Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Sarah Bakewells bok "The Existentialists" (Eksistensialistene) var overdådig og iderik. Den nye boken hennes er like storslagen og kreativ. Temaet denne gangen er humanisme, et tema forfatteren behandler på en kjærlig måte og med en analytisk grundighet.</h3>
Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.
Det snakkes ofte om humanisme, men hva er egentlig humanisme? Dette spørsmålet stiller filosofiprofessoren og forfatteren, Sarah Bakewell, i sin siste bok "Humanly Possible: seven hundred years of humanist free­thinking, inquiry, and hope” (2023). Boken er nylig gitt ut på svensk med tittelen "Humanisterna: Sju hundra år av fritänkande, nyfikenhet och hopp”. Boken er ikke oversatt til norsk.
Bakewell har tidligere gjort suksess med boken ”At the Existentialist Café: Freedom, Being, and Apricot Cocktails” (2016), som kom ut på svensk i 2017 med titelen "Existentialisterna: En historia om frihet, varat och aprikoscocktails”. Boken er ikke oversatt til norsk.
Nå har Bakewell altså forsøkt å ta et grep om humanismen. Har hun lykkes like godt denne gangen? Ja, det må man si.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/bakewellrundakopiera-17836649-4894.jpg" alt="" width="1360" height="1359" /><figcaption class="wp-caption-text">Sarah Bakewell født i 1963 er en brittisk forfatter og professor. Foto: Tündi Euginia Haulik</figcaption></figure>
Men tilbake til spørsmålet om hva humanisme egentlig er. Svaret er like selvsagt som flyktig, i det minste hvis man ser det utenfra. Humanismen som en formell bevegelse oppsto ikke før på 1800-tallet. Likevel kan man i den vestlige kulturen spore den humanistiske tenkemåten betydelig lengre tilbake enn dette.
Bakewell ønsker med sin bok få leseren til å se forbindelsen mellom den moderne humanismen og tenkere og tanketradisjoner som går langt tilbake i historien.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/justin-follis-450674-unsplash-700x420-1.jpg" alt="En dame og mann holder rundt hverandre. Foto: Justin Follis/Unsplash" />
&nbsp;
<h3>Shen Yun-artister snakker om å modnes i tro og karakter gjennom kunst</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/12/id5769464-DSC04661-e-1130x664.jpg" alt="Shindy Cai, dancer i Shen Yun Performing Arts, i Middletown, New York, den 19. november 2024. (Samira Bouaou/The Epoch Times)" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
I innledningen definerer Bakewell humanismen på følgende kortfattede måte: "Mens vitenskapen studerer den fysiske verden og teologer den guddommelige, studerer altså humaniora-humanistene den menneskelige verden av kunst, historie og kultur. Ikke-religiøse humanister baserer sine moralske beslutninger på menneskelig velvære, ikke på guddommelige instruksjoner. Religiøse humanister konsentrerer seg også om menneskelig ve og vel, men i en troskontekst. Filosofiske og andre typer humanister veier konsekvent sine ideer opp mot virkelige og levende menneskers erfaringer".
<blockquote>I dag assosieres humanisme ofte med ateisme.</blockquote>
Videre sammenfatter Bakewell humanismen med et 2500 år gammelt utsagn av den greske filosofen, Trotagoras: "Menneskene er alle tings målestokk". Uttalelsen kan virke arrogant, men Bakewell mener at det ikke nødvendigvis skal tolkes som at naturen og universet skal være i samsvar med menneskets ideer. Hennes tolkning er at vi, som mennesker, erfarer virkeligheten på en menneskelig måte og fra et menneskelig perspektiv. Som humanist tar vi dette på alvor, fordi menneskelige ting og erfaringer er så viktige for oss.
I dag forbindes ofte humanisme med ateisme. Dette er et standpunkt som ofte er misvisende hvis vi virkelig ønsker å definere hva humanisme er. Å  være humanist innebærer riktignok at man hverken lar sitt moralske kompass eller sitt liv bli styrt av religiøse eller politiske dogmer. Det betyr likevel ikke at man må løsrive seg helt fra seg selv og andre åndelige eller politisk tenkende vesener.
<h3>I dag forveksles ofte humanisme med ateisme</h3>
Bakewell, som selv ikke er gudstroende, understreker i sin bok at humanisme ikke er synonymt med en artistisk holdning. Hun løfter frem flere humanistiske tenkere som har hatt en teistisk tilnærming.
<img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/namnlst-1-171035261-1911.jpg" alt="" />
Det sentrale innen humanismen er det individuelle menneskelivet og den frie tenkningen som humanisten ønsker å verne om og forsvare mot, både religiøs og politisk undertrykkelse. Å være humanist har av denne grunn ofte vært forbundet med fare.
Bakewell gir oss et historisk tilbakeblikk, men hun ser også på hvordan humanistiske verdier ser ut i vår tid og hvordan de fra renessansen og fremover har fortsatt å hjelpe oss med å navigere og forstå oss selv som individer og sosiale vesener.
Boken "The humanists" er en svimlende og tankevekkende reise gjennom humanismen, fra 1300-tallets Sør-Europa med tenkere, forfattere og kunstnere som Petrarca, Pilatus og Boccaccio til vår tids Bertrand Russell og E.M. Forster. Den sistnevnte ser ut til å stå Bakewell særlig varmt om hjertet.
Bakewell gjør mange analyser i boken sin, men språket er enkelt og rett på sak, og det blir aldri hoppende. Hun kunne ha brukt mer tid på å problematisere humanismen, men faktum er at hun har lyktes glimrende med å beskrive et tema som stadig er aktuelt. Det er umulig ikke å la seg fascinere av hennes ofte briljante skrivekunst.
<h3>Bok</h3>
Forfatter: Sarah Bakewell
Oversetting til svensk: Jesper Høgstrøm
Bokforlag (på svensk): Albert Bonniers Förlag
Antall sider: 450
Tommy Gunnarsson, <a href="mailto:tommy.gunnarsson@epochtimes.se">tommy.gunnarsson@epochtimes.se</a>

Sarah Bakewells bok "The Existentialists" (Eksistensialistene) var overdådig og iderik. Den nye boken hennes er like storslagen og kreativ. Temaet denne gangen er humanisme, et tema forfatteren behandler på en kjærlig måte og med en analytisk grundighet.
Dette er en bokanmeldelse. Meningene er skribentens egne.

Det snakkes ofte om humanisme, men hva er egentlig humanisme? Dette spørsmåle

Bokanmeldelse: En svimlende reise i humanismens navn

<h3>Knut Hamsun var en pioner i den moderne litteraturen med sine psykologiske, tettpakkede skildringer. Før modernister som Joyce og Woolf brukte han den indre monologen. Hamsuns vitalitet og betydning som verdensforfatter beveger seg imidlertid utover litterære strømninger.</h3>
Gjennom hele sitt voksne liv avskydde Knut Hamsun England. For Hamsun, som var antiimperialist, sto det imperialistiske England for tyranni. Han var blant annet en tidlig og sterk kritiker av den britiske imperialismens undertrykkelse i Sør-Afrika.
Hamsuns avsky mot England var ikke begrenset til imperialismen. Han mente at Storbritannia og til og med USA sto for kulturfiendtlig materialisme, industrialisme og "den moderne tids ånd" som han mente bidro til dekadanse og åndelig forfall.
I håp om å dempe Englands og USA's politiske og kulturelle innflytelse satte Hamsun tidlig sin lit til kulturlandet Tyskland, som knapt kunne sies å være moralsk og politisk belastet. Da andre verdenskrig brøt ut, stilte Hamsun seg på Nazi-Tysklands side. Han ønsket å se Europa samlet under tysk styre. Han så ingen annen måte å bekjempe den britiske imperialismen og stoppe den åndelige "pesten" som England og USA sto for.
<blockquote>Hamsuns betydning som forfatter er ubestridelig, til tross for hans politiske standpunkt.</blockquote>
Hamsuns støtte til Nazi-Tyskland må ses på som et moralsk svik. Men var det ikke også et moralsk svik da store deler av verden lukket øynene for det problematiske ved de mange forfatterne og kunstnerne som støttet Sovjetunionen, både under og etter krigen? Få reduserte for eksempel Bertolt Brecht og hans litteratur til stalinisme og stalinistisk terrorvelde.
Det er forståelig at det i Norge, som opplevde at en av landets mest anerkjente nasjonalforfattere tok parti med Nazi-Tyskland under okkupasjonen, var et traume som gjorde det vanskelig for mange nordmenn å skille politikeren Hamsun fra kunstneren Hamsun. De siste tiårene har imidlertid det norske samfunnet og kulturlivet i økende grad begynt å slippe forfatteren Hamsun inn i varmen igjen.
Hamsun skrev selv etter krigen at om 100 år vil alt være glemt. Dette har ikke skjedd. Splittelsen angående Hamsun er fortsatt stor i Norge. Stadig flere har begynt å omfavne forfatteren Hamsun i stedet for å fokusere på ham som landsforæderen Hamsun.
Gjenutgivelser av bøkene hans har blitt vanligere, og i 2010 åpnet det påkostede og godt besøkte Hamsun-senteret på Presteid utenfor Hamarøy. Senteret ble bygget i 2009 i forbindelse med 150-årsjubileet for forfatterens fødsel. I den anledningen ble det utgitt frimerker med Hamsun, en symbolsk handling som viser at nordmenn er i ferd med å nærme seg en kollektiv forsoning med forfatteren.
Er det mulig å skille forfatteren Hamsun fra hans politiske standpunkt? Ja, det er ingen nazistisk propaganda når man leser Hamsun. Hamsuns utgangspunkt er det individualistiske og det stadig søkende mennesket, et menneske som vandrer forbi massene og pøbel-mentaliteten.
Hamsuns betydning som forfatter er ubestridelig, til tross for hans politiske holdninger. Hva er det som gjør ham til en stor forfatter? La oss ta en titt på Hamsuns eget liv - en reise fra enkle kår til en posisjon blant de mest betydningsfulle forfatterne i moderne litteratur.
Knut Hamsun ble født i 1859 i Vågå i Midt-Norge. Noen år senere flyttet familien til kystsamfunnet Hamarøy som ligger i Nord-Norge, nord for Polarsirkelen . Oppveksten på Hamarøy var isolert og preget av begrensede utdanningsmuligheter. Hamsun begynte ikke på skolen før han var ni år gammel, og årene på skolen ble ikke mange. Kunnskap i norsk språk og kontakt med den store litteraturen fikk han hovedsakelig gjennom det lokale biblioteket.
<figure style="width: 950px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2023/08/v36hamsunung-85631959-1591629.png" alt="" width="950" height="1039" /><figcaption class="wp-caption-text">Knut Hamsun malt av Alfredo Andersen (1860-1935) i 1891, ett år etter gjennombruddet med romanen "Sult". Foto: Public Domain</figcaption></figure>
I Hamsuns tilfelle er det tydelig at skolegang ikke er avgjørende for å forme en forfatter av hans kunstneriske og viljesterke kaliber. Hamsun var stolt av sin enkle bakgrunn og av at han som naturbarn ikke var påvirket av industrialisme og urbanisering, noe som også gjenspeiles i litteraturen hans. I likhet med den norske naturen som han elsket og fant inspirasjon i gjennom hele livet og som han skildret i romaner som "Pan" (1894) og "Markens grøde" (1917), kan forfatterskapet hans sammenlignes med en naturkraft.
Da Hamsun ga ut sin tredje bok, "Sult" (1890), hadde han hatt noen tøffe år som journalist, strevende forfatter og diverse-arbeider i Norge, Danmark og USA. "Sult" ble en sensasjon. Romanen rystet grunnvollene i norsk kulturliv, og verdensberømmelsen var rett rundt hjørnet.
Da Henrik Ibsen, en forfatter som den langt fra konfliktskye Hamsun hadde flere konfrontasjoner med, skrev skuespillet "Byggmester Solness" (1892), sies det at han hadde Hamsun i tankene. Den kriserammede byggmester Solness i skuespillet kan tolkes som Ibsens alter ego. De yngre talentene som konkurrerer med byggmesteren, symboliserer den yngre og banebrytende Hamsuns inntreden på den litterære scenen.
"Sult" ble en sensasjon, men ikke alle var like begeistret. Georg Brandes, datidens store litteraturkritiker i Skandinavia, var en av dem som ikke lot seg imponere. Han oppfattet "Sult" som monoton. Hamsun svarte på Brandes' kritikk i et brev: "Jeg er ikke helt alene uten deg, men uten deg, uten din forståelse, er det nytteløst for meg å fortsette."
Hamsun så opp til Brandes og ble såret, men viste stor selvtillit i brevet. Han stilte spørsmål ved om Brandes hadde lest romanen og sammenlignet gjennombrudds-verket sitt med Dostojevskijs "Forbrytelse og straff": "Hvis vi legger det sammen, tror jeg ikke du vil finne flere psykologiske følelser i boken min enn i Raskolnikov". Han forsvarte seg slagferdig mot Brandes' påstand om at romanen hans var for ensformig. "Jeg har unngått alt det vanlige, som selvmordstanker, bryllup, reiser til landet og dans i herskapshus. Slike ting er for billige for meg. Det som interesserer meg, er mitt sinns endeløse bevegelse."
Disse ordene ble ikke sagt av en ung forfatter med stormannsgalskap og overdreven tro på sitt eget geni. "Sult" begynner med de berømte ordene: "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige byen som ingen forlater, før han har blitt preget av den." Det samme kan sies om "Sult". Romanen setter spor hos leseren og er basert på selvbiografisk materiale. De livserfaringene som Hamsun skildrer i romanen, rammer leseren eksistensielt med voldsom kraft.
<blockquote>Hamsun tegnet en nordlig polarsirkel på det litterære kartet, og over den finner du ham.</blockquote>
Som psykologisk fortettet skildring av fremmedgjøring og med sin utforskning av det ubevisste, var "Sult" banebrytende for utviklingen av den modernistiske romanen, i likhet med de absurdistiske elementene i "Sult" og den senere romanen "Mysterier" (1893). I så måte var Hamsun svært viktig for forfattere innen absurdismen, som Franz Kafka og Max Brod.
"Mysterier" er en roman som har havnet i skyggen av "Sult". Romanens hovedperson Nagel er arketypen på den absurde romanhelten vi finner i senere verk av Kafka, Brod, Beckett, Camus og en lang rekke andre forfattere fra det 20. århundre.
Å kalle Hamsun en rendyrket modernist er problematisk, fordi litteraturen hans også kan karakteriseres som realisme, særlig romanene han skrev etter "Sult". Fortellerteknisk var Hamsun riktignok forut for modernister, som James Joyce, Virginia Woolf og William Faulkner i bruken av indre monologer, men det er vanskelig å kalle ham modernist.
Er det i det hele tatt mulig å spikre Hamsun i noen litterær retning? Hamsuns litteratur er en egen enhetlig kraft hinsides litterære strømninger. Hamsun var kosmopolitisk, men han var ikke på langt nær så trendfølsom og påvirkelig som for eksempel sitt litterære forbilde Strindberg. Hamsun tegnet en nordlig polarsirkel på det litterære kartet, og over den finner du ham.
Kontakt skribenten: tommy.gunnarsson@epochtimes.se

Litteratur

Knut Hamsun var en pioner i den moderne litteraturen med sine psykologiske, tettpakkede skildringer. Før modernister som Joyce og Woolf brukte han den indre monologen. Hamsuns vitalitet og betydning som verdensforfatter beveger seg imidlertid utover litterære strømninger.
Gjennom hele sitt voksne liv avskydde Knut Hamsun England. For Hamsun, som var antiimperialist, sto det imperialistiske Eng

Hamsun. En av litteraturens ubestridte store

<div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex flex-col self-center pb-2">
<h3>Inanna er en av de mektigste gudene i sumerisk mytologi. Fortellingen om nedstigningen hennes til underverdenen er ikke bare et av de eldste, bevarte, litterære verkene, men besitter også en lyrisk og universell kraft som er evig.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
Mesopotamia (dagens Irak) var fra rundt 3.200 f.Kr. dominert av den sumeriske kulturen, som vanligvis regnes som den første høykulturen. Sumererne gjorde flere oppfinnelser som var avgjørende for menneskeheten; blant dem hjulet, hammeren, spikeren, vannkanaler, vannreservoarer, tidsinndeling og skriftspråket. Innen vitenskapen utviklet sumererne astronomi, matematikk, jordbruk, kunstig vanning og byggekunsten. De bygget også de første byene, som Lagash, Ur, Nippur og Uruk. Sumererne skapte også de første, bevarte, litterære verkene.
Sumerisk litteratur bygger på myter. I den sumeriske mytologien er det mengder av guder, demoner og andre vesener. Den mektigst blant gudene i sumerisk mytologi er Inanna. Som herskerinne over himmel og jord var hun svært populær i det sumeriske samfunnet og ble tilbedt i byen Uruk, den største av de sumeriske byene.
En grunn for Inannas store popularitet var hennes allsidige personlighet. Som guddom anså de at hun hersket over kjærlighet, krig og fruktbarhet. I sumerisk litteratur møter vi derfor på henne i mange vidt forskjellige skikkelser. Hun dukker opp som alt, fra ung, forførende kvinne, kjølig krigsgudinne, varmblodig hevner som en varm mor. Uansett hvilken skikkelse Inanna tar, vet hun hva hun vil og sørger alltid for å få det.
Den mest berømte fortellingen om Inanna er om nedstigningen hennes til dødsriket i underverdenen. I sentrum av fortellingen står kjærligheten mellom Inanna og gjeterkongen og vegetasjonsguden Dumuzi. I byen Uruk  ble denne fortellingen spilt hvert nyttår som et rituelt drama. Dramaet ble avsluttet med et hellig bryllup mellom Inanna og den herskende sumeriske kongen som personifiserte guden Dumuzi.
I 2000 gjorde Terje Johanssen en norsk tolkning (etter Dianane Wolksteins teksredigering) av Inannas nedstigning til underverdenen, noe som er en del av en diktsyklus. Den norske tittelen er "Inanna: himmelsen og jordens dronning". Dette er en vanlig benevnelse på Inanna, mens nattens dronning er en annen. Nå er den svenske utgaven med Warrings og Kantolas eminente oversettelse med tilhørende introduksjon og kommentarer, utgitt på nytt.
<figure>
<figure style="width: 1728px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/04/inannalillabilden-10216838-308305.jpg" alt="" width="1728" height="1668" /><figcaption class="wp-caption-text">Sumerisk var ett av de første språkene der det utviklet seg et skriftspråk. Denne imponerende perioden med skriftlig tradisjon på sumerisk omfatter rundt 3.000 år. Sumerisk er ikke i slekt med noe annet språk. Foto: Public Domain</figcaption></figure><figcaption>
<h3></h3>
</figcaption></figure>
Den som kan sin greske mytologi, vil finne mange slående likheter mellom fortellingen om Inanna og den greske gudinnen Persefones nedstigning til underverdenen.
En dag bestemmer Inanna seg for å besøke søsteren, Ereshkigal, som hersker over underverdenen og dødsriket. Før Inanna drar ned i underverdenen for å ta seg inn i dødsriket, ber hun gudene Enlil, Nanna og Enki om å komme henne til unnsetning hvis noe skulle gå galt i møtet med Ereshkigal, som ikke har varme følelser for søsteren.
Når Inanna kommer fram til underverdenens port, spør portvakten hvorfor hun vil komme inn. Inanna svarer at hun gikk glipp av Gugalannas begravelse, og at hun vil inn i underverdenen for å vise ham respekt. Gugalanna som ble drept av helten Gilgamesh, var Ereshkigals første ektefelle. Ereshkigal, som hadde sett at Inanna var på  vei, lar seg ikke lure av Inannas løgner. Ereshkigal beordrer vakten å slippe inn Inanna. For å komme helt inn i dødsriket, må hun passere syv porter. For hver port som Inanna passerer, tvinges hun til å gi fra seg smykker og klær.
<blockquote>Som en gud ble hun ansett å herske over kjærlighet, krig og fruktbarhet</blockquote>
Når Inanna endelig står overfor søsteren, Ereshkigal, er hun helt naken. Men til tross for sin nakenhet og maktesløshet tar hun gjennom list også makten over dødsriket. Hennes tid på tronen blir likevel ikke lang. De syv dommerne, vesener som hersker over de døde sjelenes liv i dødsriket, kjemper mot Inanna.
Etter at Inanna blir avsatt fra tronen i dødsriket, eskorteres hun opp fra underverden av demoner. Ereshkigal har bestemt at Inanna nå må få finne noen som kan erstatte henne som hersker over dødsriket. Til slutt beslutter Inanna at den elskede ektemannen, Dumuzi, og søsteren hans, Gesthinanna, skal dele tronen i dødsriket, seks måneder av gangen. Siden Dumuzi er vegetasjonsguden, dør alle vekster i løpet av den tiden han regjerer i dødsriket. Når han kommer tilbake fra dødsriket, blir det sommer, og alt begynner å vokse igjen.
Dette er verdens eldste, bevarte kjærlighetshistorie. Det er ikke bare alderen, 2.000 år eldre enn Bibelen, som imponerer. Diktsyklusen som samler fortellingene om Inannas nedstigning til underverdenen, har en lyrisk og universell kraft som er evig. Som leser kastes du inn i dette kjærlighetens kosmos mellom ømhet, ildfull lidenskap, skrekk, dampende erotikk og medfølelse.
Kontakt skribenten: tommy.gunnarsson@epochtimes.se
</div>
Tittel (norsk): Inanna: himmelen og jordens dronning
Oversatt til norsk: Terje Johanssen (etter Dianane Wolksteins tekstredigering)
Forlag: Gyldendal
<div class="my-4 border border-t-4 border-gray-300 border-t-black bg-gray-100 p-4">
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
<figure>
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/04/innanaomslag-102650363-7905052.jpg" alt="" width="900" height="1381" /><figcaption class="wp-caption-text">Svensk utgave: "Inanna. Skymningens drottning"</figcaption></figure>
</figure>
</div>
</div>
</div>






Inanna er en av de mektigste gudene i sumerisk mytologi. Fortellingen om nedstigningen hennes til underverdenen er ikke bare et av de eldste, bevarte, litterære verkene, men besitter også en lyrisk og universell kraft som er evig.








Mesopotamia (dagens Irak) var fra rundt 3.200 f.Kr. dominert av den sumeriske kulturen, som vanligvis regnes som den første høykulturen. S

Bokanmeldelse: En svimlende reise i humanismens navn

Hamsun. En av litteraturens ubestridte store

Bokanmeldelse: Verdens eldste bevarte kjærlighetshistorie