Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) trappet opp forfølgelsen av den åndelige meditasjonsmetoden Falun Gong under pandemien. Målet var å hindre utøverne i å avsløre situasjonen rundt covid-19 i Kina.</h3>
En rapport fra Falun Dafa Information Center beskriver de siste oppdateringene og tendensene i forfølgelsen av Falun Gong som er en åndelig metode som har blitt brutalt angrepet av det kinesiske regimet siden 1999.
Til tross for restriksjonene som ble innført på grunn av pandemien, ble antall pågrepne i første halvår 2020 nærmest doblet og nesten tredoblet i 2021, sammenlignet med samme periode i 2019, ifølge rapporten.
Kommunistpartiets mål var, ifølge rapporten, å hindre Falun Gong-utøvernes innsats å formidle informasjon om helsekrisen til omverdenen.
<blockquote>Store hendelser som rettet søkelyset mot Kina, som vinter-OL 2022, har også sammenfalt med økt forfølgelse.</blockquote>
Falun Gong-utøvere driver "det største underjordiske media- og informasjonsnettverket i Kina", ble det konstatert i rapporten. Nettverket har blitt utviklet for å motvirke Kommunistpartiets spredning av desinformasjon rundt metoden i den over tjue år lange forfølgelsen.
Falun Gong, også kalt Falun Dafa, er en åndelig metode med meditasjonsøvelser og undervisning i etikk og moral basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse. Metoden ble populær på 1990-tallet, og antall utøvere ble da anslått å være mellom 70 og 100 millioner.
Kommunistregimet fryktet at det store antallet utøvere kunne bli en trussel mot den totalitære kontrollen, og de startet i juli 1999 en omfattende forfølgelse som pågår også i dag.
Millioner av utøvere har vært i fengsel og i arbeidsleirer. Hundretusener har blitt torturerte i fangenskap, ifølge Falun Dafa Information Center.
Utøvere har også blitt offer for organtyveri, og et stort antall utøvere har blitt drept for sine organer i Kina.
En avgjørende komponent i Kommunistpartiets forfølgelse er informasjonskampanjen som hadde som mål å vende de kinesiske borgerne mot Falun Gong og utøverne. Regimet har brukt omfattende propaganda for å spre hat mot metoden gjennom løgner og baktalelse.
Falun Gong-utøverne har på sin side arbeidet for å avsløre partiets propaganda og har skapt nettverk av mennesker som har blitt "svært kompetente når det gjelder å få nyheter ut fra Kina og å finne nyheter i Kina", ifølge Levi Browde som er leder ved Falun Dafa Information Center.
Forfølgelsen har skiftet fra å bare være rettet mot å utradere den åndelige minoritetsgruppen til "bekjempelse av en svært effektiv global varsler-gruppe som avslører KKP’s forbrytelser internasjonalt og som forteller sannheten til kineserne om hva de gjør mot Falun Gong, samt KKP’s virkelige historie", forklarte Browde.
Etter at pandemien startet i 2020, har rapporter om trakasserier og pågripelser av Falun Gong-utøvere økt dramatisk, ifølge rapporten, spesielt hvis du sammenligner de to første kvartalene av 2020 og 2021 med året før covid-krisen.
Antallet pågripelser og trakasseringer er dokumentert av Falun Dafa Information Center: 3.393 tilfeller i første halvår i 2020 og 9.470 tilfeller i første halvår i 2021.
Dødsfall på grunn av mishandling og tortur steg til 256 i begynnelsen av 2020 ifølge rapporten. Tallene er i virkeligheten mye høyere på grunn av problemer med å skaffe til veie sensitiv informasjon i Kina.
Rapporten konkluderer med at Kommunistpartiet har intensivert forfølgelsen av Falun Gong som en måte å ødelegge den "frie flyten av informasjon rundt helsekrisen".
Store hendelser som retter søkelyset mot Kina, slik som vinter-OL i 2022, har også sammenfalt med økt forfølgelse. I Hebei-provinsen som er området der OL fant sted, økte antall tilfeller av forfølgelse under lekene, ifølge rapporten.
Rapporten nevner videre to konkrete tilfeller som involverer varslere.
Da KKP tonte ned alvoret i krisen i begynnelsen av pandemien, spredte Fang Bin som er menneskerettsjournalist, en film som viste overfylte sykehus i Wuhan og i tillegg en haug med åtte døde kropper i en likbil nær et sykehus.
Fang la inn filmen på Youtube som blir sensurert av Kina, og filmen fikk stor spredning.
Noen dager senere ble Fang pågrepet og forsvant. Nesten to år senere ble det rapportert at han sitter i fengsel i Jiang`an-distriktet i Wuhan. Detaljer rundt saken er imidlertid fortsatt ikke kjent.
Ifølge rapporten fra Falun Dafa Information Center hadde det kinesiske regimet tidligere holdt Fang fengslet i over fire år. Der ble han "torturert på en grusom måte på grunn av sin utøvelse av Falun Gong".
Kommunistpartiet pågrep også Xu Na som er en 53 år gammel kvinne, sammen med elleve Falun Gong-utøvere for å ha spredt bilder av et Beijing som ble "ødelagt" av pandemien.
Hun ble tiltalt i april 2021 for å ha gitt den kinesiskspråklige versjonen av Epoch Times informasjon om pandemien i Beijing. Xu ble dømt til åtte års fengsel.
Mannen hennes, Yu Zhou, ble torturert til døde i 2008 i et fengsel i Beijing.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) trappet opp forfølgelsen av den åndelige meditasjonsmetoden Falun Gong under pandemien. Målet var å hindre utøverne i å avsløre situasjonen rundt covid-19 i Kina.
En rapport fra Falun Dafa Information Center beskriver de siste oppdateringene og tendensene i forfølgelsen av Falun Gong som er en åndelig metode som har blitt brutalt angrepet av det kines

Forfølgelsen økte i Kina under pandemien

<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
<div>
<h3>Et av kommunismens mål er å ødelegge den tradisjonelle familien. I tidligere deler har vi diskutert hvordan den tradisjonelle familien blir undergravd av kommunismen i vesten gjennom ulike typer ideologisk undergraving. Her skal vi se hva som har skjedd i Kina, et land der kommunismen faktisk har styrt siden 1949.</h3>
<a href="http://www.epochtimes.no/serie-kommunismens-strategi-for-a-odelegge-familien-del-16">(Les del 16 her.)</a>
Mao Zedongs slagord "kvinnene holder oppe halve himmelen" er nå blitt tatt opp av feminister i Vesten. Ideologien om at menn og kvinner er like som ble fremmet under Det kinesiske kommunistpartiets styre, skiller seg ikke mye fra vestens feminisme. I Vesten bruker man begrepet "kjønnsdiskriminering" som et våpen i den politiske korrekthetens navn. I Kina snakker man heller om "mannssjåvinisme", og selv om situasjonen skiller seg fra hverandre i praksis, har dette begrepet like stor destruktiv kapasitet.
Den likestillingen som vestlige feminister snakker om, krever like resultater mellom menn og kvinner gjennom tiltak som kjønnskvotering, økonomisk kompensasjon og senket standard. Ifølge Det kinesiske kommunistpartiets slagord om at kvinner holder oppe halve himmelen, forventes det at kvinnene viser samme evne og kan gjøre samme jobb som mennene. De som har forsøkt seg på oppgaver som de knapt var kvalifiserte til, hylles som heltinner og blir bannerbærere på den internasjonale kvinnedagen 8. mars.
<blockquote>De som ble fordømt av partiet som "klassefiender", fortrengte gjerne egen familie.</blockquote>
Propagandabrosjyrer fra 1960- og 1970-tallet viser vanligvis kvinnene som robuste og mektige, og Mao oppfordret dem entusiastisk til å erstatte sminke med militæruniformen. Gruvearbeid, stålverksarbeid, væpnet militærtjeneste; alle jobber og roller skulle åpnes opp for kvinner.
I en artikkel som ble publisert i Folkets dagblad den 1. oktober 1966 med tittelen "Jenter kan også slakte griser", beskrives en 18 år gammel jente som ble en lokal kjendis. Hun arbeider som slakterlærling og gjennom å studere Mao Zedongs tenkning, fikk hun mot til å slakte griser. "Hvis du ikke en gang kan drepe en gris, hvordan kan du da kunne drepe fienden", sa hun.
Kinesiske kvinner må "holde oppe halve himmelen", men de vestlige feministene kan fremdeles se at Kinas likestilling svikter på mange punkter. Politbyråets faste utvalg, som styrer landet, har for eksempel aldri hatt noen kvinnelige medlemmer av frykt for at det vil oppmuntre samfunnsbevegelser til flere politiske rettigheter eller til og med demokrati, noe som ville utgjøre en trussel mot partiets totalitære styre.
Partiet har heller ikke åpent uttalt støtte til homofili, men har i stedet kommet til å innta en nøytral stilling i saken. Men partiet har imidlertid stille oppmuntret homofili gjennom media og populærkultur. Fra 2001 er homofili ikke lengre med på Det kinesiske psykiatriforbundets liste under «mentale forstyrrelser». I media bytter man i det stille ut det kinesiske hverdagsordet homofili mot "kamerat", kort og godt et begrep med positiv betydning. I 2009 godkjente Kommunistpartiet det første offisielle, kinesiske LHBTQ-arrangementet, Shanghai Pride.
Måten kan variere, men kommunismen har samme mål, nemlig å avskaffe den tradisjonelle ideen om en god kone og en kjærlig mor, å tvinge kvinner til å gi opp sine myke sider og ødelegge harmonien mellom mann og kvinne som trengs for å skape en balansert familie og oppdra veltilpassede barn.
<h3>Mann og kone vendes mot hverandre</h3>
Tradisjonelle, kinesiske verdier baserer seg på familiemoral. Kommunismens verdier har vist at den mest effektive måten å underminere tradisjonelle verdier, er å starte med å ødelegge menneskelige relasjoner. I de stadig politiske kampanjene som Det kinesiske kommunistpartiet har dradd i gang, har familiemedlemmer angitt hverandre til myndighetene i den vanvittige konkurransen om en bedre politisk status. Gjennom å forråde dem som står en nærmest, kan man vise en fastere, mer lojal holdning til den rette partilinjen.
I desember 1966 ble Maos sekretær, Hu Qiaomu, tatt med til Beijings jern- og stålinstitutt der hans egen datter gikk opp på scenen og skrek: "Knus hunden Hu Qiaomus hode!" Hun knuste ikke sin fars hode, men andre på stedet begynte å skade ham. På den tiden bodde det en "kapitalistisk" familie i Dongsi-distriktet i Beijing. Rødegardistene drepte nesten paret og tvang sønnen som var i ungdomsskolealderen, til å mishandle dem. Han knuste farens hode med et redskap og fikk mentalt sammenbrudd etterpå.
De som ble fordømt av partiet som "klassefiender", tok ofte avstand fra sine egne familier for å spare dem for negative konsekvenser. Til og med "klassefiender" som tok sitt liv, ble tvunget til først å bryte med sine familier for å unngå at partiet skulle forfølge dem etter selvmordet.
Litteraturveteranen Ye Yiqun som ble forfulgt og drevet til selvmord under kulturrevolusjonen, skrev i sitt avskjedsbrev: "Det eneste dere må gjøre fremover, er besluttsomt å lytte til partiets ord, bestemt holde dere til partiets posisjon, bit for bit innse mine synder, vekke hat mot meg og uten tvil bryte familiebåndene".
Forfølgelsen av den åndelige metoden Falun Gong som har pågått siden 1999, er den største politiske bevegelsen som Kommunistpartiet har startet i moderne tid. En vanlig strategi brukt av myndighetene mot Falun Gong-utøvere, er å tvinge familiene til å hjelpe til i forfølgelsen. Partiet bruker ulike former for økonomisk og administrativ trakassering for å skremme og presse personer til å legge press på familiemedlemmene som utøver Falun Gong for å få dem til å slutte. Skylden legges på ofrene for forfølgelsen; det er deres feil at familiemedlemmene også forfølges, fordi de ikke vil gi etter for partiet.
Mange Falun Gong-utøvere har fått oppleve at partneren vil skille seg eller at familien tar avstand fra dem på grunn av denne form for forfølgelse. Utallige familier har blitt slitt sønder og sammen av partiets kampanjer.
<blockquote>En ikke-offentlig statistikk viser at det ble gjennomført minst 270 millioner aborter i Kina mellom 1971 og 2012.</blockquote>
<h3>Tvangsabort som befolkningskontroll</h3>
Kort tid etter at vestlige feminister lyktes med å legalisere abort, begynte kinesiske kvinner å bli tvunget til å ta abort gjennom Det kinesiske kommunistpartiets familieplanleggingspolitikk. Massemord på ufødte barn har ført til en enorm menneskelig og sosial katastrofe.
Det kinesiske kommunistpartiet tror, i tråd med marxistiske materialisme, at barnefødende bare er en slags produktiv handling som ikke er ulik produksjon av stål eller jordbruk. Av dette følger at planøkonomien også må inkludere familien. Mao Zedong sa: "Menneskeheten må kontrollere seg og innføre planlagt tilvekst. Noen ganger kan den øke litt, og noen ganger kan den stoppes."
På 1980-tallet begynte det kinesiske regimet å implementere sin ett-barns-politikk ved bruk av ekstreme og brutale metoder. På slagordene som dukket opp på bannere over hele landet, sto det: "Hvis en person bryter loven, kommer hele byen til å bli sterilisert", "Fød den første, steriliser deg etter det andre, skrap ut det tredje og fjerde!" (En variant av dette var: "Drep, drep, drep det tredje og fjerde") og "Ti nye graver er bedre enn et liv for mye". Denne typen blodtørstige fraser var svært vanlig over hele Kina.
</div>
</div>
<figure style="width: 925px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/03/spoket-v12-b-141654910-1172661.png" alt="" width="925" height="543" /><figcaption class="wp-caption-text">En sykepleier tar hånd om et barn på et barnevernsenter i byen Yongquan i sørvestlige Kina den 15. desember 2016. Foto: STR/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
<div class="col-md-12 margin-bottom-10">
Familieplan-kommisjonen har brukt store bøter, stjeling av eiendom, sanering av hus, mishandling, frihetsberøvelse og andre former for straff for å håndtere brudd på barnebegrensningen. På visse steder har tjenestemenn druknet nyfødte barn ved å kaste dem i våte rismarker. Kvinner som har vært høygravide og kanskje bare har hatt noen dager igjen til fødselen, har også blitt tvunget til å ta abort.
En ikke-offentlig statistikk fra Kinas Helseårbok viser at det ble gjennomført minst 270 millioner aborter i Kina mellom 1971 og 2012. En kvart milliard ufødte barn ble altså drept av partiet i denne perioden.
En av de alvorligste konsekvensene av ett-barns-politikken er den skjeve kjønnsfordelingen når det gjelder barn som ble abortert eller forlatt. De fleste kinesiske par vil ha en sønn. Fordi tradisjonen sier at et gift par skal bli boende hos og ta hånd om mannens foreldre når de blir gamle, er det nå en alvorlig ubalanse blant kinesere under 30 år. Mangel på kvinner har ført til at det i 2020 var 40 millioner unge, kinesiske menn som ikke klarte finne en kvinne i fertil alder å gifte seg med. Dette blir benektet.
Denne kunstig skapte ubalansen har ført til alvorlige sosiale problemer, som økt seksuell vold, prostitusjon, kommersialisering av ekteskap og trafficking av kvinner.
<h3>Konsekvensen av kommunismens angrep på familien</h3>
Marx og andre kommunister tok til orde for avskaffelse av familien gjennom å peke på og overdrive eksisterende fenomener som utroskap, prostitusjon og uekte barn.
Det gradvise moralske forfallet som begynte under den viktorianske perioden, slet ned den hellige institusjonen som ekteskapet var og underminerte ytterligere folks tro. Kommunistene oppfordret kvinnene til å ignorere ekteskapelige løfter for å søke sin egen, personlige lykke. Men resultatet ble det motsatte.
"Løsningen" som kommunismen tilbyr for undertrykkelse og ulikhet innebærer at den menneskelige moralen raser. Oppførsel som tidligere ble fordømt, har blitt den nye normen. Kommunismens "likhet" innebærer bare at alle marsjerer sammen mot avgrunnen.
Kommunismen sprer sin egen oppfatning av "synd", selv om denne ikke har sin årsak i moralsk forfall som har vært menneskehetens tradisjonelle oppfatning, men av sosial undertrykkelse. Dette fikk mennesker til å vende ryggen til tradisjoner og bevege seg bort fra gudstro. Man brukte vakker snakk om frihet og frigjøring for å fremme feminisme og homofili og for å normalisere seksuelle avvik. Resultatet ble at kvinner ble frarøvet sin verdighet, menn ble frarøvet sitt ansvar og familiens hellighet ble slept i sølen.
Fortsettelse følger.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
</div>

Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden Del 17



Et av kommunismens mål er å ødelegge den tradisjonelle familien. I tidligere deler har vi diskutert hvordan den tradisjonelle familien blir undergravd av kommunismen i vesten gjennom ulike typer ideologisk undergraving. Her skal vi se hva som har skjedd i Kina, et land der kommunismen faktisk har styrt siden 1949.
(Les del 16 her.)

Mao Zedongs slagord "kvinnene holder oppe halve himmele

Serie: Ødeleggelse av familien under Det kinesiske kommunistpartiet (del 17)

<div class="col-md-12 article-category-top">
<div>
<h3>Med råd fra tradisjonell kinesisk legekunst kan du hjelpe kroppen gjennom å styrke immunforsvaret og flytte fokus fra helserisikoer til å bli kjent med kroppen din og dens behov, forteller akupunktør Lei Wang. Disse rådene er ment å fungere som hjemmebehandling, snarere enn medisinsk behandling.</h3>
Lei Wang er utdannet kinesisk lege og har vært yrkesaktiv i 38 år, de siste 31 årene i Sverige. Her gir hun råd for å hjelpe kroppen til å styrke sin egen evne til å lege seg selv. I artikkelens første del forteller hun om viktigheten av å bli kjent med kroppen og om matens rolle i den kinesiske legekunsten.
Kinesisk medisin handler mye om følelser fordi de påvirker helsen, forklarer Lei. Hun sier at det derfor er viktig å ikke gi rom for frykt, for eksempel.
«Når vi føler uro og redsel, har vi allerede svekket evnene våre. Uro, redsel og frykt er egentlig vår største fiende.»
«Et sterkt immunforsvar er grunnlaget for en god helse, både fysisk og psykisk», forteller hun.
«Jeg har fantastiske eksempler på personer som gjennom å få hjelp med å forbedre immunforsvaret, har klart å holde seg friske, til tross for at folk på jobb eller i familien har vært syke.»
<blockquote>«Når vi tar ansvar for helsen vår og gjør det vi kan for å få kroppen i bedre balanse, gir vi samtidig mindre rom for bekymring.»
– Lei Wang, akupunktør
</blockquote>
Hun tipser oss om å flytte fokus fra sykdom til å tenke på hvordan man kan styrke seg selv.
«Når vi tar ansvar for helsen vår og gjør hva vi kan for å få kroppen i bedre balanse, gir vi samtidig mindre rom for uro.»
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/2218_yinyang_alexasfotos-9446779-1580461.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Symbolet for yin og yang. Foto: Alexas Fotos</figcaption></figure>
</div>
<div>
Innen den tradisjonelle kinesiske legekunsten snakker man om yin og yang, og man streber etter å ha en balanse mellom dem, forteller Lei. Når yin og yang er i harmoni, er alle kroppens evner i sin beste tilstand. Hun forteller hvordan man kan anvende det praktisk.
«Ingen er perfekte. Vi har alle våre vansker, og vi kan se hvilke problemer vi har og arbeide med dem.
Det kan handle om stress, at du sover dårlig, er trett eller har visse symptom som tyder på at kroppen ikke har det riktig bra. Lei mener at når du ser slike tegn hos deg selv, er det bra å jobbe med det og ikke vente på at du virkelig blir syk.
Hun sammenligner dette med hvordan vi behandler en bil. Bilen trenger service, og siden du vet at det er nødvendig for at den skal fungere bra, sørger du for at den får det.
«Men kroppen trenger mer enn en bil. Vi bruker kroppen 24 timer i døgnet, så den trenger mye omtanke og service. Mange kjenner bilen sin, men ikke kroppen sin.
Lærer man seg å kjenne kroppen, kan man bedre oppfatte når noe ikke er bra, mener hun. Men ettersom mennesker er ulike, finnes det ingen oppskrift som hjelper alle.
Den kinesiske legekunsten tilbyr ulike måter å arbeide med seg selv. Lei forteller om et av verktøyene, akupressur, som innebærer at man trykker på bestemte punkter på kroppen.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/2218_meridiansystemet_gantelya-95612635-3778528.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Meridiansystemet er grunnleggende innen den kinesiske medisinen og har blitt brukt i flere tusen år. Foto: Gan Telya</figcaption></figure>
</div>
<div>
Kroppens meridiansystem, et nettverk av energikanaler som til og med kobler sammen kroppens organer, er grunnleggende i den tradisjonelle kinesiske legekunsten. For eksempel er det langs meridianene at akupunktøren finner akupunkturpunktene der han eller hun setter nåler i og trykker på ved akupressur. Hvis det er en blokkering i disse kanalene der energien trenger fri flyt, påvirkes hele kroppssystemet, forklarer Lei.
Hun forteller at vi selv kan trykke på disse punktene for å hjelpe kroppen til å ta bort blokkeringer. På denne måten får du tilgang til immunforsvaret og ulike organer i kroppen. Hun forteller videre at det finnes «et kart» med ulike punkter på ørene som til sammen kan hjelpe hele kroppen.
«Jeg liker øret. Det er fantastisk fordi alt er der. Noen punkter hjelper immunforsvaret direkte.»
Hun sier at hvis du lærer deg noen punkter, kan du bruke dem til å hjelpe deg selv når du merker kroppens signaler.
Et annet verktøy til selvhjelp er maten. Ifølge den tradisjonelle kinesiske legekunsten er mat viktig, og all mat har sin spesielle karakter. Det handler om mer enn å gi næring og metthet, forklarer Lei.
<blockquote>I det gamle Kina sa man ofte at mat og medisin har samme opphav. Maten balanserer og styrker kroppen.
– Lei Wang
</blockquote>
«I det gamle Kina sa man ofte at mat og medisin har samme opphav. Maten balanserer og styrker kroppen.»
Hun sier at når du kjenner kroppen din og vet om feil og svakheter, kan du spise mat som sikter på å rette opp ubalanse.
«Den kinesiske medisinen er enkel, men det ligger mye visdom bak.»
Ifølge den kinesiske tradisjonen består alle ting av de fem elementene metall, tre, vann, ild og jord. Ulike typer mennesker har forskjellige mengder av disse elementene, noe du må ta hensyn til, forklarer Lei.
Ved forkjølelse og når man fryser, gir Lei Wang råd om å drikke ingefær-te, men også å varme kroppen utenfra. For å lage te på fersk ingefær, koker man skivet ingefær i 5 - 10 minutter.
Men for den som ofte har vondt i halsen, har lett for å få feber og kanskje alltid har varme hender, passer ikke ingefær, forklarer hun, ettersom den er varmende. Da er rådet i stedet å drikke kamillete. Hun forklarer at bitter smak roer ned inflammasjonen, ifølge den kinesiske legekunsten.
Gjennom å se på hvilken type menneske du er, kan du se hva som trengs eller hva som må unngås for å få balanse, forteller hun.
Lei Wang sier at innen den kinesiske legekunsten snakkes det ikke om virus og bakterier, men i stedet om å rense kroppen for giftstoffer. En måte å gjøre det på, er å spise spirer. De inneholder mye næring og har også god evne til å rense kroppen.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/groddar-94845457-2876800.JPG" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Mungbønnespirer er lette å dyrke. Foto: Eva Sagerfors</figcaption></figure>
</div>
<div>
For de som vil dyrke selv, tipser hun om at mungbønner og alfalfa både er billig og enkelt å dyrke.
Spirer har ofte litt bitter smak, noe hun sier er bra for fordøyelsen. Mungbønnespirer kan vi spise rå, men hvis de har vokst seg store, kan vi ha dem i en suppe. En annen fordel med å dyrke spirer, sier hun, er at vi enkelt kan ha friskt grønt året rundt hjemme.
Når det gjelder drikke, er vann det viktigste, mener Lei Wang. Hun sier at siden bakterier og virus liker sukker, bør vi helst unngå søte drikker. En del drikker gjerne kaffe, men det må ikke erstatte vannet.
Ifølge kinesisk legekunst er varmt vann bedre for kroppen enn kaldt.
«Det er bra for å rense kroppen, og det går direkte ut i kroppen.»
Hun forklarer at det koster energi for kroppen å varme opp kaldt vann. Gjennom å drikke varmt vann, gjør man det derfor lettere for kroppen. Vannet skal være kokt og minst lunkent.
«Det skal kjennes at det varmer kroppen. Da setter det i gang ting og renser kroppen.»
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/05/2218_varmvatten_darianepriakhina-95139359-9659073.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Foto: Daria Nepriakhina</figcaption></figure>
</div>
<div>
Hun råder til å la tørsten styre når man skal drikke. Det er spesielt viktig å drikke ordentlig om morgenen, mener hun. Da hjelper man kroppens system med å komme i gang.
Derimot sier hun at det ikke er bra å drikke mye til måltidene fordi det påvirker fordøyelsen av maten. For at det skal være effektivt, anbefaler hun å drikke passelig til maten og gjerne drikke mellom måltidene.
Ved alvorlige sykdomssymptomer, kontakt lege.
Fortsettelse følger.
<h3>FAKTA</h3>
KINESISK LEGEKUNST
Systemet har en helhetstenkning som også ser til den mentale og sjelelige tilstanden. Den er basert på kunnskap og erfaringer som er bygget opp gjennom tusener av år. Det jobbes mye med forebygging. For en akupunktør eller lege i kinesisk medisin er fokuset å finne årsaker til kroppens ubalanse fordi man anser at det ikke er tilstrekkelig å behandle symptomer.
Meridiansystemet, et nett av energikanaler i kroppen, har i flere tusen år vært grunnlaget innen kinesisk legekunst.
Diagnosemetoder: puls- og tungediagnostikk sammen med kunnskap om generell helsetilstand, sykehistorikk, kroppstype, livshendelser og livsstil hjelper den praktiserende å stille en diagnose.
Behandlingsmetoder: livsstilsendringer, blant annet kostholdsendring, akupunktur, akupressur og urtemedisin.
Kontakt gjerne journalisten: eva.sagerfors@epochtimes.se
</div>
</div>

Helse

Hverdagstips fra kinesisk legekunst



Med råd fra tradisjonell kinesisk legekunst kan du hjelpe kroppen gjennom å styrke immunforsvaret og flytte fokus fra helserisikoer til å bli kjent med kroppen din og dens behov, forteller akupunktør Lei Wang. Disse rådene er ment å fungere som hjemmebehandling, snarere enn medisinsk behandling.
Lei Wang er utdannet kinesisk lege og har vært yrkesaktiv i 38 år, de siste 31 årene i Sv

Sterk kropp og sinn med 5.000-årig kunnskap - del 1

<div class="article-title">
Sosialismens dominans i Sverige er et fenomen som vi aldri kan reflektere for mye over. Hva kommer det av at en variant av kollektivisme/sosialisme alltid ser ut til å bli utfallet i svensk politikk? De partiene som i dag sitter i Riksdagen, er ikke lenger oppdelte i virkelige høyre-, midtre- eller venstrepartier.
En nærmere analyse viser at de bare er mer eller mindre "til venstre". De er alle mer eller mindre marxistiske. De aksepterer alle til en viss grad idéen at staten er Gud og at politikernes oppgave er å lære folket å tenke rett.
"Rette tanker" betyr da "i tråd med statens egne idéer", uavhengig om disse idéene har noen virkelighetsforankring eller ei. De mener alle at de har rett til å innføre subsidier og straffe-skatter etter eget ønske. De tror at folkets skattepenger kan brukes etter hva de synes er best, uansett om det er i tråd med folkets interesse eller ikke. De tror alle at det er statens oppgave å rette opp enhver feil og tilfredsstille ethvert behov som dukker opp i samfunnet. De tror alle at de har rett til å blande seg inn i familiens private anliggender som barneoppdragelse og fordeling av husarbeid. De tror alle at de har rett til å være "flinke" med pengene våre. Politikerne har gjort oss svensker til mer eller mindre livegne gjennom å beskatte oss langt over grensen for anstendighet, for i neste øyeblikk å gjøre oss avhengige av statens velvilje gjennom ulike typer tilskudd. De ser heller ikke det groteske skattesvinnet for hva det er; tyveri fra folket. Listen kan gjøres svært lang over sosialismens forbrytelser mot svenskene, for ikke å snakke om forbrytelsene mot den øvrige verden.
<blockquote>Grunnloven trekker grensen for hva staten kan gjøre og begrenser utvidelsen</blockquote>
Gjennomsyring av sosialisme og kollektivisme av alle svenske riksdagspartier har skapt "Det sovende folket". Dette var tittelen på en bok som en statsminister skrev i sin ungdom, en statsminister som senere ble en medløper til den sosialistiske makteliten. Her lar jeg det også inkludere tradisjonelle høyre-partier, som Moderaterna, som fortsetter å ødelegge landet. Dette gjelder heller ikke bare politikerne. Journalistene, de som egentlig skal granske makten, har selv blitt en del av makteliten, bare med en enda verre venstrevridning av virkeligheten. Det er naturligvis flere faktorer som har bidratt til denne situasjonen.
Her tenker jeg imidlertid å legge frem en hypotese om hva som kan være en av årsakene. Ett av svarene på spørsmålet om hvorfor svensker forholdsvis ukritisk har tatt til seg en sosialistisk måte å tenke på, tror jeg er at det paradigmet som råder i den svenske politiske diskursen har en feil ideologisk skala. Denne ubevisste, men helt feilaktige skalaen, gjør at sosialismen i en eller annen form blir det åpenbare valget. Sammen med denne skalaen holder man seg til en annen feilaktig skala for hvilke verdier de ulike ideologiene betoner. De partier som fremmer likhet og velferd, havner lenger til venstre eller mot midten, mens de som fremmer frihet, havner til høyre. Ifølge denne skalaen er de venstreekstreme kommunister, og de høyreekstreme fascister og nazister. Et sted i midten har et fornuftig demokrati som tar hensyn til en balanse mellom frihet, likhet og velferd. Den gjeldende feilaktige skalaen ser ut omtrent som i grafikken nedenfor.
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/juthe-ee-18339806-7669837.png" alt="" width="900" height="528" /><figcaption class="wp-caption-text">Grafen viser den "ukorrekte skalaen", ifølge spaltisten. Grafikk: André Juthe</figcaption></figure>
</div>
<div class="article-title">
Med en slik skala blir altså etatisme (ideen om at staten er bærer av den høyeste fornuft gjennom sine institusjoner, prinsipper, ideologier og politikk) nærmest ikke til å komme fra. Etatisme er nesten synonymt med sosialisme. Med en skala som denne, omgitt av etablissementet av media, blir sosialismen mer eller mindre alltid valget for den som taler til fordel for en balansert "demokratisk" ideologi og som ønsker "velferd" eller "omsorg for de svake". Dette betyr også at svensk politikk automatisk havner i en eller annen slags sosialisme. Det gjør også at konservative og liberale tankeganger alltid kan anklages for å komme for langt til høyre, og være fascistiske eller høyre-ekstreme. Samtidig blir tendensen til tradisjonelt liberale partier alltid å øke statens innflytelse og dermed bevege seg mot venstre, fordi de tok i bruk samme ukorrekte skala.
Staten og myndigheter har en tendens til å vokse ukontrollert. Med større stat og flere myndigheter kommer mer byråkrati, mer ineffektivitet og dermed økede kostnader, kostnader som naturligvis må betales av folket. Når denne prosessen vel har startet, blir den snart selvgenererende, fordi sosialismens knusing av de små fellesskapene, ikke minst familien, gjør at mer kostbare problemer oppstår. Ifølge sosialismens logikk må staten gjøre mer for å løse disse problemene, selv om den selv er årsaken til problemene! Så det trengs mer, flere myndigheter, mer byråkrati og mer umyndiggjøring av medborgerne, som i sin tur igjen skaper nye og flere problemer. Slik fortsetter staten og byråkratiet å vokse. Det er særskilte grunner til at sosialistiske systemer alltid leder til undertrykkelse og byråkrati, som jeg vil gå mer inn på i en annen artikkel.
Den ukorrekte skalaen er en av grunnene til at samtlige partier i den svenske riksdagen fører en retorikk og en politikk som er sosialistisk, uansett om de selv eller media vil klassifisere dem som "høyre", "venstre" eller "i sentrum".
Det er tilsynelatende utenkelig for samtlige partier i riksdagen at barnas egne foreldre tar hånd om barnas oppdragelse. Hvorfor førskole er et åpenbart utgangspunkt for diskusjonen, er et spørsmål riksdags-politikerne burde stille seg selv.
Problemet er altså at den vanlige politiske skalaen er misvisende og ikke korrekt. Det finnes ingen logikk over hodet i at nazisme og sosialisme/kommunisme skulle være hverandres politiske motpoler; de er i bunn og grunn ekstremt like hverandre. Den enkelte må underkaste seg kollektivet eller dets representant, staten. De strever begge mot diktatur. Begge bygger på idéen at staten er målet og meningen med alt og at den kan gjøre hva den vil med innbyggerne og pengene deres. Totalitarismen er nettopp en dominerende, altomfattende stat.
Det er selvfølgelig ikke åpenbart hvilken eller hvilke parametere som bør brukes for å bestemme hva som er høyre, respektive venstre i et politisk system. Men det er ingen tvil om at statens rolle og statens innflytelse i det minste bør være en avgjørende faktor. Hvis en altomfattende stat er kjernen i totalitære diktaturer, så burde anarkisme, fravær av noen stat i det hele tatt, være den absolutte motpolen, mens det balanserte sentrum bør være en liten stat som tjener sine medborgere og verner om deres rettigheter i samsvar med en grunnlov. Lengst bort til venstre på skalaen har vi derfor venstreekstreme, totalitære bevegelser som kommunisme, fascisme og nazisme med en altomfattende stat.
På en slik skala er "høyreekstreme" det samme som anarkistiske libertarianere; de som er helt imot en stat i enhver form. Jo mer en eksisterende stat vokser og får økt innflytelse (økt etatisme), desto mindre virkelig makt får folket. Nazisme, fascisme og kommunisme er forferdelige diktatursystemer som egentlig er grener av den samme totalitære sosialismen; en ideologi der staten har blitt en avgud av verste sort som krever underkastelse på alle områder. Dessuten er velferd og likestilling noe som skapes av frihet, ikke noe som står i motsetning til en slik verdi. Hvis vi istedet bruker en slik høyre-venstre-skala, blir resultatet helt annerledes og mer i overensstemmelse med virkeligheten.
Vi må derfor bytte den ukorrekte høyre-venstre-skalaen til en skala som bedre tilsvarer virkeligheten, slik at det blir klart for oss at jo mer en grunnlov-stridig stat vi kommer, desto nærmere kommer vi et diktatur. En slik skala kan se ut som grafikken her nedenfor.
<figure style="width: 800px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/juthe-den-ratta-skalan-aa-183916246-4789587.png" alt="" width="800" height="470" /><figcaption class="wp-caption-text">Grafen viser "den korrekte skalaen" ifølge spaltisten. Graf: André Jothe</figcaption></figure>
Det partiet som jeg selv representerer, Det kristne verdipartiet, som er et konservativt frihets-parti som taler for desentralisering, en liten stat og innføringen av forfatningsdomstol, ville da vært enda mer høyrevendt, ifølge denne skalaen. Et libertariansk parti med en vekterstat (en stat som påtar seg minimum av oppgaver) ville ligge ennå mer til høyre. Anarkisme, det vil si de som er for at det ikke skal være noen stat, ville være "høyreekstreme" (men uten den dårlige "nynazistiske foreningen" som i dag forbindes med uttrykket). Alle disse totalitære ideologier er altså venstreekstreme i forhold til en virkelighetstilpasset skala.
En mer virkelighetsforankret skala gir oss flere oppsiktsvekkende implikasjoner. Vi oppdager at venstreorienterte ideologier, i motsetning til hva folk tror, egentlig ligger svært nær nazismen. Det betyr at tilhengere av venstre-orienterte ideologier står nærmere nazister enn hva folk vanligvis tror. Jo mer etatisme, desto nærmere kommer vi altså så vel nazismen som kommunismen. Det blir også tydelig at alle totalitære ideologier følger samme grunnleggende prinsipper. I en kommende granskning kommer jeg til å vise alle de grunnleggende likhetene mellom kommunisme og nazisme.
Med en korrekt skala blir det eneste fornuftige og balanserte ideologiske valget istedet et konstitusjonelt demokrati med liberal og konservativ politikk. (Med liberal mener jeg her noe mer likt den opprinnelige liberalismen, ikke den venstre-liberale marxistiske versjonen vi har i dag som ville ha fått J. S. Mill og andre grunnleggere av liberalismen til å snu seg i sine graver).
<blockquote>Problemet er altså at den vanlige, politiske skalaen er misvisende og ukorrekt.</blockquote>
Med konstitusjon mener jeg en utvidet, mer detaljert grunnlov. I et slikt system blir politikerne underordnet en grunnlov, og en uavhengig domstol avgjør hvor vidt vedtatte lover er i overensstemmelse med grunnloven. Selvfølgelig bør likebehandling av innbyggerne bør selvsagt stå skrevet inn i grunnloven slik at vilkårlig subsidiering og straffeskatter blir umulige. En viktig faktor for et ekte demokrati er også en radikal desentralisering slik at folket får bestemme over sine liv der de lever, og der ingen politiker i Stockholm eller Brüssel kan gjennomføre forandringer som folket på det lokale stedet ikke vil ha. Et stort problem er at politikere tar beslutninger over virksomheter og områder som de ikke har forstått forutsetningene for. I stedet for sentraliserings-prosessen som har foregått i atskillige tiår, bør vi desentralisere og gå tilbake til et system med sogn. Beslutninger som tas om et område av en person som selv bor i området, vil med høyere grad av sannsynlighet bli bedre enn av en politiker som ikke kjenner til omstendighetene eller forutsetningene for området eller innbyggerne i det hele tatt. Hvis politikeren som tar beslutninger angående et sogn selv bor der, vil han umiddelbart få tilbakemelding av innbyggerne som er hans egne naboer, om hvor vidt politikken han fører er bra eller dårlig.
Grunnloven trekker grensen for hva staten får lov til å gjøre og begrenser utvidelsen. Mangel på grunnlov fører til økt risiko for at staten vokser og krenker folks rettigheter. Med en grunnlov og en domstol gis den vanlige medborger en mulighet til å få sin rett overfor myndigheter som krever deres fullmakter.
Å bevise at en feil høyre-venstre-skala delvis ligger bak den store sosialistiske dominansen i Sverige, er naturligvis vanskelig. Hvordan skulle det kunne gjøres? Men jeg håper at jeg for en del lesere har lagt frem et nytt perspektiv som kan kaste mer lys over det politiske paradigmet som har dominert i Sverige og i den vestlige verden.
André Juthe,  Ph.D. i argumentasjonsteori, Mastergrad i teoretisk filosofi, Mastergrad i religionsvitenskap og snart Mastergrad i praktisk filosofi.
</div>



Sosialismens dominans i Sverige er et fenomen som vi aldri kan reflektere for mye over. Hva kommer det av at en variant av kollektivisme/sosialisme alltid ser ut til å bli utfallet i svensk politikk? De partiene som i dag sitter i Riksdagen, er ikke lenger oppdelte i virkelige høyre-, midtre- eller venstrepartier.

En nærmere analyse viser at de bare er mer eller mindre "til venstre". De 

Kronikk: Den falske høyre-venstreskalaen

<h3>Floridas guvernør Ron DeSantis advarte om Kinas ondartede innflytelse i «Sunshine»-staten etter rapporter som viser at kinesiske investorer har brukt milliarder dollar på oppkjøp av amerikanske jordbruksarealer og andre eiendommer.</h3>
Samtidig som han kalte Kina for USA’s "motstander nummer en", <a href="https://www.foxnews.com/media/ron-desantis-calls-huge-problem-chinese-property-purchases-florida">fortalte</a> DeSantis til Fox News den 23. juli at selskaper knyttet til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), ikke bør få lov til å kjøpe eiendommer i USA.
"Jeg synes ikke at de bør få gjøre det. Jeg tror problemet er at disse selskapene har bånd til KKP, og det er ikke alltid tydelig på overflaten hva det nå enn er et selskap gjør, men jeg tror det er et stort problem", sa han.
Utenlandske kjøpere fra Kina <a href="https://www.theepochtimes.com/mkt_app/canada-mexico-china-lead-foreign-investment-in-us-real-estate_4610296.html">brukte 6,1 milliarder dollar,</a> mer enn fra noe annet fremmed land, på kjøp av amerikanske hjem fra april 2021 til mars 2022, ifølge en fersk rapport fra «National Association of Realtors» (<a href="https://cdn.nar.realtor/sites/default/files/documents/2022-international-transactions-in-us-residential-real-estate-07-18-2022.pdf">pdf</a>).
Kinesiske kjøpere brukte i gjennomsnitt mer enn 1 million dollar for hver transaksjon. Det er det høyeste gjennomsnittet blant utenlandske kjøp og opp fra fjorårets gjennomsnitt på 710.400 dollar. California var toppdestinasjonen for oppkjøpene deres med 31 prosent, fulgt av New York (10 prosent), Indiana (7 prosent), Florida (7 prosent), Oklahoma (5 prosent) og Missouri (5 prosent).
Rapporten pekte også på at 58 prosent av de kinesiske kjøperne betalte kontant, den tredje høyeste prosenten bak kanadieres 69 prosent og colombianeres 65 prosent.
En økende andel av USA’s jordbruksareal er kontrollert av kinesiske kjøpere. Ifølge <a href="https://www.fsa.usda.gov/programs-and-services/economic-and-policy-analysis/afida/index">data</a> fra USA’s landbruksdepartement kontrollerte kinesiske investorer 13.720 dekar i USA ved utgangen av 2010. Den andelen hadde per 31. desember 2020 økt til 194.179 dekar.
DeSantis la også til at han har tatt skritt for å opplyse om noe av Kinas innflytelse i Florida.
"Jeg har undertegnet lovverk for å slå ned på unødig påvirkning fra useriøse stater, inkludert KKP", sa han. "Så for eksempel forbyr vi Confucius Institutter i staten Florida; de prøver å komme inn i høyere utdannelse og de prøver å spre sin propaganda."
Loven som forbød Kinas Beijing-finansierte Confucius-institutter ble <a href="https://www.theepochtimes.com/mkt_app/enough-is-enough-desantis-signs-bills-to-confront-nefarious-chinese-influence_3848384.html">undertegnet</a> av DeSantis i juni 2021,dette sammen med annen lovgivning som gjorde det å stjele handelshemmeligheter til en tredjegrads, grov forbrytelse og ble straffet med inntil fem års fengsel.
Florida har "den mest robuste beskyttelsen mot KKP-innflytelse enn noen som helst annen stat", <a href="https://www.theepochtimes.com/mkt_app/enough-is-enough-desantis-signs-bills-to-confront-nefarious-chinese-influence_3848384.html">fortalte</a> DeSantis til The Epoch Times.
De to lovene trådte i kraft den 1. juli 2021.
Siste gang Florida stengte et Confucius institutt, var i september 2019. <a href="https://www.nas.org/blogs/article/how_many_confucius_institutes_are_in_the_united_states">Ifølge</a> National Association of Scholars, en juridisk støttegruppe for utdannelse, var det totalt 18 Confucius-institutter i USA per 21. juni.
<figure id="attachment_2844712" aria-describedby="caption-attachment-2844712" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/03/19/confuciusinstitute_2.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-2844712 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/03/19/confuciusinstitute_2-600x393.jpg" alt="Xi Jinping" width="600" height="393" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/03/19/confuciusinstitute_2-600x393.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-2844712" class="wp-caption-text">Kinas daværende vise-president (nå kinesisk leder) Xi Jinping avduker en plakett ved åpningen av Australias første Confucius-institutt for kinesisk medisin ved «RMIT University of Melbourne» den 20 .juni 2010. Foto: William West/AFP/Getty Images</figcaption></figure>
I januar tok DeSantis et nytt skritt for å motarbeide KKP, da han kunngjorde at Floridas «Job Growth Grand Fund» hadde tildelt nesten 10 millioner dollar til «Osceola County» og «Valencia College» for å støtte produksjon av halvledere og annen avansert teknologi.
"Disse strategiske investeringene vi gjør i dag, vil hjelpe til med å få produksjonen av mikro-brikker og halvledere tilbake til staten vår i en tid da forsyningskjedene er svakere enn noen gang tidligere", sa han i en <a href="https://www.flgov.com/2022/01/05/governor-ron-desantis-announces-nearly-10-million-to-support-chip-and-semiconductor-manufacturing/">kunngjøring</a> av investeringen. "Det er sikkert og visst at vi ikke kan tillate at denne viktige industrien blir fanget av Det kinesiske kommunistpartiet."
I mars 2022 <a href="https://www.theepochtimes.com/florida-governor-unveils-state-legislation-to-confront-ccp-influence_3716957.html">avslørte</a> DeSantis et forslag til lovverk for å presse Kina tilbake. Et av forslagene vil kreve at statlige etater, politiske underavdelinger og offentlige institusjoner for høyere utdanning rapporterer enhver gave på 50.000 dollar eller mer fra et fremmed lands myndighet.
Han fortalte til Fox News at han som neste tiltak hadde som mål å ta opp problemet med statens <a href="https://www.theepochtimes.com/consumers-research-warns-us-governors-about-blackrocks-retirement-fund-investments-in-china_4137108.html">pensjons-fond</a>.
"Vi kommer også sannsynligvis til å innføre lover i løpet av den neste lovgivende perioden vedrørende våre pensjonsfonds-investeringer med saker som kan være knyttet til KKP", sa han. "Vi har ikke nødvendigvis mye av det, men vi ønsker å være sikre på at vi kutter båndene slik at vi ikke finansierer vår motstander nummer en."

Floridas guvernør Ron DeSantis advarte om Kinas ondartede innflytelse i «Sunshine»-staten etter rapporter som viser at kinesiske investorer har brukt milliarder dollar på oppkjøp av amerikanske jordbruksarealer og andre eiendommer.
Samtidig som han kalte Kina for USA’s "motstander nummer en", fortalte DeSantis til Fox News den 23. juli at selskaper knyttet til Det kinesiske kommunistpart

Kinesiske investorer bør ikke få lov til å kjøpe eiendommer i USA, sier DeSantis

<h3>Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143"
 crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle"
 style="display:block; text-align:center;"
 data-ad-layout="in-article"
 data-ad-format="fluid"
 data-ad-client="ca-pub-9081274789260143"
 data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og vansker.
Det er psykologisk sunt for oss å akseptere lidelsen og følelsen av maktesløshet som følger med disse erfaringene.
Å alltid føle seg som et offer eller å elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig.
Men den som føler seg som et offer i en spesiell situasjon, skiller seg totalt fra den som lider av offermentalitet og opprettholder en offeridentitet.
De fleste av oss kjenner noen som alltid forteller om urettferdighetene de utsettes for, hvordan andre aldri gir dem det de trenger, ønsker og fortjener eller styrer dem mot deres vilje, ja, til og med hvordan selve livet er imot dem og hvordan universet straffer dem. Kanskje opplever du selv livet på denne måten.
Å alltid føle seg som et offer eller elske noen som føler seg som et offer, er smertefullt og vanskelig. Nedenfor tar jeg opp tre ulike tilfeller for å illustrere noen av de vanligste formene for offermentalitet og hva de avslører.
<h3>Eksempel 1</h3>
Maria og mannen Filip skal reise på ferie. Maria har bestilt alt, planlagt turen og bedt Filip om å bestille drosje som skal hente dem. Den morgenen de skal dra, sier Filip litt i forbifarten at tiden som drosjen er bestilt til, kanskje er i seneste laget for å nå flyet. Maria spør Filip om han ikke kan endre tiden, men han svarer at hun ikke trenger å uroe seg og at det ikke er nødvendig å endre den.
Maria blir frustrert, forvirret og sint. Hun bestemmer seg for å ikke endre drosje-tiden, men retter sinnet mot mannen i stedet. De følgende timene begynner hun å bygge opp et offerbilde der det er Filip som styrer henne og ødelegger ferien hennes, ferien som hun bestilte, sparte til og fortjener. Fra hennes synsvinkel er det Filips beslutning om ikke å endre drosje-tiden som gjør henne maktesløs og ute av stand til å få det hun ønsker. Hun bestemte seg for å ta en sjanse og la drosje-tiden være som den var. Hun valgte å risikere å komme for sent til flyet og miste ferien sin, bare for å holde fast ved offeridentiteten og bevise at mannen hadde feil.
Analyse: I Marias tilfelle kommer offermentaliteten fra en manglende evne eller uvilje til å ta ansvar for egne ønskemål og behov. Uansett hvilket valg mannen gjorde, ønsket Maria å nå flyet og føle seg rolig på vei til flyplassen. Hun ville definitivt ha ferie. Hun ville også ha en mann som tok hånd om det hun ville ha hjelp til. Tre av disse fire ønskene var mulige. En var det ikke. I stedet for å sørge for at hun fikk det som hun ville gjennom å helt enkelt endre tiden, brukte hun energien på å mentalt krangle med mannen om hvorfor han ødela ferien.
<h3>Eksempel 2</h3>
Peters bilde av livet er at han blir kontrollert av andre og alltid må følge deres vilje og derfor aldri får bestemme selv. En morgen sa datteren at det var kaldt og spurte om han kunne fikse varmen fordi den ikke så ut til å fungere som den skulle. Dette førte til at Peter falt fullstendig inn i offermentaliteten med bitterhet som resultat.
Han følte at datteren kontrollerte ham bevisst, og at han nå var nødt til å tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet slik at hun ikke skulle fryse. Han var også overbevist om at hvis han ikke umiddelbart fikset problemet hennes, ville han bli straffet og anklaget på grunn av hennes misnøye. Han var nok en gang offer for alle andres behov uten å ha noe å si selv.
Analyse: Peters offermentalitet har sin årsak i en følelse av maktesløshet som ikke er koblet til situasjonen. En person som Peter kjenner seg maktesløs allerede fra begynnelsen og projiserer så følelsen over på andre slik at det blir de som "kontrollerer" ham. Peter tåler ikke datterens ubehag uten å føle at det er hans ansvar å fikse det. Han mangler også bevissthet og nysgjerrighet om roten til følelsen av maktesløshet som allerede var der før situasjonen oppsto. I likhet med Maria mangler han evnen til å respektere egne behov og ønsker, som her handlet om at han ikke vil tilbringe hele dagen med å ordne varmesystemet.
<h3>Eksempel 3</h3>
Lisa har ikke hatt en fridag på en hel måned, dels på grunn av personlige grunner og dels på grunn av en hektisk periode på jobb. Da den etterlengtede fridagen endelig kom, våknet hun til lyden av regn som trommet på taket. Lisa tilbragte de to første timene om morgenen, hennes første fridag på en måned, med å tenke på hvordan Gud alltid straffer henne og at universet er imot henne. Alt hun ønsket, var å ligge ute på et teppe i solen. Var det for mye å forlange? Åpenbart.
Analyse: Lisas offermentalitet er en slags negativ narsissisme; en tro på at universet og andre menneskers oppførsel kretser rundt henne. Alt skjer for, imot eller i forhold til henne selv. Hun tror at Guds og andre menneskers fremste mål er å straffe henne.
Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet.
<h3>Hvordan bli kvitt offermentaliteten</h3>
Det er mange ting du kan gjøre selv for å forandre din offermentalitet. Du kan også foreslå disse metodene for de som lider av offermentalitet i din nærhet.
1. Ta ansvar for dine egne behov og ønsker. Bestem deg for hva du vil og hva som er viktig for deg. Skriv det ned og gjør det du trenger for å få det til å skje, gjør det selv. Sløs ikke tid med å skylde på de som ikke vil det samme som deg og vent ikke på at de skal komme og hjelpe deg. Fokuser på hva som er viktig for deg å gjøre og hold andre utenfor.
2. Øv deg på å si nei. Hvis du ikke vil gjøre noe og ikke (virkelig) må gjøre det, ikke gjør det. Husk at du har behov, akkurat som alle andre mennesker.
3. Slutt å skylde på andre. Når du hører deg selv skylde på andre, uansett om det gjelder mennesker, verden, livet eller hvem som helst, si høyt "stopp" til deg selv og vend deg bort fra slike tanker.
4. Finn roten til følelsen av maktesløshet. Før du konstruerer neste historie om hvem som stjeler kraften din, tenk på hvilke underliggende følelser av maktesløshet som dukker opp i alle slike situasjoner.
5. Vær snill mot deg selv. Når du velger å skylde på universet og livet på grunn av dine lidelser, hjelper du faktisk ikke deg selv til å få det bedre. Ved å ta på deg offerrollen identifiserer du smerten din. Med offerjakken på lider du ikke bare på grunn av det som skjer, men du legger også til tanker som at du er forhåndsdømt, at livet selv og alle mennesker er ute etter deg og at universet hater deg. (Føler du deg bedre?)
Endre fokus for å hjelpe andre. Når du velter deg i offermentaliteten, handler hele verden om deg og din smerte. Ha medfølelse med deg selv og din lidelse og tenk deretter på hvordan du kan hjelpe andre. Uansett hvor selvmotsigende det kan virke, jo mer frarøvet du føler deg, desto mer må du gi. Å tilby vennlighet er den beste motgiften mot "stakkars meg".
6. Øv på takknemlighet. Offermentaliteten fokuserer på din lidelse og det du ikke får. Prøv å snu perspektivet og fokuser i stedet på noe som har betydning for deg, som du liker og som du har. Flytt oppmerksomheten fra det du savner til det du har.
7. Finn måter å endre situasjonen. Når du føler deg som et offer, overbeviser du deg selv om at du ikke kan endre omstendighetene dine. Men det er nesten aldri sant. Tenk på hva du kan gjøre for å forsøke å bedre situasjonen, selv om det føles umulig.
8. Lytt med empati. Når du lytter til andre mennesker, forsøk å lytte helhjertet. Fokuser ikke på hva du trenger å gjøre med det de sier, hva du synes om det eller noe annet som har å gjøre med deg. Lytt som om du er "bare ører", uten at resten av deg er i veien.
9. Øv på å tilgi. Når du har rollen som offer, bestemmer du deg for å holde fast på bitterhet og sinne; du synes du har blitt urettferdig behandlet, uansett hva den andres hensikt var. I stedet for å sitte fast i bitre tanker, forsøk å utøve medfølelse og forsøk å forstå den andre personen. Begynn med en ny vane, slipp bitterheten og prøv å være mer tilgivende hver dag.
Det er ikke godt å leve som et offer eller sammen med et offer. Det positive er at med økt bevissthet, et ønske om å forandre deg og å innføre nye vaner, kan du bli fri for offermentaliteten. Et liv som leves med takknemlighet og vennlighet, er langt bedre enn et liv som leves med sinne og bitterhet. Hvordan universet og andre mennesker føler for deg, er faktisk ditt eget valg.

Hvordan finne styrken og bli kvitt "stakkars meg"-mentaliteten

Et offer er en person som har blitt lurt, bedratt, såret, skadet eller drept som følge av en forbrytelse, ulykke eller andre hendelser, Ifølge leksikon.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});


Alle mennesker rammes av en eller flere av disse hendelsene i løpet av sin levetid, om ikke fysisk, så følelsesmessig. Vi er alle offer iblant for livets utfordringer og van

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

<h3>Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.</h3>
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det. Jeg hadde aldri tidligere truffet en artist som presset seg selv så hardt. Hvor trøtt hun enn var, så dukket hun opp på hver audition og sa aldri nei til mulige arbeidsoppgaver. For henne kunne det være akkurat dette som skulle føre henne til berømmelse.
Da Gwen ikke prøvespilte, var med i nettverk eller øvde foran kamera, skrev hun manus og laget videoer. Og hvis hun ikke gjorde dette, arbeidet hun som servitør og bartender for å få nok til å betale husleien for den lille leiligheten.
Gwen var også hard mot seg selv. Hvis hun noen gang tok en fridag eller bare hoppet over en øving, virket det som hun sa til seg selv: "Hvordan kan du forvente å nå dit du vil, hvis du ikke er villig til å gjøre alt som kreves av deg? Når du har klart det, kan du ta en fridag."
Ifølge henne ville hun ikke klare å nå toppen hvis hun ikke presset seg til det ytterste, uansett hva det gjorde med henne. Og enda verre, hun ville skyldt alt på seg selv for at hun ikke hadde vært villig til å gjøre det som krevdes for å komme dit. Men å leve på denne måten var vanskelig og smertefullt. Gwen var ikke bare helt utmattet og overveldet av alt hun måtte, men hun led også på grunn av sin egen, indre kritiker.
Etter å ha drevet på slik i rundt ti år, hadde karrieren i prinsippet stått på samme nivå. Gwen var nå helt utslitt, og lidelsen hadde vokst seg enda større. Ti år med aldri å si nei hadde gjort henne trøtt, dypt skuffet og på grensen til å bli bitter. Historien hun alltid hadde fortalt til seg selv, at hennes tid ville komme, kjentes mindre troverdig. Det viktigst av alt var likevel at hun hele tiden ble trøttere av det livet hun levde, hennes virkelige liv, ikke det imaginære livet som skulle skje når hun ble kjent.
<blockquote>Gwen ville ha et liv hun kunne leve, og det nå</blockquote>
Etter mye hardt arbeid og mange tårer kunne Gwen endelig erkjenne for seg selv at hun ikke ville fortsette å leve et så utmattende liv der hun pisket seg selv for å nå resultater og med forhåpningen om å kunne leve ut drømmen sin. Gwen ønsket et liv som hun kunne leve, og det nå. Hun hadde innsett at hun selv var en viktig person. Gwen besluttet seg for å legge fra seg komikerhatten og begynne å studere.
For første gang i livet strevde hun ikke hele tiden etter å forsøke å komme et annet sted og å bli en annen som var viktigere. Hun likte seg selv og følte seg for første gang rolig. Gwen oppdaget til og med at hun elsket å gå omkring og gjøre svært lite, noe som tidligere aldri hadde vært noe hun hadde følt for eller tillatt seg å gjøre. For det meste var hun virkelig stolt over seg selv og for at hun hadde våget å gå av hamsterhjulet og slutte å strebe etter suksess.
Så møtte hun Brendon. Hennes nye venn var en jet-setter, en fremgangsrik gründer på jakt etter de store sakene. Fylt av ambisjoner og talent mistet han aldri en mulighet til å delta på et arrangement, et nettverk eller å gjøre dette ekstra; han gjorde alt mulig for å ro i land bedriften sin. Han jaget alltid etter noe og fikk det vanligvis også. Som Gwen beskrev det, var Brendom den mannlige versjonen av hennes gamle jeg, men en vinnende person.
Et kort stykke inn i forholdet deres begynte Gwen å snakke om behovet for å komme tilbake til komedien. Hun begynte å se ned på seg selv og så på seg selv som kjedelig. Kursene hun gikk på og som hadde vært fascinerende bare for noen uker siden, var nå kjedelige og middelmådige. For første gang siden hun forlot komedien, følte hun seg skuffet over seg selv. Hun følte seg mislykket og utilstrekkelig. Livet som hadde vært kjekt, oppnåelig og modig, og viktigst av alt, som endelig tilhørte henne, var nå tomt og uten spenning, altfor hverdagslig for Brendon, og hun følte seg altfor uinteressant for ham.
Bare to måneder inn i det nye forholdet hadde selvfølelsen og stoltheten hun fikk i den svært vanskelige prosessen med å avbryte en karriere, gi slipp på en drøm og bygge en ny identitet, stort sett forsvunnet. Gwen hadde mistet kontakten med hva livet betydde for henne og så det nå ut fra kjærestens perspektiv. Det hun følte for seg selv, ble nå definert ut fra hvordan hun forestilte seg at Brendon oppfattet henne. Respekten som hun hadde bygget opp for sin egen livsreise, var borte; redusert til de dommene som hennes nye kjæreste merket dem med.
Som mennesker er dette slikt vi gjør noen ganger mot oss selv. Vi ignorerer, avviser og forkaster våre egne erfaringer. Vi ignorerer hva vår livsreise betyr for oss, det vi vet er sant om oss selv, og erstatter dette med andre menneskers definisjon og oppfatning om oss selv og våre liv. Vi gjør dette ubevisst, uten en gang å innse at vi gjør det.
Hvis vi vil bryte vanen med å forlate oss selv, så må vi først bli bevisst på den. Vi må bli klar over hvor villige vi ofrer egen erfaring til fordel for andres versjon av den. Når vi kan se hvordan vi selv gir fra oss sannheten, se lidelsen den forårsaker og se det absurde i dette, først da kan vi slutte med det.
<blockquote>Bli oppmerksom på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg</blockquote>
Med bevissthet og mye trening kan vi lære oss å være nærværende og i kontakt med det som utgjør oss selv og vår egen erfaring, stå i vår egen sannhet og foran andre kunne definere hva som er viktig for oss.
Kunne stå opp selv mot de som definerer oss på en annen måte enn slik vi selv opplever at vi er og uavhengig av eventuelle meninger de har om oss. Være bevisst på når og hvordan du gir bort det som er sant for deg når du lar andre skrive livshistorien din. Øve deg på å ta tilbake din egen kraft og autoritet, uansett hva det betyr for deg.

Når vi slutter å dømme oss selv ut fra hvordan andre ser på oss og i stedet finne vår egen kraft, da føres vi tilbake til vår egen indre sannhet, til det som er viktig og sant for oss. Det er noe som kan åpne opp for en dypere forandring og et rikere liv.
Gwen arbeidet som komiker da jeg traff henne første gang. Hun var ikke kjent da, men det virket som om hun var på vei til å bli det.

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div data-href="Nar-man-inte-far-den-ursakt-man-sa-val-behover" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true"></div>
<div class="row custom-margin-top-20">
<div class="col-md-9 article-content">
I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fortjente, har fått meg til å undersøke dette med å be om unnskyldning og hva jeg selv føler i forhold til dette.
Det har også gått med mye tid til å forstå hvorfor visse mennesker vegrer seg for å be om unnskyldning, selv når de vet at de har forårsaket skade. Det som skjedde var kanskje ikke en stor sak og krevde ikke mye av noen, men likevel uteble unnskyldningen.
Nylig var det en venn som vegret seg for å si at hun var lei seg over å ha rotet bort en bok hun hadde lånt av meg. Unnskyldningen kom ikke da jeg trengte den. Hva skal man mene om dette? Et enkelt "unnskyld" ville likevel ha forandret alt på noen få sekunder, men ordet ble aldri sagt. Jeg ble forbitret og sint og krevde en unnskyldning for noe jeg egentlig ikke brydde meg så mye om.
Dette med å si "unnskyld" er tross alt en erkjennelse av at man har gjort en feil.  For noen mennesker er det umulig å innrømme at de har gjort en feil, selv om de føler seg ille til mote over at de har feilet. Det er rart å være vitne til, men personen som aldri ber om unnskyldning kan faktisk angre og likevel vegre seg for å uttale de ordene som skulle rette opp at det ble så feil.
For å kunne erkjenne at vi har gjort en feil, kreves det et visst nivå av selvfølelse. Mennesker som er veldig usikre kan synes det er en utfordring å be om unnskyldning, delvis fordi ett eneste mistak har makt til å utviske hele deres egenverd. Tanken på at de kan gjøre en feil og fremdeles være en verdifull og god person, er utenkelig for noen med svært lav selvfølelse.
En unnskyldning er en erkjennelse av at man ikke er feilfri, noe som kan utløse den store følelsen av utilstrekkelighet og skam de bærer på, og som kan true det skjøre bildet de har skapt av seg selv. For en person som opplever at vedkommende ikke er verdt noe, kan dette med å erkjenne en feil oppleves som at man blir ødelagt.
Et annet eksempel er personer som alltid har blitt klandret som barn, og som fra tidlig alder har fått høre at de er ansvarlige for alle problem som har oppstått, og blitt straffet for det. Som voksne tenderer disse menneskene til å gjøre en av disse to tingene; be om unnskyldning for alt, selv for ting de ikke har gjort, eller vegre seg for å be om unnskyldning når de har gjort feil.
De som aldri ber om unnskyldning har bestemt seg for, bevisst eller ubevisst, at de aldri kommer til å akseptere kritikk av noe slag. De har stengt døren til alt som minner dem om det. Hvis de sier at de er lei seg for noe som har hendt kommer de i kontakt med de følelsene som er knyttet til tidligere erfaringer med å bli dømt, at de er skyldige og dårlige. Etter å ha blitt urettmessig klandret for alt som er feil, orker de helt enkelt ikke lengre å ta ansvar når de gjør feil.
Så finnes det dem som vegrer seg for å si unnskyld fordi de mangler empati og faktisk ikke er lei seg for at handlingene deres har skadet deg og gjort deg vondt. De tror at en unnskyldning bare trengs i situasjoner der de med vilje har forårsaket deg skade. I andre tilfeller behøves ingen unnskyldning ettersom den smerten du kjente ikke var gjort med vilje, og dermed ikke var deres feil. Din smerte har i seg selv ingen verdi for dem.
<blockquote>Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave.</blockquote>
Jeg har bare berørt noen aspekter ved dem som aldri ber om unnskyldning, men det finnes mange flere grunner til at visse mennesker ikke kan, og ikke kommer til å be om unnskyldning. For å kunne si at man er lei for noe må man klare å være sårbar, noe som er altfor grusomt, trist og farlig for noen mennesker.
Når jeg sier at jeg er lei meg er det det samme som å erkjenne at jeg bryr meg om hvordan du har det, og at jeg bryr meg om at du ble såret. Jeg bryr meg tilstrekkelig mye om deg til å legge mitt ego til side og slutte å forsvare meg selv slik at jeg kan høre din opplevelse; akkurat nå jeg er villig til å erkjenne at jeg er ufullkommen ettersom du er viktig for meg, og jeg bryr meg om deg.
Å få et oppriktig "unnskyld" er en verdifull gave. Vi opplever da at vi blir hørt og bekreftet, forstått og verdsatt. Nesten alt som forårsaket smerte kan forsvinne av et ekte og hjertelig "unnskyld". Når en annen person ser oss i øynene og sier at de er lei seg for at noe de har gjort skadet oss, føler vi oss elsket og vi kjenner at vi betyr noe for den andre.
Når vi får en unnskyldning fra noen kjenner vi oss bekreftet, og at vår oppbrakthet er berettiget; at den som ber om unnskyldning tar ansvar for sine bevisste eller ubevisste handlinger. Når dette skjer, slapper vårt indre av, vi trenger ikke lenger kjempe for å bevise at vår opplevelse betyr noe, vi har rett til å føle smerten og den har betydning.
Dette er ikke et essay om hvordan man får en person til å si unnskyld, som ikke kan si det. For det meste har jeg mislyktes med den oppgaven. Det jeg har blitt bedre på er imidlertid å akseptere de tingene jeg ikke kan forandre, og slutte å legge energi i å få en unnskyldning fra noen som ikke kan tilby den.
Jeg har også blitt bedre på å kjenne igjen når mitt behov for en unnskyldning oppstår, og i stedet gi meg selv den velvilje og vennlighet som jeg gjerne skulle hatt. Jo mer bevisst jeg blir på fraværet av en unnskyldning, desto mindre trenger jeg å få bekreftet det jeg vet er sant i situasjonen.
Noen ganger, når man ikke får det man tror man trenger, behøver man å lære seg å slappe av, selv om man ikke får noen unnskyldning. Begynnelsen på den helbredende prosessen er å erkjenne at den smerten man føler på lengter etter vennlighet, og at det man føler betyr noe og er viktig.
Tenk på den dype betydningen av ordet "unnskyld". Når du er heldig og får et ekte "unnskyld" så ta imot det. Føl det storslagne i hva den andre personen tilbyr deg. Ta imot hans eller hennes ønske og vilje til å være sårbar og ansvarlig, til å ivareta deg i stedet for sitt eget ego. Det er stort.
Og når du får muligheten til å si unnskyld, og du virkelig mener det, sett pris på muligheten til å få gi denne opplevelsen til en annen. Verdsett muligheten til å ta det skrittet der du kanskje forlater komfortsonen din, der du slipper taket og er generøs. Hedre dybden av den gaven du gir. "Unnskyld" og "takk" er egentlig to sider av samme sak.
</div>
</div>





Hvorfor er det så vanskelig for en del mennesker å si unnskyld, dette enkle lille ordet? Hvordan håndterer man å ikke få den unnskyldningen man føler man trenger? Det finnes veier ut av smerten om man er villig til å ta dem.








I årenes løp har jeg møtt mennesker som aldri ber om unnskyldning. Å ikke få den unnskyldningen jeg lengtet etter, og som jeg mente jeg fo

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

<div class="col-md-3">
<div class="row margin-bottom-20 custom-margin-top-5">
<div class="col-md-12">
<h3 class="fb-share-button fb_iframe_widget" data-href="Att-behova-acceptera-det-vi-verkligen-inte-vill-acceptera" data-layout="button" data-size="small" data-mobile-iframe="true">Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.</h3>
</div>
</div>
</div>
<div class="col-md-9 article-content">
Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke forandre situasjonen.
Eller som det pleier å være: Først prøver man å sloss mot virkeligheten og etter hvert ser man at det er virkeligheten som vinner.
Så falt det meg plutselig inn at dette kunne være en ypperlig anledning til å øve seg på å akseptere.
Når jeg undersøker en ide` eller en metode, liker jeg å begynne med se på hva noe ikke er. Så, hvilke myter og misoppfatninger finnes om akseptering som hindrer oss i å kunne oppleve og føle den?
Myte nr. 1: At vi er ok med hva som skjer og kan tolerere det.
Den største misforståelsen vedrørende aksept, er at det betyr at vi har det greit med det vi aksepterer, at vi på en måte tolererer en situasjon vi ikke vil ha.
Virkeligheten: Akseptering krever ikke at vi synes at det vi aksepterer er greit.
Å akseptere betyr ikke at vi plutselig vil ha det vi tidligere ikke ville ha.  Det betyr ikke at vi har det bra eller føler oss rolig med situasjonen fordi vi begynner å akseptere den.
Myte nr. 2: Å akseptere innebærer at vi slutter å forsøke å forandre noe.
Vi tror at akseptering er synonymt med en passiv aksept, og at den innebærer å gi opp alle anstrengelser for å gjøre ting annerledes. At den innebærer en godkjenning, at vi går med på en situasjon som for alltid kommer til å bestå; at den skulle utgjøre en beslutning som innebærer at man bare drar teppet over hodet og glemmer det hele.
Virkeligheten: Å akseptere betyr ikke at man slutter å anstrenge seg for å forandre det som er.
Å akseptere noe innebærer ikke at vi gir opp tanken på at virkeligheten skal kunne bli annerledes. Akseptering handler bare om nåtiden og har ingen ting med fremtiden å gjøre. Dessuten er akseptering ikke en passiv handling, men snarere en handling som oppstår av visdom. Den innebærer at man går med på å begynne og se hvor man faktisk befinner seg, og siden overveie situasjonen og hva den innebærer.
Hvis aksept ikke er disse mytene, hva er da dette vi kaller for akseptering?
Akseptering kan, forstått riktig, oppleves som et slags mot. Den er for dem som har styrken til å møte og slutte med å fornekte sannheten, og kan være det første steget i en prosess mot virkelig fremgang og framskritt.
Det kan kanskje hjelpe å bruke andre ord for å forstå det. I stedet for å spørre seg: "Kan jeg akseptere dette?" Så foretrekker jeg å stille meg spørsmålene: "Kan jeg slappe av med dette?" "Tolererer jeg situasjonen som den er?" og "Greier jeg å holde ut at, det er slik det er akkurat nå?"
Disse spørsmålene kan være en veiledning til det som vi kjenner fungerer best for oss, ut fra det vi forbinder med akseptering. Faktum er at vi aldri kommer til å akseptere eller bli ok med noe som vi i vårt indre ikke vil ha, og den delen av oss må også inkluderes i denne prosessen.
Å kunne slappe av i den rådende situasjonen, betyr at vi da også kan koble av sammen med den delen av oss som skriker "nei" til situasjonen.
Den betyr at vi gjør plass for følelsen av ikke-aksept. Vi aksepterer situasjonen og samtidig lar vi den kraftfulle avvisningen fortsatt finnes i oss. Vi ber ikke om å bli kvitt motstanden, da motstanden er vår venn. Den er der for å beskytte oss fra det vi ikke vil ha, så vi aksepterer og tillater den negative situasjonen, og også bevisstheten om at vi avskyr den.
For det andre handler akseptering om å erkjenne for seg selv at denne situasjonen virkelig skjer. Å akseptere betyr ikke at vi liker noe, holder med noe, eller ikke kommer til å prøve å endre noe; det betyr helt enkelt at vi aksepterer at det er som det er.
Det primære elementet i akseptering er å åpne opp for virkeligheten som den virkelig er, og handler ikke i første rekke om hva vi føler for den. Å akseptere handler om at vi er villige til å tolerere en ubehagelig situasjon.
I mitt tilfelle, i den vanskelige situasjonen jeg befinner meg i, og som pågår akkurat nå, øver jeg på å kunne slappe av og være i det som jeg ikke har svar på. Jeg aksepterer det som skjer, selv om jeg skulle ønske at ting hadde vært annerledes og at jeg akkurat nå ikke vet hvordan man kan få det til å skje.
Det komiske er at vår vegring mot å akseptere en situasjon, vanligvis innebærer en kamp mot virkeligheten og det som er. Vi vegrer oss mot å tillate det som allerede er. Sett i dette lyset er det litt feil å vegre seg mot å akseptere virkeligheten som den er.
<blockquote>Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske.</blockquote>
Når vi øver oss på akseptering, sier vi: "Ja, dette skjer. Det er som det er". Paradoksalt nok frigjør dette oss slik at vi kan begynne å forandre situasjonen, eller forandre oss selv.
Som en god venn sa til meg: Enten kommer situasjonen til å endre seg, eller så kommer du til å forandre deg, men en forandring kommer til å skje.
Når vi sløser så mye energi på å bekjempe virkeligheten, hindrer det oss i å rette energien vår mot det vi kan gjøre med situasjonen. Vi aksepterer ikke det som skjer. Å akseptere situasjonen gjør at vi i det minste kan begynne å gjøre det vi kan, ut fra vårt ståsted.
Å akseptere er et dypt og kraftfullt skritt i vår utvikling som menneske. Det kreves mot å være ærlig med hvor vi står. Aksept krever besluttsomhet for å kunne erkjenne hva som er sant. Dette kan være ubehagelig, men er mye bedre enn å fornekte virkeligheten og unnvike slike følelser.
Gjennom å trene på å akseptere gir vi oss selv lov å til være en del av vårt eget liv, og til å oppleve nået som det er. Vi tillater oss å slutte å sloss mot virkeligheten, noe som bare er utmattende og til ingen nytte.
Å akseptere er virkelig en klok handling. Når vi er villige til å si: "Ja, slik er det uansett om jeg vil eller ikke", så slapper vi av. Vi kan puste ut: Bløffen vi har levd i og vært en del av, har nå blitt synliggjort.
Det morsomme er at vi nesten alltid vet hva som er sant, vi bare lurer oss selv med å ikke akseptere. Å akseptere gir oss tillatelse til å endelig være sannferdige mot oss selv og styre vårt eget liv.
Når vi kan si; "jeg aksepterer at det er som det er - selv om jeg hater det og ikke vet hva jeg skal gjøre med det" - så er vi i det minste ærlige mot oss selv. Noe som til sist er det mest kraftfulle, modige og selvelskende sted vi kan skape livet vårt ut fra.
</div>




Aksept er noe av det vanskeligste, men også noe av det viktigste man kan praktisere i sitt liv. Aksept er en vei til selverkjennelse og til å kunne forandre sin egen virkelighet samtidig som det gir oss kraft og ro.





Akkurat nå går jeg gjennom vanskeligheter i mitt liv. Jeg skulle definitivt ønske at dette ikke var en del av mitt liv, men mitt ønske kan naturligvis ikke foran

Bryt offermentaliteten og ta inn det positive

Ta tilbake kraften din og bli sterkere i deg selv

Når man ikke får den unnskyldningen man trenger

Å måtte akseptere det vi ikke vil akseptere