Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Når vi går i skogen på denne årstiden, er luften fylt av vakker sang i alle tonearter fra et mylder av sangfugler. Ofte er de vanskelig å se, men du kan ikke unngå å høre dem.</h3>
Noen kjenner jeg igjen, som bokfinkens tsitsitsitsjatsjatsoritiu-tsiptsiptsip.  Faren min kjente igjen mange flere og kunne umiddelbart høre hva som rørte seg i skogen. Selv måtte jeg jukse og bruke en app på telefonen for å identifisere alle, utenom de aller vanligste.
Alle jordens 11.000 fuglearter har fått navn. Noen av navnene henviser opplagt til hvor de kommer fra, som rødstrupen med sitt røde bryst eller løvsangeren som synger i løvverket. Mange navn er onomatopoetiske, som hermer etter lyden, som ravn og kråke. Ravnens korrr-korrr-korrr tar man ikke feil av og heller ikke kråkas kraaa-kraaa.
Andre fugler har navn som det er vanskeligere å tolke. Stæren har hatt navnet i uminnelige tider. Navnet kan spores til proto-indoeuropeisk, men det er uklart hva det står for. Svanen har også like gamle aner fra protoindoeuropeiska swenh₂-, men i dette tilfellet er det ganske klart at det har noe med sang å gjøre. Det engelske ordet "sound" er en språklig slektning av svane via latin, "sonus". En sangsvane er altså  "smør på flesk".
Svanene illustrerer et annet mønster, nemlig at mange fuglearter har et prefiks som er forståelig (sang-, pukkel-) mens suffikset (etterstavelsen) er eldre og vanskeligere å tolke. Blåmeis, låvesvale, sildemåke, grønnfink, gråspurv, svarttrost, havørn og mange andre hører til her.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Svale kan spores fra protogermansk swalwǭ, men betydningen er ukjent. Måke kan spores fra protogermansk maiwaz. Begge to kan være lån fra andre språk, noe som er spesielt plausibelt for måke, fordi det i det proto-indoeuropeiske hjemlandet, langt fra havet, ikke var mange måker. Germanerne kan ha lånt navnet fra folk som bodde ved Østersjøen da de kom dit. Ordet sel kom til de germanske språkene på denne måten.
Finke, derimot, kommer fra det proto-indoeuropeiske (s)pingos som allerede den gang, for mer enn 5000 år siden, betydde bokfink. Bokfinken er for øvrig en bøkefink som trives i bøkeskog. Spurven har også blitt kalt spḗr siden urindoeuropeisk tid, på samme måte som trosten har blitt kalt trosdos og ørnen h₃érō. Dette forteller oss noe om hvilke fugler som fantes i det proto-indoeuropeiske hjemlandet.
Sverker Johansson. Lingvist:
<a href="mailto:sverker.johansson@epochtimes.se">sverker.johansson@epochtimes.se</a>

Når vi går i skogen på denne årstiden, er luften fylt av vakker sang i alle tonearter fra et mylder av sangfugler. Ofte er de vanskelig å se, men du kan ikke unngå å høre dem.
Noen kjenner jeg igjen, som bokfinkens tsitsitsitsjatsjatsoritiu-tsiptsiptsip.  Faren min kjente igjen mange flere og kunne umiddelbart høre hva som rørte seg i skogen. Selv måtte jeg jukse og bruke en app på te

Sesong for fuglesang

<h3>Et kosthold med en høy andel poteter, ris, hvitt brød og pasta kan kobles til økt risiko for hjerteinfarkt, slag og dermed en tidlig død. Det viser en omfattende global studie der Sverige og forskere fra Gøteborg universitet er involvert.</h3>
– Det viktigste vi kom fram til, er at hvis man spiser mat som inneholder mye karbohydrater med høy glykemisk indeks (GI), det vil si at karbohydratene raskt løser seg opp til ulike enkle sukkerarter i kroppen, har man en høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn om man spiser en kost som er fiberrik med lavt GI, sier Annika Rosengren, professor i medisin på 
Sahlgrenska akademi ved Gøteborg universitet og en av medforfatterne av <a href="https://expertsvar.se/pressmeddelanden/mer-hjart-karlsjukdom-och-hogre-dodstal-med-snabba-kolhydrater/">studien</a>.
Forskningen som ble publisert i The New England Journal of Medicine den 24 februar, har fulgt kostvanene til drøyt 135.000 personer mellom 35 og 70 år i løpet av i gjennomsnitt 9,5 år. Av de 20 landene som inngikk i studien, er Sverige det eneste vesteuropeiske landet. Sammen med Canada står Sverige for det absolutte flertallet av deltakere.
<blockquote>Man skal øke innholdet av grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter. Det er der hovedvekten skal ligge.
– Annika Rosengren, professor i medisin ved Gøteborgs universitet
Spis riktig type karbohydrater</blockquote>
Resultatene viste en klar kobling mellom en høy andel raske kullhydrater (høy GI-verdi) i kosten og fremtidig hjerte-og karsykdom og død. Denne sammenhengen eksisterte, uavhengig om personen tidligere hadde hatt hjerte- og karsykdom eller ei. I tillegg viste det seg at personer som allerede var overvektige, ble i høyere grad påvirket av å spise et kosthold med høy GI-verdi enn normalvektige personer.
Til raske karbohydrater regnes foruten produkter med tilsatt sukker, slik som brus, godteri, boller, kaker og til og med poteter, ris hvitt brød og pasta.
– Det betyr ikke at poteter eller brød er giftig, men at sammensetningen av kosten bør gjennomgås, sier Annika Rosengren og fortsatte:
– Du bør øke innholdet av grønnsaker, belgfrukter og fullkornprodukter. Det er der hovedvekten skal ligge.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/02/Annika-17827896-3109546.jpg" alt="" width="600" height="384" /><figcaption class="wp-caption-text">Annika Rosengren, professor i medisin på Sahlgrenska akademin ved Gøterborgs universitet, er en av medforfatterne av studien. Foto Cecilia Hedstrøm</figcaption></figure>
Maten inneholder protein, fett og karbohydrater. Karbohydrater er i seg selv ikke dårlig. Det handler snarere om å spise rett sort, mener hun.
– Hvis du for eksempel spiser en tallerken melk og cornflakes, tror du kanskje at du har fått en sunn frokost. Kroppen bryter dette faktisk direkte ned til sukker, så du kunne like gjerne spist rent sukker til frokost.
Et bedre alternativ er fullkornprodukter.
<h3>Rask insulinstigning er negativt</h3>
Hun forklarer at det som skjer når man spiser rent sukker eller cornflakes, juice, poteter, hvitt brød og så videre, er at kroppen raskt svarer med insulin-respons. Insulin er det hormonet som regulerer blodsukkernivået i kroppen og som hjelper sukkermolekylene til å ta seg inn i cellene, så insulin er nødvendig. Men når insulinet stiger raskt, påvirker det fettbalansen i kroppen.
– Det påvirker blodlipidene på en negativ måte og gjør dem mer utsatt for åreforkalkning. Dette kan igjen lede til hjerte- og karsykdommer, sier hun.
– Hvis du spiser fullkorn eller belgfrukter, blir dette mye langsommere forvandlet til sukkermolekyler og ulike sukkerarter. Da trenger ikke kroppen å svare med denne raske insulinøkningen, noe som er mye bedre.
Selv om studiens resultat innebærer en viss nytenkning når det gjelder en bra og dårlig kost, ligger det ikke særlig langt fra dagens kostholdsråd.
– Når det gjelder karbohydrater, styrker faktisk studiens resultat de nåværende kostholdsrådene ganske bra, sier Anne Rosengren.

Et kosthold med en høy andel poteter, ris, hvitt brød og pasta kan kobles til økt risiko for hjerteinfarkt, slag og dermed en tidlig død. Det viser en omfattende global studie der Sverige og forskere fra Gøteborg universitet er involvert.

– Det viktigste vi kom fram til, er at hvis man spiser mat som inneholder mye karbohydrater med høy glykemisk indeks (GI), det vil si at karbohydraten

Forskning: Raske karbohydrater øker risiko for hjerte- og karsykdommer

<h3>USAs president, Donald Trump, markerte nylig 100 dager i embetet, og kontroversene rundt hans «America First»-agenda fortsetter.</h3>
I løpet av disse 100 dagene har han undertegnet flere direktiver enn noen annen president, og han er dermed den mest betydningsfulle presidenten i et århundre.
Med fokus på innvandring, føderale utgifter og statlige reformer og med en Kina-sentrert utenrikspolitikk har ikke Trump holdt tilbake med å oppfylle valgløftene sine.
Dette skjer ikke uten konsekvenser. Mer enn 210 søksmål mot Trumps handlinger har blitt innlevert, og hundrevis av protester har blitt arrangert over hele landet.
Demokratenes betydelige motstand har økt gapet i en allerede splittet kongress. Der har de det motsatte synet på hvordan regjeringen bør styres.
Grensepasseringene har blitt drastisk redusert til det laveste nivået på flere tiår. En rapport fra april viser en nedgang på 95 prosent, sammenlignet med året før, i tillegg til omfattende tiltak mot ulovlig innvandring.
I januar erklærte Trump nasjonal unntakstilstand ved grensen kort tid etter innsettelsen.
I mars påberopte han seg en sjelden invasjonslov i krigstid, Alien Enemies Act, fra 1798. Han rettet skytset mot kriminelle bander, særlig venezuelanske Tren De Aragua, og sendte dem til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Trump hevdet at de var blitt sendt til USA av Venezuelas leder, Nicolas Maduro.
Et av hovedmålene med å håndtere krisen på grensen var også å hindre at fentanyl krysset grensen til USA, noe som har bidratt til å forsterke opioidkrisen som har krevd over 81.000 menneskeliv i året.
Fentanyl, et potent syntetisk opioid som er 50 ganger sterkere enn heroin, har en dødelig dose på bare to milligram, med en størrelse på omtrent noen få saltkorn. Stoffet produseres i Kina og har hovedsakelig kommet inn i USA fra Mexico over grensen i sør. Det har også blitt rapportert at det har kommet over grensen i nord fra Canada.
I januar anklaget Trump Canada og Mexico for å ikke ha gjort nok for å demme opp for strømmen av fentanyl og innførte dermed tollsatser på 25 prosent til de to landene.
Siden da har det fulgt en bølge av gjensidige tollsatser mot alle handelspartnere rundt om i verden, tilsynelatende sentrert rundt Kina, i tillegg til en grunntoll på 10 prosent. Trump har med henvisning til et handelsunderskudd på 1,2 billioner dollar hevdet at USA har blitt utnyttet av handelspartnere i flere tiår.
Selv om grunntollen på 10 prosent fortsatt gjelder, er alle gjensidige tollsatser for øyeblikket satt på pause i 90 dager, med unntak av Kina, som midt i en handelskonflikt nå blir utsatt for en tollsats på 145 prosent på alle varer.
Kina har også stått i sentrum for Trumps utenrikspolitikk, og utenriksminister Marco Rubio beskrev landet som «den mest potente og farligste nesten-motstanderen denne nasjonen noensinne har konfrontert», under høringen sin i Senatet.
Dette førte til at USA tok tilbake Panama-kanalens havner fra et Kina-eid Hongkong-selskap og gjorde det mulig for det latinamerikanske land å bryte med Kinas «Belt and Road Initiative».
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F25%2Fid5847646-GettyImages-2198970118-OP-1200x870.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Tesla and SpaceX CEO Elon Musk, joined by his son X, delivers remarks alongside U.S. President Donald Trump during an executive order signing in the Oval Office at the White House in Washington on Feb. 11, 2025. (Andrew Harnik/Getty Images)" width="1200" height="870" /><figcaption class="wp-caption-text">Tesla- og SpaceX-sjef, Elon Musk (sammen med sønnen X) holder en tale sammen med USAs president, Donald Trump, under en signering av en presidentordre i Det ovale kontor i Det hvite hus i Washington den 11. februar 2025. Foto: Andrew Harnik/Getty Images.</figcaption></figure>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Elon Musk</h3>
Trumps visjon om å tømme USAs statsfinanser og redusere gjelden på 36 billioner dollar var heller ikke et tomt løfte.
Det som startet som en diskusjon under et direkteintervju mellom Trump og Tesla- og SpaceX-sjef, Elon Musk, om sløsing med offentlige midler under Trumps valgkamp i august 2024, utviklet seg raskt til Department of Government Efficiency (DOGE) etter Trumps innsettelse.
I spissen for et lite team av frivillige har Musk skapt oppstyr og påkrevd søksmål i oppdraget om å identifisere sløsing og dermed redusere statsgjelden.
Hittil har DOGE på sine nettsider oppgitt at de har spart anslagsvis 106 milliarder dollar.
Musk har kunngjort at han trekker seg fra stillingen, men DOGE vil fortsette arbeidet fram til den planlagte avviklingen den 4. juli 2026.
Robert F. Kennedy jr. ble utnevnt til å lede Health and Human Services, og fra første dag har han lovet å reformere og restrukturere etaten.
I samarbeid med DOGE har Kennedy redusert organisasjonens størrelse for å gjøre den mer effektiv. Han har lovet å finne årsaken til en økning av autisme-tilfeller innen september.
Ifølge byrået har autisme økt til å ramme ett av 31 barn, en økning fra ett av 150 barn i år 2000.
Trumps eksplosive første måneder i den andre presidentperioden har blitt sammenlignet med den 32. presidenten, Franklin D. Roosevelt, som tok over roret i 1933 midt under den store depresjonen.
Roosevelt gjennomførte omfattende endringer som styrket myndighetenes forhold til folket og innførte strengere regulering av bankene.
Han var berømt for å ha tatt initiativ til New Deal (et reformprogram) som dannet landets første velferdsstat.
Trumps visjon, som uten tvil er like sterk, har ført landet i motsatt retning, med mindre statlig regulering og et brudd med de siste tiårenes globalistiske holdninger og med fokus på nasjonal uavhengighet.

Trumps «America First»-visjon har skapt mer forandring i løpet av de første 100 dagene enn noen annen president på nesten hundre år.

USAs president, Donald Trump, markerte nylig 100 dager i embetet, og kontroversene rundt hans «America First»-agenda fortsetter.

I løpet av disse 100 dagene har han undertegnet flere direktiver enn noen annen president, og han er dermed den mest betydningsfulle presidenten i et århundre.

Med fokus på innvandring, føderale utgifter og statlige reformer og med en Kina-sentrert utenrikspo

Trump-administrasjonen former USA på 100 dager

<h3>Når idretten blir begrenset, kan vi omfavne lek med barn og unge. Gjennom lek skapes grenseløse verdener. Leken følger mennesket gjennom livet og får ulike uttrykk. Det kan være et springbrett for senere kulturutøvelse.</h3>
Barn oppdager verdenen gjennom lek. Å vokse opp er en konstant prosess av utforskning, eksperimentering og skapelse. Det er en iboende kreativitet og lyst som er grenseløs hvis forutsetningen og friheten er til stede for å gå på oppdagelsesreise i livets magiske hage. Uansett er lek en betydelig del av en persons liv. Hvordan den uttrykkes seg, er veldig forskjellig fra person til person.
Hvilken grenseløs verden skapes ikke i de første årene av barndommen? Hvert tre, stein eller krok kan bli noe helt fantastisk. Fantastiske slott, skip eller hester skapes ut av ingenting. Farer lurer rundt hvert hjørne i form av spøkelser eller banditter. Hvis det ikke er noen venner å leke med, er det en usynlig venn som alltid strekker ut hånden eller er full av rampestreker. Leken er også en beskyttende boble der omverdenen oppdages og innordnes på barnets premisser. Det finnes ingen begrensninger i leken. Tanken får vinger og følelsene næring. Gjennom dette oppdages livet, og barnet blir kjent med seg selv.
Leken kan også være et springbrett inn i kulturens vidunderlige verden. For små barn finnes det i dag blant annet musikk- og danseleker ved kulturskoler eller frivillige organisasjoner. Det kan være et flott alternativ å skape muligheter hjemme; å gi rom og tid til å danse, synge, leke, male, klatre og tulle. Det trenger ikke å være pretensiøst eller planlagt og trenger ikke koste penger. Et bord skyves til side for å skape rom for dans og bevegelse, en krukke blir en tromme, papir og fargestifter kan settes fram, musikk settes på, eller man synger sammen.
<blockquote>Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne.</blockquote>
Da jeg vokste opp satte mamma på en vinylplate med musikk. Jeg satt og sparket til barnesangene med mine små bein og røde sko med hvite prikker. Ingen av foreldrene mine spilte instrumenter eller hadde utviklet andre kunstneriske ferdigheter. De så likevel min interesse for dans og musikk og ga meg muligheter til å utvikle disse sidene. Min far med røtter i Finland lærte meg å danse vals før jeg kunne løpe. Finsk tango lærte han meg aldri, selv om han kunne. Vi sang Taube på fest med de stemmene vi hadde, og vi hadde det gøy og var fornøyde.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Å skape og leke sammen med foreldre er noe av det beste som finnes for småbarn. Det gir glede, stimulering og fellesskap. Etter hvert går de større barna sine egne veier og finner nye måter å leke og skape sammen med andre.
Leken er tidløs og aldersløs. Før i tiden lekte barn og voksne så snart anledningen bød seg. På ulike høytider og årstider sang og spilte de. Ringleker og dans var et viktig innslag. Alle deltok etter beste evne, så lenge beina kunne bære. Pulsen økte i takt med musikken, og fellesskapet og nærheten til hverandre i danseringen var til å ta og føle på.
I dag har brettspill og idrett erstattet ringleker, selv om det finnes folkedansgrupper og spillemannstreff. Lysten til å ha det gøy og leke er der fortsatt. Det passive forbruket av kultur via media eller teaterbesøk kan ikke erstatte egen utøvelse og skapelse. Å leke, synge, danse, spille og male kan selv gi samme livsenergi og glede som i barndommens glade dager.
Kristina I. Kleinert er svensk dansepedagog med spesialisering i klassisk ballett. Hun har en mastergrad i samtids dansedidaktikk med spesialisering i koreografi og har vært med å etablere danseskoler både i Sverige og utenlands.

Når idretten blir begrenset, kan vi omfavne lek med barn og unge. Gjennom lek skapes grenseløse verdener. Leken følger mennesket gjennom livet og får ulike uttrykk. Det kan være et springbrett for senere kulturutøvelse.

Barn oppdager verdenen gjennom lek. Å vokse opp er en konstant prosess av utforskning, eksperimentering og skapelse. Det er en iboende kreativitet og lyst som er grenseløs

Mening: Ingen idrett? Ikke glem å leke

<h3>Med stemmegivning og uten innvendinger vedtok Representantenes hus den 5. mai et lovforslag som tar sikte på å få slutt på Beijings forfølgelse av den åndelige gruppen Falun Gong.</h3>
Lovforslaget, Falun Gong Protection Act (<a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1540/text">HR 1540</a>), ble vedtatt med bred tverrpolitisk støtte og inneholder bestemmelser om sanksjoner mot personer som er involvert i tvangshøsting av organer fra Falun Gong-utøvere.
Sanksjonene vil gjelde for en liste over utenlandske statsborgere «som presidenten fastslår at bevisst og direkte har deltatt i eller har lagt til rette for ufrivillig organhøsting i Folkerepublikken Kina», heter det i lovforslaget.
Straffereaksjonene omfatter blant annet innreiseforbud til USA, ugyldiggjøring av visumet, bøter på opptil en million dollar og 20 års fengsel, samt andre straffereaksjoner.
Representant Scott Perry (R-Pa.), hovedsponsor for Falun Gong Protection Act, sa at «denne barbariske og forferdelige oppførselen må få konsekvenser».
«USA bør være en leder og vise verden veien,» sa han til Epoch Times. «Vi må gjøre dette og tvinge resten av verden til å anerkjenne det.»
Falun Gong, en åndelig praksis som innebærer meditative øvelser og en lære basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, har vært utsatt for hard undertrykkelse i Kina siden 1999. Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ser på Falun Gongs popularitet som en trussel og har utsatt de mellom 70 og 100 millioner utøverne for arrestasjoner, langvarig fengsling, <a href="https://www.theepochtimes.com/china/you-work-like-animals-inside-chinas-vast-prison-labor-system-3475293">tvangsarbeid</a> og ulike <a href="https://www.theepochtimes.com/china/how-falun-gong-is-persecuted-in-china-3436366">former</a> for tortur.
Falun Gong Protection Act pålegger USA å samarbeide med allierte og multilaterale institusjoner for å øke bevisstheten om forfølgelsen og koordinere målrettede sanksjoner og visumrestriksjoner med det internasjonale samfunnet.
Loven pålegger USA å ha som policy å unngå å samarbeide med Kina når det gjelder organtransplantasjon, så lenge Det kinesiske kommunistpartiet sitter ved makten.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img style="font-size: 1rem;" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2024%2F07%2F19%2Fid5690217-AP_00071901779-e1574649334423.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5690217" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere som åpent praktiserer sin tro, blir arrestert av politiet i Kina. Foto: Falun Dafa Information Center</figcaption></figure>
Loven krever også at lederne for Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Det nasjonale helseinstituttet innen ett år skal legge frem en rapport som beskriver Kinas politikk og praksis når det gjelder organtransplantasjoner.
Rapporten forventes å inkludere hvordan regimets politikk gjelder for Falun Gong-utøvere og andre samvittighetsfanger, men også en vurdering av det årlige transplantasjons-volumet, tiden det tar å skaffe organer og organkilden. Det forventes også at rapporten vil inneholde en liste over amerikanske bevilgninger som i løpet av de siste ti årene har støttet kinesisk forskning på organtransplantasjons-feltet eller i samarbeidet mellom en kinesisk og en amerikansk enhet.
Rapporten vil også ta stilling til om Beijings forfølgelse av Falun Gong utgjør en «grusomhet» i henhold til Elie Wiesel Genocide and Atrocities Prevention Act fra 2018.
«HR 1540 er et historisk skritt fremover og den første bindende forpliktelsen fra Kongressen til å ta avgjørende rettslige skritt mot forfølgelsen og tvungen organhøsting av Falun Gong-utøvere», sa Perry i en tale i salen.
«Dette lovforslaget baner veien for ansvarliggjøring, sanksjoner, straff og erkjennelse; erkjennelse av dem som er medskyldige i disse grusomhetene.»
Perry sa at en etterforskning vil bety at USA ikke lenger vil lukke øynene for det som skjer i Kina.
«Vi vet at tallene ikke stemmer», sa han i intervjuet. «Alt peker mot det de gjør, men det har vært for enkelt for alle land, inkludert USA, å bare lukke øynene for det vi er ganske sikre på skjer; noe som er skrekkelig.»
Lovforslaget «setter en stopper for det», sa han.
«Det er slutt på å ignorere det, slutt på å bare la det passere mens dere fortsetter å kjøpe kommunistiske, kinesiske varer og tjenester. Ikke noe mer av det.»
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter-ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Gurkemeiens fantastiske helseeffekter. Ha den i din latte eller i barnas smoothie</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Gurkemeiens-fantastiske-helseeffekter.-Ha-den-i-din-latte-eller-i-barnas-smoothie1-1130x664.jpg" 
 alt="Gurkemeie har svært sterke betennelsesdempende egenskaper og er god å blande i både kalde og varme drikker. Foto: Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/persille-er-mer-enn-bare-pynt" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Persille er mer enn bare pynt</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/02/Persille-er-mer-enn-bare-pynt.jpg" 
 alt="I romertiden ble persille brukt som en medisinplante." 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
<h3>Et moralsk ufravikelig krav</h3>
Representant Gus Bilirakis (R-Fla.) som har vært med å stille lovforslaget og er medlem av House Select Committee on the CCP, sa at han anser lovforslaget som «spesielt viktig med tanke på KKPs forferdelige menneskerettighets-statistikk og pågående behandling av Falun Gong og andre religiøse minoriteter».
<blockquote>Ved å stille de skyldige til ansvar, beskytter vi ikke bare de mest sårbare, men bekrefter også den grunnleggende retten til kroppslig autonomi og menneskehetens felles verdier.
- Representant Gus Bilirakis (R-Fla.)</blockquote>
«Å straffe gjerningsmennene bak tvungen organhøsting er et moralsk krav», sier Bilirakis til Epoch Times. «Ved å gjøre dette kan vi ta et kraftfullt standpunkt mot en forferdelig forbrytelse som krenker livets ukrenkelighet og menneskeverdet.»
Bilirakis sa at han håper at lovforslaget vil bidra til å «endre KKPs avskyelige oppførsel og gi større beskyttelse til dem som har blitt undertrykt og utsatt for så alvorlige overgrep».
«Ved å stille de ansvarlige til ansvar, beskytter vi ikke bare de mest sårbare, men bekrefter også den grunnleggende retten til kroppslig autonomi og menneskehetens felles verdier», sa han.
Representant Pat Ryan (D-N.Y.) som også er med å stille lovforslaget, sa at han er «stolt over å se en så bred tverrpolitisk støtte til dette arbeidet».
<blockquote>Jeg vil fortsette å tale urokkelig mot innskrenkning av menneskerettigheter og forfølgelse av religiøse grupper, uansett hvor de forekommer.
- Representant Pat Ryan (D-N.Y.)</blockquote>
«Jeg gjør alt som står i min makt for å stille organhandlerne til ansvar for deres avskyelige forbrytelser», sier han til Epoch Times.
«Jeg vil fortsette å tale urokkelig mot innskrenkning av menneskerettighetene og forfølgelse av religiøse grupper, uansett hvor de forekommer.»
Representant Tom Tiffany (R-Wis) sa at det er viktig å holde regimet ansvarlig.
<blockquote>KKPs forfølgelse av Falun Gong, inkludert tortur og tvungen organhøsting, er barbarisk. USA kan ikke tolerere disse grusomhetene.
- Representant Tom Tiffany (R-Wis)</blockquote>
Andre lovgivere snakket på samme måte med forferdelse over hvor mye lidelse regimet har forårsaket.
«I 25 år har Det kinesiske kommunistpartiet ført en brutal kampanje mot Falun Gong-utøvere. Kampanjen har vært preget av tortur, fengsling, drap og den avskyelige praksisen med tvungen organhøsting, alt fordi de på fredelig vis har utøvd sin åndelige overbevisning", sier Lance Gooden (R-Texas) til Epoch Times. «Dette er ikke bare et rystende angrep på religionsfriheten, men også en av de mest presserende menneskerettighetskrisene i vår tid.»
Gooden sa at lovforslaget vil "konfrontere direkte disse grusomhetene".
<blockquote>«Ingen trosgruppe bør forfølges og behandles som en organbank for et totalitært regime
- Lance Gooden (R-Texas)</blockquote>
Lovforslaget er nå på vei til Senatet.
<figure style="width: 3000px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F05%2F05%2Fid5852825-GettyImages-57367788.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5852825" width="3000" height="2000" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere rekonstruerer ulovlig betaling for menneskeorganer under en demonstrasjon i Washington den 19. april 2016. Foto: Jim Watson/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<h3>En plikt til å handle</h3>
Kort tid før loven om beskyttelse av Falun Gong ble vedtatt, debatterte Representantenes hus et beslektet lovforslag om tvungen organhøsting hvor representanten Chris Smith (R-N.J.) er hovedsponsor.
Lovforslaget Stop Forced Organ Harvesting Act (<a href="https://www.congress.gov/bill/119th-congress/house-bill/1503/text">HR 1503</a>) har et bredt siktemål om å bekjempe internasjonal organhandel. Loven har blant annet som mål å fremme frivillige organdonasjonssystemer med «effektive håndhevingsmekanismer» i bilaterale diplomatiske samtaler og internasjonale helsefora, men også å straffe ansvarlige personer, «inkludert medlemmer av Det kinesiske kommunistpartiet», for denne ulovlige handlingen.

«Å straffe gjerningsmennene bak tvungen organhøsting er et moralsk ufravikelig krav», sier en av forslagsstillerne.

Med stemmegivning og uten innvendinger vedtok Representantenes hus den 5. mai et lovforslag som tar sikte på å få slutt på Beijings forfølgelse av den åndelige gruppen Falun Gong.

Lovforslaget, Falun Gong Protection Act (HR 1540), ble vedtatt med bred tverrpolitisk støtte og inneholder bestemmelser om sanksjoner mot personer som er involvert i tvangshøsting av organer fra Falun Gong-ut

Representantenes hus vedtar lov for å beskytte Falun Gong mot KKPs tvungne organhøsting

<h3>Avvis <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/fear">frykt</a>, velg <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/relationships">kjærlighet</a>. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og <a href="https://www.theepochtimes.com/t-fear">frykt</a> og at vi ikke kan føle begge på en gang.</h3>
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.
<a href="https://www.theepochtimes.com/t-choice">Valget</a> å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å gå ut av et <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/marriage">ekteskap</a>, starte en ny bedrift eller å forberede seg på å bestige Mount Everest.
Men i virkeligheten er det i livets minste øyeblikk, og særlig i forholdet til våre nærmeste, at vi har muligheten til å velge kjærligheten og forkaste frykten.
Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten vilje. Det er et faktum.
Hvis vi er heldige, kan vi noen ganger oppdage at vi har såret den andre personen når de kommer til oss og deler sin smerte, uttrykker sin opplevelse, og setter ord på hva vi sa eller gjorde som opprørte dem.
Ofte oppdager vi at vi har såret personen på en annen måte, nemlig når de kritiserer oss eller forteller hva de synes er feil med oss.
<blockquote>Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten intensjon, det er et faktum.</blockquote>
I slike tilfeller føler vi oss vanligvis klandret eller angrepet. Det kan derfor være mer utfordrende å lytte eller å forestille seg situasjonen med deres øyne. Ofte er det umulig å leve seg inn i deres smerte.
I slike situasjonene har vi en tendens til å slå tilbake og rette fingeren mot den andre. Alternativt forsvarer vi oss selv og beviser at den andre parten tar feil. Det er et overlevelsesinstinkt, og det kan virkelig føles som om selve overlevelsen vår står på spill.
Det som står på spill, er ikke vår fysiske overlevelse, men overlevelsen til vår egen versjon av oss selv. Den personen som vi blir karakterisert som eller opplevd som av den andre personen, er ikke den personen vi tenker eller tror vi er. Derfor prøver vi å beskytte <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/identity">identiteten</a> til vårt eget gode selv, det selvet som er uskyldig i det vi blir beskyldt for.
Det er et sunt instinkt å sette spørsmål ved beskyldninger som føles urettferdige eller uberettigede. Det er også viktig å være i stand til å sette grenser som hindrer at andre personers projeksjoner og nedsettende holdninger rammer oss selv.
Hvis du blir tillagt intensjoner som ikke er dine, er det viktig å være klar over din sannhet. Det er også sunt og nødvendig å beskytte deg selv mot smerte som tar form av et følelsesmessig angrep. Følelsesmessige angrep og fornærmelser som er ment å skade andre, er ikke OK og må stoppes. Dette er ikke en artikkel om å lære å bli en dørmatte for å tjene et falskt <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/spirituality">åndelig</a> mål.
Likevel finnes det en enorm mulighet i disse relasjonelle øyeblikkene, når noen vi bryr oss om, har blitt såret, og når, om vi forstår det eller ikke, vi ser ut til å være en del av deres smerte. I disse situasjonene har vi mulighet til å velge å reagere med kjærlighet i stedet for med frykt.
Når vi føler oss emosjonelt angrepet, klandret eller kritisert på en aller annen måte, opplever vi frykt, selv om vi ikke er bevisst på det. Egoet vårt er truet. Identiteten vår er truet. Synet på oss selv er truet.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Lovgivere fra 15 land ber det kinesiske regimet om en slutt på forfølgelsen av Falun Gong</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/id5691698-EpochImages-4274855481-xl-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere arrangerer parade i Washington den 11. juli 2024. De krever en slutt på Det kinesiske kommunistpartiets 25 år lange forfølgelse av Falun Gong-utøvere i Kina. Foto: Larry Dye/The Epoch Times" width="150px" height="150px" />
&nbsp;
<h3>Den kloke, gamle konens oppskrift mot reumatisme, leddgikt og artrose</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/c597add71a0346c5add72cfc3553bc37.webp" alt="Mange er rammet av en eller annen type revmatisk sykdom. Foto: Unsplash" width="150px" height="150px" />
<hr />
Konflikter føles farlige for ego-organismens overlevelse.
Resultatet er at vi reagerer ut fra frykt, som betyr å forsvare egoet vårt og angripe tilbake, idet vi prøver å uskadeliggjøre trusselen. Frykt som en grunnleggende følelse, kan komme over oss som en tsunami og få oss til å reagere uten å tenke eller konsultere vårt mer rasjonelle og kjærlige selv. Reaksjonen vår er ofte ikke i tråd med hva vi føler for den andre personen i våre hjerter.
Hvis vi ønsker å velge kjærlighet istedenfor frykt, som en måte å praktisere livet på, er vi ikke nødt til å vente på at en krise skal inntreffe. Vi kan rett og slett bruke mulighetene som byr seg i de øyeblikkene som skjer hver dag når personen vi innbiller oss at vi er, ikke stemmer med hvordan vi blir sett i det øyeblikket.
Å velge kjærlighet i slike situasjoner, betyr først å ta en pause og puste godt inn før vi gjør noe. Det betyr å stoppe opp og bli rolig, å gjøre vårt beste for faktisk å høre hva den andre personen sier, uten å forsvare vår egen versjon av hvem vi er eller hva vi tror har skjedd.
Det betyr også å avstå fra å gå til angrep på den andre med å kritisere den andre eller med noe vedkommende har sagt eller gjort (relatert eller ikke relatert til situasjonen) som har såret oss tilsvarende. Det betyr bare å lytte - uten betingelser.
Å operere ut ifra kjærlighet, er å sette sitt eget ego til side lenge nok til å lytte til den andres erfaringer. Det er å være modig nok til å tørre å forstå hva den andre personen erfarer, uansett hvor radikalt ulikt det er hva vi mente skulle skje, tenke at skjedde, eller tror var årsaken til det som skjedde.
<blockquote>Det betyr å være villig til å stoppe og bevise at vi er en god person og faktisk være den personen.</blockquote>
Å operere ut ifra kjærlighet betyr å ha styrken i hjertet til å forstå og åpne hjertet vårt til smerten den andre personen prøver å uttrykke. Et svar - ikke en reaksjon - som kommer fra kjærlighet er å lytte til den andres smerte som om vi bare besto av ører som hørte, bare ører, ikke ører som sitter fast på et hode, fast til et ego, fast til en identitet, fast til en persons intensjon om å forbli intakt og uforandret.
Å leve av kjærlighet og ikke frykt, på et praktisk nivå, er å endre seg fra et mål om å beskytte vårt ego og å vinne argumentasjonen, og endre seg til faktisk å være snill og kjærlig i våre handlinger.
<blockquote>Det er ved å være villig til å stoppe med å bevise at vi er en god person, til faktisk å være denne gode personen.</blockquote>
Og utrolig nok, i de øyeblikkene når vi har styrke til å velge kjærlighet fremfor frykt, blir vi belønnet med gaven av å erfare oss selv som kjærlighet, og noe uendelig mer enn bare det lille, skjøre egoet vi trodde vi var og så desperat trengte å beskytte.
Vi oppnår verdigheten ved å vite vi har gjort noe utrolig utfordrende og vakkert.
Vi belønnes med en frihet som overgår alle andre former for frihet.
Til syvende og sist er det ved vår villighet til å stoppe forsvare vår ide om oss selv, at vi oppdager vårt sanne og uforgjengelige selv.
Nancy Colier er psykoterapeut, fler-religiøs minister, forfatter, offentlig taler, workshop-leder og forfatter av flere bøker om mindfulness og personlig vekst. Hun er tilgjengelig for individuell psykoterapi, trening i mindfulness, åndelig veiledning, offentlige taler og workshops, og arbeider også med klienter via Skype over hele verden. For mer informasjon, besøk gjerne <a href="http://www.nancycolier.com/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">NancyColier.com</a>.

Livsstil

Avvis frykt, velg kjærlighet. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og frykt og at vi ikke kan føle begge på en gang.
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.

Valget å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

<h3>Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
 crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
 style="display:block; text-align:center;"
 data-ad-layout="in-article"
 data-ad-format="fluid"
 data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
 data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og vansker.
Det er psykologisk sunt for oss å akseptere lidelsen og følelsen av maktesløshet som følger med disse erfaringene.
Å alltid føle seg som et offer eller å elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig.
Men den som føler seg som et offer i en spesiell situasjon, skiller seg totalt fra den som lider av offermentalitet og opprettholder en offeridentitet.
De fleste av oss kjenner noen som alltid forteller om urettferdighetene de utsettes for, hvordan andre aldri gir dem det de trenger, ønsker og fortjener eller styrer dem mot deres vilje, ja, til og med hvordan selve livet er imot dem og hvordan universet straffer dem. Kanskje opplever du selv livet på denne måten.
Å alltid føle seg som et offer eller elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig. Nedenfor tar jeg opp tre ulike tilfeller for å illustrere noen av de vanligste formene for offermentalitet og hva de avslører.
<h3>Eksempel 1</h3>
Maria og mannen Filip skal reise på ferie. Maria har bestilt alt, planlagt turen og bedt Filip om å bestille drosje som skal hente dem. Den morgenen de skal dra, sier Filip litt i forbifarten at tiden som drosjen er bestilt til, kanskje er i seneste laget for å nå flyet. Maria spør Filip om han ikke kan endre tiden, men han svarer at hun ikke trenger å uroe seg og at det ikke er nødvendig å endre den.
Maria blir frustrert, forvirret og sint. Hun bestemmer seg for å ikke endre drosje-tiden, men retter sinnet mot mannen i stedet. De følgende timene begynner hun å bygge opp et offerbilde der det er Filip som styrer henne og ødelegger ferien hennes, ferien som hun bestilte, sparte til og fortjener. Fra hennes synsvinkel er det Filips beslutning om ikke å endre drosje-tiden som gjør henne maktesløs og ute av stand til å få det hun ønsker. Hun bestemte seg for å ta en sjanse og la drosje-tiden være som den var. Hun valgte å risikere å komme for sent til flyet og miste ferien sin, bare for å holde fast ved offeridentiteten og bevise at mannen hadde feil.
Analyse: I Marias tilfelle kommer offermentaliteten fra en manglende evne eller uvilje til å ta ansvar for egne ønskemål og behov. Uansett hvilket valg mannen gjorde, ønsket Maria å nå flyet og føle seg rolig på vei til flyplassen. Hun ville definitivt ha ferie. Hun ville også ha en mann som tok hånd om det hun ville ha hjelp til. Tre av disse fire ønskene var mulige. En var det ikke. I stedet for å sørge for at hun fikk det som hun ville gjennom å helt enkelt endre tiden, brukte hun energien på å mentalt krangle med mannen om hvorfor han ødela ferien.
<h3>Eksempel 2</h3>
Peters bilde av livet er at han blir kontrollert av andre og alltid må følge deres vilje og derfor aldri får bestemme selv. En morgen sa datteren at det var kaldt og spurte om han kunne fikse varmen fordi den ikke så ut til å fungere som den skulle. Dette førte til at Peter falt fullstendig inn i offermentaliteten med bitterhet som resultat.
Han følte at datteren kontrollerte ham bevisst, og at han nå var nødt til å tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet slik at hun ikke skulle fryse. Han var også overbevist om at hvis han ikke umiddelbart fikset problemet hennes, ville han bli straffet og anklaget på grunn av hennes misnøye. Han var nok en gang offer for alle andres behov uten å ha noe å si selv.
Analyse: Peters offermentalitet har sin årsak i en følelse av maktesløshet som ikke er koblet til situasjonen. En person som Peter kjenner seg maktesløs allerede fra begynnelsen og projiserer så følelsen over på andre slik at det blir de som "kontrollerer" ham. Peter tåler ikke datterens ubehag uten å føle at det er hans ansvar å fikse det. Han mangler også bevissthet og nysgjerrighet om roten til følelsen av maktesløshet som allerede var der før situasjonen oppsto. I likhet med Maria mangler han evnen til å respektere egne behov og ønsker, som her handlet om at han ikke vil tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet.
<h3>Eksempel 3</h3>
Lisa har ikke hatt en fridag på en hel måned, dels på grunn av personlige grunner og dels på grunn av en hektisk periode på jobb. Da den etterlengtede fridagen endelig kom, våknet hun til lyden av regn som trommet på taket. Lisa tilbragte de to første timene om morgenen, hennes første fridag på en måned, med å tenke på hvordan Gud alltid straffer henne og at universet er imot henne. Alt hun ønsket, var å ligge ute på et teppe i solen. Var det for mye å forlange? Åpenbart.
Analyse: Lisas offermentalitet er en slags negativ narsissisme; en tro på at universet og andre menneskers oppførsel kretser rundt henne. Alt skjer for, imot eller i forhold til henne selv. Hun tror at Guds og andre menneskers fremste mål er å straffe henne.
Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet.
<h3>Hvordan bli kvitt offermentaliteten</h3>
Det er mange ting du kan gjøre selv for å forandre din offermentalitet. Du kan også foreslå disse metodene for de som lider av offermentalitet i din nærhet.
1. Ta ansvar for dine egne behov og ønsker. Bestem deg for hva du vil og hva som er viktig for deg. Skriv det ned og gjør det du trenger for å få det til å skje, gjør det selv. Sløs ikke tid med å skylde på de som ikke vil det samme som deg og vent ikke på at de skal komme og hjelpe deg. Fokuser på hva som er viktig for deg å gjøre og hold andre utenfor.
2. Øv deg på å si nei. Hvis du ikke vil gjøre noe og ikke (virkelig) må gjøre det, ikke gjør det. Husk at du har behov, akkurat som alle andre mennesker.
3. Slutt å skylde på andre. Når du hører deg selv skylde på andre, uansett om det gjelder mennesker, verden, livet eller hvem som helst, si høyt "stopp" til deg selv og vend deg bort fra slike tanker.
4. Finn roten til følelsen av maktesløshet. Før du konstruerer neste historie om hvem som stjeler kraften din, tenk på hvilke underliggende følelser av maktesløshet som dukker opp i alle slike situasjoner.
5. Vær snill mot deg selv. Når du velger å skylde på universet og livet på grunn av dine lidelser, hjelper du faktisk ikke deg selv til å få det bedre. Ved å ta på deg offerrollen identifiserer du smerten din. Med offerjakken på lider du ikke bare på grunn av det som skjer, men du legger også til tanker som at du er forhåndsdømt, at livet selv og alle mennesker er ute etter deg og at universet hater deg. (Føler du deg bedre?)
Endre fokus for å hjelpe andre. Når du velter deg i offermentaliteten, handler hele verden om deg og din smerte. Ha medfølelse med deg selv og din lidelse og tenk deretter på hvordan du kan hjelpe andre. Uansett hvor selvmotsigende det kan virke, jo mer frarøvet du føler deg, desto mer må du gi. Å tilby vennlighet er den beste motgiften mot "stakkars meg".
6. Øv på takknemlighet. Offermentaliteten fokuserer på din lidelse og det du ikke får. Prøv å snu perspektivet og fokuser i stedet på noe som har betydning for deg, som du liker og som du har. Flytt oppmerksomheten fra det du savner til det du har.
7. Finn måter å endre situasjonen. Når du føler deg som et offer, overbeviser du deg selv om at du ikke kan endre omstendighetene dine. Men det er nesten aldri sant. Tenk på hva du kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen, selv om det føles umulig.
8. Lytt med empati. Når du lytter til andre mennesker, forsøk å lytte helhjertet. Fokuser ikke på hva du trenger å gjøre med det de sier, hva du synes om det eller noe annet som har å gjøre med deg. Lytt som om du er "bare ører", uten at resten av deg er i veien.
9. Øv på å tilgi. Når du har rollen som offer, bestemmer du deg for å holde fast på bitterhet og sinne; du synes du har blitt urettferdig behandlet, uansett hva den andres hensikt var. I stedet for å sitte fast i bitre tanker, forsøk å utøve medfølelse og forsøk å forstå den andre personen. Begynn med en ny vane, slipp bitterheten og prøv å være mer tilgivende hver dag.
Det er ikke godt å leve som et offer eller sammen med et offer. Det positive er at med økt bevissthet, et ønske om å forandre deg og å innføre nye vaner, kan du bli fri for offermentaliteten. Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet. Hvordan universet og andre mennesker føler for deg, er faktisk ditt eget valg.

Helse

Hvordan finne styrken og bli kvitt "stakkars meg"-mentaliteten

Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og van

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

<h3>Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.</h3>
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det. Jeg hadde aldri tidligere truffet en artist som presset seg selv så hardt. Hvor trøtt hun enn var, så dukket hun opp på hver audition og sa aldri nei til mulige arbeidsoppgaver. For henne kunne det være akkurat dette som skulle føre henne til berømmelse.
Da Gwen ikke prøvespilte, var med i nettverk eller øvde foran kamera, skrev hun manus og laget videoer. Og hvis hun ikke gjorde dette, arbeidet hun som servitør og bartender for å få nok til å betale husleien for den lille leiligheten.
Gwen var også hard mot seg selv. Hvis hun noen gang tok en fridag eller bare hoppet over en øving, virket det som hun sa til seg selv: "Hvordan kan du forvente å nå dit du vil, hvis du ikke er villig til å gjøre alt som kreves av deg? Når du har klart det, kan du ta en fridag."
Ifølge henne ville hun ikke klare å nå toppen hvis hun ikke presset seg til det ytterste, uansett hva det gjorde med henne. Og enda verre, hun ville skyldt alt på seg selv for at hun ikke hadde vært villig til å gjøre det som krevdes for å komme dit. Men å leve på denne måten var vanskelig og smertefullt. Gwen var ikke bare helt utmattet og overveldet av alt hun måtte, men hun led også på grunn av sin egen, indre kritiker.
Etter å ha drevet på slik i rundt ti år, hadde karrieren i prinsippet stått på samme nivå. Gwen var nå helt utslitt, og lidelsen hadde vokst seg enda større. Ti år med aldri å si nei hadde gjort henne trøtt, dypt skuffet og på grensen til å bli bitter. Historien hun alltid hadde fortalt til seg selv, at hennes tid ville komme, kjentes mindre troverdig. Det viktigst av alt var likevel at hun hele tiden ble trøttere av det livet hun levde, hennes virkelige liv, ikke det imaginære livet som skulle skje når hun ble kjent.
<blockquote>Gwen ville ha et liv hun kunne leve, og det nå</blockquote>
Etter mye hardt arbeid og mange tårer kunne Gwen endelig erkjenne for seg selv at hun ikke ville fortsette å leve et så utmattende liv der hun pisket seg selv for å nå resultater og med forhåpningen om å kunne leve ut drømmen sin. Gwen ønsket et liv som hun kunne leve, og det nå. Hun hadde innsett at hun selv var en viktig person. Gwen besluttet seg for å legge fra seg komikerhatten og begynne å studere.
For første gang i livet strevde hun ikke hele tiden etter å forsøke å komme et annet sted og å bli en annen som var viktigere. Hun likte seg selv og følte seg for første gang rolig. Gwen oppdaget til og med at hun elsket å gå omkring og gjøre svært lite, noe som tidligere aldri hadde vært noe hun hadde følt for eller tillatt seg å gjøre. For det meste var hun virkelig stolt over seg selv og for at hun hadde våget å gå av hamsterhjulet og slutte å strebe etter suksess.
Så møtte hun Brendon. Hennes nye venn var en jet-setter, en fremgangsrik gründer på jakt etter de store sakene. Fylt av ambisjoner og talent mistet han aldri en mulighet til å delta på et arrangement, et nettverk eller å gjøre dette ekstra; han gjorde alt mulig for å ro i land bedriften sin. Han jaget alltid etter noe og fikk det vanligvis også. Som Gwen beskrev det, var Brendom den mannlige versjonen av hennes gamle jeg, men en vinnende person.
Et kort stykke inn i forholdet deres begynte Gwen å snakke om behovet for å komme tilbake til komedien. Hun begynte å se ned på seg selv og så på seg selv som kjedelig. Kursene hun gikk på og som hadde vært fascinerende bare for noen uker siden, var nå kjedelige og middelmådige. For første gang siden hun forlot komedien, følte hun seg skuffet over seg selv. Hun følte seg mislykket og utilstrekkelig. Livet som hadde vært kjekt, oppnåelig og modig, og viktigst av alt, som endelig tilhørte henne, var nå tomt og uten spenning, altfor hverdagslig for Brendon, og hun følte seg altfor uinteressant for ham.
Bare to måneder inn i det nye forholdet hadde selvfølelsen og stoltheten hun fikk i den svært vanskelige prosessen med å avbryte en karriere, gi slipp på en drøm og bygge en ny identitet, stort sett forsvunnet. Gwen hadde mistet kontakten med hva livet betydde for henne og så det nå ut fra kjærestens perspektiv. Det hun følte for seg selv, ble nå definert ut fra hvordan hun forestilte seg at Brendon oppfattet henne. Respekten som hun hadde bygget opp for sin egen livsreise, var borte; redusert til de dommene som hennes nye kjæreste merket dem med.
Som mennesker er dette slikt vi gjør noen ganger mot oss selv. Vi ignorerer, avviser og forkaster våre egne erfaringer. Vi ignorerer hva vår livsreise betyr for oss, det vi vet er sant om oss selv, og erstatter dette med andre menneskers definisjon og oppfatning om oss selv og våre liv. Vi gjør dette ubevisst, uten en gang å innse at vi gjør det.
Hvis vi vil bryte vanen med å forlate oss selv, så må vi først bli bevisst på den. Vi må bli klar over hvor villige vi ofrer egen erfaring til fordel for andres versjon av den. Når vi kan se hvordan vi selv gir fra oss sannheten, se lidelsen den forårsaker og se det absurde i dette, først da kan vi slutte med det.
<blockquote>Bli oppmerksom på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg</blockquote>
Med bevissthet og mye trening kan vi lære oss å være nærværende og i kontakt med det som utgjør oss selv og vår egen erfaring, stå i vår egen sannhet og foran andre kunne definere hva som er viktig for oss.
Kunne stå opp selv mot de som definerer oss på en annen måte enn slik vi selv opplever at vi er og uavhengig av eventuelle meninger de har om oss. Være bevisst på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg når du lar andre skrive livshistorien din. Øve deg på å ta tilbake din egen kraft og autoritet, uansett hva det betyr for deg.

Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det.

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true"></div>
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-9 article-content">
I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fortjente, har fått meg til å undersøke dette med å be om unnskyldning og hva jeg selv føler i forhold til dette.
Det har også gått med mye tid til å forstå hvorfor visse mennesker vegrer seg for å be om unnskyldning, selv når de vet at de har forårsaket skade. Det som skjedde var kanskje ikke en stor sak og krevde ikke mye av noen, men likevel uteble unnskyldningen.
Nylig var det en venn som vegret seg for å si at hun var lei seg over å ha rotet bort en bok hun hadde lånt av meg. Unnskyldningen kom ikke da jeg trengte den. Hva skal man mene om dette? Et enkelt "unnskyld" ville likevel ha forandret alt på noen få sekunder, men ordet ble aldri sagt. Jeg ble forbitret og sint og krevde en unnskyldning for noe jeg egentlig ikke brydde meg så mye om.
Dette med å si "unnskyld" er tross alt en erkjennelse av at man har gjort en feil.  For noen mennesker er det umulig å innrømme at de har gjort en feil, selv om de føler seg ille til mote over at de har feilet. Det er rart å være vitne til, men personen som aldri ber om unnskyldning kan faktisk angre og likevel vegre seg for å uttale de ordene som skulle rette opp at det ble så feil.
For å kunne erkjenne at vi har gjort en feil, kreves det et visst nivå av selvfølelse. Mennesker som er veldig usikre kan synes det er en utfordring å be om unnskyldning, delvis fordi ett eneste mistak har makt til å utviske hele deres egenverd. Tanken på at de kan gjøre en feil og fremdeles være en verdifull og god person, er utenkelig for noen med svært lav selvfølelse.
En unnskyldning er en erkjennelse av at man ikke er feilfri, noe som kan utløse den store følelsen av utilstrekkelighet og skam de bærer på, og som kan true det skjøre bildet de har skapt av seg selv. For en person som opplever at vedkommende ikke er verdt noe, kan dette med å erkjenne en feil oppleves som at man blir ødelagt.
Et annet eksempel er personer som alltid har blitt klandret som barn, og som fra tidlig alder har fått høre at de er ansvarlige for alle problem som har oppstått, og blitt straffet for det. Som voksne tenderer disse menneskene til å gjøre en av disse to tingene; be om unnskyldning for alt, selv for ting de ikke har gjort, eller vegre seg for å be om unnskyldning når de har gjort feil.
De som aldri ber om unnskyldning har bestemt seg for, bevisst eller ubevisst, at de aldri kommer til å akseptere kritikk av noe slag. De har stengt døren til alt som minner dem om det. Hvis de sier at de er lei seg for noe som har hendt kommer de i kontakt med de følelsene som er knyttet til tidligere erfaringer med å bli dømt, at de er skyldige og dårlige. Etter å ha blitt urettmessig klandret for alt som er feil, orker de helt enkelt ikke lengre å ta ansvar når de gjør feil.
Så finnes det dem som vegrer seg for å si unnskyld fordi de mangler empati og faktisk ikke er lei seg for at handlingene deres har skadet deg og gjort deg vondt. De tror at en unnskyldning bare trengs i situasjoner der de med vilje har forårsaket deg skade. I andre tilfeller behøves ingen unnskyldning ettersom den smerten du kjente ikke var gjort med vilje, og dermed ikke var deres feil. Din smerte har i seg selv ingen verdi for dem.
<blockquote>Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave.</blockquote>
Jeg har bare berørt noen aspekter ved dem som aldri ber om unnskyldning, men det finnes mange flere grunner til at visse mennesker ikke kan, og ikke kommer til å be om unnskyldning. For å kunne si at man er lei for noe må man klare å være sårbar, noe som er altfor grusomt, trist og farlig for noen mennesker.
Når jeg sier at jeg er lei meg er det det samme som å erkjenne at jeg bryr meg om hvordan du har det, og at jeg bryr meg om at du ble såret. Jeg bryr meg tilstrekkelig mye om deg til å legge mitt ego til side og slutte å forsvare meg selv slik at jeg kan høre din opplevelse; akkurat nå jeg er villig til å erkjenne at jeg er ufullkommen ettersom du er viktig for meg, og jeg bryr meg om deg.
Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave. Vi opplever da at vi blir hørt og bekreftet, forstått og verdsatt. Nesten alt som forårsaket smerte kan forsvinne av et ekte og hjertelig "unnskyld". Når en annen person ser oss i øynene og sier at de er lei seg for at noe de har gjort skadet oss, føler vi oss elsket og vi kjenner at vi betyr noe for den andre.
Når vi får en unnskyldning fra noen kjenner vi oss bekreftet, og at vår oppbrakthet er berettiget; at den som ber om unnskyldning tar ansvar for sine bevisste eller ubevisste handlinger. Når dette skjer, slapper vårt indre av, vi trenger ikke lenger kjempe for å bevise at vår opplevelse betyr noe, vi har rett til å føle smerten og den har betydning.
Dette er ikke et essay om hvordan man får en person til å si unnskyld, som ikke kan si det. For det meste har jeg mislyktes med den oppgaven. Det jeg har blitt bedre på er imidlertid å akseptere de tingene jeg ikke kan forandre, og slutte å legge energi i å få en unnskyldning fra noen som ikke kan tilby den.
Jeg har også blitt bedre på å kjenne igjen når mitt behov for en unnskyldning oppstår, og i stedet gi meg selv den velvilje og vennlighet som jeg gjerne skulle hatt. Jo mer bevisst jeg blir på fraværet av en unnskyldning, desto mindre trenger jeg å få bekreftet det jeg vet er sant i situasjonen.
Noen ganger, når man ikke får det man tror man trenger, behøver man å lære seg å slappe av, selv om man ikke får noen unnskyldning. Begynnelsen på den helbredende prosessen er å erkjenne at den smerten man føler på lengter etter vennlighet, og at det man føler betyr noe og er viktig.
Tenk på den dype betydningen av ordet "unnskyld". Når du er heldig og får et ekte "unnskyld" så ta imot det. Føl det storslagne i hva den andre personen tilbyr deg. Ta imot hans eller hennes ønske og vilje til å være sårbar og ansvarlig, til å ivareta deg i stedet for sitt eget ego. Det er stort.
Og når du får muligheten til å si unnskyld, og du virkelig mener det, sett pris på muligheten til å få gi denne opplevelsen til en annen. Verdsett muligheten til å ta det skrittet der du kanskje forlater komfortsonen din, der du slipper taket og er generøs. Hedre dybden av den gaven du gir. "Unnskyld" og "takk" er egentlig to sider av samme sak.
</div>
</div>





Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.








I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fo

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 class="fb-share-button fb_iframe_widget" data-href="Att-behova-acceptera-det-vi-verkligen-inte-vill-acceptera" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.</h3>
</div>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke forandre situasjonen.
Eller som det pleier å være: Først prøver man å sloss mot virkeligheten og etter hvert ser man at det er virkeligheten som vinner.
Så falt det meg plutselig inn at dette kunne være en ypperlig anledning til å øve seg på å akseptere.
Når jeg undersøker en ide` eller en metode, liker jeg å begynne med se på hva noe ikke er. Så, hvilke myter og misoppfatninger finnes om akseptering som hindrer oss i å kunne oppleve og føle den?
Myte nr. 1: At vi er ok med hva som skjer og kan tolerere det.
Den største misforståelsen vedrørende aksept, er at det betyr at vi har det greit med det vi aksepterer, at vi på en måte tolererer en situasjon vi ikke vil ha.
Virkeligheten: Akseptering krever ikke at vi synes at det vi aksepterer er greit.
Å akseptere betyr ikke at vi plutselig vil ha det vi tidligere ikke ville ha.  Det betyr ikke at vi har det bra eller føler oss rolig med situasjonen fordi vi begynner å akseptere den.
Myte nr. 2: Å akseptere innebærer at vi slutter å forsøke å forandre noe.
Vi tror at akseptering er synonymt med en passiv aksept, og at den innebærer å gi opp alle anstrengelser for å gjøre ting annerledes. At den innebærer en godkjenning, at vi går med på en situasjon som for alltid kommer til å bestå; at den skulle utgjøre en beslutning som innebærer at man bare drar teppet over hodet og glemmer det hele.
Virkeligheten: Å akseptere betyr ikke at man slutter å anstrenge seg for å forandre det som er.
Å akseptere noe innebærer ikke at vi gir opp tanken på at virkeligheten skal kunne bli annerledes. Akseptering handler bare om nåtiden og har ingen ting med fremtiden å gjøre. Dessuten er akseptering ikke en passiv handling, men snarere en handling som oppstår av visdom. Den innebærer at man går med på å begynne og se hvor man faktisk befinner seg, og siden overveie situasjonen og hva den innebærer.
Hvis aksept ikke er disse mytene, hva er da dette vi kaller for akseptering?
Akseptering kan, forstått riktig, oppleves som et slags mot. Den er for dem som har styrken til å møte og slutte med å fornekte sannheten, og kan være det første steget i en prosess mot virkelig fremgang og framskritt.
Det kan kanskje hjelpe å bruke andre ord for å forstå det. I stedet for å spørre seg: "Kan jeg akseptere dette?" Så foretrekker jeg å stille meg spørsmålene: "Kan jeg slappe av med dette?" "Tolererer jeg situasjonen som den er?" og "Greier jeg å holde ut at, det er slik det er akkurat nå?"
Disse spørsmålene kan være en veiledning til det som vi kjenner fungerer best for oss, ut fra det vi forbinder med akseptering. Faktum er at vi aldri kommer til å akseptere eller bli ok med noe som vi i vårt indre ikke vil ha, og den delen av oss må også inkluderes i denne prosessen.
Å kunne slappe av i den rådende situasjonen, betyr at vi da også kan koble av sammen med den delen av oss som skriker "nei" til situasjonen.
Den betyr at vi gjør plass for følelsen av ikke-aksept. Vi aksepterer situasjonen og samtidig lar vi den kraftfulle avvisningen fortsatt finnes i oss. Vi ber ikke om å bli kvitt motstanden, da motstanden er vår venn. Den er der for å beskytte oss fra det vi ikke vil ha, så vi aksepterer og tillater den negative situasjonen, og også bevisstheten om at vi avskyr den.
For det andre handler akseptering om å erkjenne for seg selv at denne situasjonen virkelig skjer. Å akseptere betyr ikke at vi liker noe, holder med noe, eller ikke kommer til å prøve å endre noe; det betyr helt enkelt at vi aksepterer at det er som det er.
Det primære elementet i akseptering er å åpne opp for virkeligheten som den virkelig er, og handler ikke i første rekke om hva vi føler for den. Å akseptere handler om at vi er villige til å tolerere en ubehagelig situasjon.
I mitt tilfelle, i den vanskelige situasjonen jeg befinner meg i, og som pågår akkurat nå, øver jeg på å kunne slappe av og være i det som jeg ikke har svar på. Jeg aksepterer det som skjer, selv om jeg skulle ønske at ting hadde vært annerledes og at jeg akkurat nå ikke vet hvordan man kan få det til å skje.
Det komiske er at vår vegring mot å akseptere en situasjon, vanligvis innebærer en kamp mot virkeligheten og det som er. Vi vegrer oss mot å tillate det som allerede er. Sett i dette lyset er det litt feil å vegre seg mot å akseptere virkeligheten som den er.
<blockquote>Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske.</blockquote>
Når vi øver oss på akseptering, sier vi: "Ja, dette skjer. Det er som det er". Paradoksalt nok frigjør dette oss slik at vi kan begynne å forandre situasjonen, eller forandre oss selv.
Som en god venn sa til meg: Enten kommer situasjonen til å endre seg, eller så kommer du til å forandre deg, men en forandring kommer til å skje.
Når vi sløser så mye energi på å bekjempe virkeligheten, hindrer det oss i å rette energien vår mot det vi kan gjøre med situasjonen. Vi aksepterer ikke det som skjer. Å akseptere situasjonen gjør at vi i det minste kan begynne å gjøre det vi kan, ut fra vårt ståsted.
Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske. Det kreves mot å være ærlig med hvor vi står. Aksept krever besluttsomhet for å kunne erkjenne hva som er sant. Dette kan være ubehagelig, men er mye bedre enn å fornekte virkeligheten og unnvike slike følelser.
Gjennom å trene på å akseptere gir vi oss selv lov å til være en del av vårt eget liv, og til å oppleve nået som det er. Vi tillater oss å slutte å sloss mot virkeligheten, noe som bare er utmattende og til ingen nytte.
Å akseptere er virkelig en klok handling. Når vi er villige til å si: "Ja, slik er det uansett om jeg vil eller ikke", så slapper vi av. Vi kan puste ut: Bløffen vi har levd i og vært en del av, har nå blitt synliggjort.
Det morsomme er at vi nesten alltid vet hva som er sant, vi bare lurer oss selv med å ikke akseptere. Å akseptere gir oss tillatelse til å endelig være sannferdige mot oss selv og styre vårt eget liv.
Når vi kan si; "jeg aksepterer at det er som det er - selv om jeg hater det og ikke vet hva jeg skal gjøre med det" - så er vi i det minste ærlige mot oss selv. Noe som til sist er det mest kraftfulle, modige og selvelskende sted vi kan skape livet vårt ut fra.
</div>




Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.





Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke foran

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

Å måtte akseptere det vi ikke vil akseptere