Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) sliter med den alvorligste økonomiske krisen i landets historie. Det er en nedgang som regimet ikke vil komme seg ut av, mener Kyle Bass, grunnlegger og forvaltningssjef i Hayman Capital Management.</h3>
«Det er ingenting som kan redde Kina ut av den økonomiske nedadgående spiralen. De har en eiendomskrise, en bankkrise, en ungdomsarbeidsledighetskrise, og nå må de også bekymre seg for sin nåværende betalingsevne», sa Bass i et intervju på EpochTVs «<a href="https://www.theepochtimes.com/epochtv/kyle-bass-chinas-economic-spiral-and-the-coming-taiwan-war-5878645">American Thought Leaders</a>», som ble sendt 26. juni.
Bass mener at amerikanske tollsatser og synkende handel truer Kinas økonomiske fordel, som er dets handelsoverskudd med USA.
Kinas eksport til USA stupte med 35 prosent i mai sammenlignet med året før, ifølge kinesiske tolldata.
I 2024 opplevde Kina en betydelig utstrømning av både utenlandske direkteinvesteringer (FDI) og porteføljeinvesteringer, som til sammen beløp seg til omtrent 500 milliarder dollar. Bass påpekte også forskjellen mellom handelsoverskuddet på rundt 980 milliarder dollar og overskuddet på driftsbalansen, som var omtrent 420 milliarder dollar.
Kina står også overfor en uhåndterlig gjeld. Når man slår sammen Kinas statlige gjeld og <a href="https://www.theepochtimes.com/china/latest-data-show-ccp-local-government-debts-reach-record-high-5579800">lokale myndigheters gjeld</a>, anslo Bass at landets gjeld i forhold til BNP bør ligge på rundt 350 prosent, noe han mener er vanskelig å håndtere med tanke på de ulike økonomiske utfordringene.
En annen indikator på Kinas finanskrise er utviklingen i <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-bond-market-is-a-sign-of-a-collapsing-economy-says-kyle-bass-5786933">det kinesiske obligasjonsmarkedet</a>, sa Bass. Per 27. juni lå avkastningen på Kinas 10-årige statsobligasjon på rundt <a href="https://tradingeconomics.com/china/government-bond-yield">1,64 prosent</a>, sammenlignet med <a href="https://tradingeconomics.com/united-states/government-bond-yield">4,26 prosent</a> for den amerikanske 10-årige statsobligasjonen.
«Den kinesiske regjeringen er flink til å lyve om hva de ønsker, men obligasjonsmarkedet forteller sannheten, og obligasjonsmarkedet forteller at Kina er inne i en økonomisk vinter», mente Bass.
Kinas økonomiske problemer har vedvart i flere år, noe som ble understreket av kollapsen til de store eiendomsutviklerne Evergrande og Country Garden, som markerte starten på den nåværende <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/chinas-property-crisis-is-more-complex-than-beijing-seems-to-think-5687941">eiendomskrisen</a> i 2021.
I februar var den nasjonale arbeidsledigheten 5,7 prosent, som er det høyeste nivået på to år, mens ungdomsledigheten passerte 16,9 prosent.
I mai falt <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-deepening-deflation-reveals-structural-issues-analysts-5873922">forbrukerprisene</a> for fjerde måned på rad, mens industrioverskuddet falt med 9,1 prosent sammenlignet med året før, noe som understreker det økende deflatoriske presset i verdens nest største økonomi.
Taiwan
Til tross for Kinas økonomiske problemer, er USA fortsatt avhengig av Kina for visse importvarer, særlig <a href="https://www.theepochtimes.com/us/us-may-boost-rare-earths-mining-to-counter-threat-from-china-3715572">sjeldne jordarter</a> og <a href="https://www.theepochtimes.com/us/expert-warns-congress-about-u-s-dependency-on-china-for-medicine-3082132">farmasøytiske ingredienser.</a>
Ifølge <a href="https://pubs.usgs.gov/periodicals/mcs2025/mcs2025-rare-earths.pdf">data</a> fra U.S. Geological Survey importerte USA 70 prosent av de sjeldne jordartene fra Kina mellom 2020 og 2023.
I møte med Kinas innflytelse på disse områdene, har USA det ultimate «trumfkortet» gjennom sin kontroll over det globale dollarsystemet, sa Bass.
«De har ikke muligheten til å kjøpe ting rundt om i verden i Yuan eller RMB, fordi ingen aksepterer en valuta de ikke stoler på eller som ikke kan omsettes», sa han.
Bass mente at USA burde signalisere til Beijing om sin intensjon om å kutte Kinas tilgang til dollarsystemet i det øyeblikket som regimet innleder en militær aksjon mot Taiwan.
«Avskrekking er noe vi alle bør engasjere oss i, for å forsøke å hindre Kina i å opptre militært krigersk overfor Taiwan», hevdet Bass.
«Det er et bedre første trekk fra vår side enn å sende hangarskipstropper med våre modige menn og kvinner inn i Taiwan-stredet i en fysisk konflikt med Kina, der titusener av våre menn og kvinner vil dø hvis det skjer», sa han.
KKP hevder at Taiwan er en løsrevet provins, og har til hensikt å annektere øya, selv om regimet aldri har utøvd myndighet der. Taiwan er i praksis en uavhengig nasjon med egen demokratisk valgt regjering, militærmakt, grunnlov og valuta.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/eksperter-advarer-mot-kinas-eskalerende-cyberangrep-mot-japans-og-usas-forsvar" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Eksperter advarer mot Kinas eskalerende cyberangrep mot Japans og USAs forsvar</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/chinese-hackers_CYBER-ATTACK-700x420-1.webp" 
 alt="En mann holder en bærbar datamaskin mens cyberkode projiseres på ham i dette illustrasjonsbildet 13. mai 2017. Foto: Kacper Pempel/Reuters" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mettet-fett-den-store-debatten-del-5" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mettet fett: Den store debatten (del 5)</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/Saturated-fat_3-min-870x522.jpeg.webp" 
 alt="Foto: Anna Hoychuk/Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
I mai advarte USAs forsvarsminister Pete Hegseth mot KKPs leder Xi Jinpings tidsplan for et angrep på Taiwan, i en<a href="https://www.theepochtimes.com/world/hegseth-vows-us-support-for-indo-pacific-allies-warns-imminent-china-threat-5865961"> tale</a> under Shangri-La-dialogen i Singapore.
«Det er offentlig kjent at Xi har beordret militæret sitt til å være i stand til å invadere Taiwan innen 2027», sa Hegeseth den gang. «Ethvert forsøk fra kommunist-Kina på å erobre Taiwan med makt vil få ødeleggende konsekvenser for Indo-Stillehavsregionen og verden».
President Donald Trumps nylige beslutning om å <a href="https://www.theepochtimes.com/article/how-us-strikes-on-iran-unfolded-5876526">bombe</a> tre iranske atomanlegg «fikk Kinas oppmerksomhet», sier Bass.
«Jeg vedder på at det fikk Kinas syn på krigføring til å endres», la han til.
Bass trodde situasjonen i Iran «kommer til å få kineserne til å tenke seg om to ganger før de opptrer militært krigersk overfor Taiwan».
Til syvende og sist har det kinesiske regimet som mål å ‘bryte’ den første og andre øykjeden og «projisere makt helt til San Francisco», informerte han.
Taiwan ligger i hjertet av den første øykjeden som strekker seg fra den sørlige japanske øya Kyushu, Filippinene og til Malayahalvøya. Den andre øykjeden strekker seg fra Japan via Guam til Mikronesia.
Bass advarte om at «å tillate Kina å ta over Taiwan er en direkte eksistensiell nasjonal sikkerhetskrise for USA».

Bass sier Washington har et "trumfkort" som bør fungere avskrekkende mot et kinesisk angrep på Taiwan.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) sliter med den alvorligste økonomiske krisen i landets historie. Det er en nedgang som regimet ikke vil komme seg ut av, mener Kyle Bass, grunnlegger og forvaltningssjef i Hayman Capital Management.

«Det er ingenting som kan redde Kina ut av den økonomiske nedadgående spiralen. De har en eiendomskrise, en bankkrise, en ungdomsarbeidsledighetskrise, og n

Kinas økonomi er i fritt fall uten tegn til bedring

<h3>Den biologiske alderen vår sier mer om helsen enn hvor mange år vi har levd. Gjennom å studere livsstil og biomarkører forsøker forskere å forstå hvorfor vi eldes ulikt og hva som kan bremse kroppens aldring og dermed gi flere friske år i livet.</h3>
Den faktiske alderen, det vil si vår kronologiske alder, viser på papiret hvor mange år vi har levd. Den kan avvike betydelig fra vår biologiske alder som gjenspeiler kroppens virkelige helsetilstand. Hva som ligger bak denne forskjellen, er noe forskere forsøker å forstå.
Med økt kunnskap får man et klarere bilde av hvorfor vi eldes ulikt og hvordan aldringen påvirker kropp og hjerne.
– Det er ved hjelp av biologisk alder vi prøver å forstå hva som driver aldringen, hvorfor noen eldes raskere og hva som kan gjøres for å bremse denne utviklingen, sier Sara Hägg, epidemiolog og dosent ved Karolinska Institutet som lenge har forsket på hvordan og hvorfor vi eldes.
<blockquote>Den biologiske alderen handler om hvordan kroppen har det. Det er en slags indikator på kroppens funksjon og helse.
Sara Hägg, Epidemiolog og dosent ved Karolinska Institutet</blockquote>
De siste årene har hun studert nettopp kroppens biologiske alder, en viktig brikke innen aldersforskning.
– Den biologiske alderen handler om hvordan kroppen har det. Det er en slags indikator på kroppens funksjon og helse, sier hun.
Forskjellen mellom personer med samme fødselsår, kan vær stor. To personer som er like gamle, kan ha kropper som skiller seg fra hverandre med ti til femten år eller mer og forteller hvor sunne, sterke og motstandsdyktige de er. Noen kan ha en kropp som har aldret raskt, mens andre har holdt seg biologisk unge.
– Hvis man sammenligner to 50-åringer, har den med høyest biologisk alder også høyere risiko for å bli rammet av aldersrelaterte sykdommer, som for eksempel hjerte- karsykdommer og diabetes i for tidlig alder.
For å anslå en persons biologiske alder ser forskerne på såkalte biomarkører; måleverdier som viser hvordan kroppen fungerer på cellenivå. Det kan handle om alt fra blodtrykk og kolesterol til epigenetiske endringer i genene. Med hjelp av store befolkningsstudier forsøker forskerne å kartlegge forbindelsen mellom livsstil og aldringstegn i kroppen.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/haggsara19sir1-20335577-5359.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Epidemiolog Sara Hägg forsker på menneskets biologiske aldring, hvordan man møter den og hvordan dette er koblet til ulike sykdommer og andre faktorer. Foto: Ulf Sirborn</figcaption></figure>
</figure>
Målet er blant annet å finne måter å forlenge antall friske år, noe forskningen allerede i dag vet er mulig gjennom endring av livsstil, handlingsmønstre og vaner. Samtidig er det et stort og komplekst forskningsfelt å finne ut nøyaktig hva som påvirker den biologiske aldringen, men noen sammenhenger er allerede godt kjent.
– Vi vet for eksempel at røyking og alkohol er skadelig for helsen og at det påvirker den biologiske alderen negativt og fremskynder aldringen, sier Sara Hägg og fortsetter:
– Det finnes også kliniske studier der man har sett at en Middelhavs-inspirert kost med for eksempel olivenolje og nøtter, kan ha en beskyttende effekt i forhold til hjerte- og karsykdom.
Søvn er en annen viktig faktor.
– Under søvnen repareres og gjenopprettes mange av kroppens cellefunksjoner. Derfor er det svært viktig at vi får tilstrekkelig og god søvn.
Å bevise årsak og virkning er likevel ofte vanskelig, påpeker hun.
– Mennesker er komplekse, og livene våre påvirkes av mange faktorer hver eneste dag.
Også arv kan spille en rolle i forhold til hvordan vi eldes. Men genene er langt fra hele forklaringen.
– Når det gjelder aldring og livslengde, har livstilsfaktorer vanligvis større betydning enn genetikken, mener Sara Hägg. Dessuten er mange av atferdsmønstrene vi får med oss fra oppveksten, både miljøbetingede og arvelige.
Hun nevner for eksempel utdanning, som ofte har en beskyttende effekt.
– Høyt utdannede har ofte en sunnere livsstil. De røyker kanskje mindre, drikker mer moderat og holder seg fysisk aktiv i større grad. Utdanning påvirker også hjernen direkte; den holder seg i form lengre hvis man bruker den.
Samtidig vet man at livet etter pensjonering kan være en stor utfordring for mennesker som ikke har lagt grunnlaget for sunne vaner tidligere i livet.
– Mange vaner formes naturligvis allerede i barndommen. Men det er også viktig at vi, når vi blir eldre, kan få hjelp til et aktivt og sunt liv, sier Sara Hägg.
En som har arbeidet lenge med å forebygge sykdom og fremme en frisk alderdom, er Johan Holmsäter, folkehelseentrepenør og gründer av Friskis &amp; Svettis, men også krøniker i Epoch Times. I årenes løp har han startet en rekke prosjekter, alt fra å veilede bedrifter i helsearbeid til å hjelpe eldre til å ha et bedre og sunnere liv.
Han deler oppfatningen at den biologiske alderen i stor grad bestemmes av livsvaner; om vi mosjonerer, hva vi spiser og hvordan vi tar vare på vår mentale helse. En av de viktigste årsakene til at den biologiske aldringen går raskere, er ifølge Holmsäter, at mange lever et altfor stillesittende liv.
– 40 prosent av den svenske befolkningen beveger seg ikke engang ti minutter om dagen, sier han og peker på at over halvparten av den svenske befolkningen er overvektige. Av disse er drøyt ti prosent kraftig overvektige.
<figure>
<figure style="width: 516px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/253e97e1-2df6-48bf-857a-0214fbf990c2-214847562-9870.jpg" alt="" width="516" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Helseentreprenør Johan Holmsäter grunnla  Friskis &amp; Svettis i 1978 Foto: Ola Gustafsson</figcaption></figure>
</figure>
Han sammenligner behoveret for fysisk bevegelse med en bil som har stått ubrukt et par år. Den begynner til slutt å ruste og får en rekke feil.
– Det er akkurat det samme med et menneske. Man må være i bevegelse hver dag for at sirkulasjonen skal fungere, for å ha et sterkt skjelett og så videre. Hvis ikke, kan vi ikke leve i balanse med hverdagen og takle de fysiske kravene den stiller til oss.
– Beveger man seg, regulerer man nesten automatisk matvanene. Hvis du spiser de rette tingene, som eksempelvis frukt og grønnsaker, lyst kjøtt og fisk, enumettet fett, nøtter og bær, så kan du holde normalvekten.
Ifølge Holmsäter har det lenge vært uvitenhet og ikke minst usikkerhet hos politikerne rundt disse spørsmålene. Derfor han man først og fremst satset på helsetjenester når det gjelder ulike livsstilssykdommer, i stedet for å hjelpe folk med å endre levevanene sine.
– Hvis man satser på disse gruppene på riktig måte og går inn med forebygging, vil man oppnå svært positive resultater. Politikerne er imidlertid redde for å stille folk til ansvar for egen helse, og det avspeiler seg i helsevesenet.
Selv om  det er mye en kan påvirke når det gjelder folks helse, er det ikke alltid lett å endre vaner som har slått røtter over tid, konstaterer epidemiolog Sara Hägg.
– Det er folk som lever usunt og gjerne vil ha en pille som løser alt, men som ikke er motivert til å gjøre livsstilsendringer. Dette er en stor utfordring. Hvordan skal vi nå dem, sier hun.
En måte å vekke interesse på, ifølge henne, kan være å gi flere muligheten til å følge med på helsen sin mer konkret.
– Biomarkører gir en pekepinn på hvordan det står til med kroppen, lenge før man blir syk. Å oppdage risikofaktorer i tide, for eksempel høyt blodtrykk eller forhøyede blodfettverdier, kan utgjøre en stor forskjell.
Samtidig tror hun at flere vil bli interessert i sin egen biologiske alder i fremtiden. Hun håper at det kan bli en motivasjon til et sunnere liv.
– Det finnes ennå ikke så mange testverktøy for biologisk alder på markedet, men det er også noe som vil bli stadig vanligere, sier hun.
Her må også politikerne bidra med ressurser, mener Johan Holmsäter.
– Helsevesenet må kunne forstå disse menneskenes situasjon. Man må ha samtaler og gi dem verktøy som de kan følge med på.
Han forteller at et slikt verktøy, der folk kan følge med på helsen sin, nå er under utvikling, et arbeid han selv er med på.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/06/restaurangshutterstock2528477431-205237813-9375.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Sosialt samvær og livsglede er minst like viktig som kosthold og mosjon for at vi skal ha det bra i kropp og sinn. Foto: Davor Geber/Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Holmsäter er nå 78 år (kronologisk alder) og har fremdeles mange jern i ilden. I løpet av de siste årene har han først og fremst prioritert et prosjekt rettet mot de eldre.
Et av disse er "måltidsgildet" i Lund kommune, som ble startet av den 80 år gamle professoren, Jan Annerstedt, tidligere partileder i FNL (För Nya Lund) og gastronomen Carl-Jan Granqvist. Initiativet innebærer at pensjonister kan nyte en velsmakende og vel tilberedt tre-retters lunsj på restaurant flere ganger i uken, hvis de ønsker det. Kommunen og næringslivet deler på den største kostnaden, og gjestene betaler kun 70 kroner.
– Vi vet at ensomhet er et stort problem. Her får de muligheten til å møte andre, omgås og snakke sammen. Det gir en sosial og hyggelig opplevelse som er utrolig viktig for trivselen, sier Holmsäter og legger til:
– Når man har slike aktiviteter, legger man år til livet. Og ikke bare år til livet, men fremfor alt liv til årene.
Etter å ha reist rundt og studert ulike folkegrupper og steder over hele verden der folk lever spesielt lenge og har uvanlig god livskvalitet, har Johan Holmsäter insett hvor stor betydning den mentale helsetilstanden har for folks helse.
<blockquote>Det viktigste er at man føler en mening med å leve. Jeg tror at alle må han en oppgave i livet.
Johan Holmsäter, helseentreprenør</blockquote>
Han mener at vi, spesielt i Vesten, lever et "hastverks-samfunn" som har ført til en form for helsepandemi.
– Det er slags livsstilsanalfabetisme. Vi har ikke forstått hva det innebærer å leve.  Det er ikke noe vi lærer på skolen.
For at kroppen og sinnet skal ha det bra, trengs det livsglede, engasjement og en følelse av å befinne seg i en meningsfull sammenheng, noe han så hos mennesker han besøkte på reisene sine.
– Det viktigste er at man føler en mening med å leve. Jeg tror at alle må ha en livsoppgave et sted, og man må finne den.
Dette trenger man hjelp til, og det vil man snart kunne få gjennom et annet prosjekt Holmsäter er involvert i.
– Vi holder på å bygge opp en stor seniorskole, fra 65-årsalderen og oppover, som skal bli en mønstermodell i Sverige, forteller han.
I løpet av de siste to årene før pensjonering skal man få hjelp og støtte fra arbeidsgiver, helsetjenesten og andre aktører med å forstå hvordan man kan ta vare på den fysiske og mentale helsen for å unngå ulike kroniske sykdommer.
I tillegg til mosjons- og kostråd, skal man få hjelp til å finne ting som føles meningsfulle, alt fra å ha en kolonihage der man dyrker grønnsaker til å hjelpe skolebarn med lekser.
– Jeg tror ikke at helse alltid skaper glede, men glede skaper helse, sier Johan Holmsäter og avslutter med sitt eget  helse-visdomsord:
– Helse er i sann forstand å være nysgjerrig og finne glede og tilfredshet med livsoppgavene dine, og det må du finne i din egen spesifikke kontekst.
&nbsp;
<style>
 body { font-family: Arial, sans-serif; } .faktaboks { border: 2px solid #4CAF50; /* Grønn kantlinje */ border-radius: 10px; /* Rundede hjørner */ padding: 20px; /* Inner-avstand */ margin: 20px; /* Ytre avstand */ background-color: #f9f9f9; /* Lys bakgrunnsfarge */ box-shadow: 2px 2px 10px rgba(0, 0, 0, 0.1); /* Skyggeeffekt */ } .faktaboks h2 { color: #4CAF50; /* Grønn tekstfarge */ } </style>
&nbsp;
<div class="faktaboks">
<h2>Aldersforskning</h2>
<ul>
<li>Studerer biologisk alder for å forstå hvordan kroppen egentlig har det.</li>
<li>Undersøker hvordan livsstil, gener og miljø påvirker aldringen.</li>
<li>Målet er å bremse aldringen og forlenge antall friske, fungerende år.</li>
</ul>
<h2>Råd for god helse</h2>
<ul>
<li>Daglig bevegelse, sunn mat, livsglede og meningsfullhet.</li>
<li>Mosjon: Daglig mosjon i passende mengder, for eksempel raske gåturer.</li>
<li>Kost: Frukt og grønt, fisk, lyst kjøtt, sunt fett, som i olivenolje, nøtter og bær med mer.</li>
<li>Et glass rødvin av og til, hvis ønskelig.</li>
</ul>
</div>
&nbsp;

Livsstil

Den biologiske alderen vår sier mer om helsen enn hvor mange år vi har levd. Gjennom å studere livsstil og biomarkører forsøker forskere å forstå hvorfor vi eldes ulikt og hva som kan bremse kroppens aldring og dermed gi flere friske år i livet.
Den faktiske alderen, det vil si vår kronologiske alder, viser på papiret hvor mange år vi har levd. Den kan avvike betydelig fra vår biologi

Livsstilen påvirker din alder

<h3>EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, kan komme til å stå overfor et mistillitsforslag etter den omstridte avtalen hun inngikk med vaksinefirmaet Pfizer.</h3>
Den rumenske EU-parlamentarikeren, Gheorghe Piperea, medlem av De europeiske konservative og reformistene, sa torsdag at det var samlet inn mer enn de 72 underskriftene som trengs for å legge fram forslaget.
"Initiativet handler i bunn og grunn om å opprettholde åpenhet og sikre en rettferdig og ekte demokratisk prosess", heter det i en uttalelse.
Piperea medgir at sjansene er små for at mistillitsforslaget går gjennom. Han mener likevel at det hele kan bli en "avgjørende mulighet for en konstruktiv og velbegrunnet kritikk" av von der Leyen og "tvinger kommisjonen til å ta opp bekymringene og gi en begrunnelse".
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Eksperter advarer mot Kinas eskalerende cyberangrep mot Japans og USAs forsvar</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/chinese-hackers_CYBER-ATTACK-700x420-1.webp" alt="En mann holder en bærbar datamaskin mens cyberkode projiseres på ham i dette illustrasjonsbildet 13. mai 2017. Foto: Kacper Pempel/Reuters" />
&nbsp;
<h3>Mettet fett: Den store debatten (del 5)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/Saturated-fat_3-min-870x522.jpeg.webp" alt="Foto: Anna Hoychuk/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Den konservative EU-parlamentarikeren anklager EU-kommisjonens leder for å vise et "mønster av institusjonell overmakt, demokratisk tilsidesettelse og undergraving av offentlighetens tillit til styringen av unionen".
I mai ble kommisjonen felt av en domstol for manglende åpenhet etter at von der Leyen nektet å levere ut sms-meldinger om vaksineforhandlinger under pandemien.
I stedet slettet hun tekstmeldingene mellom henne og Pfizers sjef, Albert Bourla, om en vaksinekontrakt under covid-19-pandemien i 2021. Avtalen ble anslått å ha en verdi på over 20 milliarder euro.

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, kan komme til å stå overfor et mistillitsforslag etter den omstridte avtalen hun inngikk med vaksinefirmaet Pfizer.
Den rumenske EU-parlamentarikeren, Gheorghe Piperea, medlem av De europeiske konservative og reformistene, sa torsdag at det var samlet inn mer enn de 72 underskriftene som trengs for å legge fram forslaget.

"Initiativet handler i b

EU: Von der Leyen kan felles av høyresiden etter Pfizergate-saken

<h3>Ifølge en overlevende fra kinesisk fengsel kan den omfattende, offentlige eksponeringen av Beijings systematisk tvungne organhøsting føre til kommunistregimets fall.</h3>
Det kinesiske regimets statsorganiserte organhøsting, å ta organer fra samvittighetsfanger for å bidra til transplantasjons-indistrien for profitt, er "så ond" at "alle vil stå opp imot den", sa William Huang, som er dissident, til Epoch Times. Han har tilbragt fem år i kinesisk fengsel og klarte til slutt å rømme til USA.
"Dette er årsaken til at de [regimet] prøver sitt beste for å skjule denne forbrytelsen", sa han.
Huang uttalte dette etter å ha deltatt i et nylig webinar der han oppfordret verdens ledere til å fordømme regimet for overgrepene deres.
I 2006 <a href="https://www.theepochtimes.com/china/forced-organ-harvesting-blowing-the-whistle-on-a-brutal-crime-2826567">avslørte</a> varslere for første gang eksistensen av statsorgenisert,  tvungen organhøsting i Kina.
Annie, som brukte et alias i samtalen med Epoch Times, sa at eksmannen var med og tok hornhinner fra innsatte utøvere av Falun Gong på et sykehus nordøst i Kina. Å gjøre slikt arbeid la en mental byrde på legen. Annie sa at han ofte hadde mareritt om natten, og svetten gjorde sengeklærne gjennomvåte.
I 2019 <a href="https://www.theepochtimes.com/china/unmatched-wickedness-tribunal-confirms-longstanding-allegations-of-organ-harvesting-by-china-2970592">bekreftet</a> Kina-tribunalet i London den langvarige påstanden etter en årelang etterforskning. De konkluderte med at tvungen organhøsting hadde skjedd i stort omfang i Kina med utøvere av Falun Gong som hovedofre.
Huang, som selv er utøver av Falun Gong, ble et mål for Beijing på grunn av involvering i å lage nettsiden til Epoch Times i Kina i 2000.
Saken får stadig mer oppmerksomhet. <a href="https://www.theepochtimes.com/china/arizona-becomes-5th-state-to-ban-funding-for-china-linked-organ-transplants-5855087">Fem stater</a> i USA har vedtatt lover som skal hindre dekning i helseforsikring for transplantasjons-operasjoner i Kina og medfølgende oppfølging for individer som mottar organer i Kina. I Kongressen har <a href="https://www.theepochtimes.com/china/house-overwhelmingly-passes-stop-forced-organ-harvesting-act-5854059">to</a> <a href="https://www.theepochtimes.com/china/house-unanimously-passes-falun-gong-protection-act-to-counter-ccps-forced-organ-harvesting-5852764">lovforslag</a> som vil gi presidenten fullmakt til å innføre sanksjoner mot overgriperne, blitt vedtatt i Representantenes hus.
Huang, i likhet med mange andre, har delt sin frustrasjon over den manglende oppmerksomheten blant allmennheten.
"Dette er bestillingsdrap", sa doktor Andreas Weber i <a href="https://www.bigmarker.com/Dafoh/leadership-means-courage-to-act-call-upon-china-to-end-forced-organ-harvesting-from-falun-gong">webinaret</a> som ble arrangert den 14. juni. Han oppfordret til strengere lover for å motvirke medvirkning.
Pasienter som mottar transplantater fra Kina, vil, uten å vite det, bli medskyldige, sa spesialisten i traumekirugi og ortopedi.
"Det er en kriminell handling fra begge parter", sa han.
Regimets forsøk på å sensurere all oppmerksomhet på emnet er årsak til at det er vanskelig å stoppe organhandelen. Representant Chris Smith (R-N.J.), som står bak lovforslaget av Stop Forced Organ Harvesting Act som Representantenes hus har vedtatt to ganger med overveldende flertall, sa at en kinesisk diplomat hadde sendt e-post til kontoret hans etter det <a href="https://www.theepochtimes.com/us/house-passes-first-ever-us-bill-to-punish-ccps-forced-organ-harvesting-5153155">første vedtaket</a> av loven og <a href="https://www.theepochtimes.com/article/how-the-ccp-silences-talk-on-forced-organ-harvesting-in-the-west-5663288">krevde</a> at de skulle stoppe "anti-Kina-tiltakene".
"Tvungen organhøsting er en rød strek for KKP", sa Huang, med henvisning til Det kinesiske kommunistpartiet. "De vil ikke at folk skal krysse den røde streken."
Det betyr at de prøver "alt for å fornekte det, for å skjule det", sa han.
Finansielt og politisk press har ført til selvsensur. En filmskaper som jobber med teamaet, sa at flere potensielle samarbeidspartnere for prosjektet har trukket seg fordi de <a href="https://www.theepochtimes.com/article/how-the-ccp-silences-talk-on-forced-organ-harvesting-in-the-west-5663288">frykter</a> represalier fra Beijing.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2024%2F08%2F10%2Fid5703219-08092024-DSC06250-David-Matas-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="David Matas, an award-winning Canadian human rights lawyer and a member of the Order of Canada and the board of directors of the Toronto-based International Centre for Human Rights and Democratic Development, speaks during a press conference in Washington on Aug. 9, 2024. (Madalina Vasiliu/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">David Matas, prisbelønt kanadisk menneskerettighets-advokat og medlem av Order of Canada og direktører for det Toronto-baserte International Centre for Human Rights and Democratic Development, taler under en pressekonferanse i Washington den 9. august 2024. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times</figcaption></figure>
Uvitenhet blant folk og en manglende oppmerksomhet om saken forsterker tausheten, sa menneskerettighets-advokat David Matas, som har forfattet flere etterforsknings-rapporter om emnet.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Eksperter advarer mot Kinas eskalerende cyberangrep mot Japans og USAs forsvar</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/chinese-hackers_CYBER-ATTACK-700x420-1.webp" alt="En mann holder en bærbar datamaskin mens cyberkode projiseres på ham i dette illustrasjonsbildet 13. mai 2017. Foto: Kacper Pempel/Reuters" />
&nbsp;
<h3>Mettet fett: Den store debatten (del 5)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/Saturated-fat_3-min-870x522.jpeg.webp" alt="Foto: Anna Hoychuk/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Med unntak av Taiwan er det få steder i verden som krever at sykehus og leger rapporterer informasjon om pasienter som mottar organer i utlandet. Dette ville gjort det enklere å spore organtranplantasjons-turismen som har bidratt til å opprettholde tvungen organhøsting i Kina.
"Folk vet ikke hvor stort problemet er", sa han i panelet. Som et resultat "har vi ingen mobilisering".
Garnett Genius er en kanadisk parlamentariker som <a href="https://www.theepochtimes.com/article/tory-mp-garnett-genuis-re-introduces-organ-trafficking-bill-2242099">først arbeidet med</a> lovgivning for nesten et tiår siden for å kriminalisere å motta et organ som er anskaffet uten samtykke. Han sa han var glad for at loven <a href="https://www.theepochtimes.com/world/canadian-lawmakers-vote-to-make-anti-forced-organ-harvesting-bill-law-4921830">ble vedtatt</a> i løpet av den siste Parlament-perioden.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2024%2F02%2F23%2Fid5594115-rsz_img_7266-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Conservative MP Garnett Genuis speaks to reporters at a press conference in Mississauga, Canada, on Feb. 22, 2024. (Andrew Chen/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Det konservative parlamentsmedlemmet, Garnett Genius, snakker til journalister ved en pressekonferanse i Mississauga i Canada den 22. februar 2024. Foto: Andrew Chen/The Epoch Times</figcaption></figure>
En del av utfordringen er at "KKP konstant prøver å få projisere sin innflytelse og beskytte interessene sine i hele verden", fortalte han til Epoch Times.
Det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser engasjementet i saken vil få på lang sikt, sa Genius. Det viktigste er å "få oppmerksomhet rundt rettighetene til ofrene i disse sakene og å arbeide for sannhet og rettferdighet".
Menneskerettigheter burde "definitivt stå på agendaen" i bilaterale samtaler med Kina, sa han. Landene bør gjøre mer for å stoppe tvangsorganhøsting, blant annet ved å vedta lover som ligner på de Canada har.
"Jeg håper at oppmerksomheten rundt disse overgrepene vil føre til endringer;  endringer i oppførselen til regimet og endringer som fører til en annen tilnærming til politikk", sa Genius.
Norge har ratifisert et EU-direktiv om organtransplantasjoner. Stortinget har oppdatert transplantasjonsloven, som nå også forbyr kjøp og salg av organer i utlandet, noe som hindrer "organturisme".

"Tvungen organhøsting er en rød strek for Det kinesiske kommunistpartiet", sa en som har overlevd kinesisk fengsel.

Ifølge en overlevende fra kinesisk fengsel kan den omfattende, offentlige eksponeringen av Beijings systematisk tvungne organhøsting føre til kommunistregimets fall.
Det kinesiske regimets statsorganiserte organhøsting, å ta organer fra samvittighetsfanger for å bidra til transplantasjons-indistrien for profitt, er "så ond" at "alle vil stå opp imot den", sa William Huang, som er dissiden

Avsløring av tvungen organhøsting kan føre til Det kinesiske kommunistpartiets fall

<h3>Internasjonale Rotarymedlemmer og lokalbefolkningen deltok på visningen av dokumentaren “State Organs” i Calgary nylig. Deltakere og tidligere parlamentsmedlemmer krever handling for å stanse den statlig sanksjonerte praksisen med tvungen organhøsting fra samvittighetsfanger i Kina.</h3>
Filmen ble vist under the Rotary International <a href="https://convention.rotary.org/en-us/">Convention</a>, en årlig samling som tiltrekker seg tusenvis av deltakere fra hele verden, og som fokuserer på samfunn og globale initiativer. Dokumentaren ble vist to ganger den 23. juni ved the Calgary Central Library og ble presentert av End Forced Organ Harvesting Rotary Satellite Club, en saksbasert Rotary e-klubb som arbeider for å øke bevisstheten om saken.
Amelia Stansell, <a href="https://ragas.online/our-team/">nestleder</a> i the Rotary Action Group Against Slavery, hadde hørt om tvungen organhøsting tidligere, men sa etter visningen at dokumentaren "åpnet virkelig øynene mine enda mer".
"Jeg var en av dem som gråt og måtte dele papirlommetørkle med alle på vår rekke - dette var en hjerteskjærende film", sa hun til NTD News, The Epoch Times’ søster-media.
"Dette er ikke noe [folk] bare ser på TV, portrettert i en eller annen krimserie, men [dette] skjer virkelig, og det skjer med virkelige mennesker", sa hun.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img class="cursor-pointer object-cover" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F06%2F25%2Fid5878263-Amelia-Stansell-RAGAS-Vice-Chair-1200x668.png&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Amelia Stansell, vice chair of the Rotary Action Group Against Slavery, at a screening of the documentary “State Organs” at the Calgary Central Library on June 23, 2025. (NTD News)" width="640" height="356" /><figcaption class="wp-caption-text">Amelia Stansell, nestleder i Rotary Action Group Against Slavery, på en visning av dokumentaren “State Organs” på Calgary Central Library den 23. juni 2025. Foto: NTD News.</figcaption></figure>
“State Organs,” regissert av  Raymond Zhang, forteller historien til to familier som leter etter sine unge slektninger som ble satt i politiets varetekt for å praktisere Falun Gong, en meditasjonsmetode som har blitt <a href="https://www.theepochtimes.com/china/how-falun-gong-is-persecuted-in-china-3436366">hardt forfulgt</a> i China siden 1999.
I løpet av to tiår, på leting etter slektningene i Kinas fengselssystem, avdekker familiene bevis på en systematisk, statlig organhøstingsoperasjon som innebærer at organer fjernes fra levende fanger, hovedsakelig Falun Gong-utøvere, for profitt og som en form for tortur.
Falun Gong, også kjent som Falun Dafa, er en tradisjonell kinesisk åndelig metode som kombinerer meditative øvelser og ideologi basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse. Metoden ble <a href="https://www.theepochtimes.com/article/how-falun-gong-spread-and-transformed-china-in-the-90s-5856755?ea_src=ca-frontpage&amp;ea_cnt=b&amp;ea_med=medium-1">introdusert</a> i Kina den 13. mai 1992, og blir nå praktisert i mer enne 100 land verden over.
Forfølgelsen av Falun Gong ble startet i 1999 av daværende leder av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/jiang-zemin-leader-in-the-mass-killing-of-innocents-4896232">Jiang Zemin</a>, som mente at metodens store popularitet og åndelige prinsipper var på kant med partiets offisielle ateistiske holdning og en trussel mot KKPs autoritet. Fra 1999 har utøvere som har nektet å gi opp metoden, blitt utsatt for alvorlig <a href="https://www.theepochtimes.com/epochtv/premiering-7-20-special-report-the-persecution-of-the-century-5386206">forfølgelse.</a> Det rapporteres om tortur, tvangsarbeid, fysiske og seksuelle overgrep samt tvungen organhøsting.
Tidligere parlamentsmedlem Rob Anders, som var til stede på visningen, sa at selv om noen kanskje har vanskelig for å tro at det foregår tvungen organhøsting i Kina, levner det omfattende bevismaterialet lite rom for tvil.
"Jeg håper bare at flere og flere innser hva som skjer i Kina. Jeg tror at grusomhetene som blir begått mot Falun Gong er sammenlignbart, om ikke verre enn det som skjedde i Nazi-Tyskland", sa han.
"Jeg mener folk må bli klar over at dersom de får organer fra Falun Gong-utøvere i Kina, så dør Falun Gong-utøvere for å kunne skaffe disse organene. Styresmaktene har enorme mengde blod på hendene".
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img class="cursor-pointer object-cover" src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F06%2F25%2Fid5878264-Former-MP-Rob-Anders--1200x675.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Former MP Rob Anders at a screening of the documentary “State Organs” at the Calgary Central Library on June 23, 2025. (NTD News)" width="640" height="360" /><figcaption class="wp-caption-text">Tidligere parlamentsmedlen, Rob Anders, på en visning av dokumentaren “State Organs” den 23. juni 2025. Foto: NTD News.</figcaption></figure>
<h2>Tvungen organhøsting</h2>
Spørsmålet om tvungen organhøsting i Kina ble først <a href="https://www.theepochtimes.com/china/forced-organ-harvesting-blowing-the-whistle-on-a-brutal-crime-2826567">avdekket</a> i 2006, da varslere begynte å stå frem.
En av dem var Annie (alias), som på en pressekonferanse i 2006, i Washington D.C,  <a href="https://www.theepochtimes.com/china/whistleblower-ex-husband-forcibly-removed-corneas-from-2000-living-prisoners-2826955">fortalte</a> at hennes eksmann, en kinesisk nevrokirurg, hadde fjernet hornhinner fra levende Falun Gong-utøvere på et sykehus i Sujiatun i Nordøst-Kina, og at ofrenes kropper ble kastet i forbrenningsovner, noen ganger mens de fortsatt var i live.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Eksperter advarer mot Kinas eskalerende cyberangrep mot Japans og USAs forsvar</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/chinese-hackers_CYBER-ATTACK-700x420-1.webp" alt="En mann holder en bærbar datamaskin mens cyberkode projiseres på ham i dette illustrasjonsbildet 13. mai 2017. Foto: Kacper Pempel/Reuters" />
&nbsp;
<h3>Mettet fett: Den store debatten (del 5)</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/Saturated-fat_3-min-870x522.jpeg.webp" alt="Foto: Anna Hoychuk/Shutterstock" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Praksisen med organhøsting ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/unmatched-wickedness-tribunal-confirms-longstanding-allegations-of-organ-harvesting-by-china-2970592">bekreftet</a> i 2019 av China Tribunal i London, et uavhengig panel bestående av jurister og eksperter. Tribunalet <a href="https://chinatribunal.com/final-judgment/">konkluderte</a> med at "tvungen organhøsting har foregått i årevis, i stor skala i hele Kina og Falun Gong-utøvere har vært kilde - sannsynligvis den viktigste - kilden til organforsyningene".
Tribunalet sa også at det "ikke hadde noen bevis for at den betydelige infrastrukturen knyttet til Kinas transplantasjonsindustri har blitt avviklet, og i mangel på en tilfredsstillende forklaring på hvor de lett tilgjengelige organene kommer fra, konkluderer tribunalet med at tvangshøstingen av organer fortsetter den dag i dag".
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2020%2F10%2F27%2FGettyImages-1044068124-1200x794.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Falun Gong practitioners in Vienna, Austria, stage a demonstration of organ harvesting of imprisoned practitioners in China during a protest against the importing of human organs from China to Austria, on Oct. 1, 2018. (Joe Klamar/AFP via Getty Images)" width="1200" height="794" /><figcaption class="wp-caption-text">Falun Gong-utøvere i Wien, demonstrerer organhøsting fra fengslede utøvere i Kina, under en portest mot import av menneskelige organer fra Kina til Østerrike, oktober 2018. Foto: Joe Klamar/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
I forrige måned <a href="https://www.theepochtimes.com/china/house-unanimously-passes-falun-gong-protection-act-to-counter-ccps-forced-organ-harvesting-5852764">vedtok</a> Representantenes hus i USA <a href="https://perry.house.gov/news/documentsingle.aspx?DocumentID=403203#:~:text=Falun%20Gong%20practitioners%20are%20a,or%20facilitate%20forced%20organ%20harvesting.">lovforslaget</a> om beskyttelse av Falun Gong, som inneholder bestemmelser om sanksjoner mot personer som er involvert i tvungen organhøsting fra Falun Gong-utøvere. Lovforslaget er nå til behandling i Senatet.
I 2022 <a href="https://www.theepochtimes.com/world/canadian-lawmakers-vote-to-make-anti-forced-organ-harvesting-bill-law-4921830">vedtok</a> canadiske lovgivere en lignende <a href="https://www.parl.ca/legisinfo/en/bill/44-1/s-223?view=details">lov</a> som innførte endringer i straffeloven og loven om innvandring og flyktningbeskyttelse, for å bekjempe tvungen organhøsting, organtransplantasjons-turisme og organhandel. <a href="https://lop.parl.ca/sites/PublicWebsite/default/en_CA/ResearchPublications/LegislativeSummaries/432S204E">Loven gjør</a> det straffbart for en canadisk statsborger, eller en person med permanent oppholdstillatelse, å reise til utlandet for å motta et organ fra en donor som ikke samtykker.

Publikum i Calgary mente dokumentaren var hjerteskjærende

Internasjonale Rotarymedlemmer og lokalbefolkningen deltok på visningen av dokumentaren “State Organs” i Calgary nylig. Deltakere og tidligere parlamentsmedlemmer krever handling for å stanse den statlig sanksjonerte praksisen med tvungen organhøsting fra samvittighetsfanger i Kina.
Filmen ble vist under the Rotary International Convention, en årlig samling som tiltrekker seg tusenvis av 

Publikum berørt av dokumentaren om Kinas statssanksjonerte tvungne organhøsting

<h3>Avvis <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/fear">frykt</a>, velg <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/relationships">kjærlighet</a>. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og <a href="https://www.theepochtimes.com/t-fear">frykt</a> og at vi ikke kan føle begge på en gang.</h3>
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.
<a href="https://www.theepochtimes.com/t-choice">Valget</a> å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å gå ut av et <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/marriage">ekteskap</a>, starte en ny bedrift eller å forberede seg på å bestige Mount Everest.
Men i virkeligheten er det i livets minste øyeblikk, og særlig i forholdet til våre nærmeste, at vi har muligheten til å velge kjærligheten og forkaste frykten.
Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten vilje. Det er et faktum.
Hvis vi er heldige, kan vi noen ganger oppdage at vi har såret den andre personen når de kommer til oss og deler sin smerte, uttrykker sin opplevelse, og setter ord på hva vi sa eller gjorde som opprørte dem.
Ofte oppdager vi at vi har såret personen på en annen måte, nemlig når de kritiserer oss eller forteller hva de synes er feil med oss.
<blockquote>Vi sårer hverandre i intime relasjoner, med eller uten intensjon, det er et faktum.</blockquote>
I slike tilfeller føler vi oss vanligvis klandret eller angrepet. Det kan derfor være mer utfordrende å lytte eller å forestille seg situasjonen med deres øyne. Ofte er det umulig å leve seg inn i deres smerte.
I slike situasjonene har vi en tendens til å slå tilbake og rette fingeren mot den andre. Alternativt forsvarer vi oss selv og beviser at den andre parten tar feil. Det er et overlevelsesinstinkt, og det kan virkelig føles som om selve overlevelsen vår står på spill.
Det som står på spill, er ikke vår fysiske overlevelse, men overlevelsen til vår egen versjon av oss selv. Den personen som vi blir karakterisert som eller opplevd som av den andre personen, er ikke den personen vi tenker eller tror vi er. Derfor prøver vi å beskytte <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/identity">identiteten</a> til vårt eget gode selv, det selvet som er uskyldig i det vi blir beskyldt for.
Det er et sunt instinkt å sette spørsmål ved beskyldninger som føles urettferdige eller uberettigede. Det er også viktig å være i stand til å sette grenser som hindrer at andre personers projeksjoner og nedsettende holdninger rammer oss selv.
Hvis du blir tillagt intensjoner som ikke er dine, er det viktig å være klar over din sannhet. Det er også sunt og nødvendig å beskytte deg selv mot smerte som tar form av et følelsesmessig angrep. Følelsesmessige angrep og fornærmelser som er ment å skade andre, er ikke OK og må stoppes. Dette er ikke en artikkel om å lære å bli en dørmatte for å tjene et falskt <a href="https://www.psychologytoday.com/intl/basics/spirituality">åndelig</a> mål.
Likevel finnes det en enorm mulighet i disse relasjonelle øyeblikkene, når noen vi bryr oss om, har blitt såret, og når, om vi forstår det eller ikke, vi ser ut til å være en del av deres smerte. I disse situasjonene har vi mulighet til å velge å reagere med kjærlighet i stedet for med frykt.
Når vi føler oss emosjonelt angrepet, klandret eller kritisert på en aller annen måte, opplever vi frykt, selv om vi ikke er bevisst på det. Egoet vårt er truet. Identiteten vår er truet. Synet på oss selv er truet.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Lovgivere fra 15 land ber det kinesiske regimet om en slutt på forfølgelsen av Falun Gong</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/id5691698-EpochImages-4274855481-xl-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere arrangerer parade i Washington den 11. juli 2024. De krever en slutt på Det kinesiske kommunistpartiets 25 år lange forfølgelse av Falun Gong-utøvere i Kina. Foto: Larry Dye/The Epoch Times" width="150px" height="150px" />
&nbsp;
<h3>Den kloke, gamle konens oppskrift mot reumatisme, leddgikt og artrose</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/c597add71a0346c5add72cfc3553bc37.webp" alt="Mange er rammet av en eller annen type revmatisk sykdom. Foto: Unsplash" width="150px" height="150px" />
<hr />
Konflikter føles farlige for ego-organismens overlevelse.
Resultatet er at vi reagerer ut fra frykt, som betyr å forsvare egoet vårt og angripe tilbake, idet vi prøver å uskadeliggjøre trusselen. Frykt som en grunnleggende følelse, kan komme over oss som en tsunami og få oss til å reagere uten å tenke eller konsultere vårt mer rasjonelle og kjærlige selv. Reaksjonen vår er ofte ikke i tråd med hva vi føler for den andre personen i våre hjerter.
Hvis vi ønsker å velge kjærlighet istedenfor frykt, som en måte å praktisere livet på, er vi ikke nødt til å vente på at en krise skal inntreffe. Vi kan rett og slett bruke mulighetene som byr seg i de øyeblikkene som skjer hver dag når personen vi innbiller oss at vi er, ikke stemmer med hvordan vi blir sett i det øyeblikket.
Å velge kjærlighet i slike situasjoner, betyr først å ta en pause og puste godt inn før vi gjør noe. Det betyr å stoppe opp og bli rolig, å gjøre vårt beste for faktisk å høre hva den andre personen sier, uten å forsvare vår egen versjon av hvem vi er eller hva vi tror har skjedd.
Det betyr også å avstå fra å gå til angrep på den andre med å kritisere den andre eller med noe vedkommende har sagt eller gjort (relatert eller ikke relatert til situasjonen) som har såret oss tilsvarende. Det betyr bare å lytte - uten betingelser.
Å operere ut ifra kjærlighet, er å sette sitt eget ego til side lenge nok til å lytte til den andres erfaringer. Det er å være modig nok til å tørre å forstå hva den andre personen erfarer, uansett hvor radikalt ulikt det er hva vi mente skulle skje, tenke at skjedde, eller tror var årsaken til det som skjedde.
<blockquote>Det betyr å være villig til å stoppe og bevise at vi er en god person og faktisk være den personen.</blockquote>
Å operere ut ifra kjærlighet betyr å ha styrken i hjertet til å forstå og åpne hjertet vårt til smerten den andre personen prøver å uttrykke. Et svar - ikke en reaksjon - som kommer fra kjærlighet er å lytte til den andres smerte som om vi bare besto av ører som hørte, bare ører, ikke ører som sitter fast på et hode, fast til et ego, fast til en identitet, fast til en persons intensjon om å forbli intakt og uforandret.
Å leve av kjærlighet og ikke frykt, på et praktisk nivå, er å endre seg fra et mål om å beskytte vårt ego og å vinne argumentasjonen, og endre seg til faktisk å være snill og kjærlig i våre handlinger.
<blockquote>Det er ved å være villig til å stoppe med å bevise at vi er en god person, til faktisk å være denne gode personen.</blockquote>
Og utrolig nok, i de øyeblikkene når vi har styrke til å velge kjærlighet fremfor frykt, blir vi belønnet med gaven av å erfare oss selv som kjærlighet, og noe uendelig mer enn bare det lille, skjøre egoet vi trodde vi var og så desperat trengte å beskytte.
Vi oppnår verdigheten ved å vite vi har gjort noe utrolig utfordrende og vakkert.
Vi belønnes med en frihet som overgår alle andre former for frihet.
Til syvende og sist er det ved vår villighet til å stoppe forsvare vår ide om oss selv, at vi oppdager vårt sanne og uforgjengelige selv.
Nancy Colier er psykoterapeut, fler-religiøs minister, forfatter, offentlig taler, workshop-leder og forfatter av flere bøker om mindfulness og personlig vekst. Hun er tilgjengelig for individuell psykoterapi, trening i mindfulness, åndelig veiledning, offentlige taler og workshops, og arbeider også med klienter via Skype over hele verden. For mer informasjon, besøk gjerne <a href="http://www.nancycolier.com/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">NancyColier.com</a>.

Avvis frykt, velg kjærlighet. Dette er et populært refreng og et fantastisk råd. Mange tror det bare finnes to grunnleggende følelser i mennesket, kjærlighet og frykt og at vi ikke kan føle begge på en gang.
På samme måte som lyset fjerner mørket, kan kjærlighet fjerne frykt.

Valget å avvise frykt og velge kjærlighet, kan føles som noe som bare gjelder i krisesituasjoner, som å

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

<h3>Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
 crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
 style="display:block; text-align:center;"
 data-ad-layout="in-article"
 data-ad-format="fluid"
 data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
 data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og vansker.
Det er psykologisk sunt for oss å akseptere lidelsen og følelsen av maktesløshet som følger med disse erfaringene.
Å alltid føle seg som et offer eller å elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig.
Men den som føler seg som et offer i en spesiell situasjon, skiller seg totalt fra den som lider av offermentalitet og opprettholder en offeridentitet.
De fleste av oss kjenner noen som alltid forteller om urettferdighetene de utsettes for, hvordan andre aldri gir dem det de trenger, ønsker og fortjener eller styrer dem mot deres vilje, ja, til og med hvordan selve livet er imot dem og hvordan universet straffer dem. Kanskje opplever du selv livet på denne måten.
Å alltid føle seg som et offer eller elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig. Nedenfor tar jeg opp tre ulike tilfeller for å illustrere noen av de vanligste formene for offermentalitet og hva de avslører.
<h3>Eksempel 1</h3>
Maria og mannen Filip skal reise på ferie. Maria har bestilt alt, planlagt turen og bedt Filip om å bestille drosje som skal hente dem. Den morgenen de skal dra, sier Filip litt i forbifarten at tiden som drosjen er bestilt til, kanskje er i seneste laget for å nå flyet. Maria spør Filip om han ikke kan endre tiden, men han svarer at hun ikke trenger å uroe seg og at det ikke er nødvendig å endre den.
Maria blir frustrert, forvirret og sint. Hun bestemmer seg for å ikke endre drosje-tiden, men retter sinnet mot mannen i stedet. De følgende timene begynner hun å bygge opp et offerbilde der det er Filip som styrer henne og ødelegger ferien hennes, ferien som hun bestilte, sparte til og fortjener. Fra hennes synsvinkel er det Filips beslutning om ikke å endre drosje-tiden som gjør henne maktesløs og ute av stand til å få det hun ønsker. Hun bestemte seg for å ta en sjanse og la drosje-tiden være som den var. Hun valgte å risikere å komme for sent til flyet og miste ferien sin, bare for å holde fast ved offeridentiteten og bevise at mannen hadde feil.
Analyse: I Marias tilfelle kommer offermentaliteten fra en manglende evne eller uvilje til å ta ansvar for egne ønskemål og behov. Uansett hvilket valg mannen gjorde, ønsket Maria å nå flyet og føle seg rolig på vei til flyplassen. Hun ville definitivt ha ferie. Hun ville også ha en mann som tok hånd om det hun ville ha hjelp til. Tre av disse fire ønskene var mulige. En var det ikke. I stedet for å sørge for at hun fikk det som hun ville gjennom å helt enkelt endre tiden, brukte hun energien på å mentalt krangle med mannen om hvorfor han ødela ferien.
<h3>Eksempel 2</h3>
Peters bilde av livet er at han blir kontrollert av andre og alltid må følge deres vilje og derfor aldri får bestemme selv. En morgen sa datteren at det var kaldt og spurte om han kunne fikse varmen fordi den ikke så ut til å fungere som den skulle. Dette førte til at Peter falt fullstendig inn i offermentaliteten med bitterhet som resultat.
Han følte at datteren kontrollerte ham bevisst, og at han nå var nødt til å tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet slik at hun ikke skulle fryse. Han var også overbevist om at hvis han ikke umiddelbart fikset problemet hennes, ville han bli straffet og anklaget på grunn av hennes misnøye. Han var nok en gang offer for alle andres behov uten å ha noe å si selv.
Analyse: Peters offermentalitet har sin årsak i en følelse av maktesløshet som ikke er koblet til situasjonen. En person som Peter kjenner seg maktesløs allerede fra begynnelsen og projiserer så følelsen over på andre slik at det blir de som "kontrollerer" ham. Peter tåler ikke datterens ubehag uten å føle at det er hans ansvar å fikse det. Han mangler også bevissthet og nysgjerrighet om roten til følelsen av maktesløshet som allerede var der før situasjonen oppsto. I likhet med Maria mangler han evnen til å respektere egne behov og ønsker, som her handlet om at han ikke vil tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet.
<h3>Eksempel 3</h3>
Lisa har ikke hatt en fridag på en hel måned, dels på grunn av personlige grunner og dels på grunn av en hektisk periode på jobb. Da den etterlengtede fridagen endelig kom, våknet hun til lyden av regn som trommet på taket. Lisa tilbragte de to første timene om morgenen, hennes første fridag på en måned, med å tenke på hvordan Gud alltid straffer henne og at universet er imot henne. Alt hun ønsket, var å ligge ute på et teppe i solen. Var det for mye å forlange? Åpenbart.
Analyse: Lisas offermentalitet er en slags negativ narsissisme; en tro på at universet og andre menneskers oppførsel kretser rundt henne. Alt skjer for, imot eller i forhold til henne selv. Hun tror at Guds og andre menneskers fremste mål er å straffe henne.
Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet.
<h3>Hvordan bli kvitt offermentaliteten</h3>
Det er mange ting du kan gjøre selv for å forandre din offermentalitet. Du kan også foreslå disse metodene for de som lider av offermentalitet i din nærhet.
1. Ta ansvar for dine egne behov og ønsker. Bestem deg for hva du vil og hva som er viktig for deg. Skriv det ned og gjør det du trenger for å få det til å skje, gjør det selv. Sløs ikke tid med å skylde på de som ikke vil det samme som deg og vent ikke på at de skal komme og hjelpe deg. Fokuser på hva som er viktig for deg å gjøre og hold andre utenfor.
2. Øv deg på å si nei. Hvis du ikke vil gjøre noe og ikke (virkelig) må gjøre det, ikke gjør det. Husk at du har behov, akkurat som alle andre mennesker.
3. Slutt å skylde på andre. Når du hører deg selv skylde på andre, uansett om det gjelder mennesker, verden, livet eller hvem som helst, si høyt "stopp" til deg selv og vend deg bort fra slike tanker.
4. Finn roten til følelsen av maktesløshet. Før du konstruerer neste historie om hvem som stjeler kraften din, tenk på hvilke underliggende følelser av maktesløshet som dukker opp i alle slike situasjoner.
5. Vær snill mot deg selv. Når du velger å skylde på universet og livet på grunn av dine lidelser, hjelper du faktisk ikke deg selv til å få det bedre. Ved å ta på deg offerrollen identifiserer du smerten din. Med offerjakken på lider du ikke bare på grunn av det som skjer, men du legger også til tanker som at du er forhåndsdømt, at livet selv og alle mennesker er ute etter deg og at universet hater deg. (Føler du deg bedre?)
Endre fokus for å hjelpe andre. Når du velter deg i offermentaliteten, handler hele verden om deg og din smerte. Ha medfølelse med deg selv og din lidelse og tenk deretter på hvordan du kan hjelpe andre. Uansett hvor selvmotsigende det kan virke, jo mer frarøvet du føler deg, desto mer må du gi. Å tilby vennlighet er den beste motgiften mot "stakkars meg".
6. Øv på takknemlighet. Offermentaliteten fokuserer på din lidelse og det du ikke får. Prøv å snu perspektivet og fokuser i stedet på noe som har betydning for deg, som du liker og som du har. Flytt oppmerksomheten fra det du savner til det du har.
7. Finn måter å endre situasjonen. Når du føler deg som et offer, overbeviser du deg selv om at du ikke kan endre omstendighetene dine. Men det er nesten aldri sant. Tenk på hva du kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen, selv om det føles umulig.
8. Lytt med empati. Når du lytter til andre mennesker, forsøk å lytte helhjertet. Fokuser ikke på hva du trenger å gjøre med det de sier, hva du synes om det eller noe annet som har å gjøre med deg. Lytt som om du er "bare ører", uten at resten av deg er i veien.
9. Øv på å tilgi. Når du har rollen som offer, bestemmer du deg for å holde fast på bitterhet og sinne; du synes du har blitt urettferdig behandlet, uansett hva den andres hensikt var. I stedet for å sitte fast i bitre tanker, forsøk å utøve medfølelse og forsøk å forstå den andre personen. Begynn med en ny vane, slipp bitterheten og prøv å være mer tilgivende hver dag.
Det er ikke godt å leve som et offer eller sammen med et offer. Det positive er at med økt bevissthet, et ønske om å forandre deg og å innføre nye vaner, kan du bli fri for offermentaliteten. Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet. Hvordan universet og andre mennesker føler for deg, er faktisk ditt eget valg.

Helse

Hvordan finne styrken og bli kvitt "stakkars meg"-mentaliteten

Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og van

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

<h3>Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.</h3>
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det. Jeg hadde aldri tidligere truffet en artist som presset seg selv så hardt. Hvor trøtt hun enn var, så dukket hun opp på hver audition og sa aldri nei til mulige arbeidsoppgaver. For henne kunne det være akkurat dette som skulle føre henne til berømmelse.
Da Gwen ikke prøvespilte, var med i nettverk eller øvde foran kamera, skrev hun manus og laget videoer. Og hvis hun ikke gjorde dette, arbeidet hun som servitør og bartender for å få nok til å betale husleien for den lille leiligheten.
Gwen var også hard mot seg selv. Hvis hun noen gang tok en fridag eller bare hoppet over en øving, virket det som hun sa til seg selv: "Hvordan kan du forvente å nå dit du vil, hvis du ikke er villig til å gjøre alt som kreves av deg? Når du har klart det, kan du ta en fridag."
Ifølge henne ville hun ikke klare å nå toppen hvis hun ikke presset seg til det ytterste, uansett hva det gjorde med henne. Og enda verre, hun ville skyldt alt på seg selv for at hun ikke hadde vært villig til å gjøre det som krevdes for å komme dit. Men å leve på denne måten var vanskelig og smertefullt. Gwen var ikke bare helt utmattet og overveldet av alt hun måtte, men hun led også på grunn av sin egen, indre kritiker.
Etter å ha drevet på slik i rundt ti år, hadde karrieren i prinsippet stått på samme nivå. Gwen var nå helt utslitt, og lidelsen hadde vokst seg enda større. Ti år med aldri å si nei hadde gjort henne trøtt, dypt skuffet og på grensen til å bli bitter. Historien hun alltid hadde fortalt til seg selv, at hennes tid ville komme, kjentes mindre troverdig. Det viktigst av alt var likevel at hun hele tiden ble trøttere av det livet hun levde, hennes virkelige liv, ikke det imaginære livet som skulle skje når hun ble kjent.
<blockquote>Gwen ville ha et liv hun kunne leve, og det nå</blockquote>
Etter mye hardt arbeid og mange tårer kunne Gwen endelig erkjenne for seg selv at hun ikke ville fortsette å leve et så utmattende liv der hun pisket seg selv for å nå resultater og med forhåpningen om å kunne leve ut drømmen sin. Gwen ønsket et liv som hun kunne leve, og det nå. Hun hadde innsett at hun selv var en viktig person. Gwen besluttet seg for å legge fra seg komikerhatten og begynne å studere.
For første gang i livet strevde hun ikke hele tiden etter å forsøke å komme et annet sted og å bli en annen som var viktigere. Hun likte seg selv og følte seg for første gang rolig. Gwen oppdaget til og med at hun elsket å gå omkring og gjøre svært lite, noe som tidligere aldri hadde vært noe hun hadde følt for eller tillatt seg å gjøre. For det meste var hun virkelig stolt over seg selv og for at hun hadde våget å gå av hamsterhjulet og slutte å strebe etter suksess.
Så møtte hun Brendon. Hennes nye venn var en jet-setter, en fremgangsrik gründer på jakt etter de store sakene. Fylt av ambisjoner og talent mistet han aldri en mulighet til å delta på et arrangement, et nettverk eller å gjøre dette ekstra; han gjorde alt mulig for å ro i land bedriften sin. Han jaget alltid etter noe og fikk det vanligvis også. Som Gwen beskrev det, var Brendom den mannlige versjonen av hennes gamle jeg, men en vinnende person.
Et kort stykke inn i forholdet deres begynte Gwen å snakke om behovet for å komme tilbake til komedien. Hun begynte å se ned på seg selv og så på seg selv som kjedelig. Kursene hun gikk på og som hadde vært fascinerende bare for noen uker siden, var nå kjedelige og middelmådige. For første gang siden hun forlot komedien, følte hun seg skuffet over seg selv. Hun følte seg mislykket og utilstrekkelig. Livet som hadde vært kjekt, oppnåelig og modig, og viktigst av alt, som endelig tilhørte henne, var nå tomt og uten spenning, altfor hverdagslig for Brendon, og hun følte seg altfor uinteressant for ham.
Bare to måneder inn i det nye forholdet hadde selvfølelsen og stoltheten hun fikk i den svært vanskelige prosessen med å avbryte en karriere, gi slipp på en drøm og bygge en ny identitet, stort sett forsvunnet. Gwen hadde mistet kontakten med hva livet betydde for henne og så det nå ut fra kjærestens perspektiv. Det hun følte for seg selv, ble nå definert ut fra hvordan hun forestilte seg at Brendon oppfattet henne. Respekten som hun hadde bygget opp for sin egen livsreise, var borte; redusert til de dommene som hennes nye kjæreste merket dem med.
Som mennesker er dette slikt vi gjør noen ganger mot oss selv. Vi ignorerer, avviser og forkaster våre egne erfaringer. Vi ignorerer hva vår livsreise betyr for oss, det vi vet er sant om oss selv, og erstatter dette med andre menneskers definisjon og oppfatning om oss selv og våre liv. Vi gjør dette ubevisst, uten en gang å innse at vi gjør det.
Hvis vi vil bryte vanen med å forlate oss selv, så må vi først bli bevisst på den. Vi må bli klar over hvor villige vi ofrer egen erfaring til fordel for andres versjon av den. Når vi kan se hvordan vi selv gir fra oss sannheten, se lidelsen den forårsaker og se det absurde i dette, først da kan vi slutte med det.
<blockquote>Bli oppmerksom på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg</blockquote>
Med bevissthet og mye trening kan vi lære oss å være nærværende og i kontakt med det som utgjør oss selv og vår egen erfaring, stå i vår egen sannhet og foran andre kunne definere hva som er viktig for oss.
Kunne stå opp selv mot de som definerer oss på en annen måte enn slik vi selv opplever at vi er og uavhengig av eventuelle meninger de har om oss. Være bevisst på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg når du lar andre skrive livshistorien din. Øve deg på å ta tilbake din egen kraft og autoritet, uansett hva det betyr for deg.

Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det.

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true"></div>
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-9 article-content">
I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fortjente, har fått meg til å undersøke dette med å be om unnskyldning og hva jeg selv føler i forhold til dette.
Det har også gått med mye tid til å forstå hvorfor visse mennesker vegrer seg for å be om unnskyldning, selv når de vet at de har forårsaket skade. Det som skjedde var kanskje ikke en stor sak og krevde ikke mye av noen, men likevel uteble unnskyldningen.
Nylig var det en venn som vegret seg for å si at hun var lei seg over å ha rotet bort en bok hun hadde lånt av meg. Unnskyldningen kom ikke da jeg trengte den. Hva skal man mene om dette? Et enkelt "unnskyld" ville likevel ha forandret alt på noen få sekunder, men ordet ble aldri sagt. Jeg ble forbitret og sint og krevde en unnskyldning for noe jeg egentlig ikke brydde meg så mye om.
Dette med å si "unnskyld" er tross alt en erkjennelse av at man har gjort en feil.  For noen mennesker er det umulig å innrømme at de har gjort en feil, selv om de føler seg ille til mote over at de har feilet. Det er rart å være vitne til, men personen som aldri ber om unnskyldning kan faktisk angre og likevel vegre seg for å uttale de ordene som skulle rette opp at det ble så feil.
For å kunne erkjenne at vi har gjort en feil, kreves det et visst nivå av selvfølelse. Mennesker som er veldig usikre kan synes det er en utfordring å be om unnskyldning, delvis fordi ett eneste mistak har makt til å utviske hele deres egenverd. Tanken på at de kan gjøre en feil og fremdeles være en verdifull og god person, er utenkelig for noen med svært lav selvfølelse.
En unnskyldning er en erkjennelse av at man ikke er feilfri, noe som kan utløse den store følelsen av utilstrekkelighet og skam de bærer på, og som kan true det skjøre bildet de har skapt av seg selv. For en person som opplever at vedkommende ikke er verdt noe, kan dette med å erkjenne en feil oppleves som at man blir ødelagt.
Et annet eksempel er personer som alltid har blitt klandret som barn, og som fra tidlig alder har fått høre at de er ansvarlige for alle problem som har oppstått, og blitt straffet for det. Som voksne tenderer disse menneskene til å gjøre en av disse to tingene; be om unnskyldning for alt, selv for ting de ikke har gjort, eller vegre seg for å be om unnskyldning når de har gjort feil.
De som aldri ber om unnskyldning har bestemt seg for, bevisst eller ubevisst, at de aldri kommer til å akseptere kritikk av noe slag. De har stengt døren til alt som minner dem om det. Hvis de sier at de er lei seg for noe som har hendt kommer de i kontakt med de følelsene som er knyttet til tidligere erfaringer med å bli dømt, at de er skyldige og dårlige. Etter å ha blitt urettmessig klandret for alt som er feil, orker de helt enkelt ikke lengre å ta ansvar når de gjør feil.
Så finnes det dem som vegrer seg for å si unnskyld fordi de mangler empati og faktisk ikke er lei seg for at handlingene deres har skadet deg og gjort deg vondt. De tror at en unnskyldning bare trengs i situasjoner der de med vilje har forårsaket deg skade. I andre tilfeller behøves ingen unnskyldning ettersom den smerten du kjente ikke var gjort med vilje, og dermed ikke var deres feil. Din smerte har i seg selv ingen verdi for dem.
<blockquote>Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave.</blockquote>
Jeg har bare berørt noen aspekter ved dem som aldri ber om unnskyldning, men det finnes mange flere grunner til at visse mennesker ikke kan, og ikke kommer til å be om unnskyldning. For å kunne si at man er lei for noe må man klare å være sårbar, noe som er altfor grusomt, trist og farlig for noen mennesker.
Når jeg sier at jeg er lei meg er det det samme som å erkjenne at jeg bryr meg om hvordan du har det, og at jeg bryr meg om at du ble såret. Jeg bryr meg tilstrekkelig mye om deg til å legge mitt ego til side og slutte å forsvare meg selv slik at jeg kan høre din opplevelse; akkurat nå jeg er villig til å erkjenne at jeg er ufullkommen ettersom du er viktig for meg, og jeg bryr meg om deg.
Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave. Vi opplever da at vi blir hørt og bekreftet, forstått og verdsatt. Nesten alt som forårsaket smerte kan forsvinne av et ekte og hjertelig "unnskyld". Når en annen person ser oss i øynene og sier at de er lei seg for at noe de har gjort skadet oss, føler vi oss elsket og vi kjenner at vi betyr noe for den andre.
Når vi får en unnskyldning fra noen kjenner vi oss bekreftet, og at vår oppbrakthet er berettiget; at den som ber om unnskyldning tar ansvar for sine bevisste eller ubevisste handlinger. Når dette skjer, slapper vårt indre av, vi trenger ikke lenger kjempe for å bevise at vår opplevelse betyr noe, vi har rett til å føle smerten og den har betydning.
Dette er ikke et essay om hvordan man får en person til å si unnskyld, som ikke kan si det. For det meste har jeg mislyktes med den oppgaven. Det jeg har blitt bedre på er imidlertid å akseptere de tingene jeg ikke kan forandre, og slutte å legge energi i å få en unnskyldning fra noen som ikke kan tilby den.
Jeg har også blitt bedre på å kjenne igjen når mitt behov for en unnskyldning oppstår, og i stedet gi meg selv den velvilje og vennlighet som jeg gjerne skulle hatt. Jo mer bevisst jeg blir på fraværet av en unnskyldning, desto mindre trenger jeg å få bekreftet det jeg vet er sant i situasjonen.
Noen ganger, når man ikke får det man tror man trenger, behøver man å lære seg å slappe av, selv om man ikke får noen unnskyldning. Begynnelsen på den helbredende prosessen er å erkjenne at den smerten man føler på lengter etter vennlighet, og at det man føler betyr noe og er viktig.
Tenk på den dype betydningen av ordet "unnskyld". Når du er heldig og får et ekte "unnskyld" så ta imot det. Føl det storslagne i hva den andre personen tilbyr deg. Ta imot hans eller hennes ønske og vilje til å være sårbar og ansvarlig, til å ivareta deg i stedet for sitt eget ego. Det er stort.
Og når du får muligheten til å si unnskyld, og du virkelig mener det, sett pris på muligheten til å få gi denne opplevelsen til en annen. Verdsett muligheten til å ta det skrittet der du kanskje forlater komfortsonen din, der du slipper taket og er generøs. Hedre dybden av den gaven du gir. "Unnskyld" og "takk" er egentlig to sider av samme sak.
</div>
</div>





Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.








I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fo

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 class="fb-share-button fb_iframe_widget" data-href="Att-behova-acceptera-det-vi-verkligen-inte-vill-acceptera" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.</h3>
</div>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke forandre situasjonen.
Eller som det pleier å være: Først prøver man å sloss mot virkeligheten og etter hvert ser man at det er virkeligheten som vinner.
Så falt det meg plutselig inn at dette kunne være en ypperlig anledning til å øve seg på å akseptere.
Når jeg undersøker en ide` eller en metode, liker jeg å begynne med se på hva noe ikke er. Så, hvilke myter og misoppfatninger finnes om akseptering som hindrer oss i å kunne oppleve og føle den?
Myte nr. 1: At vi er ok med hva som skjer og kan tolerere det.
Den største misforståelsen vedrørende aksept, er at det betyr at vi har det greit med det vi aksepterer, at vi på en måte tolererer en situasjon vi ikke vil ha.
Virkeligheten: Akseptering krever ikke at vi synes at det vi aksepterer er greit.
Å akseptere betyr ikke at vi plutselig vil ha det vi tidligere ikke ville ha.  Det betyr ikke at vi har det bra eller føler oss rolig med situasjonen fordi vi begynner å akseptere den.
Myte nr. 2: Å akseptere innebærer at vi slutter å forsøke å forandre noe.
Vi tror at akseptering er synonymt med en passiv aksept, og at den innebærer å gi opp alle anstrengelser for å gjøre ting annerledes. At den innebærer en godkjenning, at vi går med på en situasjon som for alltid kommer til å bestå; at den skulle utgjøre en beslutning som innebærer at man bare drar teppet over hodet og glemmer det hele.
Virkeligheten: Å akseptere betyr ikke at man slutter å anstrenge seg for å forandre det som er.
Å akseptere noe innebærer ikke at vi gir opp tanken på at virkeligheten skal kunne bli annerledes. Akseptering handler bare om nåtiden og har ingen ting med fremtiden å gjøre. Dessuten er akseptering ikke en passiv handling, men snarere en handling som oppstår av visdom. Den innebærer at man går med på å begynne og se hvor man faktisk befinner seg, og siden overveie situasjonen og hva den innebærer.
Hvis aksept ikke er disse mytene, hva er da dette vi kaller for akseptering?
Akseptering kan, forstått riktig, oppleves som et slags mot. Den er for dem som har styrken til å møte og slutte med å fornekte sannheten, og kan være det første steget i en prosess mot virkelig fremgang og framskritt.
Det kan kanskje hjelpe å bruke andre ord for å forstå det. I stedet for å spørre seg: "Kan jeg akseptere dette?" Så foretrekker jeg å stille meg spørsmålene: "Kan jeg slappe av med dette?" "Tolererer jeg situasjonen som den er?" og "Greier jeg å holde ut at, det er slik det er akkurat nå?"
Disse spørsmålene kan være en veiledning til det som vi kjenner fungerer best for oss, ut fra det vi forbinder med akseptering. Faktum er at vi aldri kommer til å akseptere eller bli ok med noe som vi i vårt indre ikke vil ha, og den delen av oss må også inkluderes i denne prosessen.
Å kunne slappe av i den rådende situasjonen, betyr at vi da også kan koble av sammen med den delen av oss som skriker "nei" til situasjonen.
Den betyr at vi gjør plass for følelsen av ikke-aksept. Vi aksepterer situasjonen og samtidig lar vi den kraftfulle avvisningen fortsatt finnes i oss. Vi ber ikke om å bli kvitt motstanden, da motstanden er vår venn. Den er der for å beskytte oss fra det vi ikke vil ha, så vi aksepterer og tillater den negative situasjonen, og også bevisstheten om at vi avskyr den.
For det andre handler akseptering om å erkjenne for seg selv at denne situasjonen virkelig skjer. Å akseptere betyr ikke at vi liker noe, holder med noe, eller ikke kommer til å prøve å endre noe; det betyr helt enkelt at vi aksepterer at det er som det er.
Det primære elementet i akseptering er å åpne opp for virkeligheten som den virkelig er, og handler ikke i første rekke om hva vi føler for den. Å akseptere handler om at vi er villige til å tolerere en ubehagelig situasjon.
I mitt tilfelle, i den vanskelige situasjonen jeg befinner meg i, og som pågår akkurat nå, øver jeg på å kunne slappe av og være i det som jeg ikke har svar på. Jeg aksepterer det som skjer, selv om jeg skulle ønske at ting hadde vært annerledes og at jeg akkurat nå ikke vet hvordan man kan få det til å skje.
Det komiske er at vår vegring mot å akseptere en situasjon, vanligvis innebærer en kamp mot virkeligheten og det som er. Vi vegrer oss mot å tillate det som allerede er. Sett i dette lyset er det litt feil å vegre seg mot å akseptere virkeligheten som den er.
<blockquote>Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske.</blockquote>
Når vi øver oss på akseptering, sier vi: "Ja, dette skjer. Det er som det er". Paradoksalt nok frigjør dette oss slik at vi kan begynne å forandre situasjonen, eller forandre oss selv.
Som en god venn sa til meg: Enten kommer situasjonen til å endre seg, eller så kommer du til å forandre deg, men en forandring kommer til å skje.
Når vi sløser så mye energi på å bekjempe virkeligheten, hindrer det oss i å rette energien vår mot det vi kan gjøre med situasjonen. Vi aksepterer ikke det som skjer. Å akseptere situasjonen gjør at vi i det minste kan begynne å gjøre det vi kan, ut fra vårt ståsted.
Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske. Det kreves mot å være ærlig med hvor vi står. Aksept krever besluttsomhet for å kunne erkjenne hva som er sant. Dette kan være ubehagelig, men er mye bedre enn å fornekte virkeligheten og unnvike slike følelser.
Gjennom å trene på å akseptere gir vi oss selv lov å til være en del av vårt eget liv, og til å oppleve nået som det er. Vi tillater oss å slutte å sloss mot virkeligheten, noe som bare er utmattende og til ingen nytte.
Å akseptere er virkelig en klok handling. Når vi er villige til å si: "Ja, slik er det uansett om jeg vil eller ikke", så slapper vi av. Vi kan puste ut: Bløffen vi har levd i og vært en del av, har nå blitt synliggjort.
Det morsomme er at vi nesten alltid vet hva som er sant, vi bare lurer oss selv med å ikke akseptere. Å akseptere gir oss tillatelse til å endelig være sannferdige mot oss selv og styre vårt eget liv.
Når vi kan si; "jeg aksepterer at det er som det er - selv om jeg hater det og ikke vet hva jeg skal gjøre med det" - så er vi i det minste ærlige mot oss selv. Noe som til sist er det mest kraftfulle, modige og selvelskende sted vi kan skape livet vårt ut fra.
</div>




Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.





Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke foran

Hvorfor du bør velge kjærlighet fremfor frykt

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

Å måtte akseptere det vi ikke vil akseptere