Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Taiwans handelsdepartement har lagt til de to kinesiske chip-produsentene, Huawei og SMIC <em>(Semiconductor Manufacturing International Corp)</em>, på eksportkontrollisten.</h3>
<p>Fordi disse bedriftene står på listen over «strategiske høyteknologiske varer», må taiwanske selskaper søke om eksportlisens før de kan selge varer fra de respektive selskapene.</p>
<p>Totalt 601 enheter står nå på listen. Blant disse er terrororganisasjoner som Al-Qaida og bedrifter i Kina, Iran og Russland.</p>
<p>Taiwans handling er i tråd med USAs strategi om å nekte Kina tilgang til halvlederteknologi, verktøy og materiale.</p>
<p>USA har tidligere innført sanksjoner mot Huawei og SMIC.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>


Taiwans handelsdepartement har lagt til de to kinesiske chip-produsentene, Huawei og SMIC (Semiconductor Manufacturing International Corp), på eksportkontrollisten.
Fordi disse bedriftene står på listen over «strategiske høyteknologiske varer», må taiwanske selskaper søke om eksportlisens før de kan selge varer fra de respektive selskapene.

Totalt 601 enheter står nå på listen. Bla

Taiwan svartelister kinesiske Huawei og SMIC

<h3>En ny <a href="https://statearmor.org/wp-content/uploads/2025/06/State-Armor-Who-is-Energy-Foundation-China-Report.pdf">rapport</a> fra State Armor advarer om at <em>Energy Foundation China</em> (EFC), en organisasjon med base i San Francisco og med sterke bånd til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), arbeider for å fremme klimapolitikk som gagner den kinesiske regjeringen og styrker USAs energi-avhengighet fra Kina. EFC, ledet av Zou Ji, som tidligere var kinesisk offiser og som har vært ansvarlig for klimaendrings-strategi, har brukt betydelige midler på forskning og politikkutvikling for å fremskynde overgangen til grønne energikilder i USA.</h3>
<p>Ifølge rapporten har USA blitt mer avhengig av Kina for essensielle ressurser som litium-ion-batterier, <a href="https://www.theepochtimes.com/business/solar-panel-production-the-new-front-in-the-global-trade-war-with-beijing-5588725">solcellepaneler</a>, <a href="https://www.theepochtimes.com/us/biden-admin-announces-623-million-for-ev-charging-network-5563683">ladestasjoner</a> for elbiler og <a href="https://www.theepochtimes.com/china/china-to-strengthen-strategic-minerals-control-after-us-trade-truce-5858056">sjeldne jordartsmineraler</a>. Lovgivere har uttrykt bekymring over potensielle sikkerhetsrisikoer fra <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senators-demand-investigation-into-possible-chinese-kill-switches-in-us-power-grid-5869059">kinesiske solcelleomformere.</a> Det hevdes at slike komponenter "kan tillate ekstern tilgang, uautorisert datafiltrering og til og med driftsforstyrrelser."</p>
<h3>Tilknytning til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP)</h3>
<p>Rapporten påpeker at EFCs «nære bånd til kinesiske myndighetsorganer» og ledelsens forbindelse til KKP «bør vekke alvorlig bekymring hos amerikanske politikere om utenlandsk innflytelse på amerikansk energi- og miljøpolitikk». EFCs kontor i Beijing ligger i samme bygg som <em>CITIC Group</em>, et statseid kinesisk investeringsselskap der ledelsen har betydelig erfaring fra kinesiske offentlige organisasjoner. Zou Ji var også medlem av Kinas klimaforhandlings-gruppe under klimakonferansen i Paris i 2015.</p>
<p>Et av EFCs styremedlemmer, Zhang Hongjun, er advokat med base i Washington. Ifølge nettsiden har han jobbet som lovgivende direktør for Kinas nasjonale folkekongress og «mange år i den kinesiske regjeringen» med juridiske og politiske spørsmål.</p>
<p>Videre har EFC inngått partnerskap med offentlige instanser, som <em>China Council for International Cooperation on Environment and Development. Det er</em> et internasjonalt rådgivningsorgan for det kinesiske regimet på høyt nivå.</p>
<h3>Støtte til klimapolitikk</h3>
<p>Rapporten advarer om at KKP bruker den amerikanske klimalobbyen for å fremme sin agenda for grønn teknologi, spesielt med fokus på strømnett og gjødselmarkedet. Ifølge rapporten har «den raske veksten i grønne energi-initiativer i USA undergravd amerikansk energi-dominans, skapt betydelige økonomiske og geopolitiske fordeler for Kina, samt åpnet store muligheter for KKP å utøve større innflytelse på amerikansk industri».</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>EFC har investert millioner av dollar i organisasjoner som promoterer grønn energi, slik som <em>Rocky Mountain Institute</em> og <em>Natural Resources Defense Council</em> (NRDC), begge kjent for  arbeidet med miljøspørsmål. NRDC ble gjenstand for gransking i 2018 da to lovgivere ba om dokumenter om relasjonen deres til Kina.</p>
<p>State Armor-rapporten kaller EFC en «kanal for koordinering av klimapolitikk» mellom Kina og USA. Den bemerker at EFC ga støtte til et arrangement med Californias guvernør, Gavin Newsom, under besøket hans i Kina i 2023.</p>
<p>Michael Lucci, grunnlegger og leder av State Armor, <a href="https://x.com/StateArmor/status/1932801088081502387">skrev et brev</a> den 11. juni der han oppfordrer kongressen til å undersøke EFC. Han sier: "Kongressen må handle ... EFC er ikke en passiv observatør, men en aktiv aktør i en geopolitisk kamp hvor USAs energisikkerhet og globale lederskap står på spill."</p>
<h3>Klimaaktivisme som våpen</h3>
<p>Josh Hodges, USAs kinesiske økonomiske og sikkerhetspolitiske kommisær, uttaler at rapporten viser "klassisk KKP-atferd på alle områder." Han forklarer at det er velkjent blant USAs myndigheter at KKP aktivt bruker private selskaper for å fremme sine mål, enten det gjelder energi, material-dominans eller informasjonskampanjer. "De er svært effektive til å bruke tilsynelatende legitime forretningsforbindelser for å styrke sin innflytelse", sier han.</p>
<p>Jason Isaac, grunnlegger og administrerende direktør i <em>American Energy Institute</em>, mener rapporten belyser hvordan KKP utnytter nonprofit-organisasjoner i USA. Han bemerker at "vi ser mer dokumentasjon på koordinerte forsøk fra Det kinesiske kommunistpartiet for å infiltrere politiske nonprofit-institusjoner, forskningsinstitusjoner utdanningsresultater, og de finansierer en markedsføringskampanje som ikke er basert på virkeligheten, fakta eller matematikk", sa Isaac til Epoch Times. Ifølge ham "bruker de klimaaktivisme som våpen, og det undergraver virkelig USAs energisikkerhet."</p>
<p>Selv om naturgass fortsatt ble den dominerende energikilden i USA i 2024, har produksjonen av fornybar energi satt nye rekorder. Ifølge <em>Energy Information Administration</em> økte solenergiproduksjonen med 25 % og vindkraftproduksjonen med 8 %. Hodges advarer om at "Kina ønsker å dominere dette markedet". "De ønsker å være de eneste som kan levere nødvendig infrastruktur."</p>
<p>Hodges påpeker at jo mer KKP får tilgang og kontroll, desto vanskeligere blir det for andre amerikanske selskaper å lykkes. Han argumenterer for at USA har en viktig rolle i å tilby energisikkerhet til internasjonale partnere slik at "de ikke blir avhengige av fiendtlige nasjoner". “Kina ønsker tydeligvis ikke dette”, sier han. “De vil at vi skal fokusere på grønn energi; noe som vil være svært, svært kostbart og som gir Kina fordeler.”</p>


Den San Francisco-baserte organisasjonen, Energy Foundation China, har arbeidet for å fremskynde USAs overgang til grønn energi. Dette styrker kinesiske interesser i USA og øker energi-behovet fra Kina, heter det i rapporten.

En ny rapport fra State Armor advarer om at Energy Foundation China (EFC), en organisasjon med base i San Francisco og med sterke bånd til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), arbeider for å fremme klimapolitikk som gagner den kinesiske regjeringen og styrker USAs energi-avhengighet fra Kina. EFC, ledet av Zou Ji, som tidligere var kinesisk offiser og som har vært ansvarlig for klimaendrings-s

Kinesisk organisasjon fremmer grønn energi i USA, ifølge en rapport

<h3>Hver morgen tar millioner av mennesker et vitamin D-tilskudd, hovedsakelig for å få sterkere bein og et sunnere immunforsvar. Men i det stille, på cellenivå, kan det skje noe annet, noe som kan endre måten vi tenker på aldring.</h3>
<p>En langvarig <a href="https://ajcn.nutrition.org/article/S0002-9165(25)00255-2/abstract">studie</a> har nylig vist at personer som tok vitamin D-tilskudd daglig i fire år, hadde litt mindre forkortelse av telomerene, som er en markør knyttet til cellealdring, enn de som ikke gjorde det.</p>
<p>Selv om eksperter advarer om at de reelle helsemessige fordelene fortsatt er uklare, kan funnene kaste lys over vitamin D sin beskyttende effekt på spesielle aldersrelaterte sykdommer, påpeker forfatterne av studien.</p>
<h3">Et lite, men viktig funn</h3>
<p>Studien som er kjent som "VITamin D and OmegA-3 TriaL" (VITAL), viste at personer som tok 2000 IE vitamin D, mistet omtrent 140 færre basepar fra telomerene enn de som tok placebo; en liten, men statistisk signifikant forskjell.</p>
<p>Telomerer er områder av DNA i endene av kromosomene som naturlig blir kortere med alderen. Kortere telomerer har blitt <a href="https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7029372/">knyttet</a> til helserisiko, som hjertesykdom og Alzheimers sykdom.</p>
<p>Studieresultatene tyder på at vitamin D kan spille en lovende rolle i å bremse biologisk aldring og aldersrelaterte kroniske sykdommer, sier Dr. JoAnn Manson, medforfatter av studien og professor i medisin ved <em>Harvard Medical School</em>, i en e-post til Epoch Times.</p>
<p>Selv om resultatene er lovende, sier Manson at det er behov for mer forskning. «Det er viktig å gjenta disse resultatene i en annen randomisert studie før man endrer de generelle retningslinjene for vitamin D-inntak.»</p>
<h3>Realitetssjekk</h3>
<p>Deltakerne i studien startet med et gjennomsnitt på 8700 basepar. Uavhengige eksperter sier at forskjellen i tap av basepar som ble observert i studien, er svært liten og ligger innenfor normal variasjon. Dette betyr at det ikke nødvendigvis gir målbare fordeler i virkeligheten.</p>
<p>«Denne forskjellen på 140 basepar er som å si at hemoglobinverdien din har gått fra 13,0 til 13,1», sier dr. Mary Armanios, professor i onkologi og direktør ved <em>Telomere Center</em> ved <em>Johns Hopkins University</em>. «Det går i riktig retning, men det har ingen klinisk betydning.»</p>
<p>«Det er bare i ekstreme tilfeller at telomerlengden har betydning for aldring», uttalte hun. Mer generelt advarte Armanios mot å tenke på telomerer som en enkel aldringklokke. Selv om svært korte telomerer kan være et tegn på aldersrelaterte sykdommer, er uvanlig lange telomerer ikke alltid bedre og har blitt knyttet til høyere kreftrisiko, ifølge <a href="https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/long-telomeres-may-heighten-cancer-risks">forskning</a> som ble utført av gruppen hennes i 2023 og publisert i <em>New England Journal of Medicine</em>.</p>
<p>«De fleste ligger i et sunt mellomområde, og det er akkurat der vi ønsker å være», sa hun.</p>
<h3>En nærmere titt på vitamin D-tilskudd</h3>
<p>Mens noen eksperter oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av telomer-dataene, sier Manson at de nye funnene stemmer overens med tidligere VITAL-resultater. Disse resultatene viste at vitamin D reduserte betennelsesmarkører og senket risikoen for fremskreden kreft og autoimmune sykdommer ved å forbedre immunfunksjonen.</p>
<p>Tidligere studier om vitamin D og telomerlengde har vist blandede resultater. Det er noen studier som ikke fant noen effekt eller til og med en sammenheng mellom <a href="https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10059691/">høyere vitamin D-nivåer</a> og kortere telomerer.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/kommentar-fra-kina-til-venezuela-global-kidnapping-pa-fremmarsj" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" 
         alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/det-stressede-moderne-mennesket-soker-glede-mer-enn-noensinne" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" 
         alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Retningslinjer fra <em>National Academy of Medicine</em> anbefaler 600 IE per dag for de fleste voksne og 800 IE for personer over 70 år. <em>Endocrine Society</em> anbefaler også kosttilskudd for eldre voksne, personer med prediabetes og andre med økt risiko for vitaminmangel.</p>
<p>«De fleste fagsamfunn anbefaler ikke rutinemessig vitamin D-screening eller tilskudd for den voksne befolkningen», sa Manson.</p>
<p>Imidlertid kan enkelte grupper, eldre voksne, personer med begrenset soleksponering eller absorpsjonsproblemer som Crohns sykdom eller cøliaki, ha nytte av moderate tilskudd.</p>
<p>Andre studier har antydet at vitamin D kan fremme sunn aldring hos eldre mennesker.
<a href="https://www.nature.com/articles/s43587-024-00793-y">DO-HEALTH trial</a>-studien som er en stor europeisk studie av voksne i alderen 70 år og eldre, fant at daglig inntak av 2000 IE vitamin D førte til en beskjeden forbedring av beinstyrke og infeksjons-frekvens, men ikke til en reduksjon av nye kroniske sykdommer.</p>
<p>Langtidsstudier, som den tyske <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0002916523054722">ESTHER-studien</a>, har vist en sammenheng mellom høyere vitamin D-nivåer og lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer og dødelighet av alle årsaker. Da studien ikke var randomisert, kunne den imidlertid ikke utelukke forstyrrende livsstilsfaktorer.</p>
<p>Det er behov for flere store, mangfoldige og langsiktige studier for å avgjøre hvem som har størst nytte, ved hvilken dose og for hvilke resultater.</p>
<p>Vitamin D-metabolismen er strengt regulert av kroppen, så det er kun behov for små til moderate mengder for å opprettholde god helse. En daglig dose på 2000 IE er trygt, som vist i den femårige VITAL-studien, uten økt risiko for bivirkninger.</p>
<p>Svært store doser, doser over 10.000 IE per dag, kan føre til forhøyede kalsiumnivåer og potensiell forgiftning, uttalte Manson.</p>
<h3>Hva dette betyr for deg</h3>
<p>Foreløpig er ekspertene enige om at denne siste analysen ikke betyr at alle bør begynne å ta vitamin D-tilskudd for å bremse aldring.</p>
<p>«Vitamin D har kjente fordeler, for eksempel for beinhelsen», sa Armanios, «men telomerlengde bør ikke være hovedårsaken til å begynne med å ta kosttilskudd.»</p>
<p>For de som allerede tar vitamin D for å styrke bein, muskler eller immunforsvar, kan funnene imidlertid gi en ekstra grunn til å fortsette.</p>
<p>Vitamin D finnes i berikede matvarer som melk, frokostblanding, appelsinjuice og i fet fisk, som laks og sardiner. Moderat sollys hjelper også kroppen med å produsere sitt eget vitamin D.</p>
<p>«Selv om det er lettere å ta en pille», sa Manson, «vil det å være aktiv utendørs og spise sunt gjøre langt mer for å støtte helsen på lang sikt.»</p>
<p>Marion Nestle, professor emerita i ernæring og folkehelse ved <em>New York University</em>, sa at funnene er interessante, men at det fortsatt er behov for ytterligere bekreftelse og avklaring av den kliniske betydningen.</p>
<p>I tillegg oppfordrer hun folk til å tilbringe tid utendørs når det er mulig. Hun påpekte at «sollys på huden er den beste kilden til vitamin D, langt bedre enn kosttilskudd, selv om det bare er noen få minutter om dagen».</p>


Helse

Forskere har funnet ut at vitamin D-tilskudd bidrar til å bevare telomerlengden, som er en markør for aldring. Eksperter sier likevel at livsstil og kontekst er viktigere

Hver morgen tar millioner av mennesker et vitamin D-tilskudd, hovedsakelig for å få sterkere bein og et sunnere immunforsvar. Men i det stille, på cellenivå, kan det skje noe annet, noe som kan endre måten vi tenker på aldring.

En langvarig studie har nylig vist at personer som tok vitamin D-tilskudd daglig i fire år, hadde litt mindre forkortelse av telomerene, som er en markør knyttet

Vitamin D kan bidra til å bremse cellealdring, viser studie

<h3>Mange EU-land er misfornøyde med den illegale migrasjonen og kriminaliteten som kommer av den. Den 22. mai fikk spørsmålet en ny dimensjon. Regjeringssjefene i ni EU-land krevde en endring av EU-konvensjonen vedrørende menneskerettigheter.</h3>
<p>Mange EU-land løfter stadig tydelig fram migrasjonsspørsmålet som et alvorlig problemområde. Den følsomme debatten vender stadig tilbake, og utvisning er på vei til å bli et stort spørsmål og et vannskille mellom ulike land.  Flere medlemsland er klare for å vedta stadig mer radikale tiltak for å få kontroll på med den illegale migrasjonen og den kriminelle utviklingen som har fulgt i fotsporene. Sverige ligger ofte i forkant av migrasjons-debatten, men når det kommer til handling, rygger Sverige ofte tilbake og våger ikke være med i barrikadene når debatten blir opphetet.</p>
<p>I den strategiske planen for perioden 2024 til 2029 som ble vedtatt etter EU-valget i 2024, settes fingeren på migrasjonspørsmålet gjennom å poengtere at den frie bevegeligheten som kanskje er det viktigste prinsippet for EU, krever at migrasjon håndteres "på en korrekt måte". Det blir også bestemt at EU vil "ta grep om de langsiktige utfordringene med irregulær migrasjon og de bakenforliggende årsakene, samt arbeide med tilbakeføring". Menneskesmugling skal motvirkes gjennom å "ødelegge forretningsmodellen for de som tjener på slik virksomhet"."Instrumentalisert migrasjon" er identifisert som en sikkerhetstrussel som krever felles løsning. Få konkrete forslag i den retningen har imidlertid sett dagens lys.</p>
<p>Begrepet "instrumentalisert migrasjon" viser til at land benytter migrasjon til et annet land som et slags våpen for å destabilisere mottakerlandet ved hjelp av internasjonale flyktningeregler.</p>
<p><strong>Utvisning av illegale</strong> og kriminelle migranter har blitt et viktigere symbolspørsmål for et flertall av landene. Danmark, Italia og Nederland løftet for eksempel fram spørsmålet om å skjerpe EU-landenes aktivitet i dette spørsmålet ved EU-rådets møte den 17. oktober 2024. Initiativet har siden ført til en bredere aksjon fra ni EU-land. Sverige og Nederland valgte likevel å holde seg utenfor. De ni landenes regjeringssjefer har sendt et åpent brev til de øvrige medlemslandene og til Kommisjonen om at det nå er nødvendig med skjerpede tiltak for å endre migrasjonspolitikken der den går på tvers av borgernes oppfatning og interesse.</p>
<p><strong>Det akutte spørsmålet</strong> som tas opp i brevet, er å få til en mer resolutt håndtering av deportasjons-saker etter at migranter har begått forbrytelse i de landene de har fått oppholdstillatelse. I dag stanses mange slike beslutninger av EU-domstolen som har valgt å tolke EU-konvensjonen om menneskerettigheter på en måte som ikke har vært hensikten og som gjør at kriminelles rettigheter settes i første rekke. Effekten blir i mange tilfeller at det blir forbudt å utvise migranter som begår lovbrudd. Landet klarer dermed ikke å beskytte befolkningen.</p>
<blockquote><p>Den nåværende ordningen er naturligvis urimelig.
<small><strong>Ludvig Aspling</strong>. Migrationspolitisk talsperson for <em>Sverigedemokratene</em></small></p></blockquote>
<p>I brevet til de 18 øvrige EU-landene oppfordres disse til å slutte opp om kravene om en forandring av noen formuleringer i EU-konvensjonen når det gjelder menneskerettighetene.</p>
<p>Også på EU-rådets møte den 20. mars i år sto migrasjon på dagsorden. I de såkalte rådskonklusjonene fra møtet som presenteres som et slags referat av de sakene som ble diskutert, heter det at det ble foretatt en vurdering av "fremdriften i gjennomføring av konklusjonene om migrasjon, blant annet i lys av det nylig offentliggjorte brevet fra kommisjonens president". Det fremgår imidlertid ikke hva resultatet av evalueringen ble.</p>
<p>Det bemerkes imidlertid at "EU-rådet er opptatt av at det arbeides videre", og det listes opp en rekke ulike spørsmål på migrasjonsområdet som gir inntrykk av at det meste av EUs vedtatte migrasjonspolitikk ikke er fulgt opp eller gjennomført på en tilfredsstillende måte. Det dreier seg blant annet om eksterne partnerskap for ulike tiltak, gjennomføring og håndheving av EU-lovgivning, bekjempelse av irregulær migrasjon, tiltak for å fremskynde retur og mye mer.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p><strong>Samtidig minnes man på</strong> "EUs ønske om å styrke sikkerheten ved de ytre grensene og sikre en effektiv kontroll av dem i samsvar med EU- og internasjonal rett". EUs lovgivende forsamling oppfordres til å "prioritere fremgang i spørsmål om en migrasjons-dimensjon og temmelig raskt å behandle de siste forslagene fra Kommisjonen om retursending".</p>
<p><strong>Retorisk sett kan man si</strong> at EU har et relativt høyt ambisjonsnivå. Når det kommer til konkrete beslutninger og praktisk handling, har EU likevel ikke vist at de har makt til å løse de problemene de har definert. Migrasjons-problematikken med omfattende kriminalitet i kjølvannet har vært gjenstand for utallige debatter og forslag til tiltak, men de virkelig gode tiltakene med faktisk å utvise kriminelle elementer fra medlemslandene, har ikke hatt noen reell effekt.</p>
<p>Kommisjonens nye forslag til en retursending for hele EU som ble lagt frem den 13. mars, er fortsatt til behandling i EU-rådet og EU-parlamentet. Begge må behandle saken, forhandle om innholdet og til slutt bli enige om å vedta forslaget for at det skal bli en EU-lov. Dette betyr at det etter all sannsynlighet ikke vil foreligge noe entydig forslag i denne saken som kan vedtas og iverksettes i nær fremtid.</p>
<p><strong>Kommisjonens forslag</strong> behandler likevel ikke det spørsmålet som brevskriverne tok opp vedrørende utvisning av kriminelle migranter. Brevet peker dessuten på et påtakelig mer konkret tiltak, en endring av EU-konvensjonen om menneskerettighetene som i dag tolkes av EU-domstolen, slik at det faktisk hindrer iverksettelse av tiltak som er i tråd med den overordnede retorikken om migrasjons-relaterte spørsmål. Forslaget kan løse opp mange av de knutene som Kommisjonen problematiserer når det gjelder å gå fra ord til handling.</p>
<p><em><strong>Olle Felten. </strong>olle.felten@epochtimes.se</em></p>
<p>&nbsp;</p>
<style>
        .faktaboks {<br />            border: 2px solid #4CAF50; /* Grønn kantlinje */<br />            padding: 10px; /* Inner-avstand */<br />            background-color: #f9f9f9; /* Lys bakgrunnsfarge */<br />            margin: 20px; /* Ytre avstand */<br />        }<br />    </style>
<p>&nbsp;</p>
<div class="faktaboks">
<h2>Fakta</h2>
<h3>Brevets initiativtakere</h3>
<p>Danmark (Statsminister Mette Frederiksen)<br>
Italia: (Statsminister Giorgia Meloni)<br>
Østerrike (Forbundskansler Christian Stocker)<br>
Belgia: (Statsminister Bart De Wever)<br>
Tsjekkia: (Statsminister Petr Fiala)<br>
Estland: (Statsminister Kristen Michal)<br>
Latvia: (Statsminister Erika Siliņa)<br>
Litauen (President Gitanas Nausėda)<br>
Polen (Statsminister Donald Tusk)</p>
<p>Landenes krav handler i første rekke om at EU-domstolen for menneskerettigheter skal tvinges til å endre sin praksis om utvisning av kriminelle migranter.</p>
<p>EU-konvensjonen for menneskerettigheter anses i dag å favorisere kriminelle elementer som illegalt har tatt seg inn i et EU-land eller som har begått kriminelle handlinger etter å ha fått oppholdstillatelse.</p>
<p>Hensikten med forslaget er å endre denne ordningen for å lette utvisning av kriminelle innvandrere.</p>
<p>Kilde: EU-portalen og landenes brev til de øvrige EU-landene.</p>
</div>
<p>&nbsp;</p>


Mange EU-land er misfornøyde med den illegale migrasjonen og kriminaliteten som kommer av den. Den 22. mai fikk spørsmålet en ny dimensjon. Regjeringssjefene i ni EU-land krevde en endring av EU-konvensjonen vedrørende menneskerettigheter.
Mange EU-land løfter stadig tydelig fram migrasjonsspørsmålet som et alvorlig problemområde. Den følsomme debatten vender stadig tilbake, og utvisning

Trykket på EU øker i migrasjonsspørsmålet

<h3>Trump gjeninnfører innreiseforbud for utlendinger</h3>
<p>President Donald Trump har gjeninnført et innreiseforbud med visum for 12 land som anses å ha tilknytning til terrorisme og er en trussel mot sikkerheten.</p>
<p>Landene på listen for fullstendig innreiseforbud er Afghanistan, Burma, Tsjad, Republikken Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.</p>
<p>En annen liste med delvise restriksjoner er utarbeidet for Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela.</p>
<p>Trump hadde opprinnelig satt dem på en forbudsliste under sin første periode, men de ble fjernet da president Joe Biden tiltrådte i 2021.</p>
<p>Restriksjonene gjelder personer som «har til hensikt å begå terrorangrep, true vår nasjonale sikkerhet, fremme hatsk ideologi eller på annen måte utnytte innvandringslovene til ondsinnede formål».</p>
<p>Trump innførte et innreiseforbud for syv land under sin første periode, som ble gjenstand for flere rettssaker og til slutt opphevet av Biden.</p>
<p>Forbudet trådte i kraft ved midnatt den 9. juni.</p>
<h3>Mistenkt tiltalt for innenlandsk terrorisme etter brannbombe i Colorado</h3>
<p>En mann ble nylig arrestert og siktet for innenlandsk terrorisme og hatkriminalitet etter et angrep på et kjøpesenter i Colorado med en improvisert flammekaster og molotovcocktailer.</p>
<p>Den mistenkte, 45 år gamle Mohammed Sabry Soliman, egyptisk statsborger, hadde en fredelig pro-israelsk demonstrasjon som mål og skal ha ropt «fri Palestina» før han kastet molotovcocktailer inn i mengden. Minst åtte personer fikk brannskader.</p>
<p>Ifølge regjeringen hadde Soliman kommet lovlig inn i landet i 2022, men hadde overskredet visumtiden. Under avhøret innrømmet han at han hadde planlagt angrepet i ett år.</p>
<p>Han er tiltalt for 118 forhold, hvorav 28 drapsforsøk, og risikerer over 600 års fengsel hvis han blir dømt.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<h3>50 prosent toll på stål og aluminium trer i kraft</h3>
<p>USAs tollsats på 50 prosent på aluminium og stål har trådt i kraft og har som mål å øke produksjonen i USA.</p>
<p>Ordren, som ble undertegnet den 2. juni, dobler den opprinnelige satsen på 25 prosent.</p>
<p>President Donald Trump har anklaget Kina for å være en viktig faktor i å skade den nasjonale produksjonen ved å oversvømme verden med billig, subsidiert stål og aluminium.</p>
<p>En del av Trumps «Make America Great Again»-politikk var å bringe produksjonen tilbake til Amerika, samt gjenopprette landets stålindustri.</p>
<p>Canada er for tiden den største leverandøren av stål og aluminium til USA.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F06%2F05%2Fid5868248-Steel-GettyImages-2204323296-600x400.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="A worker prepares to lift a steel beam with a crane at Central Steel Supply Company in Marlborough, Mass., on March 13, 2025. (Joseph Prezioso/AFP)" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">En arbeider gjør seg klar til å løfte en stålbjelke med en kran hos Central Steel Supply Company i Marlborough, Massachusetts, 13. mars 2025. Foto: Joseph Prezioso/AFP.</figcaption></figure>
<h3>Høyesterett avviser Mexicos søksmål mot amerikanske våpenprodusenter</h3>
<p>USAs høyeste domstol har enstemmig avvist Mexicos søksmål mot amerikanske våpenprodusenter, som forsøkte å holde dem ansvarlige for landets våpenkriminalitet.</p>
<p>I en avgjørelse med 9 mot 0 stemmer opphevet den amerikanske høyesteretten en dom fra en lavere instans, mot den amerikanske våpenprodusenten Smith &amp; Wesson og distributøren Interstate Arm, som hevdet at de var ansvarlige for salg og distribusjon av våpen til mexicanske narkokarteller, noe som skadet regjeringen.</p>
<p>Høyesterett henviste til loven om beskyttelse av lovlig handel med våpen, som beskytter våpenprodusenter mot ulovlig bruk av deres produkter.</p>
<p>Mexico hevdet i søksmålet at selskapene bevisst solgte og hjalp til med å smugle våpnene til Mexico gjennom stråmenn, en kriminell handling hvor en person kjøper noe, særlig et skytevåpen, på vegne av en annen som ikke har tillatelse.</p>


Trump gjeninnfører innreiseforbud; en mistenkt tiltalt for innenlandsk terrorisme etter brannbombe i Colorado; og toll på stål og aluminium trer i kraft.

Trump gjeninnfører innreiseforbud for utlendinger
President Donald Trump har gjeninnført et innreiseforbud med visum for 12 land som anses å ha tilknytning til terrorisme og er en trussel mot sikkerheten.

Landene på listen for fullstendig innreiseforbud er Afghanistan, Burma, Tsjad, Republikken Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.

En annen list

Amerika i korte trekk

<h3 style="font-weight: 400;">Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 må med rette fordømmes. Opprinnelsen til krigen trenger likevel en mer detaljert beskrivelse. Konflikten oppsto flere år tidligere, og Europa kunne handlet annerledes. Ukraina er tvunget til å være åsted for krig, men oppgjøret står mellom USA og Russland, mener Patrik Wallmark, forfatter og pensjonert sogneprest.</h3>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;">Risikoen for en eskalering mellom disse atommaktene er stor. USA's interne kritikk av krigen fortjener også oppmerksomhet. Siden diplomati for tiden ikke eksisterer, er det ingen mulighet for kompromiss som en vei til fred.</p>
<p style="font-weight: 400;">Rett etter Maidan-revolusjonen i Ukraina i 2014 begynte konflikten med den russiske befolkningen i det østlige Ukraina. Angrepene eskalerte og frem til den russiske invasjonen i 2022 hadde over ti tusen russisktalende omkommet. Medienes taushet om disse angrepene har rådet frem til i dag og fremstår som bemerkelsesverdig.</p>
<p style="font-weight: 400;">Minsk 1- og Minsk 2-avtalen fra 2014 og 2015 var offisielt rettet mot å løse Kievs konflikt med den russisktalende Donbass-regionen og la russere beholde språket og kulturen i Ukraina. Russland var i utgangspunktet ikke part i konflikten, men støttet avtalen.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Donbass-regionen ba Russland</strong> om hjelp, men Vladimir Putin insisterte på at løsningen på «borgerkrigen» måtte skje internt fordi Kiev hadde det diplomatiske ansvaret for å bringe fred. Dette skjedde ikke. I uken før den russiske invasjonen i februar 2022 hadde Ukraina skutt tusenvis av raketter over hele Donbass-regionen. Mange observatører mener at invasjonen var et direkte resultat av at konflikten i regionen fortsatte, til tross for avtalen.</p>
<p style="font-weight: 400;">Angela Merkel avslørte den 8. desember 2022 at «Minsk-avtalen var en bløff og at den ble kun skrevet for å gi Ukraina tid til å utruste hæren». Denne uttalelsen, kombinert med sprengningen av Nordstream 1 og 2, har økt den diplomatiske kløften mellom Russland og USA/NATO. Russlands strategi fra begynnelsen av invasjonen ble sagt å være «denazifisering» og demilitarisering av Ukraina, samt utelukke landets medlemskap i NATO.</p>
<p style="font-weight: 400;">Den russiske regjeringen ser fortsatt ingen grunn til å avslutte krigen. Den aksepterer heller ikke USA's ambisjoner om makt. USA’s mål har lenge vært å beseire Russland, avsette Putin og innsette en ny provestlig regjering (Wolfowitz-doktrinen).</p>
<blockquote>
<p style="font-weight: 400;">USA’s mål er og har lenge vært å beseire Russland, avsette Putin og innsette en ny provestlig regjering.</p>
</blockquote>
<p style="font-weight: 400;">Ukraina er en brikke i dette spillet. NATO’s første generalsekretær, Lord Ismay, uttalte allerede i 1949 at «NATO’s mål er å holde USA inne, Sovjetunionen ute og Tyskland nede». Ordene hans er relevante i dag.</p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Ifølge flere amerikanske</strong> kilder vil utfallet av krigen i Ukraina ha en avgjørende betydning for NATO og Europas fremtid, men også for et allerede gjeldstynget og splittet USA. Det er også tvilsomt om Europa, når det skal forhandles om fredsvilkårene, vil kunne kreve Russlands tilbaketrekning fra noen del av de etnisk, språklig, religiøse og kulturelle russiske delene av Ukraina som Russland da trolig kontrollerer. Russland har på sin side erklært at de ikke vil forlate disse områdene. Den 17. desember 2022 uttalte Russland at de forventer at NATO vil trekke seg tilbake til grensene, som ble lovet Sovjetunionen i 1989.</p>
<p style="font-weight: 400;">En rekke erfarne amerikanske ekstjenestemenn, politikere, diplomater, men også økonomer og andre tunge analytikere, mener at USA umiddelbart bør avslutte krigen. Tidligere general Douglas MacGregor, tidligere militær og forfatter Andrei Martyanov og professor i statsvitenskap John Mearsheimer, hevder at Russland ikke vil bli beseiret. Krigen påvirker hele Europa, indirekte Europas forhold til USA, men fremfor alt befolkningen i Ukraina.</p>
<p style="font-weight: 400;">Europa har innført totalt 410 sanksjoner mot Russland. Samtidig konfiskerte USA og Europa valutareservene som Russland hadde i vestlige banker. Til tross for dette har Europa, ifølge Bloomberg, tapt 1 billion dollar (ett tusen milliarder dollar) frem til desember 2022 på grunn av sanksjonene mot Russland. "Dette er den dypeste krisen på flere tiår, og den har bare så vidt begynt." Allerede nå anses rundt en fjerdedel av alle europeere å leve på randen av ruin.</p>
<p><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script></p>
<p style="font-weight: 400;"><strong>Krigen i Ukraina</strong> mellom Russland og USA er ikke bare en konsekvens av diplomatiets kollaps, men også av en dårlig dekning i media. Bibelordene i Forkynneren er like brutale som de er sanne og gjelder fortsatt i dag: "En tid til å drepe, en tid for å helbrede" ... "en tid for krig, en tid for fred".</p>
<p style="font-weight: 400;">Mellom 100.000 og 200.000, trolig langt flere, ukrainske og russiske soldater har omkommet hittil og 100.000 er såret. Over fem millioner ukrainere har flyktet til Russland og nærmere ti millioner til Europa. Krigen vil fortsette så lenge USA, NATO og EU sender våpen til Ukraina. Med fare for tap kan Russland ty til atomvåpen. Selv for USA/NATO er det en katastrofe hvis Russland vinner.</p>
<p style="font-weight: 400;">I midten av desember 2022 nevnte NATO’s generalsekretær Stoltenberg at «En fullskala krig med Russland er en reell mulighet ... Freden og friheten på kontinentet er truet dersom Putin vinner i Ukraina». Ikke siden 1945 har verden vært så nær en tredje verdenskrig. Krigen handler derfor ikke bare om Ukrainas, men også om Europas fremtid, planetens internasjonale orden og i verste fall overlevelse.</p>
<p style="font-weight: 400;">Det er fortsatt ingenting som tyder på at noen av partene ønsker å gå på akkord med sine fredsvilkår. 2023 kan imidlertid bli året da vanlige mennesker i Europa, Russland og USA begynner å protestere mer høylytt og organiserer seg for fred. Akkurat nå er kanskje menneskene vårt eneste håp.</p>
<p><em>Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.</em></p>
<p style="font-weight: 400;"><em>Patrik Wallmark – Pensjonert pastor og forfatter</em></p>


Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 må med rette fordømmes. Opprinnelsen til krigen trenger likevel en mer detaljert beskrivelse. Konflikten oppsto flere år tidligere, og Europa kunne handlet annerledes. Ukraina er tvunget til å være åsted for krig, men oppgjøret står mellom USA og Russland, mener Patrik Wallmark, forfatter og pensjonert sogneprest.



     (adsbygoogle 

Mening: Konflikten i Ukraina: "En tid for krig, en tid for fred"