Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.</h3>
Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sove. Men tiden er dyrebar, og søvn-timene konkurrerer med en mengde andre ting vi vil gjøre. Det er lett å holde seg oppe litt for lenge.
Vanen med å slurve med søvnen begynner ofte tidlig. Mange skoleungdommer sover mindre enn åtte timer i løpet av skoletiden, til tross for at de er i en aldersgruppe som kan trenge opptil ti timers søvn.
Tekstforfatter Snezhina Piskova forteller at da hun studerte, klarte hun seg med bare tre timers søvn. Med hjelp av konstant flyt av kaffe og energidrikker klarte hun å lose seg gjennom dagene. Men hun hadde ofte vanskelig for å sovne om kvelden, og søvnmangelen ga henne angst. Etter en tid ble hun helt utbrent.
– Det er virkelig forferdelig. Men takket være det, har jeg lært meg en hel del om å opprettholde en god søvnrutine, sier Piskova.
Da hun lærte seg mer om hva søvnen gjør for kroppen, begynte hun å forstå hvor viktig det er å sove. Hun oppdaget at selv om det var en rolig aktivitet, er det mange viktige ting som blir tatt hånd om.
– Kroppen går igjennom vedlikeholdsarbeid på et dypt plan, bygger opp muskler og sorterer og går gjennom opplevelser. Disse prosessene kan bare skje på dypt plan når vi sover, sier hun.
Søvn er spesielt viktig for hjernen. <a href="https://www.ninds.nih.gov/Disorders/Patient-Caregiver-Education/Understanding-Sleep" target="_BLANK" rel="noopener">I følge National Institute of Neurological Disorders and Stroke Health</a>, bidrar søvnen å vedlikeholde og danne nye baner i hjernen slik at du kan lære deg å skape nye minner. Det er derfor søvnmangel gjør det vanskeligere å konsentrere seg og fungere godt i ulike sammenhenger.
Søvn forebygger også sykdommer. Forskning viser ar kronisk mangel på søvn kan føre til høyt blodtrykk, diabetes, hjerneslag og vektøkning. Det kan også øke risikoen for visse former for kreft og Alzheimers sykdom.
En åpenbar faktor som holder oss våkne, er koffein. I følge <a href="https://www.simplicityhealthassociates.com/naturopathic-doctor-nyc" target="_BLANK" rel="noopener">Ivy Branin</a>, naturlege i New York som har spesialisert seg på å behandle søvnløshet, blokkerer koffein frigjøring av et hjerne-kjemikalie som kalles <a href="https://www.verywellhealth.com/adenosine-and-sleep-3015337" target="_BLANK" rel="noopener">adenosin</a>. Nivåene på adenosin øker på slutten av dagen. Det får oss til å kjenne oss trøtte. For mye og for sent inntak av kaffe (koffein) kan derimot hindre dette og gjøre det vanskelig å sovne.
Hvor mye er for mye og når er sent for sent? Det er forskjellig fra person til personer.
I følge Ivy Branin er halveringstiden for koffein (tiden det tar for at halvparten av stoffet forsvinner ut av kroppen) vanligvis mellom fem og seks timer, men for en del kan det ta så lang tid som ni timer. Koffeinnivåer på 100 mg og mer hindrer adenosin i å produsere tretthet. Hvis du bryter ned koffein langsomt, bør du slutte å drikke kaffe allerede ved lunsjtid, og mengden bør være liten.
En annen faktor som påvirker søvnkvaliteten, er medisinene vi tar for å kunne sovne. Branin sier at alkohol og benzodiazepiner (medisin som ofte foreskrives mot søvnløshet) kan forstyrre en dyp fase i søvnsyklusen som kalles REM-søvn. Forkortningen står for raske øyebevegelser (Rapid Eye Movement), en av de fysiske egenskapene i dette søvnstadiet.
Alkohol kan øke frigjøring av kortisol. Topper av kortisol på grunn av alkohol kan gjøre at vi kjenner oss mer våkne og gjør det vanskelig for oss å sovne.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/bed-731162_640-162223738-704078.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å ha det mørkt i rommet når en skal sove. Vi har det best når vi følger kroppens biologiske klokke og sover om natten.</figcaption></figure>
<h3>Hvile og restitusjon</h3>
En medvirkende årsak til for lite søvn kan være at vi gjerne vil fremstå som aktive og travle. I de fleste sosiale sammenhenger er det en høyere kulturell verdi i å snakke om hvor mye vi gjør enn hvor mye vi sover.
Å høre hvor lite andre sover, kan gjøre at en kjenner seg lat. Men søvn er ingen konkurranse. Det handler om å hente seg inn igjen.
– Alle er forskjellige. Selv har jeg full kapasitet med eksakt åtte timers søvn, men min venninne, Anna, er en hyperaktiv energibunt med bare seks timers søvn, sier Snezhina Piskova.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
De fleste voksne trenger mellom syv og ni timer søvn per natt <a href="https://www.cdc.gov/sleep/about_sleep/how_much_sleep.html" target="_BLANK" rel="noopener">(barn kan trenge helt opptil 16 timer per natt, pluss middagslur</a>)  Bare omtrent en prosent av befolkningen klarer seg bra med seks timer eller mindre. Så lite søvn vil gi de fleste problemer med humør og kognitive evner på dagtid. Depresjon, angst, uro og dårlig dømmekraft, for ikke snakke om den lammende trøttheten neste dag, er vanlige symptomer på søvnmangel.
Grunnen til at vi trenger å sove så mye, er at kroppen og hjernen må gå gjennom tre ulike søvnstadier flere ganger per natt for å bli fulladet. Før en oppnår REM-søvn, må en gå gjennom lette og dype søvnstadier, og vi må få tilstrekkelig av hvert slag for å bli forynget til neste dag. Lengden på hvert stadium varierer med alder og individ. Men i følge Jasom Piper, sertifisert søvnrådgiver, vil kroppen prioritere dyp søvn i den første halvdelen av natten og REM-søvn i den andre halvdelen.
Ifølge Piper skjer størstedelen av kroppens gjeninnhentning, reparasjon og tilvekst under dypsøvnen. Hvis en legger seg svært sent hver kveld, vil en se eldre ut i ansiktet, fordi tiden for reparasjon og gjeninnhentning forkortes.
Tidligere trodde en at drømmer bare forekom under REM-søvnen, men ny forskning konstaterer at en kan drømme i alle søvnstadier. Under REM-søvnen har vi likevel de mest intensive og livlige drømmene. Det kan virke som om vi bare ligger der, men under REM-søvnen er hjernen like aktiv som når man er våken.
Piper sier at i løpet av denne perioden befester vi minnene våre. Kortsiktige minner flytter seg til langtidsminner, og det skjer mer abstrakt tenkning og koblinger. Det er virkelig noe i ordtaket "at man skal sove på saken før man bestemmer seg". Hjernen analyserer og behandler saken, selv om man sover.
Generelt kan en si at dyp søvn er bra for kroppen, og REM-søvnen er bra for hjernen, men det er ikke helt og holdent slik. En studie fra 2008 fant at for lite søvn kan knyttes til overvekt hos barn og ungdom, noe som kan kobles til redusert REM-søvn.
Det er ikke bare varigheten og søvntypen som har betydning, men også tidspunktet.
Kropp og hjerne foretrekker å gjennomgå de dypere søvnstadiene når det er mørkt om natten. Piper sier at de som forsøker å oppnå den syklusen på dagtid, må gå imot kroppens naturlige biologiske klokke. Det er ikke noe han anbefaler.
De som sover på dagtid, produserer ikke like mye melatonin og får ikke like mye dyp- og REM-søvn som de som sover om natten. Dette er en grunn til at skiftarbeidere oftere får diagnoser, som kreft, diabetes og hjertesykdommer.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/workstation-336369_640-16164668-3592248.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">For å  få de beste forutsetningene for en god søvn, bør en hoppe over kvelds- og ettermiddagskaffen og holde seg unna datamaskin og telefon når en roer seg ned før natten. Foto. Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Søvnproblemer</h3>
Hva skal en gjøre for å få tilstrekkelig søvn hvis en har vanskelig for å sovne om kvelden?
Naturlegen, Christian Gonzalez, fraråder alkohol og innsovningstabletter og anbefaler i stedet en kopp <a href="https://myslumberyard.com/blog/does-chamomile-tea-help-you-sleep/" target="_BLANK" rel="noopener">kamillete</a> som kveldsdrikk. Kamillen er mild og har beroliggende og søvnfremmende egenskaper.
Lyset er også en faktor som påvirker søvnkvaliteten. Naturlig lys og mørke er nødvendig for balansen i vår biologiske klokke.
– Dette bidrar til å koordinere kroppens fysiologi og immunfunksjon. Disse følsomme mekanismene blir lett forstyrret av kunstig lys, sier Gonzalez.
Han anbefaler å prøve å få soverommet så mørkt som mulig. Kunstig lys om natten forstyrrer normal utskillelse av hormonet melatonin, som gjør oss søvnige. Det er også en kraftig antioksidant og immunstimulator mot kreftceller. En <a href="https://www.breastcancer.org/risk/factors/light_exp" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> viser at kvinner som sover i rom som lyses opp av gatebelysning, hadde betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som sov i helt mørke rom.
Det er også bra å legge bort telefon og datamaskin når vi begynner å roe oss for natten. Det reduserer eksponering av både lys og elektromagnetiske frekvenser (EMF); en annen faktor som påvirker melatoninet. En <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23051584/" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> fra Melbournes universitet fant at EMF kan påvirke pinealkjertelen der melatonin produseres.
Å skaffe deg gode kveldsrutiner kan hjelpe deg med å få en god nattesøvn. Ikke bli nedslått hvis det ikke fungerer med en gang. Du kan ikke tvinge deg til å sovne. Psykolog Jodi J DeLuca foreslår i stedt å stå opp, forlate soverommet en stund og gjøre noe som ikke krever mye fysisk eller mental energi; les eller lytt til en lydbok, skriv dagbok, legg puslespill eller gjør litt hobbyarbeid.
Akkurat som med andre nye gode vaner, fungerer nye soverutiner best om en er utholdende og konsekvent.  Gjør sengen og soverommet til et sted som er forbeholdt søvn og hvile. Påminn deg selv om at det er på tide å slå av alle dagens mentale og fysiske aktivitet når du går og legger deg, råder DeLuca oss til.
Husk at jo bedre søvn du får, desto flere foryngende timer får du hver natt.

Helse

Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.

Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sov

Den livsviktige søvnen

<h3>Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.</h3>
Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En steinblokk, et skogsgløtt, en gammel skikk eller et stedsnavn kan godt være omgitt av en dyp historie og en skjult symbolikk som når lenger enn de skrevne kildene; inn i mytens domene.
I gangavstand fra meg, langs Uppsalaelven i Gamle Uppsala, ligger det for eksempel tre kongshauger. Der har den myteomspunne Ynglinga-ætten, ifølge et populært folkesagn, sine sitt hvilested. Ved gravhaugene ligger Tinghaugen der sveafolket på Svitjods tid laget lover og tok beslutninger. Det var som regel i tilknytning til disablotet som ble utført i Uppsalas hedenske tempel rundt månedsskiftet februar/mars. Bak de gresskledde kongshøydene ruver profilen til gamle Uppsala kirke. Den ble påbegynt på 1100-tallet etter kristningen av Skandinavia; kanskje på samme sted som kultplassen.
<blockquote>Bare fragmenter er igjen som gamle ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden.</blockquote>
Uppsala var allerede i vikingtiden kjent som et av de eldste stedene i Norden og et eldgammelt senter for tilbedelse av åsagudene. I Beowulf-kvadet, som ble skrevet i England i folkevandringstiden etter Romerrikets fall, omtales Ynglinge-kongene Egil og Ottar Vendelkråka, såvel som den norske kongen Ale av oppland og den svenske kongen Adil den mektige. Den sistnevnte skal være begravd i den venstre haugen på Høgåsen. I historieverket, Danenes bedrifter, som ble sammenstilt av Saxo den lærde (en dansk historieskriver) på 1200-tallet, ble Ynglingene beskrevet som åsaguden Frøys etterkommere som hersket over Mälardalen i yngre jernalder.
Den tidligere åsatroens kosmologi besto av en ni-delt verden der Åsgard og Vanheim, gudenes rike, var øverst og ble bebodd av vesener som hadde lange liv, men de var ikke udødelige. I midten lå Midgard (menneskenes rike) og nedenfor lå Jotunheim (kjempenes land) og Hel (dødsriket). Tre ganger tre nivåer. Lik en aksel bar verdenstreet (Yggdrasil) verdenene på sin mektige stamme med greiner som spredte seg utover lik stjerne-konstellasjonene i Melkeveien. Tre veldige røtter sprengte seg nedover. En var plantet i Midgard, den andre i Jotunheim og den tredje i Hel. Nedenfra gnagde dragen Nidhogg hele tiden på Yggdrasils røtter.
Da tordenet bruldret, forestilte nordboerne seg, der de satt i sine langhus av tømmer, stein og torv, at Tor fór over himmelhvelvet i sin stridsvogn som var trukket av bukkene Tannignjost og Tanngrisner. Når lynene lyste opp i mørket, trodde de at de så hvordan åsaguden svingte hammeren Mjølner i en voldsom kamp mot jotnene i Jotunheim. Hvis tordenbolten slo ned i en fjellvegg, trodde man at trollene bodde der. I historiekrøniken, Germania, fra 98 e.Kr. forteller historikeren Tacitus at svearne i Hyperborea dyrket Herkules (et resultat av at romerne pleide å tolke utenlandske guder ut fra egne varianter).
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-b-7554228-7698310.png" alt="" width="600" height="668" /><figcaption class="wp-caption-text">I åsatroen består kosmos av en nifoldig verden med menneskeverdenen i midten. Illustrasjon: Oluf Bagge</figcaption></figure>
De fleste av runesteinene og vardene, som ble reist av svearne i Uppland for et millenium siden, forteller om skjebnen til et kjært familiemedlem som har dødd, kanskje under et vikingtokt i Østerled. Den kristne symbolikken hadde allerede tatt over, men åsatroen levde videre i folkelivets skikker. Helt fram til 1900-tallet har det vært skikk å sette ut grøt til nissen; et slags midtvinterblot. Noen vil sammenligne julebukken med Tors bukker.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Lokale stedsnavn rundt om i Sverige og andre nordiske land gir dessuten ofte en pekepinn på hvilke guder som ble dyrket der. Vinterguden Ull, som er den fremste skiløperen og bueskytteren i Åsgard, har satt sitt preg på navn som Ullevi, Ulleråker og Ullånger. Og Frø, som er et alias for fruktbarhetsguden Frøy, kan i dag finnes i stedsnavn som Frøtuna, Frøsunda og Frøsøn i Jemtland der Sveriges nordligste runestein står.
Havet sto høyere i vikingtiden. Det har sunket cirka 5-6 meter de siste 1000 årene. Der det en gang glitret blå sjøer, og elver strakk seg gjennom gylne kornåkre, ses nå i stedet grønne, tørrlagte daler og forsenkninger. De runesteinene og vardene som lå inntil Mälarens strand som sjømerker, har trukket seg tilbake innover land. Der har det med tiden blitt kratt, mose og gått naturens gang. Tegnene har forvitret, og språket har blitt glemt. Bilveier bygges ved siden av haugene der tidligere tiders folkekonger ble hauglagte. Leilighetskompleks dukker opp der langhus en gang sto, og urgamle kultsteder har blitt erstattet av fotballbaner.
<blockquote>Du trenger bare gå ut av døren for å bli slått av et hav med fornminner som befinner seg der, rett fremfor øynene dine.</blockquote>
Da den nasjonalromantiske bølgen kom på 1800-tallet, har imidlertid den førnordiske åsatroen blitt gjenoppdaget og satt sitt spor i populærkulturen. J.R.R. Tolkien, som har skrevet "Ringenes herre", er en av de litterære foregangs-forfatterne som har latt seg inspirere av den skandinaviske kulturen og mytologien da han samlet Midgard-legendariumet sitt på 1930- og 1940-tallet.
Odin, for eksempel, beskrives i Edda som en grå karakter som leder æsenes kamp mot Utgards kaoskrefter ved hjelp av sin kunnskap og sitt utrettelige arbeid. Han avbildes ofte som en vis, gammel mann med bred hatt, ett øye, langt hvitt skjegg, blå kappe og med en stav i hånden. Det er ikke vanskelig å se likheten med Gandalv, hvis fremste våpen er sannhet, visdom og medfølelse.
I Volvens spådom skrives det at under Ragnaroks siste strid, skal åsaguden Frøy og ildguden Surt utkjempe en siste kamp på broen Bifrost som knytter Åsgard og Midgard sammen. I denne prosessen dreper de hverandre og ødelegger broen. Dette temaet gjenspeiler seg i Ringenes brorskap, når Gandalv møter Balrog på Morias bro og befaler ildvesenet: "Du får ikke passere!" Trollmannen slår staven i steinen, jorden rister, broen raser sammen og Balrog styrtes, men med en siste kraftanstrengelse drar demonen Gandalv ned i dypet. I likhet med hvordan Odin steg ned til Hel for å få tilgang til visdommen fra Mimes brønn, faller Gandalv "gjennom vann og ild" og møter de grusomhetene som lever ved verdens røtter. På sin reise gjennom underverdenen overvinner magikeren mørket og stiger opp til en høyere form, men han kan aldri vende tilbake til den han var, den grå pilgrimen.
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-c-7595349-6853371.png" alt="" width="500" height="378" /><figcaption class="wp-caption-text">Galadriels speil i Ringenes brorskap har sannsynligvis blitt inspirert av Mimes brønn i den poetiske Edda og kan avsløre fortiden, hendelser i nåtiden, såvel som i fremtiden. Illustrasjon: Tessa Boronski</figcaption></figure>
Det sies at Odin ofret det ene øyet for å få drikke av Mimes brønn der det glassklare vannet avslører fortiden, nåtiden og fremtiden. Det er et litterært motiv som gir gjenklang i Ringenes brorskap når Frodo Lommelun  og Gamgod blir spurt om de tør se inn i alvedronningen Galadriels speil. Ringbæreren, Frodo, velger å se og gir seg i vei på en reise med fornyet hensikt, men likevel med et tungt hjerte; kunnskapen om at han må vandre veien alene.
Tolkien, som var professor i gammelengelsk på Oxfords universitet og snakket gammelnordisk, var godt kjent med Skandinavias mytologi og historie. Man kan spørre seg om forfatteren hadde Gamle Uppsala i tankene da han beskrev Kummel-æsene, som i Tolkiens Midgard lå mellom Fylke og Bri. Tolkien skrev: "De hørte at det ble snakket om gravhaugen, de grønne jordvollene og steinsirklene på toppene og i forsenkninger i dalene."
Sauene brekte i flokk. Grønne og hvite fyllinger ble reist. Festninger sto på høydene. Konger over små kongeriker støtte sammen, og den unge solen skinte som ild på det blodrøde metallet i deres nye og sultne sverd. De møtte triumf og nederlag, tårn raste sammen, festninger ble brent og flammene steg opp til himmelen. Gull ble stabler på bårer til avdøde konger og dronninger, og de ble dekket av hauger. Steinportene ble stengt, og gress vokste over alt".
"De tre små kongedømmene" refererer kanskje til sveaenes og gøtenes stammer som fram til Norden ble kristnet. De kjempet mange kamper før grensene ble utvisket og Sverige ble til ett folk, svenskene.
Historier ble til legender, og legendene ble til myter. Tidligere tiders edle bragder bleknet bort fra menneskenes minne. Bare fragmenter finnes fortsatt tilbake, som fjerne ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden. Det er som bølger som skyller over riker og land og til sist knuser hver eneste mann. Kanskje er det viktigste ikke å vite hvor myten kommer fra eller om det virkelig skjedde fordi det ikke finnes noe nytt under solen og månen. Bare arven som gjenspeiles gjennom eonene før de i perioder blir glemt bort, blir igjen. De vil senere komme tilbake i nye former. Kanskje ligger mytenes verdi akkurat i refleksjonene den maner fram, og dets allegorier, som i likhet med Mimes brønn eller Galadriels speil, er en kilde til evig visdom for fremtidens generasjoner.
Kontakt skribenten: sebastian.lindgren@epochtimes.se

I mytenes verden: Fortellinger som har formet en verden

Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.

Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En s

Kronikk: Norrøn tro i dagens Hollywood

<h3>I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.</h3>
"Ruten har et åpenbart potensial", skrev den russiske transportministeren, Roman Starovoit, i et innlegg på departementets nettside den 16. mai. "Dette bekreftes av interessen utenlandske land har vist".
Når jernbanelinjen Rasht–Astara er ferdig bygget, vil den knytte sammen det sentrale Russland, via Azerbajdzjan og iranske havner ved Det indiske hav.
– Dette vil skape en gjennomgående jernbaneforbindelse mellom Russlands jernbanesystem og Persiabukten, sier Stanislav Pritchin, leder for Sentral-Asia-avdelingen ved Moskvas institutt for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner, til Epoch Times.
Da Russland og Iran i 2023 ble enige om sammen å utvikle jernbanelinjen Rasht–Astara, sa Russlands president, Vladimir Putin, at dette ville redusere transitt-tiden fra St. Petersburg til Mumbai til 10 dager, sammenlignet med 30 til 45 dager på eksisterende ruter.
Linjen Rasht–Astara vil utgjøre den siste biten i den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), en multimodal transittrute som har vært under planlegging i 25 år.
<blockquote>Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene.
- Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved American Foreign Policy Council</blockquote>
Pritchin beskrev linjen Rasht–Astara, som ifølge ham vil ta to til tre år å ferdigstille, som en "avgjørende del" av korridorens voksende, internasjonale jernbanenett.
– Russland og Aserbajdsjan har fullført sine respektive deler av nord-sør-korridoren. Nå venter vi bare på at Iran skal fullføre den siste biten.
Selv om den siste jernbaneforbindelsen enda ikke har blitt bygget, håndterer nord-sør-korridoren, som helhet, allerede betydelige volumer godstrafikk. Ifølge Russlands transportdepartement, nådde det totale handelsvolumet langs korridoren 20 millioner tonn i 2024.
"Når [jernbaneprosjektet Rasht–Astara] er gjennomført, vil kapasiteten på [korridorens] vestlige strekning øke til minst 15 millioner tonn gods per år", skriver departementet på nettsiden sin.
Ifølge Aserbajdsjans statlige jernbaneselskap, ADY, behandlet den nord-sørlige korridoren i Azerbajdzjan 814.000 tonn godstrafikk i 2024. Dette tilsvarer en økning på 28 prosent, sammenlignet med 2023.
Dette tallet forventes å øke ytterligere når Irans jernbanelinje, Rasht–Astara, settes i drift, ifølge ADY i en rapport fra januar.
Nord-sør-korridoren er fremdeles under utbygging og er mer enn bare et jernbanenett. Det er snarere en multimodal transportkorridor som omfatter vei-, jernbane- og sjøforbindelser.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/id5863178-instc-144518540-4072.jpg" alt="" width="1360" height="1024" /><figcaption class="wp-caption-text">Kart over NSTC-ruten (rødt) som vise hvor mye kortere den blir for Russland å nå India, sammenlignet med den nåværende vanlige ruten gjennom Suezkanalen (Blått) Illustrasjon: Public Domanin/World Factbookm/CIA</figcaption></figure>
Prosjektet er cirka 7.200 kilometer langt. Målet er å øke handelsforbindelsene mellom store befolkningssentra, deriblant St. Petersburg og Moskva i Russland, Baku i Aserbajdsjan, Teheran og Bandar Abbas i Iran, samt Mumbai i India.
Ved å gå over Russland, Aserbajdsjan og Iran er nord-sør-korridoren den korteste veien mellom Europa og India.
– Dette er den størst fordelen, konstaterer Pritchia,
Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved Central Asia–Caucasus Institute ved American Foreign Policy Council, tror også at geografien var den "avgjørende faktoren".
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene sier Tsereteli til Epoch Times.
– En annen fordel er at denne ruten har mulighet til å bli en økonomisk korridor gjennom å integrere logistikk-knutepunkter og destribusjons-sentre som betjener markeder langs ruten.
Den internasjonale nord-sør-transportkorridoren ble etablert gjennom en avtale mellom Russland, India og Iran i år 2000. Den skjøt fart med Asjkhabad-avtalen fra 2011. Den hadde som mål å utvikle regionale handelsruter, inkludert korridoren, mellom statene som hadde undertegnet avtalen.
I tillegg til Iran og India har også Pakistan, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Oman undertegnet Asjkhabad-avtalen. I begynnelsen av mai sluttet også Armenia seg til avtalen.
Nord-sør-korridoren består for tiden av tre hovedgrener, en vestlig gren gjennom Aserbajdsjan, en østlig gren gjennom Kasakstan og Turkmenistan og en sentral maritim gren som krysser Det kaspiske havet.
I juni 2024 tok to lastede tog med kull den første reisen fra Russlands vestre Kemerovo-region til India, en strekning på nesten 150 mil, med hjelp av korridorens østlige gren. Etter at de hadde krysset Kasakstan og Turkmenistan, ankom de til den iranske havnen, Bandar Abbas, der lasten ble losset og fraktet over Det arabiske hav til Indias kommersielle hovedstad og største havn i vest, Mumbai.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/gettyimages-22099502861-14481103-7701.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Skip i Suezkanalen. Eksperter mener at den nye handelsruten kan konkurrere når jernbanelinjen mellon Raskt og Astara i Iran tas i bruk. Foto: Khaled Desouki/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
Måneden etter undertegnet Kasakstan en avtale med Russland, Iran og Turkmenistan om å videreutvikle korridorens østlige gren.
Kasakhstans transportdepartement uttalte den gang at oppgraderingene ville øke handelsvolumene på den østlige delen av korridoren til 20 millioner tonn innen 2030.
I mars 2025 var Kazakstans hovedstad, Astana, vertskap for et handelsmøte mellom Kasakstan og India der videreutviklingen av nord-sør-korridoren sto høyest på dagsordenen.
– Vi følger nøye ... transportsektoren, sa Sanzhar Ualikhanov, en tjenestemann ved Kasakstans utenriksdepartement på toppmøtet og pekte på at nord-sør-korridoren var "den viktigste korridoren som forbinder Kasakstan med India".
Fra starten av har nord-sør-korridoren blitt markedsført som et potensielt alternativ til den tradisjonelle handelsruten gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal. Ifølge Pritchin vil korridoren likevel ikke utgjøre alvorlig trussel mot skipsruten før Irans jernbanelinje mellom Raskt og Astara er ferdig.
– Det skjer allerede transport gjennom Iran. Uten at den siste biten i jernbanenettet kommer på plass, vil [korridoren] bli for dyr og ubekvem til å kunne konkurrere med Suezkanalen.
Tsereteli sa at nord-sør-korridoren vil ha problemer med å konkurrere med sjøtransport-rutene også på lang sikt på grunn av både høye kostnader og geopolitiske overveielser.
– Selv om rederiene må ta en lengre rute rundt Afrikas horn på grunn av sikkerhetssituasjonen i Rødehavet, vil det fremdeles være billigere å levere gods til de fleste europeiske markedene gjennom sjøveien, sier han.
Dessuten vil den interregionale handelen via korridoren møte en rekke restriksjoner på grunn av de pågående vestlige sanksjonene mot både Russland og Iran.
– Hvis det ikke hadde vært noen geopolitiske begrensninger, ville fri og åpen forbindelse mellom det indiske subkontinentet og Gulfstatene og Europa via Iran, den kaspiske regionen og Russland vært et foretrukket alternativ for produsenter og handlende", sier Tsereteli.
– Men sanksjonene er der, og de geopolitiske realitetene begrenser INSTCs potential.
Samtidig vil INSTC møte hard konkurranse fra den økonomiske korridoren mellom India, Midtøsten og Europa som har voksende europeisk støtte og færre geopolitiske utfordringer".
Dette transittnettverket for sjø- og jernbanetransport forbinder Mumbai og Europa via De forente arabiske emiratene, Saudia-Arabia, Jordan og Israel. Til tross for dette ser det ut til at Moskva går fullt inn for det ambisiøse prosjektet.
Nylig meddelte Russlands statlige jernbanemyndighet, RZD, at man overveier planer om å utvide nord-sør-korridoren til flere afrikanske land, deriblant, Libya, Burkina Faso, Ghana og Sør-Afrika.
"Med tanke på potensialet for å utvikle handel med [afrikanske] land, ser vi muligheter for en ytterligere ... utvidelse", sa RZDs visedirektør, Sergej Pavlov, til det russiske nyhetsbyrået Interfax den 22. mai.

I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.

"Ruten har et åpenbart potensi

Russland og Iran bygger "alternativ til Suezkanalen"

<h3>Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.</h3>
1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som gir varme og beskyttelse, samt utstyr for å overleve i ulike situasjoner. Kjøp ikke for å imponere. Ta vare på det du har.
2. Når du skal handle, tenk på hva du faktisk får for pengene. Ett kilo kjøtt kan vare lenge hvis du også bruker rotfrukter og grønt. Kjøp noen virkelig gode bøker som du kan lese flere ganger, istedenfor å plassere mange middels gode bøker i bokhyllen. Fokuser på nytte og langsiktig verdi. Kjøp på tilbud og på lagersalg.
3. Ta ikke opp lån - med huslån som unntak. Husk å nedbetale lånet. Unngå alle blancolån, lån uten sikkerhet. Du trenger ikke noe kredittkort. Det finnes vanlige betalingskort, og vi bør spesielt ta vare på kontantene.
4. Har du likevel lån, så kvitt deg metodisk av med lån uten sikkerhet og kredittkort; først de med kjempehøye renter. Hvis du ikke klarer å redde situasjonen og du må fortsette å låne for å betale gamle renter, søk om gjeldssanering (det rammer ikke andre fattige). Gjør dette mens du har muligheten.
5. Nyt livets goder. Vi har fremdeles allemannsretten, og turer i det fri er gratis og skattefritt. Å grille noe enkelt er koselig. Om kveldene kan man ta frem kortstokken. Høytlesing og leker er eksotisk. Klipp håret på hverandre. Det er en gratis måte å styrke fellesskapet på!
6. La være å spise ute på restaurant. Unngå særlig de som serverer halve porsjoner til dobbel pris. En annen effektiv måte å bli kvitt penger på, er å ta en kaffe på turiststeder.
7. Er du av en eller annen grunn nødt til å spise ute, så finn et fornuftig sted som tilbyr dagens rett. Der får du mest for pengene, og der er det vanligvis best mat. Vil du spise når du tar deg en tur, tar du med deg termos og egen mat.
8. Lag god mat hjemme. Det gjelder uansett kostråd. Behandlet mat er dårligere og dyrere. Lag din egen klassiker i støpejernsgryte. La matlagningen ta tid når du kan. Det finnes også hurtigmat der du får mye for pengene, som blodpudding (med appelsinbåter og tyttebærsyltetøy).
9. Dyrk maten selv og finn gratis mat i naturen. Med litt fantasi og kunnskap kan alle dyrke noe. Dessuten finnes det mye mat i skogens eget spiskammers. Skvalderkål, brennesle, løvetann, bær og sopp er eksempler. Dessverre finnes det også svært giftige planter og sopp, så invester i noen gode håndbøker.
10. La være å ta deg selv for høytidelig. Livet er for verdifullt til bare å tas med et skuldertrekk, men sansen for proporsjoner er en verdifull egenskap. Det siste pleier også kalles for humor. En god latter forlenger livet, ikke sant?
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Tanker fra et småbruk

Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.

1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som 

Kronikk: Mine beste sparetips

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.
<h3>I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som aldri har fått noen oppdragelse?</h3>
Skal man ta med barna på fin restaurant? Spørsmålet har dukket opp fra tid til annen, og ble nylig aktuelt igjen. Folk som har gledet seg til å nyte en gourmetmiddag i ro og mak på en av de bedre restaurantene, klager over at barn får løpe rundt mellom bordene og bråke. Familier med barn argumenterer med at det er viktig læring for de minste å få gå på restaurant og bli kjent med de raffinerte smaksopplevelsene, men at det samtidig krever mild overbærenhet fra restaurantpersonalet og de andre restaurantgjestene de første gangene, da man må regne med litt kaos, søl og veltede glass. Restauratører som har uttalt seg til fordel for barnefamilier, understreker også viktigheten av å servere barn med samme høflighet og respekt som man viser de voksne restaurantgjestene. I tillegg kommer en rekke pedagogiske råd fra eksperter og nettfora om kunsten å ta med småbarn på dyrere serveringssteder.
Jeg er nok ikke alene om å se å dette diskusjonstemaet som et luksusproblem blant en privilegert gruppe foreldre, hvis restaurantvaner de fleste ikke har råd til å bekymre seg for. Man kan også spørre seg hva barna selv får ut av å sitte på en luksusrestaurant og velge retter fra en barnemeny når de sannsynligvis ville blitt gladere av en Happy Meal på McDonald's. Men det er et betydelig større problem som bobler opp i konflikten mellom støyende barnefamilier og folk som har betalt for å få fred og ro. Det er nemlig en alvorlig forvirring rundt forholdet mellom foreldre og barn og sammenhengene de beveger seg i. Dagens foreldreskap har blitt en angstmyr hvor motstridende ekspertråd, meninger og trender stikker opp som tuer man må hoppe mellom. Det minste feiltrinn kan suge de høye foreldreambisjonene ned i en myr av selvbebreidelser og skyldfølelse over hvordan dette kan risikere å gi det skjøre avkommet varige mèn. Feiltrinn er dessverre uunngåelige, fordi den optimale oppveksten foreldrene har satt som mål, er en modell der brikkene aldri passer sammen og som derfor stadig glir fra hverandre.
Å være barn i dag betyr derfor å vokse opp med to uforenlige idealer. På den ene siden er barn mer overbeskyttet enn noensinne, på den andre siden skal de tilskrives voksnes rettigheter. Barnesikkerheten i Norge er blant verdens beste, hjemmene våre er utstyrt med alle tenkelige ulykkesforebyggende tiltak. Lekeplassene er fallsikre med mykt underlag, alle barn på trehjulssykkel har hjelm og det er sjelden man ser tiåringer bevege seg fritt uten foreldrene sine. Samtidig skal barna selv få velge hva de vil gjøre, selv trassige treåringer som har gått i lås fordi de ikke vet hva de vil, uansett hvor lenge foreldrene dveler og spør det skrikende barnet. Barn og voksne skal jo være likeverdige.
Fra 1970-tallet, da medbestemmelse ble bestemmende for demokratiseringen av samfunnet, har makt fått en klang av noe fælt, autoritært og udemokratisk. Å utøve makt over barn kan derfor være farlig for deres utvikling og i verste fall gjøre dem til fasister.
<blockquote>Nå for tiden er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel by.</blockquote>
Etter forbudet mot fysisk avstraffelse av barn, som Sverige var først med å innføre i 1979, har barns rettigheter også blitt styrket gjennom internasjonale erklæringer, konvensjoner, traktater og lover, noe vi selvfølgelig skal være glade for.
Barna derimot er alt annet enn glade, i hvert fall hvis vi går ut fra Bup-statistikken. Sjelden har en så stor andel av den oppvoksende generasjonen vist så høy grad av uro, aggressivitet og ustabilitet som vi ser i dag. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hvordan kunne det gå så galt? En ledetråd finnes i debatten om urolige barn på restauranter. Feilen er ikke å la smårollingen komme ut av sin tilpassede barneromskultur og få være med i den virkelige verden. Feilen er at foreldrene ikke lærer småtrollene å respektere reglene som gjelder ute i den virkelige verden, fordi de krever at småtrollene skal behandles med samme respekt som voksne, selv om de oppfører seg på en måte som ville fått en voksen kastet ut. Det er i slike situasjoner at en vanskelig liten bråkmaker kan få en skrape av en voksen i rommet, men da, jøss! Da er det den som skraper som får skikkelig skjenn av foreldrene, da går de helt inn for den nærkampen de i stedet burde ha tatt med sin lille ramp.
Det sies jo at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Landsbyens moderne motstykke er barnehagen og barneskolen. Men Gud hjelpe de ansatte som tar seg friheten til å holde fast et barn som går amok, eller ta mobilen fra en elev som nekter å slå den av i timen. Slike krenkelser tolereres ikke av de overbeskyttende foreldrene, som vanligvis ikke gir seg før de har mobilisert både konge og fedreland slik at den som har begått krenkelsen blir straffet. Så nå er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel landsby.
Irettesettelser fra voksne utløser altså ikke lenger frykt for at foreldrene skal få beskjed, men blir møtt med hån og skjellsord, noen ganger til og med et slag i ansiktet.
Når jeg hører foreldre snakke i lyriske vendinger om den italienske restaurantkulturen, hvor barn alltid blir møtt med solfylte smil av vennlige servitører, overser de kanskje at Italias barnevennlige sol også har sine skyggesider. Italia tillater nemlig fortsatt fysisk avstraffelse i hjemmet, hvor en god omgang med hånden sier mer enn tusen ord til en bambino som ikke viser lydighet og respekt for voksne. Slike oppdragelsesmetoder er heldigvis forbudt i de fleste vestlige land. Men problemet med dagens overambisiøse foreldre er at de også synes å ville forby hele ideen om oppdragelse, da begrepet assosieres med autoritær tvang. Og det å tvinge et barn til noe det ikke vil, anses jo som å krenke barnets rettigheter.
Dessverre finnes det en rettighet som har gått helt tapt, den aller viktigste. Nemlig retten til å være barn. Barn, som per definisjon ikke er i stand til å vite hva som er best for seg selv, og derfor trenger å vite at det finnes trygge voksne som vet bedre.
Hvis foreldre fortsetter å være like sta som nå, for å beskytte barna sine mot alt som kan fremkalle negative følelser, er det kanskje tryggest for de voksne i nærheten å skaffe seg skuddsikre vester, slik at de kan beskytte seg mot den farlige generasjonen, den som ikke har fått noen oppdragelse fordi de aldri fikk være barn.

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som ald

Kronikk: Overambisiøse foreldre forbyr barneoppdragelse

Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.
<h3>Hva innebærer det å endre seg? Dette er det sentrale og tilsynelatende banale spørsmålet som Julian Barnes stiller i sin nye essaysamling der han generøst deler med seg av sine tanker og svar, men samtidig vekker leserens lyst til selv å begynne å fundere.</h3>
Julian Barnes debuterte i 1980 med utviklingsromanen "Metroland”. Romanen skilderer en ung manns korte, men intensive tid i Paris dit han har reist for å ta en doktorgrad. Oppholdet i Paris utvikles til et halvhjertet forsøk på å flykte fra det borgerlige miljøet han har vokst opp i. Romanen ender med at han vender tilbake til England der han uten store protester og med tilfredsstillelse lar seg  tilpasse det borgerlige livet.
Etter "Metroland" har Barnes kommet ut med en rekke romaner, novellesamlinger og essaysamlinger. Han fikk sitt store gjennombrudd allerede i 1982 med "Flauberts papegøye". Der reiser hovedpersonen, amatørforskeren Geoffrey Braithwaite, rundt i Normandie for å finne ut hvem Falubert egentlig var.
"Flauberts papegøye" blir ofte beskrevet som en hybrid mellom roman og biografi, og som det meste som Barnes har skrevet, er den like aktuell den dag i dag. Gjennom årene har bøkene hans holdt en høy og jevn kvalitet.
Stilmessig har Barnes holdt seg mer eller mindre uforandret gjennom hele forfatterskapet. Stilen hans er forbløffende enkel, men likevel sofistikert, uten å være pretensiøs eller pompøs.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/g-175149475-6353.png" alt="" width="1360" height="850" /><figcaption class="wp-caption-text">Julian Barnes er født i 1946 i Leicester i England. Foto: WanderingTrad CC BY-SA 4.0</figcaption></figure>
Det er lett å føle seg hjemme i Barnes sine bøker. Han har en skarp penn, men det er sjelden han bruker den til å skrive nedsettende om andre. Barnes kan kunsten å dele sine synspunkter med oss og samtidig få oss til å tenke selv; ofte i helt nye baner.
I den nye boken, "On changing your mind" (Om å endre seg), reflekterer Barnes over hva det kan innebære å endre seg. Det er et stort og universelt tema han tar opp. Vi endrer oss jo alle med tiden. Vi merker det ikke alltid så mye i øyeblikket, men når vi ser tilbake på livet vårt, blir det åpenbart at det er tilfelle.
"On changing" er en liten, sirlig bok på 75 sider som er oppdelt i fem kapitler og temaene: "Minne", "Ord", "Politikk", "Bøker" og "Alder og tid". Tiden og vår stadig foranderlige subjektive opplevelse av den går som en rød tråd gjennom alle kapitlene.
I kapittelet "Minne" støtter Barnes seg på to svært forskjellige tenkere, som økonomen John Mayard og dadaisten Francis Picabia.  Den førstnevnte sa: "Når fakta forandres, da endrer jeg meg". Dette er en vitenskapelig, rasjonell og i mange henseender selvfølgelig og eksemplarisk måte å forholde seg til det faktum at ting endrer seg. Samtidig er det neppe bare Keynes sin tilnærmingsmåte som forandrer oss. Her styres vi også av helt andre, men ofte mye mer uforutsigbare ting.
<blockquote>Jo eldre man blir, desto viktigere blir det å lese på nytt når man får muligheten til å møte sitt yngre jeg.</blockquote>
Picabia har, i motsetning til Keynes, denne oppfatningen: "Hodene våre er runde for at tankene våre skal kunne endre retning". Dette er en mer åpen og samtidig mer irrasjonell og kaotisk måte å forholde seg på enn Keynes måte.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/undersokelse-flertallet-av-norske-journalister-star-til-venstre" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Undersøkelse: Flertallet av norske journalister står til venstre</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/shutterstock21812135312-55034392-7595-1130x664.webp" 
 alt="Mange norske journalister ville stemt på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk venstreparti hvis det var valg, ifølge en undersøkelse. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-2-la-oss-hore-om-den-frie-viljen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12_1_illuminated-manuscript-of-traitors-in-hell-700x420-1.jpg" 
 alt="Detalj fra et maleri av Dante og Virgil, som er vitne til Satan, med sine tre munner som sluker Cassius, Judas (i midten) og Brutus. Alle forrådte sine herrer. En illustrasjon av vers 34 i "Inferno". Priamo della Quercia, mellom 1444 og cirka 1450. Foto: British Library Catalogue of Iluminated Manuscripts, offentlig domene." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Er du en Keynes eller Picabia når du endrer deg? De fleste av oss svarer formodentlig som Barnes, som lander på at han er litt av hver av dem, noe som nok er det beste. For hvem blir klok av å bare være vitenskapelig og rasjonell?
<img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/namnlst-1-175425418-8163.png" alt="" /></figure>
I boken kommer Barnes også inn på at de fleste av oss ville være enige i at vi, uansett på hvilken måte vi endrer oss, nesten alltid tror at vi endrer oss til det bedre. Vi tror at vi endrer oss fordi vi har blitt klokere, mer intelligente, mer modne, visere, bedre osv. Spennet mellom hva vi selv tror at vårt endrede standpunkt har betydd og hvordan det faktisk forholder seg, er likevel ofte stort. Barnes utforsker ikke bare sitt eget personlige spenningsfelt, men vil gjennom sin subtile måte å skrive på også få leseren til å danne seg en oppfatning og nå frem til egen innsikt.
I kapittelet "Politikk" deler Barnes med seg av iakttakelsen at selv hans meste fasttømrede standpunkter med tiden har endret seg på en måte som han aldri kunne ha forestilt seg tidligere. Dette er nok ikke noe alle vil kunne oppdage når de ser tilbake på sine liv. Mange av oss forblir rigide gjennom livet når det handler om politiske synspunkter.
Det er hverken bra eller dårlig i seg selv å være rigid eller ha evnen til å endre mening fra tid til annen. Begge egenskapene er på godt og ondt, og begge kan skape såvel orden som uorden.
Et av de mest lesverdige kapitlene i "Om å endre seg" er kapittelet "Bøker". Dette innledes med følgende ord: "Hvis lesing er en av ungdommens gleder og nødvendigheter, så er det å lese om igjen en av alderdommens gleder og nødvendigheter".
Hva mener så Barnes med dette? Jo eldre du blir, desto mer uvurderlig blir "omigjen-lesingen" når du får muligheten til å møte ditt yngre jeg. Det hjelper en å forstå sitt nåværende jeg; hvorfor du har blitt som du har blitt. Blir du klokere med årene? Ikke nødvendigvis. Det er likevel et faktum at du blir mer innsiktsfull med tiden, i det minste så lenge sinnet får lov å være friskt.
<h3>Bok</h3>
Forfatter: Julian Barnes
Oversetting til svensk: Andreas Westerlund
Forlag: Bakhåll
Sidetall: 75
Boken er ikke oversatt til norsk
Skriv gjerne til bok-kritikeren: <a href="mailto:tommy.gunnarsson@epochtimes.se">tommy.gunnarsson@epochtimes.se</a>

Litteratur

Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.

Hva innebærer det å endre seg? Dette er det sentrale og tilsynelatende banale spørsmålet som Julian Barnes stiller i sin nye essaysamling der han generøst deler med seg av sine tanker og svar, men samtidig vekker leserens lyst til selv å begynne å fundere.

Julian Barnes debuterte i 1980 med utviklingsromanen "Metroland”. Roma

Bokanmeldelse: Tankevekkende om å endre seg

<h3>Sarah Bakewells bok "The Existentialists" (Eksistensialistene) var overdådig og iderik. Den nye boken hennes er like storslagen og kreativ. Temaet denne gangen er humanisme, et tema forfatteren behandler på en kjærlig måte og med en analytisk grundighet.</h3>
Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.
Det snakkes ofte om humanisme, men hva er egentlig humanisme? Dette spørsmålet stiller filosofiprofessoren og forfatteren, Sarah Bakewell, i sin siste bok "Humanly Possible: seven hundred years of humanist free­thinking, inquiry, and hope” (2023). Boken er nylig gitt ut på svensk med tittelen "Humanisterna: Sju hundra år av fritänkande, nyfikenhet och hopp”. Boken er ikke oversatt til norsk.
Bakewell har tidligere gjort suksess med boken ”At the Existentialist Café: Freedom, Being, and Apricot Cocktails” (2016), som kom ut på svensk i 2017 med titelen "Existentialisterna: En historia om frihet, varat och aprikoscocktails”. Boken er ikke oversatt til norsk.
Nå har Bakewell altså forsøkt å ta et grep om humanismen. Har hun lykkes like godt denne gangen? Ja, det må man si.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/bakewellrundakopiera-17836649-4894.jpg" alt="" width="1360" height="1359" /><figcaption class="wp-caption-text">Sarah Bakewell født i 1963 er en brittisk forfatter og professor. Foto: Tündi Euginia Haulik</figcaption></figure>
Men tilbake til spørsmålet om hva humanisme egentlig er. Svaret er like selvsagt som flyktig, i det minste hvis man ser det utenfra. Humanismen som en formell bevegelse oppsto ikke før på 1800-tallet. Likevel kan man i den vestlige kulturen spore den humanistiske tenkemåten betydelig lengre tilbake enn dette.
Bakewell ønsker med sin bok få leseren til å se forbindelsen mellom den moderne humanismen og tenkere og tanketradisjoner som går langt tilbake i historien.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/justin-follis-450674-unsplash-700x420-1.jpg" alt="En dame og mann holder rundt hverandre. Foto: Justin Follis/Unsplash" />
&nbsp;
<h3>Shen Yun-artister snakker om å modnes i tro og karakter gjennom kunst</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/id5769464-DSC04661-e-1130x664.jpg" alt="Shindy Cai, dancer i Shen Yun Performing Arts, i Middletown, New York, den 19. november 2024. (Samira Bouaou/The Epoch Times)" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
I innledningen definerer Bakewell humanismen på følgende kortfattede måte: "Mens vitenskapen studerer den fysiske verden og teologer den guddommelige, studerer altså humaniora-humanistene den menneskelige verden av kunst, historie og kultur. Ikke-religiøse humanister baserer sine moralske beslutninger på menneskelig velvære, ikke på guddommelige instruksjoner. Religiøse humanister konsentrerer seg også om menneskelig ve og vel, men i en troskontekst. Filosofiske og andre typer humanister veier konsekvent sine ideer opp mot virkelige og levende menneskers erfaringer".
<blockquote>I dag assosieres humanisme ofte med ateisme.</blockquote>
Videre sammenfatter Bakewell humanismen med et 2500 år gammelt utsagn av den greske filosofen, Trotagoras: "Menneskene er alle tings målestokk". Uttalelsen kan virke arrogant, men Bakewell mener at det ikke nødvendigvis skal tolkes som at naturen og universet skal være i samsvar med menneskets ideer. Hennes tolkning er at vi, som mennesker, erfarer virkeligheten på en menneskelig måte og fra et menneskelig perspektiv. Som humanist tar vi dette på alvor, fordi menneskelige ting og erfaringer er så viktige for oss.
I dag forbindes ofte humanisme med ateisme. Dette er et standpunkt som ofte er misvisende hvis vi virkelig ønsker å definere hva humanisme er. Å  være humanist innebærer riktignok at man hverken lar sitt moralske kompass eller sitt liv bli styrt av religiøse eller politiske dogmer. Det betyr likevel ikke at man må løsrive seg helt fra seg selv og andre åndelige eller politisk tenkende vesener.
<h3>I dag forveksles ofte humanisme med ateisme</h3>
Bakewell, som selv ikke er gudstroende, understreker i sin bok at humanisme ikke er synonymt med en artistisk holdning. Hun løfter frem flere humanistiske tenkere som har hatt en teistisk tilnærming.
<img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/namnlst-1-171035261-1911.jpg" alt="" />
Det sentrale innen humanismen er det individuelle menneskelivet og den frie tenkningen som humanisten ønsker å verne om og forsvare mot, både religiøs og politisk undertrykkelse. Å være humanist har av denne grunn ofte vært forbundet med fare.
Bakewell gir oss et historisk tilbakeblikk, men hun ser også på hvordan humanistiske verdier ser ut i vår tid og hvordan de fra renessansen og fremover har fortsatt å hjelpe oss med å navigere og forstå oss selv som individer og sosiale vesener.
Boken "The humanists" er en svimlende og tankevekkende reise gjennom humanismen, fra 1300-tallets Sør-Europa med tenkere, forfattere og kunstnere som Petrarca, Pilatus og Boccaccio til vår tids Bertrand Russell og E.M. Forster. Den sistnevnte ser ut til å stå Bakewell særlig varmt om hjertet.
Bakewell gjør mange analyser i boken sin, men språket er enkelt og rett på sak, og det blir aldri hoppende. Hun kunne ha brukt mer tid på å problematisere humanismen, men faktum er at hun har lyktes glimrende med å beskrive et tema som stadig er aktuelt. Det er umulig ikke å la seg fascinere av hennes ofte briljante skrivekunst.
<h3>Bok</h3>
Forfatter: Sarah Bakewell
Oversetting til svensk: Jesper Høgstrøm
Bokforlag (på svensk): Albert Bonniers Förlag
Antall sider: 450
Tommy Gunnarsson, <a href="mailto:tommy.gunnarsson@epochtimes.se">tommy.gunnarsson@epochtimes.se</a>

Sarah Bakewells bok "The Existentialists" (Eksistensialistene) var overdådig og iderik. Den nye boken hennes er like storslagen og kreativ. Temaet denne gangen er humanisme, et tema forfatteren behandler på en kjærlig måte og med en analytisk grundighet.
Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.

Det snakkes ofte om humanisme, men hva er egentlig humanisme? Dette spørsmåle

Bokanmeldelse: En svimlende reise i humanismens navn

<h3>Knut Hamsun var en pioner i den moderne litteraturen med sine psykologiske, tettpakkede skildringer. Før modernister som Joyce og Woolf brukte han den indre monologen. Hamsuns vitalitet og betydning som verdensforfatter beveger seg imidlertid utover litterære strømninger.</h3>
Gjennom hele sitt voksne liv avskydde Knut Hamsun England. For Hamsun, som var antiimperialist, sto det imperialistiske England for tyranni. Han var blant annet en tidlig og sterk kritiker av den britiske imperialismens undertrykkelse i Sør-Afrika.
Hamsuns avsky mot England var ikke begrenset til imperialismen. Han mente at Storbritannia og til og med USA sto for kulturfiendtlig materialisme, industrialisme og "den moderne tids ånd" som han mente bidro til dekadanse og åndelig forfall.
I håp om å dempe Englands og USA's politiske og kulturelle innflytelse satte Hamsun tidlig sin lit til kulturlandet Tyskland, som knapt kunne sies å være moralsk og politisk belastet. Da andre verdenskrig brøt ut, stilte Hamsun seg på Nazi-Tysklands side. Han ønsket å se Europa samlet under tysk styre. Han så ingen annen måte å bekjempe den britiske imperialismen og stoppe den åndelige "pesten" som England og USA sto for.
<blockquote>Hamsuns betydning som forfatter er ubestridelig, til tross for hans politiske standpunkt.</blockquote>
Hamsuns støtte til Nazi-Tyskland må ses på som et moralsk svik. Men var det ikke også et moralsk svik da store deler av verden lukket øynene for det problematiske ved de mange forfatterne og kunstnerne som støttet Sovjetunionen, både under og etter krigen? Få reduserte for eksempel Bertolt Brecht og hans litteratur til stalinisme og stalinistisk terrorvelde.
Det er forståelig at det i Norge, som opplevde at en av landets mest anerkjente nasjonalforfattere tok parti med Nazi-Tyskland under okkupasjonen, var et traume som gjorde det vanskelig for mange nordmenn å skille politikeren Hamsun fra kunstneren Hamsun. De siste tiårene har imidlertid det norske samfunnet og kulturlivet i økende grad begynt å slippe forfatteren Hamsun inn i varmen igjen.
Hamsun skrev selv etter krigen at om 100 år vil alt være glemt. Dette har ikke skjedd. Splittelsen angående Hamsun er fortsatt stor i Norge. Stadig flere har begynt å omfavne forfatteren Hamsun i stedet for å fokusere på ham som landsforæderen Hamsun.
Gjenutgivelser av bøkene hans har blitt vanligere, og i 2010 åpnet det påkostede og godt besøkte Hamsun-senteret på Presteid utenfor Hamarøy. Senteret ble bygget i 2009 i forbindelse med 150-årsjubileet for forfatterens fødsel. I den anledningen ble det utgitt frimerker med Hamsun, en symbolsk handling som viser at nordmenn er i ferd med å nærme seg en kollektiv forsoning med forfatteren.
Er det mulig å skille forfatteren Hamsun fra hans politiske standpunkt? Ja, det er ingen nazistisk propaganda når man leser Hamsun. Hamsuns utgangspunkt er det individualistiske og det stadig søkende mennesket, et menneske som vandrer forbi massene og pøbel-mentaliteten.
Hamsuns betydning som forfatter er ubestridelig, til tross for hans politiske holdninger. Hva er det som gjør ham til en stor forfatter? La oss ta en titt på Hamsuns eget liv - en reise fra enkle kår til en posisjon blant de mest betydningsfulle forfatterne i moderne litteratur.
Knut Hamsun ble født i 1859 i Vågå i Midt-Norge. Noen år senere flyttet familien til kystsamfunnet Hamarøy som ligger i Nord-Norge, nord for Polarsirkelen . Oppveksten på Hamarøy var isolert og preget av begrensede utdanningsmuligheter. Hamsun begynte ikke på skolen før han var ni år gammel, og årene på skolen ble ikke mange. Kunnskap i norsk språk og kontakt med den store litteraturen fikk han hovedsakelig gjennom det lokale biblioteket.
<figure style="width: 950px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36hamsunung-85631959-1591629.png" alt="" width="950" height="1039" /><figcaption class="wp-caption-text">Knut Hamsun malt av Alfredo Andersen (1860-1935) i 1891, ett år etter gjennombruddet med romanen "Sult". Foto: Public Domain</figcaption></figure>
I Hamsuns tilfelle er det tydelig at skolegang ikke er avgjørende for å forme en forfatter av hans kunstneriske og viljesterke kaliber. Hamsun var stolt av sin enkle bakgrunn og av at han som naturbarn ikke var påvirket av industrialisme og urbanisering, noe som også gjenspeiles i litteraturen hans. I likhet med den norske naturen som han elsket og fant inspirasjon i gjennom hele livet og som han skildret i romaner som "Pan" (1894) og "Markens grøde" (1917), kan forfatterskapet hans sammenlignes med en naturkraft.
Da Hamsun ga ut sin tredje bok, "Sult" (1890), hadde han hatt noen tøffe år som journalist, strevende forfatter og diverse-arbeider i Norge, Danmark og USA. "Sult" ble en sensasjon. Romanen rystet grunnvollene i norsk kulturliv, og verdensberømmelsen var rett rundt hjørnet.
Da Henrik Ibsen, en forfatter som den langt fra konfliktskye Hamsun hadde flere konfrontasjoner med, skrev skuespillet "Byggmester Solness" (1892), sies det at han hadde Hamsun i tankene. Den kriserammede byggmester Solness i skuespillet kan tolkes som Ibsens alter ego. De yngre talentene som konkurrerer med byggmesteren, symboliserer den yngre og banebrytende Hamsuns inntreden på den litterære scenen.
"Sult" ble en sensasjon, men ikke alle var like begeistret. Georg Brandes, datidens store litteraturkritiker i Skandinavia, var en av dem som ikke lot seg imponere. Han oppfattet "Sult" som monoton. Hamsun svarte på Brandes' kritikk i et brev: "Jeg er ikke helt alene uten deg, men uten deg, uten din forståelse, er det nytteløst for meg å fortsette."
Hamsun så opp til Brandes og ble såret, men viste stor selvtillit i brevet. Han stilte spørsmål ved om Brandes hadde lest romanen og sammenlignet gjennombrudds-verket sitt med Dostojevskijs "Forbrytelse og straff": "Hvis vi legger det sammen, tror jeg ikke du vil finne flere psykologiske følelser i boken min enn i Raskolnikov". Han forsvarte seg slagferdig mot Brandes' påstand om at romanen hans var for ensformig. "Jeg har unngått alt det vanlige, som selvmordstanker, bryllup, reiser til landet og dans i herskapshus. Slike ting er for billige for meg. Det som interesserer meg, er mitt sinns endeløse bevegelse."
Disse ordene ble ikke sagt av en ung forfatter med stormannsgalskap og overdreven tro på sitt eget geni. "Sult" begynner med de berømte ordene: "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige byen som ingen forlater, før han har blitt preget av den." Det samme kan sies om "Sult". Romanen setter spor hos leseren og er basert på selvbiografisk materiale. De livserfaringene som Hamsun skildrer i romanen, rammer leseren eksistensielt med voldsom kraft.
<blockquote>Hamsun tegnet en nordlig polarsirkel på det litterære kartet, og over den finner du ham.</blockquote>
Som psykologisk fortettet skildring av fremmedgjøring og med sin utforskning av det ubevisste, var "Sult" banebrytende for utviklingen av den modernistiske romanen, i likhet med de absurdistiske elementene i "Sult" og den senere romanen "Mysterier" (1893). I så måte var Hamsun svært viktig for forfattere innen absurdismen, som Franz Kafka og Max Brod.
"Mysterier" er en roman som har havnet i skyggen av "Sult". Romanens hovedperson Nagel er arketypen på den absurde romanhelten vi finner i senere verk av Kafka, Brod, Beckett, Camus og en lang rekke andre forfattere fra det 20. århundre.
Å kalle Hamsun en rendyrket modernist er problematisk, fordi litteraturen hans også kan karakteriseres som realisme, særlig romanene han skrev etter "Sult". Fortellerteknisk var Hamsun riktignok forut for modernister, som James Joyce, Virginia Woolf og William Faulkner i bruken av indre monologer, men det er vanskelig å kalle ham modernist.
Er det i det hele tatt mulig å spikre Hamsun i noen litterær retning? Hamsuns litteratur er en egen enhetlig kraft hinsides litterære strømninger. Hamsun var kosmopolitisk, men han var ikke på langt nær så trendfølsom og påvirkelig som for eksempel sitt litterære forbilde Strindberg. Hamsun tegnet en nordlig polarsirkel på det litterære kartet, og over den finner du ham.
Kontakt skribenten: tommy.gunnarsson@epochtimes.se

Knut Hamsun var en pioner i den moderne litteraturen med sine psykologiske, tettpakkede skildringer. Før modernister som Joyce og Woolf brukte han den indre monologen. Hamsuns vitalitet og betydning som verdensforfatter beveger seg imidlertid utover litterære strømninger.
Gjennom hele sitt voksne liv avskydde Knut Hamsun England. For Hamsun, som var antiimperialist, sto det imperialistiske Eng

Hamsun. En av litteraturens ubestridte store

<div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex flex-col self-center pb-2">
<h3>Inanna er en av de mektigste gudene i sumerisk mytologi. Fortellingen om nedstigningen hennes til underverdenen er ikke bare et av de eldste, bevarte, litterære verkene, men besitter også en lyrisk og universell kraft som er evig.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
Mesopotamia (dagens Irak) var fra rundt 3.200 f.Kr. dominert av den sumeriske kulturen, som vanligvis regnes som den første høykulturen. Sumererne gjorde flere oppfinnelser som var avgjørende for menneskeheten; blant dem hjulet, hammeren, spikeren, vannkanaler, vannreservoarer, tidsinndeling og skriftspråket. Innen vitenskapen utviklet sumererne astronomi, matematikk, jordbruk, kunstig vanning og byggekunsten. De bygget også de første byene, som Lagash, Ur, Nippur og Uruk. Sumererne skapte også de første, bevarte, litterære verkene.
Sumerisk litteratur bygger på myter. I den sumeriske mytologien er det mengder av guder, demoner og andre vesener. Den mektigst blant gudene i sumerisk mytologi er Inanna. Som herskerinne over himmel og jord var hun svært populær i det sumeriske samfunnet og ble tilbedt i byen Uruk, den største av de sumeriske byene.
En grunn for Inannas store popularitet var hennes allsidige personlighet. Som guddom anså de at hun hersket over kjærlighet, krig og fruktbarhet. I sumerisk litteratur møter vi derfor på henne i mange vidt forskjellige skikkelser. Hun dukker opp som alt, fra ung, forførende kvinne, kjølig krigsgudinne, varmblodig hevner som en varm mor. Uansett hvilken skikkelse Inanna tar, vet hun hva hun vil og sørger alltid for å få det.
Den mest berømte fortellingen om Inanna er om nedstigningen hennes til dødsriket i underverdenen. I sentrum av fortellingen står kjærligheten mellom Inanna og gjeterkongen og vegetasjonsguden Dumuzi. I byen Uruk  ble denne fortellingen spilt hvert nyttår som et rituelt drama. Dramaet ble avsluttet med et hellig bryllup mellom Inanna og den herskende sumeriske kongen som personifiserte guden Dumuzi.
I 2000 gjorde Terje Johanssen en norsk tolkning (etter Dianane Wolksteins teksredigering) av Inannas nedstigning til underverdenen, noe som er en del av en diktsyklus. Den norske tittelen er "Inanna: himmelsen og jordens dronning". Dette er en vanlig benevnelse på Inanna, mens nattens dronning er en annen. Nå er den svenske utgaven med Warrings og Kantolas eminente oversettelse med tilhørende introduksjon og kommentarer, utgitt på nytt.
<figure>
<figure style="width: 1728px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/04/inannalillabilden-10216838-308305.jpg" alt="" width="1728" height="1668" /><figcaption class="wp-caption-text">Sumerisk var ett av de første språkene der det utviklet seg et skriftspråk. Denne imponerende perioden med skriftlig tradisjon på sumerisk omfatter rundt 3.000 år. Sumerisk er ikke i slekt med noe annet språk. Foto: Public Domain</figcaption></figure><figcaption>
<h3></h3>
</figcaption></figure>
Den som kan sin greske mytologi, vil finne mange slående likheter mellom fortellingen om Inanna og den greske gudinnen Persefones nedstigning til underverdenen.
En dag bestemmer Inanna seg for å besøke søsteren, Ereshkigal, som hersker over underverdenen og dødsriket. Før Inanna drar ned i underverdenen for å ta seg inn i dødsriket, ber hun gudene Enlil, Nanna og Enki om å komme henne til unnsetning hvis noe skulle gå galt i møtet med Ereshkigal, som ikke har varme følelser for søsteren.
Når Inanna kommer fram til underverdenens port, spør portvakten hvorfor hun vil komme inn. Inanna svarer at hun gikk glipp av Gugalannas begravelse, og at hun vil inn i underverdenen for å vise ham respekt. Gugalanna som ble drept av helten Gilgamesh, var Ereshkigals første ektefelle. Ereshkigal, som hadde sett at Inanna var på  vei, lar seg ikke lure av Inannas løgner. Ereshkigal beordrer vakten å slippe inn Inanna. For å komme helt inn i dødsriket, må hun passere syv porter. For hver port som Inanna passerer, tvinges hun til å gi fra seg smykker og klær.
<blockquote>Som en gud ble hun ansett å herske over kjærlighet, krig og fruktbarhet</blockquote>
Når Inanna endelig står overfor søsteren, Ereshkigal, er hun helt naken. Men til tross for sin nakenhet og maktesløshet tar hun gjennom list også makten over dødsriket. Hennes tid på tronen blir likevel ikke lang. De syv dommerne, vesener som hersker over de døde sjelenes liv i dødsriket, kjemper mot Inanna.
Etter at Inanna blir avsatt fra tronen i dødsriket, eskorteres hun opp fra underverden av demoner. Ereshkigal har bestemt at Inanna nå må få finne noen som kan erstatte henne som hersker over dødsriket. Til slutt beslutter Inanna at den elskede ektemannen, Dumuzi, og søsteren hans, Gesthinanna, skal dele tronen i dødsriket, seks måneder av gangen. Siden Dumuzi er vegetasjonsguden, dør alle vekster i løpet av den tiden han regjerer i dødsriket. Når han kommer tilbake fra dødsriket, blir det sommer, og alt begynner å vokse igjen.
Dette er verdens eldste, bevarte kjærlighetshistorie. Det er ikke bare alderen, 2.000 år eldre enn Bibelen, som imponerer. Diktsyklusen som samler fortellingene om Inannas nedstigning til underverdenen, har en lyrisk og universell kraft som er evig. Som leser kastes du inn i dette kjærlighetens kosmos mellom ømhet, ildfull lidenskap, skrekk, dampende erotikk og medfølelse.
Kontakt skribenten: tommy.gunnarsson@epochtimes.se
</div>
Tittel (norsk): Inanna: himmelen og jordens dronning
Oversatt til norsk: Terje Johanssen (etter Dianane Wolksteins tekstredigering)
Forlag: Gyldendal
<div class="my-4 border border-t-4 border-gray-300 border-t-black bg-gray-100 p-4">
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
<figure>
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/04/innanaomslag-102650363-7905052.jpg" alt="" width="900" height="1381" /><figcaption class="wp-caption-text">Svensk utgave: "Inanna. Skymningens drottning"</figcaption></figure>
</figure>
</div>
</div>
</div>






Inanna er en av de mektigste gudene i sumerisk mytologi. Fortellingen om nedstigningen hennes til underverdenen er ikke bare et av de eldste, bevarte, litterære verkene, men besitter også en lyrisk og universell kraft som er evig.








Mesopotamia (dagens Irak) var fra rundt 3.200 f.Kr. dominert av den sumeriske kulturen, som vanligvis regnes som den første høykulturen. S

Bokanmeldelse: Tankevekkende om å endre seg

Bokanmeldelse: En svimlende reise i humanismens navn

Hamsun. En av litteraturens ubestridte store

Bokanmeldelse: Verdens eldste bevarte kjærlighetshistorie