ved Uppsala universitet</blockquote>
Det tyder på at foreldrenes innsats kan spille en viktig rolle tidlig i barnets liv når hjernens utvikling fremdeles er svært formbar.
I studien rapporterte foreldrene at barna i to-månedersalderen gråt rundt 72 minutter per døgn, våknet litt over to ganger per natt og brukte nesten 20 minutter på å sovne. Ved fem måneder var gråten redusert til 47 minutter og innsovningstiden til 14 minutter, mens antall oppvåkninger var uforandret.
– Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i hvor mye barn gråter. Det er trolig ikke knyttet til hva foreldrene gjør, men til barnets genetikk. Vi ser også at gråteatferd ikke er statisk, så man bør huske på at dette er en periode, ikke en konstant egenskap, sier Terje Falck-Ytter.
Forskernes analyse viser også at variasjoner i gråtingen til en viss grad kan forutsi fremtidig utvikling. Et uventet funn i studien var at høyere genetisk belastning for autisme var koblet til at gråten varte lenger på kveldstid ved to månedersalderen.
Forskerne så en statistisk sikker sammenheng mellom høy polygenetisk risiko for autisme og lengre gråt om kveldene. Det betyr ikke at barnet har autisme, men det kan tyde på en genetisk tilbøyelighet til et annet reaksjonsmønster, allerede i tidlig alder.
Det ble imidlertid ikke funnet noen lignende sammenhenger for andre tidspunkt på døgnet eller ved fem månedersalderen. Dette gjør at resultatet må tolkes med forsiktighet.
For å finne sammenhengene benyttet forskerne seg av polygenetiske  risikopoeng, et verktøy som gjør det mulig å vurdere genetisk risiko for ulike tilstander ved å summere effekten av et stor antall gener.
Siden tvillingstudier først og fremst undersøker individuelle forskjeller, kan studien ikke gi konkrete råd til foreldre eller helsepersonell annet å understreke viktigheten ved å forstå at barn er forskjellige og at mye ligger i genene.
Forskningen er en del av et større prosjekt der tvillingene vil bli fulgt opp til de er tre år gamle. Hensikten er å kartlegge hvordan tidlig atferd henger sammen med senere utvikling innen områder som temperament, kommunikasjon og kognitive evner.
Forskerne håper å kunne identifisere tidlige mønstre som kan forutsi barnets fremtidige utvikling og på sikt bidra til bedre støtte for familier med spesielle behov.
Foreldre som bekymrer seg for at barna deres gråter mye, kan altså puste lettet ut. Gråt er en del av barnets kommunikasjon og utvikling og kan i mange tilfeller forklares med medfødte faktorer, snarere enn noe foreldrene gjør eller ikke gjør.
Det er også behov for å informere helsepersonell bedre om disse resultatene. Kunnskap om at barnets atferd i stor grad kan være biologisk betinget, kan redusere skyldfølelse og stress hos foreldrene.
Først og fremst kan det bidra til en mer nyansert holdning til foreldrestøtte i tidlig alder. Forskerne vet fremdeles for lite eksakt hvilke miljøfaktorer som har størst betydning og hvordan de samspiller med genetiske faktorer. Derfor er langsiktige oppfølgingsstudier så viktige.
– Vi vil studere sammenhengen mellom tidlig søvn og senere utvikling innen ulike områder, som eksempelvis temperamentsutvikling, sier Terje Falch-Ytter.
Et annet viktig spørsmål er hvordan foreldrenes egne forventninger og opplevelser påvirker rapporteringen av barnets adferd. Det er en risiko for såkalt vurderingsskjevhet, der foreldre ubevisst sammenligner tvillingene med hverandre når de fyller ut et spørreskjema.
Derfor anbefaler forskerne å supplere egenrapporter med objektive målinger av både søvn og gråt, for eksempel gjennom lydopptak og søvnregistreringer.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Forskningen kan på sikt bidra til utvikling av nye støtteordninger for foreldre. Gjennom å identifisere hvilke barn som har et mer følsomt temperament tidlig, vil helsevesenet kunne tilby rådgivning og målrettede tiltak.
I tillegg fremhever studien behovet for å skape en mer realistisk samtale om hva som er normalt når det gjelder barns gråt og søvn.
Samfunnet vårt har ofte ganske store forventninger til hvordan babyer "bør" sove eller oppføre seg. Men forskernes data viser at det finnes en veldig stor variasjon, som er helt normal.
Å bidra til en mer vitenskapelig begrunnet samtale om barns tidlige atferd og utvikling er en viktig brikke for å redusere skam og skyld hos foreldre.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/staffans1shutterstock2492677425-164458865-1374.jpg" alt="" width="1360" height="907" /><figcaption class="wp-caption-text">Studien viste at gråt for en stor del er arvelig. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Det handler ikke bare om å tolke barns signaler, men også om å tolke vårt syn på hva som er "normalt". Ved hjelp av forskning som denne, kan fokus gradvis forflyttes fra hva foreldre gjør feil til hva barn faktisk trenger. Det gir ikke bare tryggere foreldre, men  i forlengelsen også tryggere barn.
Studien er et eksempel på hvordan genetisk forskning i kombinasjon med psykologiske metoder kan gi konkrete innsikter i de første månedene i livet. Om noen år kan kanskje resultatene bli en naturlig del av rådene som gis på helsestasjoner rundt om i landet.
Den aktuelle studien er bare begynnelsen. Forskerne planlegger å analysere ytterligere sammenhenger mellom søvn og annen utvikling når barna blir eldre.
Det vil bli et spesielt fokus på sammenhenger mellom tidlige atferdsmønstre og senere utfordringer innen for eksempel impulskontroll og språkutvikling. Siden det er indikatorer på at visse atferd kan være tegn på nevropsykiatriske tilstander, ønsker forskergruppen å undersøke dette dypere i kommende publiseringer.
I tillegg jobber man nå med å utvikle et digitalt støtteverktøy som ved hjelp av innsamlede data skal kunne gi individuell tilbakemelding til nybakte foreldre.
Det vil være en måte å formidle forskningsbasert trygghet til foreldre midt i den mest intense fasen av småbarnsalderen.
<h3>Slik foregikk tvillingstudien</h3>
Studien bygger på data fra 998 svenske tvillinger, innsamlet gjennom foreldreundersøkelser da barna var to og fem måneder gamle.
Foreldrene svarte på spørsmål om barnas gråt, søvn og hvor lett de kom til ro.
Tvillingmetoden gjorde det mulig å skille ut hva som skylles gener, hva som skyldes felles miljø og hva som er unikt for hvert barn.
Gjennom å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger kunne forskerne finne hvor stor del av atferdsforskjellene som var genetisk betinget.
En del av barna hadde dessuten DNA-analyser som gjorde det mulig å beregne nøyaktig polygenetiske risikopoeng knyttet for eksempel til autisme, ADHD og søvnmønster.
Disse genetiske dataene ble brukt til å undersøke sammenhenger mellom genetisk følsomhet og spebarnsgråt og søvnmønster. Studien er en del av et større prosjekt, Gut-2-twin, der tvillingene følges opp ved flere tidspunkt frem til de er tre år.
Forskerne vil bruke den fortsatte datainnsamlingen til å studere sammenhengen mellom tidlige mønstre og eksempelvis språkutvikling, temperament og kognitive ferdigheter.
Staffan Erfors
<a href="mailto:staffan.erfors@epochtimes.se">staffan.erfors@epochtimes.se</a>

Helse

En ny svensk tvillingstudie viser at spedbarns-gråt for en stor del styres av gener, men også av miljøet. Resultatet kan på sikt påvirke hvordan vi forstår, møter og støtter både barn og foreldre.
Hvor mye et barn gråter i de første levemånedene, styres for en stor del av genene. Dette viser en ny svensk tvillingstudie som for første gang kartlegger hvordan arv og miljø påvirker gr

Derfor gråter babyen. Ny svensk forskning

<h3>Norge vil åpne et nytt senter for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er i tråd med regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.</h3>
– Vi har dessverre erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (AP) i en uttalelse og legger til.
– Senteret skal veilede og bistå de som arbeider i frontlinjen, slik som kommuner, politi og helsevesen, samt andre relevante aktører i arbeidet deres mot radikalisering og ekstremisme. Dessuten skal de ha en veiledningsfunksjon der familiemedlemmer som er urolige, kan få hjelp. Målet er å hjelpe den enkelte og skape trygghet for landet og demokratiet. Senteret vil også gjennomføre kompetansehevingstiltak på dette området.
– Utfordringene knyttet til radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme er vedvarende og må håndteres med tiltak som spenner fra tidlig forebygging til krisehåndtering.
Det nye senteret blir lokalisert i Kristiansand.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/norge-organisert-kriminalitet-er-en-stadig-okende-trussel-mener-politiet" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" 
 alt=" " 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/vi-videreforer-var-rike-arv-til-barna" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" 
 alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind & Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind & co" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Norge vil åpne et nytt senter for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er i tråd med regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.

– Vi har dessverre erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (AP) i en uttalelse og legger til.

– Senteret skal veilede og bistå de som arbeider i frontlinjen, slik som kommuner, 

Norge vil åpne nytt senter mot ekstremisme

Dette er en kronikk. Synspunktene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
<h3>Det er grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og ignorerer Hamas sitt ansvar i krigen. Uten å sjekke fakta pumper de ut bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder. Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina?</h3>
Det er snart to år siden Hamas utførte sitt brutale terrorangrep mot fredelige, unge israelere den 7. oktober 2023. Så snart de 1200 likene var blitt kalde og de 250 gislene var blitt ført bort, fylte palestinske demonstrasjoner gater og torg i vestlige storbyer med jubel og kamprop. Det tok ikke lang tid før nyhetsstrømmen skiftet fokus fra Hamas sine groteske massakre, til krigsofrene i Gaza. Siden da har mediedekningen vært dominert av alarmerende rapporter om den store andel barn som er drept av israelske styrker.
Det sterke engasjementet for barn som blir lemlestet og dør med forferdelige smerter som følge av krigens grusomheter, er ubestridelig; en del av vår menneskelighet. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og lar Hamas sine grusomheter gli under radaren. Kildekritikk er nødvendig for alle seriøse medier. Det ligger i sakens natur at de stridende partene i en av verdens mest betente konflikter ønsker å fremstille seg selv som helter, og fienden som barbarer.
Etter at fokuset har skiftet mot den økende nødssituasjonen i det krigsherjede Gaza, har journalistikkens krav om sannhet banet vei for stadig mer emosjonelle budskap. Hamas vet hvordan de skal trekke i de riktige trådene for å røre ved folks hjerte. Hamas har også et jerngrep på nyhetsstrømmen fra Gaza, fordi ingen utenlandske journalister har adgang. Dette gjør det praktisk talt umulig for de store mediene å rapportere sannferdig. I stedet for åpent å forbeholde seg å dømme på grunn av mangel på verifiserte fakta, pumper de ut en daglig strøm av bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder, informasjon som appellerer til våre følelser og som, med moderne teknologi, spres over hele verden i løpet av få sekunder. Hvis informasjonen senere viser seg å være feil, har den emosjonelle temperaturen allerede steget så høyt at den ikke kan kjøles ned med halvhjertede korreksjoner. Avisgigantene New York Times og The Guardian, for eksempel, frydet seg over hjerteskjærende bilder av den lille palestinske gutten, Muhammad. Den krumme og knudrete ryggraden hans skulle illustrere barnesult i Gaza. Først da hele verden hadde blitt opprørt over de triste bildene, kom det frem at guttens deformerte kropp skyldtes cerebral parese og ikke sult. The Guardian forsvarte publiseringen med å hevde at Muhammad likevel var et levende bevis på lidelse til de sultende barna i Gaza.
<blockquote>Er det enighet blant etablerte medier om at alle nyheter som fremstiller Israel i et negativt lys, er gode nyheter?</blockquote>
Man skulle tro at det er enighet blant etablerte medier om at alle nyheter som fremstiller Israel i et negativt lys, er gode nyheter. I sommer kunngjorde Ekots (svensk radiokanal) sjef, Klas Wolf-Watz, sin autokratiske beslutning om at P1-journalister som åpent hadde tatt stilling i den pågående palestinske konflikten, kunne fortsette sin partiske rapportering, selv om det strider mot kravet om upartiskhet. Det var derfor Ekots Al Jazeera-lojale Gaza-reporter for en stund siden kunne utbasunere nyheten om at det israelske militæret hadde skutt Gaza-journalister. Det ble ikke nevnt at de var Hamas-terrorister forkledd som journalister. Det ble heller ikke nevnt at den skutte og omtalte Al Jazeera-reporteren roste Hamas i et telegram den 7. oktober 2023, mens massemordene og gisseltakingen pågikk for fullt.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina og verdens ledere slutter seg til koret som lenge har ljomet fra verdens festivaler, tribunaler og pride-parader. For nå kan alle være med og synge og tro at de er kule, når de i virkeligheten synger en gammel, antisemittisk sang om sionistenes onde folkemord, krigsforbrytelser, kapitalisme, imperialisme, kolonialisme, fascisme og rasisme. Dette er et elsket og velkjent ledemotiv gjennom sosialismens historie, fra Karl Marx (selv jøde) til dagens Palestina-aktivister, med en kraftig basstemme fra Det muslimske brorskap. I forbund med Assad, Mubarak, Gaddafi og Saddam Hussein hevet 1970-tallets venstrefløy det røde banneret mot USAs imperialistiske sionistiske sabel i Midtøsten. Allerede da ble de beskyldt for folkemord mot palestinerne. FNs generalforsamling reagerte raskt og stemplet sionismen som rasistisk i 1975 på initiativ fra Sovjetunionen og med støtte fra de arabiske statene.
FN har altså ikke hatt et nøytralt forhold til Israel, hvis noen trodde det. Inga-Britt Ahlenius, som tidligere jobbet for FN og nå sitter i styret for Transparency International, har lenge advart om det internasjonale samfunnets sviktende troverdighet. I Svenska Dagbladet den 12. juni skrev hun at 15 land i Menneskerettighetsrådet (UNHRC), også er medlem eller observatør i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). I strid med FN-erklæringen slår de fast at Koranen og sharia-loven er det eneste grunnlaget for menneskerettigheter.
Forstår vi egentlig hva det betyr? Forstår vi, sekulære borgere i vestlige demokratier, hva som skiller verdensbildet vårt fra det som troende muslimer har? Ser vi hvordan de ser på oss? I Lena Anderssons siste roman, Men and Women, er det en scene hvor hovedpersonen søker svar hos en imam i Kairo. Imamen forklarer at vi i Vesten gjør oss sårbare gjennom vår tro på livet som den høyeste av alle verdier, mens den muslimske troen verdsetter Allah høyere enn livet.
For jihadistiske terrorister er dette utvilsomt tilfelle. Jeg tviler likevel sterkt på at Koranens budskap om den store Allah er til noen trøst for sivilbefolkningen i ruinene av Gaza, som står overfor krigens grufulle virkelighet og har sett sine sultne barn bli lemlestet eller drept. Uansett hvor stor Allah måtte være, reduserer det neppe deres menneskelige lidelse.
Hamas vet hvordan de skal utnytte vår vestlige livskult, vår medfølelse for lidelse og død, som gjør oss svært mottakelige for propaganda-maskinen deres. Døde barn er hard valuta som lett kan byttes mot vestlig valuta i form av indignerte reaksjoner.
Nå som Israel har hele verden mot seg, kan vi bare gratulere Hamas. Jeg lurer bare på hva vestlige demokratier har å vinne på å fryse ut det eneste demokratiske landet i Midtøsten. Uansett hvor mye man misliker Netanyahus politikk, står israelerne fritt til å komme med berettiget og skarp kritikk av regjeringen, uten å få strupen skåret over. Hvis befolkningen utsettes for bombeangrep fra fiendtlige naboland, er det tilfluktsrom hvor de kan søke dekning.
Unni Drougge
Journalist og forfatter
<a href="mailto:unni.drougge@epochtimes.se">unni.drougge@epochtimes.se</a>

Dette er en kronikk. Synspunktene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
Det er grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og ignorerer Hamas sitt ansvar i krigen. Uten å sjekke fakta pumper de ut bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder. Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina?
Det er snart to år siden Hamas

Hamas kontrollerer journalistenes sannhetskrav

<h3>Av alle ting i Kina som kan utgjøre en trussel mot Det kinesiske kommunistpartiets (KKPs) styre og legitimitet, for eksempel en økonomi i fritt fall, hvorfor fortsetter partiet å forfølge fredelige Falun Gong-utøvere over hele Kina og i andre deler av verden?</h3>
Falun Gong-utøvernes aktiviteter kan oppsummeres som å samles i offentlige parker eller private hjem for å utøve langsomme, meditative øvelser som hjelper til med å utvikle mental fokus, tålmodighet, disiplin og en mer rolig, helbredende tankegang; uten våpen, uten angrep mot partiet, verken verbalt eller på annen måte.
Hvorfor er KKP så redd for Falun Gongs åndelighet og praksis?
<h3>Fremstiller Falun Gong som «anti-Kina»</h3>
Likevel har KKP i mer enn 26 år forsøkt å overbevise verden om at Falun Gong utgjør en alvorlig trussel mot Kina som nasjon. Partiet fremstiller ofte Falun Gong som «anti-Kina» og bruker dette som en unnskyldning for å forfølge utøverne av metoden.
Ved å gjøre dette blander partiet sammen Falun Gong-utøveres motstand mot det autoritære regimets <a href="https://humanrightscommission.house.gov/sites/evo-subsites/humanrightscommission.house.gov/files/evo-media-document/levi-browde-sfr-compressed.pdf">brutalitet</a> med fiendtlighet mot nasjonen og folket.
Denne påstanden holder ikke mål ved nærmere granskning. Falun Gong er <a href="https://faluninfo.net/rise-and-resilience-of-falun-gong/">dypt forankret i</a> kinesisk estetikk.
Forfølgelsen av Falun Gong-utøvere får også partiet til å fremstå som svakt og fryktsomt. For å rettferdiggjøre angrepene på gruppen i Kina og rundt om i verden, har KKP funnet det nødvendig å fortsette med løgn og feilaktig fremstilling om Falun Gong.
<h3>Ikke en politisk, men en åndelig bevegelse</h3>
Falun Gong er ikke og har aldri vært en politisk bevegelse. Som nevnt er det en åndelig praksis med konsepter som faktisk har røtter i gamle kinesiske <a href="https://faluninfo.net/rise-and-resilience-of-falun-gong/">tradisjoner</a>. Dermed avviser den ikke kinesisk kultur på noen måte, og er derfor ikke «anti-Kina» i noen forstand av ordet.
Vi kan si at Falun Gong er en feiring av kinesisk kulturell og åndelig arv.
Når det er sagt, kommenterer Falun Gong ikke KKP i seg selv. På grunn av KKPs brutale og pågående forfølgelse av Falun Gong-utøvere, har de vanskelige opplevelsene gitt dem en dypere forståelse av KKPs onde natur.
Det de imidlertid uttrykker og avslører, er KKPs avhengighet av vold, bedrag og undertrykkelse. I henhold til «<a href="https://www.ninecommentaries.com/">Ni kommentarer om Kommunistpartiet</a>», publisert av Epoch Times, er KKPs oppførsel og holdning, alt fra forfølgelse og fengsling til bedrag og umoral, skadelig for Kina og det kinesiske folket.
<h3>Falun Gongs tre prinsipper</h3>
Sannhet (zhen), medfølelse (shan) og toleranse (ren) er de grunnleggende verdiene som Falun Gong-utøvere prøver å leve etter i hverdagen.
Sannhet i Falun Gong betyr å være ærlig både i tanker, ord og handlinger; å leve i samsvar med virkeligheten og nekte å forvrenge sannheten for personlig vinning.
Men i Kina er sannhet kostbart. Når de blir arrestert, presser myndighetene utøverne til å avsværge sin tro og/eller tilstå forbrytelser de ikke har begått. Mange av dem har nektet å gjøre dette og ender opp i fengsel i lange perioder fordi de foretrekker å leve i sannhet og moralsk integritet fremfor å leve i en løgn i sikkerhet.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
<a href="https://en.minghui.org/html/articles/2024/11/4/221500.html?utm_source=chatgpt.com">Utenfor Kina</a> snakker utøverne på samfunnsarrangementer om meditasjon, helse og menneskerettighetsbrudd i Kina på en sannferdig og åpen måte.
Medfølelse i Falun Gong består av en dyp omsorg for andres velvære, selv under vanskelige eller fiendtlige omstendigheter.
Ved en lysvake i San Diego for å markere 26 år med forfølgelse fra KKP, beskrev for eksempel overlevende fra kinesiske arbeidsleirer år med fengsling og tortur. I stedet for å uttrykke hat, snakket de om at de ønsket å se sine undertrykkere frigjort fra det politiske systemet som tvinger frem slike overgrep.
Toleranse refererer til tålmodighet under press, ikke bare å tåle motgang, men å gjøre det uten bitterhet. Det betyr å velge tilgivelse fremfor hevn, i tråd med Falun Gongs lære om at motgang kan være en mulighet for personlig vekst.
I Kina har toleranse blitt satt på prøve under ekstreme forhold. Siden juli 1999 har millioner av Falun Gong-utøvere blitt utsatt for fengsling, tortur og til og med tvungen organhøsting. Dette er dokumentert av menneskerettighetsorganisasjoner og undersøkende rapporter.
Til tross for dette forblir bevegelsen ikke-voldelig.
<h3>De universelle verdiene</h3>
Utøverne tror at ved å etterleve disse verdiene i hverdagen, kan de forbedre sin moralske karakter og velvære, inkludert fysisk og mental helse. Disse prinsippene har også formet måten utøverne reagerer på når det gjelder en av de mest alvorlige tros-forfølgelsene i moderne historie.
Målet med å praktisere Falun Gong er opplysning, som er et velkjent prinsipp og mål i buddhismen og taoismen; begge utbredt i kinesisk kultur. Hvis disse verdiene høres kjent ut, er det fordi de er universelle og strekker seg utover grenser, kulturer, rase og nasjonalitet.
Ved å leve i henhold til disse prinsippene, selv under den hardeste forfølgelsen, viser Falun Gong-utøvere verden et stille moralskt mot som undergraver KKPs forsøk på å fremstille dem som fiender av Kina.
Til syvende og sist frykter KKP Falun Gong på grunn av sin egen omfattende svakhet og illegitimitet, drevet av partiets utbredte bedrag og moralske forfall.
Kontrasten mellom de to kunne ikke vært tydeligere.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

Tradisjonell kinesisk kultur

For å rettferdiggjøre angrepene på Falun Gong-utøvere har Beijing funnet det nødvendig å opprettholde løgn og feil fremstilling av den åndelige metoden.

Av alle ting i Kina som kan utgjøre en trussel mot Det kinesiske kommunistpartiets (KKPs) styre og legitimitet, for eksempel en økonomi i fritt fall, hvorfor fortsetter partiet å forfølge fredelige Falun Gong-utøvere over hele Kina og i andre deler av verden?
Falun Gong-utøvernes aktiviteter kan oppsummeres som å samles i offentlige parker eller private hjem for å utøve langsomme, medita

Hvorfor forfølger det kinesiske regimet den fredelige praksisen Falun Gong?

<h3>I Putuo-distriktet i Shanghai har en lokal restaurant nylig hengt opp en stillingsannonse på døren der de oppfordrer menn over 60 år og kvinner over 55 år til å søke på jobb med «god lønn». Yngre personer trenger ikke søke, står det.</h3>
Annonsen belyser en betydelig endring som skjer i kinesiske byer og som kan få negative konsekvenser for bedrifter. Kinesiske myndigheter sier at de fra 1. september vil håndheve de eksisterende reglene for arbeidsgiveravgift fullt ut. De vil dermed fjerne en gråsone som gjør det mulig for arbeidsgivere å unndra seg betalinger og for ansatte å melde seg ut.
Pensjonister som i stor grad er unntatt fra disse lønnskostnadene, er plutselig etterspurt som en løsning på gatenivå.
Økonomer advarer om at beslutningen om å håndheve arbeidsgiveravgiften, kan skade små og mellomstore bedrifter som allerede sliter med små fortjenestemarginer. Det fremhever også dypere problemer som er en avtakende økonomi, en aldrende befolkning og en synkende tillit til offentlige systemer.
De sier at det haster med å innføre de nye reglene fordi regimet trenger nye inntektskilder etter en nedgang i eiendomsmarkedet som har ødelagt inntektene fra salg av tomter og forverret den økonomiske situasjonen for allerede gjeldstyngede lokale myndigheter.
«Det kinesiske regimet går ganske enkelt tom for penger. De kan ikke fortsette å holde ting gående», sa Henry Li, en kinesisk økonom som ble utdannet ved Tsinghua universitet, men nå bosatt i Maryland.
«Tenk deg en liten restaurant med fire eller fem ansatte som plutselig står overfor en økning i lønnskostnader på 40 prosent», sa han til Epoch Times. «Den eneste løsningen er å legge ned bedriften.»
<h3>Hva endres 1. september?</h3>
Kinas moderne trygdesystem ble innført på 1990-tallet. Arbeidsgivere og arbeidstakere er pålagte å betale inn til pensjons-, syke-, arbeidsledighets-, yrkesskade- og fødselspermisjonsordninger, samt et obligatorisk boligfond.
Ifølge ferske opplysninger fra departementet for menneskelige ressurser og sosial sikkerhet kan bidrag til «fem forsikringer og ett boligfond» utgjøre mellom 40 og 60 prosent av lønnen, avhengig av regionen. Pensjon og sykeforsikring utgjør den største andelen.
<div class="my-5"><iframe id="datawrapper-chart-Z5o85" title="Social Security Contributions Breakdown (Beijing residents)" src="https://datawrapper.dwcdn.net/Z5o85/1/" width="600" height="351" frameborder="0" scrolling="no" aria-label="Table" data-external="1" data-mce-fragment="1"></iframe>Tabell: Epoch Times. Kilde: Kinas departement for menneskelige ressurser og sosial sikkerhet. Laget med Datawrapper.</div>
<div></div>
I mange år var håndhevelsen svak. Bedrifter omgikk reglene ved å be ansatte signere erklæringer om at de ikke skulle ha forsikring, endre dem som innleide eller vikarer eller underrapportere lønnsgrunnlag og antall måneder de var ansatt, samtidig som de supplerte lønnen med kontanter.
Det smutthullet er i ferd med å bli lukket.
1. august utstedte Høyesterett en rettslig tolkning som ugyldiggjør alle skriftlige eller muntlige avtaler om «frivillig» å frafalle bidrag, med virkning fra 1. september. Hvis en arbeidstaker sier opp på grunn av at en bedrift ikke betaler bidrag, kan domstolene støtte krav om sluttvederlag. Når myndighetene pålegger etterbetaling, vil forsinkelsesrenten påløpes med omtrent 0,05 prosent per dag.
Den amerikanske økonomen, Davy J. Wong, sa til Epoch Times at Beijing presser gjennom denne endringen gjennom en «tolkning» fra domstolen (i stedet for en ny lov) som har til formål å skape inntrykk av en dom i USAs stil og avlede noe av det direkte ansvaret. Han sa imidlertid at fordi domstolene mangler uavhengighet under Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), er dette i bunn og grunn en politisk beslutning.
Denne endringen endrer risikoen for arbeidsgivere som har vært avhengige av fleksible ordninger for å holde bedrifter i gang.
<h3>Finanspolitisk innstramming</h3>
Li sa at alle Kinas 31 provinser har budsjettunderskudd og at «selv det velstående Shanghai er i minus». Samtidig har det kommet rapporter om kutt eller forsinkelser i lønningene til offentlig ansatte og tilbakeføring av bonuser.
Ifølge Center for Strategic and International Studies’ China Power Project vil Kinas totale budsjettunderskudd i 2025, uten å regne med underskuddet i sosialforsikringsfondene, <a href="https://chinapower.csis.org/making-sense-of-chinas-government-budget/#deficit:~:text=When%20transfers%20between,to%20ChinaPower%20estimate.">stige</a> til rekordhøye 9,61 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), det høyeste blant de store økonomiene.
Til sammenligning var det forventede underskuddet i USA på 6,5 prosent for 2025, i Frankrike på 5,8 prosent, i Storbritannia på 4,4 prosent og det globale gjennomsnittet på 5 prosent, ifølge en <a href="https://www.imf.org/-/media/Files/Publications/fiscal-monitor/2025/English/ch1.ashx">rapport</a> fra Det internasjonale pengefondet (IMF) fra april.
Kinas revisorer har også <a href="https://www.theepochtimes.com/china/audit-finds-chinese-provinces-raiding-pensions-as-local-debt-swells-toward-gdp-size-5884147">varslet</a> razziaer mot pensjonsfond.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
I en rapport fra juni til Kinas lovgivende forsamling, Nasjonalkongressen, opplyste Riksrevisjonen at 25 provinser hadde misbrukt minst 60,16 milliarder yuan (8,4 milliarder dollar) fra innbyggernes pensjonsordninger. Av dette ble 41,40 milliarder yuan (5,8 milliarder dollar) underslått eller oppnådd gjennom svindel, ifølge revisorene.
<figure style="width: 2400px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F23%2Fid5905211-GettyImages-72035264.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5905211" width="2400" height="1632" /><figcaption class="wp-caption-text">Hu Axiang, 88, mottar sin første pensjon hjemme i Shanghai den 28. september 2006. Fra 1. september 2025 vil kinesiske myndigheter fullt ut håndheve eksisterende regler for arbeidsgiveravgift. Dermed lukker de hull som gjør det mulig for arbeidsgivere å unndra seg betaling av avgifter. Ansettelse av pensjonister, som er fritatt for lønnskostnader, blir derfor stadig mer populært, som en løsning. Foto: China Photos/Getty Images</figcaption></figure>
De fant også ut at 13 provinser omdirigerte 40,62 milliarder yuan (5,7 milliarder dollar) i pensjonsavgifter for å dekke rutinemessige offentlige utgifter som lønninger, drift og renter på utestående lån.
Likviditetskrisen forverret seg da Kinas eiendomsboom kollapset i slutten av 2021. Da salg av tomter og boligkjøp tørket inn, mistet lokale myndigheter sin mest lønnsomme inntektskilde. I flere år finansierte de T-baner, flyplasser og industriparker gjennom lokale finansieringsselskaper eller LGFV-er, som primært fungerte som finansielle mellomledd med oppgave å skaffe midler til store utviklingsprosjekter.
Disse enhetene sliter nå med å refinansiere det analytikere <a href="https://www.bbvaresearch.com/wp-content/uploads/2025/04/China-banking-monitor-2025.pdf">anslår</a> å være rundt 78 billioner yuan (10 billioner dollar) i gjeld, mer enn halvparten av Kinas økonomi, ifølge forskning fra det globale finanskonsernet BBVA.
Hvert kvartal forfaller minst 1 billion yuan (140 milliarder dollar) i LGFV-obligasjoner. Dette tvinger frem en kontinuerlig kamp om kontanter, ifølge det Kina-fokuserte forretningsmagasinet CKGSB Knowledge.
<blockquote>Med nasjonal samling av pensjoner og større overføringer mellom provinsene, ser Beijing på utvidelse av avgifter som den strukturelle måten å holde systemet solvent på når inntektene fra eiendommer svikter.
- Davy J. Wong.  Amerikansk økonom</blockquote>
«Det ødelegger folks tillit», sa Li. «Det er derfor folk ikke vil betale inn til [sosialforsikringen]. Vanlige borgere ser på avgiftene som meningsløse tall på en konto; penger de kanskje aldri får se igjen.»
Demografien gjør regnestykket enda tydeligere, påpekte han, med tanke på at Kinas forsørgerbyrde stiger raskt. Det forventes å nærme seg to voksne i arbeidsfør alder (15-64 år) per pensjonist (65 år og eldre) innen 2050. Dette øker presset for å utvide betalingsgrunnlaget nå.
<h3>Frafall på gateplan</h3>
Vest i Sichuan sa en eier av et lite interiørfirma at han hadde sagt opp de tre sist ansatte og i stedet hentet inn faren, broren og en fetter for å holde bedriften i gang.
«Hvis det er din egen familie, vil ingen saksøke deg, selv om du ikke betaler avgiftene», sa han til Epoch Times.
Han sa at de små marginene ikke gir rom for både lønninger og trygdeavgifter og at å si opp ansatte nå, er «kortvarig smerte i stedet for langvarig smerte» under gjeldende regelverk.
«Denne måneden ser jeg oppsigelser over alt, flere og flere for hver dag», sa han. «Mange bedrifter flykter.»
<figure style="width: 2000px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F23%2Fid5905213-GettyImages-2197323028.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5905213" width="2000" height="1334" /><figcaption class="wp-caption-text">Folk deltar på en vårjobbmesse i Yantai i Shandong-provinsen i Kina den 6. februar 2025. Markedsobservatører sier at for mange små og mellomstore bedrifter er det vanskelig å dekke både lønninger og arbeidsavgift på grunn av små marginer. Dette tvinger flere til å kutte i antall ansatte. Foto: China OUT/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
En ansatt ved et maskinfirma i Wuli Science and Technology Industrial Park i Fujian-provinsen, sa at arbeidsgiveren hans aldri har betalt sin andel av arbeidsgiveravgiften etter at han begynte å jobbe der i 2015.
"De har bare 32 ansatte, hvorav 10 anses som essensielle. Så selskapet betaler deres trygdeavgift. Resten blir bedt om å betale hele beløpet selv. Dette er vanlig praksiser", fortalte han til Epoch Times.
<blockquote>Juridisk sett er den eneste reelle måten å unngå arbeidsgiveravgifter på nå, å ansette pensjonister.
- Henry Li. Økonom.</blockquote>
<h3>Risiko for tilbakevirkende regninger</h3>
I mange år, sa Li, var Beijings håndhevelses-politikk klar: De som det ikke blir betalt sosialforsikring for, vil ikke motta pensjonsytelser.
«Regjeringen vendte det blinde øyet til», sa han.
Når befolkningen nå blir eldre, vil det være politisk eksplosivt å nekte utbetalinger.
«En eldre befolkning uten inntekter blir en sosial krise, for eksempel fattigdom blant eldre, en større belastning på familiene og press på sykehusene. Det kan utløse økonomisk og politisk ustabilitet», sa Li.
<figure style="width: 2477px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F23%2Fid5905214-GettyImages-2202831895.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5905214" width="2477" height="1651" /><figcaption class="wp-caption-text">En bonde (i midten) reiser med T-banen for å selge grønnsaker i Chongqing i Kina den 5. mars 2025. Etter hvert som Kinas økonomi forverres, velger flere pensjonister å dra til sentrum for å selge lokale råvarer for å tjene litt penger. Foto: Hector Retamal/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
«Vesten har systematiske kontrollmekanismer, men det har ikke Kina», sa han. «Det er KKP som til syvende og sist bestemmer alt.»
«Det betyr at regler om tilbakevirkende innkreving av avgifter, enten det er fem, ti eller til og med 30 år, er vilkårlige og overlatt til lokale myndigheter."
«Det er ihovedsak som mafiaens «beskyttelsesavgift»: Jo sterkere eller «fetere» bedriften din ser ut, jo mer kan de kreve.»
På papiret er målet med tiltakene å gjeninnføre regelverket, ifølge Li. I praksis avslører det imidlertid et system under press; et regime som kjemper for å tette hull i statsbudsjettet, arbeidsgivere som kjemper for å overleve og arbeidstakere som veier umiddelbar kontantutbetaling mot fremtidige fordeler.
Hvordan de skal kunne oppnå denne balansen, vil gi viktig innsikt i den nåværende tilstanden og utsiktene for Kinas økonomi, sa han.
Gu Xiaohua, Shen Yue og Ning Haizhong har bidratt til denne rapporten.

Nyhetsanalyse

Beijings håndheving av arbeidsgiveravgift øker arbeidskrafts-kostnadene. Dette kan potensielt tvinge små bedrifter til å kutte i bemanningen eller legge ned.

I Putuo-distriktet i Shanghai har en lokal restaurant nylig hengt opp en stillingsannonse på døren der de oppfordrer menn over 60 år og kvinner over 55 år til å søke på jobb med «god lønn». Yngre personer trenger ikke søke, står det.
Annonsen belyser en betydelig endring som skjer i kinesiske byer og som kan få negative konsekvenser for bedrifter. Kinesiske myndigheter sier at de fra

Kina: Innstramming av arbeidsgiveravgiften kan ødelegge bedrifter

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.
<h3>I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som aldri har fått noen oppdragelse?</h3>
Skal man ta med barna på fin restaurant? Spørsmålet har dukket opp fra tid til annen, og ble nylig aktuelt igjen. Folk som har gledet seg til å nyte en gourmetmiddag i ro og mak på en av de bedre restaurantene, klager over at barn får løpe rundt mellom bordene og bråke. Familier med barn argumenterer med at det er viktig læring for de minste å få gå på restaurant og bli kjent med de raffinerte smaksopplevelsene, men at det samtidig krever mild overbærenhet fra restaurantpersonalet og de andre restaurantgjestene de første gangene, da man må regne med litt kaos, søl og veltede glass. Restauratører som har uttalt seg til fordel for barnefamilier, understreker også viktigheten av å servere barn med samme høflighet og respekt som man viser de voksne restaurantgjestene. I tillegg kommer en rekke pedagogiske råd fra eksperter og nettfora om kunsten å ta med småbarn på dyrere serveringssteder.
Jeg er nok ikke alene om å se å dette diskusjonstemaet som et luksusproblem blant en privilegert gruppe foreldre, hvis restaurantvaner de fleste ikke har råd til å bekymre seg for. Man kan også spørre seg hva barna selv får ut av å sitte på en luksusrestaurant og velge retter fra en barnemeny når de sannsynligvis ville blitt gladere av en Happy Meal på McDonald's. Men det er et betydelig større problem som bobler opp i konflikten mellom støyende barnefamilier og folk som har betalt for å få fred og ro. Det er nemlig en alvorlig forvirring rundt forholdet mellom foreldre og barn og sammenhengene de beveger seg i. Dagens foreldreskap har blitt en angstmyr hvor motstridende ekspertråd, meninger og trender stikker opp som tuer man må hoppe mellom. Det minste feiltrinn kan suge de høye foreldreambisjonene ned i en myr av selvbebreidelser og skyldfølelse over hvordan dette kan risikere å gi det skjøre avkommet varige mèn. Feiltrinn er dessverre uunngåelige, fordi den optimale oppveksten foreldrene har satt som mål, er en modell der brikkene aldri passer sammen og som derfor stadig glir fra hverandre.
Å være barn i dag betyr derfor å vokse opp med to uforenlige idealer. På den ene siden er barn mer overbeskyttet enn noensinne, på den andre siden skal de tilskrives voksnes rettigheter. Barnesikkerheten i Norge er blant verdens beste, hjemmene våre er utstyrt med alle tenkelige ulykkesforebyggende tiltak. Lekeplassene er fallsikre med mykt underlag, alle barn på trehjulssykkel har hjelm og det er sjelden man ser tiåringer bevege seg fritt uten foreldrene sine. Samtidig skal barna selv få velge hva de vil gjøre, selv trassige treåringer som har gått i lås fordi de ikke vet hva de vil, uansett hvor lenge foreldrene dveler og spør det skrikende barnet. Barn og voksne skal jo være likeverdige.
Fra 1970-tallet, da medbestemmelse ble bestemmende for demokratiseringen av samfunnet, har makt fått en klang av noe fælt, autoritært og udemokratisk. Å utøve makt over barn kan derfor være farlig for deres utvikling og i verste fall gjøre dem til fasister.
<blockquote>Nå for tiden er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel by.</blockquote>
Etter forbudet mot fysisk avstraffelse av barn, som Sverige var først med å innføre i 1979, har barns rettigheter også blitt styrket gjennom internasjonale erklæringer, konvensjoner, traktater og lover, noe vi selvfølgelig skal være glade for.
Barna derimot er alt annet enn glade, i hvert fall hvis vi går ut fra Bup-statistikken. Sjelden har en så stor andel av den oppvoksende generasjonen vist så høy grad av uro, aggressivitet og ustabilitet som vi ser i dag. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hvordan kunne det gå så galt? En ledetråd finnes i debatten om urolige barn på restauranter. Feilen er ikke å la smårollingen komme ut av sin tilpassede barneromskultur og få være med i den virkelige verden. Feilen er at foreldrene ikke lærer småtrollene å respektere reglene som gjelder ute i den virkelige verden, fordi de krever at småtrollene skal behandles med samme respekt som voksne, selv om de oppfører seg på en måte som ville fått en voksen kastet ut. Det er i slike situasjoner at en vanskelig liten bråkmaker kan få en skrape av en voksen i rommet, men da, jøss! Da er det den som skraper som får skikkelig skjenn av foreldrene, da går de helt inn for den nærkampen de i stedet burde ha tatt med sin lille ramp.
Det sies jo at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Landsbyens moderne motstykke er barnehagen og barneskolen. Men Gud hjelpe de ansatte som tar seg friheten til å holde fast et barn som går amok, eller ta mobilen fra en elev som nekter å slå den av i timen. Slike krenkelser tolereres ikke av de overbeskyttende foreldrene, som vanligvis ikke gir seg før de har mobilisert både konge og fedreland slik at den som har begått krenkelsen blir straffet. Så nå er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel landsby.
Irettesettelser fra voksne utløser altså ikke lenger frykt for at foreldrene skal få beskjed, men blir møtt med hån og skjellsord, noen ganger til og med et slag i ansiktet.
Når jeg hører foreldre snakke i lyriske vendinger om den italienske restaurantkulturen, hvor barn alltid blir møtt med solfylte smil av vennlige servitører, overser de kanskje at Italias barnevennlige sol også har sine skyggesider. Italia tillater nemlig fortsatt fysisk avstraffelse i hjemmet, hvor en god omgang med hånden sier mer enn tusen ord til en bambino som ikke viser lydighet og respekt for voksne. Slike oppdragelsesmetoder er heldigvis forbudt i de fleste vestlige land. Men problemet med dagens overambisiøse foreldre er at de også synes å ville forby hele ideen om oppdragelse, da begrepet assosieres med autoritær tvang. Og det å tvinge et barn til noe det ikke vil, anses jo som å krenke barnets rettigheter.
Dessverre finnes det en rettighet som har gått helt tapt, den aller viktigste. Nemlig retten til å være barn. Barn, som per definisjon ikke er i stand til å vite hva som er best for seg selv, og derfor trenger å vite at det finnes trygge voksne som vet bedre.
Hvis foreldre fortsetter å være like sta som nå, for å beskytte barna sine mot alt som kan fremkalle negative følelser, er det kanskje tryggest for de voksne i nærheten å skaffe seg skuddsikre vester, slik at de kan beskytte seg mot den farlige generasjonen, den som ikke har fått noen oppdragelse fordi de aldri fikk være barn.

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som ald

Kronikk: Overambisiøse foreldre forbyr barneoppdragelse

<h3>Hva ville 74 høylytte forskere og journalister oppnå når de i en debattartikkel i svenske DN hadde fått nok av trusler og hat i den offentlige samtalen? Å spille underdog i den offentlige maktens godhetsblinkende maskerade er en bløff. Den tidligere SVT-journalisten, Joakim Lamotte, ble ikke invitert, til tross for at han ble angrepet av en venstreleder fordi han hadde bedt om et intervju.</h3>
I den offentlige samtalen er det en kjær favoritt som stadig går igjen, og det er varselropene i den stadig hardere tonen i den offentlige samtalen. Yrkesgrupper som skal fremme demokratiet, oppgir at de blir utsatt for så mye hat og trusler at selve demokratiet trues, med mindre storting og regjering griper inn. I årenes løp har utallige rapporter, kartlegginger, underskriftskampanjer, seminarer og tv-debatter blitt viet hatet og truslene som hver gang påstås å ha nådd til en ny smertegrense. Det siste i denne rekken var oppropet i svenske DN den 22. september som ble undertegnet av 74 kjente profiler innen forskning og journalistikk og som har fått nok av all hat og trusler de tvingens til å tåle for innsatsen sin i demokratiets tjeneste.
Artikkelen var knapt publisert før en twitter-storm brøt ut, og journalisten som ikke var invitert,  opposisjons-byggeren, Joakim Lamotte, svarte på plattformen X. Bare et par uker tidligere hadde han nemlig havnet i søkelyset da han, ifølge politiets forundersøkelse, var blitt slått ned og frastjålet utstyret av Palestina-aktivister fordi han hadde bedt om å få intervjue en folkevalgt venstreleder i forbindelse med koblingen hans til den terror-klassifiserte organisasjonen, PFLP, som deltok i massakren i Israel den 7. oktober.
Uansett hva som er årsaken til at Lamotte ikke ble spurt om å undertegne DN-oppropet, står det i alle fall klart at trusselbildet som Robert Aschberg, Jens Liljestrand, Anna Hedenmo, Helle Klein, Jonna Sima og likesinnede skrev under på, kom fra et helt annet politisk miljø enn det som Lamotte ble fysisk angrepet for i sin journalistiske gjerning. Da Lamotte sa opp jobben som lønnet SVT-jounalist og valgte, ved hjelp av frivillige donasjoner, å gi stemme til den folkelige misnøyen som ofte assosieres med "den brune høyresiden", ble han raskt klassifisert som høyreekstrem og diskvalifisert som "ekte" journalist.
De 74 signaturene i DNs brannfakkel står derimot uberørte i sin selvoppfatning som både "ekte" og viktige fordi  deres angivelig nå truede oppdrag er å "undersøke fakta, granske makten og formidle kunnskap". De er lykkelig uvitende om sin egen rolle i den gryende dialog-klima-trusselen og skriver at "det har skjedd et betydelig norm-skifte i Sverige det siste tiåret".
Hvis jeg går et ti-år tilbake i tid, husker jeg godt hvordan normene endret seg. Jeg husker at det var da det ble populært å "våge å nekte å ta debatten" når ikke alle debattdeltakerne kom fra samme politiske leir. Jeg husker at det var da jeg ville hjelpe et par tenåringsjenter på Medborger-plassen som akkurat var blitt frastjålet mobiltelefonene sine og anmelde det til politiet. Svaret ble en skremt hvisking: "Nei, det går ikke, for de var fra romfolket".
Jeg husker at det var da jeg totalt saboterte en fest der alle var rørende enige om at Sverige hadde både plass og råd til å gi alle flyktninger asyl. Jeg spurte om også Sør-Sudans plagede mennesker var velkomne. Da svaret var ja, undret jeg meg på hva de selv var villige til å ofre av sin velstand og sine  materielle eiendeler. De freste til svar at det ikke var de som skulle betale, det skulle de rike gjøre.  Etterpå tok de merkeklærne sine og gikk, uten å si farvel, hjem til bostedene sine på Söder. Der kunne de, på behørig avstand, synes synd på de hundretusener nyankomne flyktningene og fnyse av det fremmedfiendtlige hvite pakket som måtte leve med konsekvensene av deres ikke-forpliktede åpne hjerter.
<blockquote>Det har vært den "progressive" middelklassens privilegium å heve listen og trekke opp grensene for hva som er den korrekte læren.</blockquote>
For slik er den urbane middelklassens diskrete sjarm, som Mustafa Panshiri og Jens Ganman beskrev i Expressen i 2018: "De som forsvarer det flerkulturelle samfunnet med nebb og klør, er som regel den økonomisk trygge og kulturelt homogene middelklassen ... Det er som et platonisk forhold, der du aldri har møtt din kjærlighetspartner og helst ikke vil det. Du vil at det skal være fint og romantisk".
Det har vært den "progressive" middelklassens privilegium å slå an tonen, slå an grunn-akkorden og skissere opp den rette lærens retningslinjer. Slik har det vært helt siden 68-erne gikk ut i gatene og okkuperte hus, klamret seg til almene i Kungsträdgården, produserte barneprogrammer om klassekamp, bodde i kollektiver der de hevet røde spyd om natten i lyset fra rislampene og undret seg over hvorfor arbeiderne ikke organiserte seg for å innføre proletariatets diktatur. Selv brukte de dagene på å studere på universitetet og kveldene på å krangle om det klasseløse samfunnet. Deretter delte de opp revirene sine ifølge, Maos, Stalins, Lenins og Trotskijs doktriner, helt til de med eksamens-bevisene i lommen la seg ned på terapi-sofaen for å samle krefter til den lange marsjen gjennom institusjonene som førte til posisjoner der de kunne utøve og realisere den makten de fra begynnelsen så ivrig ønsket å styrte.
I dag er det deres etterkommere som bryr seg om samfunnets vanskeligstilte, men setter egne barn på skoler der alle er homogene. De viser sin antirasisme gjennom å glorifisere svarte gangster-rappere med sin voldsdyrkende machokultur, vulgære statusfetisjer og råtne kvinnesyn og gjorde holdninger til fobier, gjorde slørplikt til slørrett, gjorde LHBTI-sertifisering til en merkevarestyrkende kvalitetsgaranti, trodde gjengvold kunne kureres med gruppesamtaler om macho-normer og klimafeber med flyskam og vindkraft.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Kina: Lang liste over savnede tenåringer. Tvungen organhøsting mistenkes</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Kina-Lang-liste-over-savnede-tenaringer.-Tvungen-organhosting-mistenkes.webp" alt="Den 15 år gamle Xie Changyang ble meldt savnet den 2. juni 2022. Nesten et år senere sa politiet at tenåringens kropp var funnet, minus hode, lemmer og begge nyrer. Dette er et foto av tenåringen på farens varebil med en appell om å få sannheten frem i lyset. Foto: Renminbao/videoskjermbilde" <a href="https://www.epochtimes.no/kina-lang-liste-over-savnede-tenaringer-tvungen-organhosting-mistenkes" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Russland foretar razziaer hos Falun Gong-utøvere i en tid med tettere bånd til Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/id5643097-Russia1_2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere har samlet seg på plassen foran stasjonen Finlyandsky i Saint Petersburg i Russland den 20. juli 2013 for å minnes utøvere som har blitt forfulgt til døde i Kina. Foto: Irina Oshirova/Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/russland-foretar-razziaer-hos-falun-gong-utovere-i-en-tid-med-tettere-band-til-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Det har altså skjedd et normskifte i løpet av det siste tiåret; normer som har blitt til retningslinjer, direktiver og vedtak. Normer som er blitt til i en humanistisk ønsketenkning om hvordan det gode samfunn skal se ut, hvilke grupper det skal være synd på og hvilke behov som skal prioriteres med lovendringer og tiltak som en annen del av befolkningen må betale prisen for.
Disse normene har ligget som marsipanroser på en kake. Det går fint an å spise en kake uten en marsipanrose, men du kan ikke spise marsipanrosen uten kake. Og det er kaken som vanlige folk er interessert i. Marsipanrosene smaker jo ikke engang godt.
Men de som har brukt sin prestisje til å gjøre sin normkritikk til allmenn standard, har fnyst foraktelig av vanlige folk som bryr seg mer om sin egen hverdag enn om et verdisett. Det er vanlige folk som tar støyten for gjengkriminalitetens akselererende skytevåpenvold, milliardene som går tapt til velferdskriminalitet, Northvolt-fiaskoen, stigende strømpriser og dyrere drivstoff til biler.
Hva håpet så 74 høylytte forskere og journalister, støttet av mektige institusjoner, å oppnå da de forsøkte å gjenreise et verdensfjernt normsystem som var toneangivende for det offentlige ordskiftet for ti år siden og som er blitt den virkelige trusselen mot demokratiet i dag? Reaksjonene de fikk, ga i alle fall næring til hatet de klaget over. Å spille underdog i den offentlige maktens glitrende maskerade er en svindel som har blitt avslørt altfor mange ganger.
Hvis de bare hadde dempet den harde tonen, hadde de gjort det bedre med en ny favoritt på konstant repetisjon: "Vi så det ikke komme. Vi har vært naive".
Det ville i det minste hørt troverdig.
Unni Drougge . Forfatter og journalist
Dette er en opinionstekst. Meningen er skribentens egne.

Hva ville 74 høylytte forskere og journalister oppnå når de i en debattartikkel i svenske DN hadde fått nok av trusler og hat i den offentlige samtalen? Å spille underdog i den offentlige maktens godhetsblinkende maskerade er en bløff. Den tidligere SVT-journalisten, Joakim Lamotte, ble ikke invitert, til tross for at han ble angrepet av en venstreleder fordi han hadde bedt om et intervju.


Hamas kontrollerer journalistenes sannhetskrav

Kronikk: Overambisiøse foreldre forbyr barneoppdragelse

Kronikk: Sverige: "De som skal fremme demokratiet, ønsker å begrense det"