Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>I takt med at maktkampen i toppsjiktet innen Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) tilspisser seg, er det mange som lurer på om Kinas leder, Xi Jinping, fortsatt sitter ved makten og virkelig har kontroll, særlig over militæret.</h3>
<p>I henhold til KKPs mangeårige praksis blir en gruppe generaler forfremmet hvert år før Hærens dag den 1. august. Mange generaler skal ha blitt avsatt eller etterforsket i en påstått militær utrenskning i løpet av det siste året. Derfor har det vært stor interesse for om Xi vil forfremme noen generaler eller kunngjøre nye utnevnelser før den 1. august, som en indikasjon på om han fortsatt har kontroll over militæret.</p>
<p>Xu Qiliang, tidligere viseformann i KKPs sentrale militærkommisjon, kommunistregimets høyeste militære ledelsesorgan, <a href="https://www.theepochtimes.com/china/sudden-death-of-former-top-chinese-military-leader-and-low-profile-funeral-raise-eyebrows-5871437">døde plutselig</a> den 2. juni og ble dermed det siste offeret i en rekke ulykker som har rammet høytstående militære tjenestemenn i KKP. Det har vært flere plutselige dødsfall, arrestasjoner eller rett og slett forsvinning.</p>
<p>Etter avslutningsseremonien for den tredje sesjonen av Den nasjonale folkekongressen den 11. mars forsvant He Weidong, en av to viseformenn i Den sentrale militærkommisjonen, fra offentligheten. Statusen hans i militæret bare overgås av den andre viseformannen, Zhang Youxia, og han regnes som en av Xis mest betrodde menn. Det har versert rykter fra Beijing om at He Weidong var under etterforskning.</p>
<p>Noen observatører har derfor <a href="https://www.theepochtimes.com/china/insider-reveals-brutality-in-ongoing-purges-in-chinas-military-as-xis-control-appears-to-wane-5861369">spekulert</a> i at Zhang nå har ansvaret for KKPs militære ledelse og at han fratok Xi makten <a href="https://www.theepochtimes.com/china/insiders-say-xi-jinpings-exit-could-be-imminent-amid-internal-pushback-5865398">i fjor</a>.</p>
<p>To andre medlemmer av Den sentrale militærkommisjonen, Li Shangfu og Miao Hua, ble avsatt i løpet av de to foregående årene. Hvis He Weidongs fravær blir offisielt bekreftet, vil antallet medlemmer av Den sentrale militærkommisjonen være redusert fra syv til fire.</p>
<p>Hvem som skal fylle disse militære toppstillingene og hvem som skal erstatte generalene som har blitt presset ut, er fokus for årets Hærens dag.</p>
<h3>Generaler i fengsel nok til å danne et militærkompani</h3>
<p>I løpet av de siste 13 årene siden Xi ble KKP-leder, har han lansert bølger av «antikorrupsjons-kampanjer» for å rense ut sine politiske fiender og konsolidere makten sin. Mange av fiendene var i militæret.</p>
<p>«Så mye bitterhet har hopet seg opp i løpet av 13 år», <a href="https://www.epochtimes.com/gb/25/6/16/n14532140.htm">sa</a> Su Tzu-yun, forsker og direktør for avdelingen for forsvarsstrategi og -ressurser ved Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning, til den kinesiskspråklige utgaven av Epoch Times den 16. juni. «KKPs interne kamp i antikorrupsjonens navn er farligere enn en slagmark.»</p>
<p>Men i løpet av ett år, fra 2023 til 2024, begynte det kinesiske regimet å foreta <a href="https://www.epochtimes.com/gb/24/6/28/n14279539.htm">utrenskninger</a>. 12 topptjenestemenn i Folkets frigjøringshær (PLA) ble fjernet i «antikorrupsjonens navn», deriblant Li Shangfu og Wei Fenghe, som begge var tidligere forsvarsministre, samt tre sjefer for rakettstyrkene og en sjef for luftforsvaret.</p>
<p>I 2024 <a href="https://www.aboluowang.com/2024/0703/2074924.html">publiserte</a> utenlandske kinesiske medier på nytt et nå slettet <a href="https://newtalk.tw/news/view/2024-07-03/926395">X-innlegg</a> av Kina-observatøren «Li Jun». Han listet opp navn og rang på 101 militære toppledere i KKP som var blitt fengslet. Li sa at det var nok personer i fengselet til å danne et militært kompani, med 97 på «general-nivå» og ytterligere fire på «oberst-nivå».</p>
<p>Su bemerket at alle de høytstående militære tjenestemennene som er blitt fjernet i løpet av det siste året, tidligere var forfremmet til stillingene sine av Xi.</p>
<p>«For øyeblikket ser det ut til at bare Zhang Youxia har makt til å gjennomføre utrenskningen, og Xi Jinping kan ha blitt et "gummistempel" (bare en formell godkjenner). Ellers ville ikke alle vært personer fra Xis fraksjon», sa han.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/eu-foreslar-en-ny-strategi-for-a-bremse-strommen-av-billige-nettvarer-fra-kina" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" 
         alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/populaere-matoljer-og-oksidasjon-del-4" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" 
         alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Den USA-baserte Kina-observatøren, Tang Jingyuan, deler den samme vurderingen. Han sa til Epoch Times den 16. juni at «ikke bare er denne bølgen av storstilt utrenskning nesten utelukkende rettet mot Xi Jinpings meningsfeller ... men de som erstatter dem, er alle folk fra Zhang Youxias fraksjon», mens noen stillinger etter utrenskningen er fortsatt ubesatte.</p>
<p>«Dette betyr at det kan ha skjedd en enorm utskiftning og overføring av makt i KKPs militærvesen», sier Tang. "Når kontrollen over militæret er overført, betyr det at partilederens maktbase har kollapset. Så nå er Xi Jinping kanskje fortsatt toppleder i navnet, men i realiteten har han mistet kontrollen over den høyeste makten i KKP."</p>
<p>Slike spekulasjoner er vanskelige å bekrefte fordi det ikke finnes noen offentlig informasjon om maktkampen innad i KKP, og det er heller ikke mulig å få en offisiell avklaring eller bevis på interne stridigheter, sa Shen Ming-shih, direktør for avdeling for nasjonal sikkerhetsforskning ved Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning, til Epoch Times den 16. juni.</p>
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2019%2F10%2F01%2Fxi-jinping_CHINA-ANNIVERSARY-PARADE-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Soldiers of the People's Liberation Army are seen before a giant screen as Chinese leader Xi Jinping speaks at the military parade marking the 70th founding anniversary of the regime in Beijing on Oct. 1, 2019. (Jason Lee/Reuters)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Soldater fra Folkets frigjøringshær foran en gigantisk skjerm, mens Kinas leder, Xi Jinping, taler under militærparaden som markerte 70-årsjubileet for regimets grunnleggelse i Beijing 1. oktober 2019. Jason Lee/Reuters</figcaption></figure>
<p>"Det uttrykkes utelukkende gjennom vag informasjon eller vagt språk og brukes til og med bevisst et slikt vagt språk for å indikere hvem som sitter ved makten eller hvem som har gått av. Det er vanskeligere for omverdenen å lese disse tegnene."</p>
<h3>Mulige personelle endringer innen Hærens dag</h3>
<p>Den USA-baserte Kina-kommentatoren, Chen Pokong, sa til Epoch Times at årets Hærens dag vil bli et viktig tidspunkt for å observere hvem som blir forfremmet i militæret og hvilken fraksjon de tilhører.</p>
<p>«Hvis de virkelig ønsker å utnevne nye medlemmer i Den sentrale militærkommisjonen på Hærens dag den 1. august, må dette godkjennes av det fjerde plenumsmøtet i KKPs sentralkomité. Det vil definitivt bli en hard kamp mellom Xi-fraksjonen og anti-Xi-fraksjonen.»</p>
<p>Hvis nye medlemmer blir lagt til, vil det også vise hvilken fraksjon som har overtaket i KKPs interne maktkamp, sa Chen.</p>
<p>Shen sa at det fortsatt er uklart nøyaktig når sentralkomiteens fjerde plenumsmøte vil bli avholdt, samtidig som det går rykter om en maktkamp.</p>
<p>«Hvis den avholdes før slutten av juni, vil KKPs generalsekretær eller Den sentrale militærkommisjonen ha gjort forberedelser for å forfremme en gruppe generaler før Hærens dag den 1. august», sa han.</p>
<p>Chen sa at KKPs interne ordninger er uoversiktlige, og det har vært svært vanskelig for de ulike fraksjonene å komme til enighet.</p>
<p>«De interne kampene mellom KKPs toppledere kan være langt hardere enn omverdenen forestiller seg, og KKP og dets militære styrker er i en prekær situasjon», sa han.</p>
<p><em>Ning Haizhong og Luo Ya bidro til denne rapporten.</em></p>


Nyhetsanalyse

Endring i militærets toppledelse må godkjennes på partiets fjerde plenumsmøte, som det ennå ikke er satt noen dato for.

I takt med at maktkampen i toppsjiktet innen Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) tilspisser seg, er det mange som lurer på om Kinas leder, Xi Jinping, fortsatt sitter ved makten og virkelig har kontroll, særlig over militæret.

I henhold til KKPs mangeårige praksis blir en gruppe generaler forfremmet hvert år før Hærens dag den 1. august. Mange generaler skal ha blitt avsatt eller etterf

Beijings årlige omrokkering av militærledelsen. Samtidig et tegn på Xis avtagende makt

<h3>Maten vi spiser hver dag kan i det skjulte sabotere hjernens helse. Mikroplast, tungmetaller og giftstoffer – som ikke bare finnes i sjømat, men også i ultraprosesserte matvarer og til og med i helsekostprodukter – utgjør en økende risiko og er knyttet til kognitiv svekkelse og demens. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan disse skjulte farene kommer inn i kroppen vår og hva vi kan gjøre for å redusere risikoen.</h3>
<h2>Mikroplast: Mest utbredt i hjernen vår</h2>
<p>Mikroplast invaderer i det stille kroppen vår – spesielt hjernen – gjennom det vi spiser hver dag. «Når det samler seg for mye mikroplast i hjernen, øker risikoen for demens», sa Zhao Mingwei, sertifisert toksikolog ved <em>American Society of Toxicology</em>, i programmet <em>«Health 1+1»</em> på NTDTV.</p>
<p>En <a href="https://www.nature.com/articles/s41591-024-03453-1">studie</a>publisert i <em>Nature Medicine</em> fant at mikroplast finnes i nyrene, leveren og hjernen. Mengden mikroplast i hjernen til avdøde personer uten demens er mye høyere i hjernen enn i leveren og nyrene – og enda høyere i hjernen til pasienter med demens.</p>
<p>Andre <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0304389424000979">studier</a> har vist at nanoplast kan akselerere dannelsen av beta-amyloidprotein, og dermed øke forekomsten av nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom.</p>
<p>Den primære funksjonen til blod-hjernebarrieren hos mennesker er å beskytte hjernen ved å kontrollere hva som kan passere fra blodet inn i hjernevevet. Fordi mikroplast kan være svært små og samhandle med cellemembraner – spesielt i fettvev – kan ekstremt små partikler noen ganger trenge inn i hjernen. En <a href="https://www.science.org/doi/full/10.1126/sciadv.adr8243?utm_source=chatgpt.com">studie</a> fant også at mikroplast kan bryte gjennom blod-hjernebarrieren, forårsake celleblokkering, indusere cerebral trombose og føre til nevroatferdsmessige abnormiteter.</p>
<h2>Hvordan redusere risikoen fra sjømat</h2>
<p>Zhao hevder at sjømat har blitt stadig mer forurenset på grunn av miljøforurensning. Kystnær fisk, skjell og andre krepsdyr, som krabber og reker, er utsatt for å akkumulere <a href="https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6132564/">mikroplast</a>. I tillegg kan stor fisk akkumulere mer mikroplast og tungmetaller gjennom næringskjeden ved å spise småfisk. Hvis du spiser forurenset større fisk, kan du også få i deg disse giftige stoffene. Zhao anbefaler følgende når du spiser fisk:</p>
<p><strong>1. Velg mindre fiskearter</strong></p>
<p>Unngå stor fisk; fisk på størrelse med en håndflate kan være et bedre valg.</p>
<p><strong>2. Velg sjømat fra kjente rene kilder</strong></p>
<p>Unngå å spise sjømat fra kysten eller nær tettbebygde områder, som er mer utsatte for forurensning. Dette gjelder spesielt fisk fanget nær fiskehavner,  med utslipp av forurensende stoffer fra båter.</p>
<p><strong>3. Unngå å spise innmat fra fisk</strong></p>
<p>Uansett kilde, bør du ikke spise innmat fra fisk. Det vil si; lever, innvoller og beinmarg, fordi mikroplast og tungmetaller har en tendens til å samle seg i disse organene. Selv fiskesuppe med bein bør unngås når det er mulig.</p>
<h2>Mikroplast i helseprodukter</h2>
<p>Zhao sa at <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39510303/">helseprodukter</a> også er en kilde til mikroplast, spesielt de i kapselform. Mange middelaldrende og eldre tar regelmessig flere helseprodukter, inkludert vitamin A, C og D, kalsiumtabletter, enzymer og probiotika. Hvis disse produktene er i kapselform, kan man få i seg store mengder mikroplast.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />        width: 150px;<br />        height: auto;<br />        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />        .les-mer-bilde {<br />            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />        }<br />    }<br /></style>
<p>Han la til at selv om de fleste mikroplastprodukter kan metaboliseres av kroppen, kan selv en liten mengde som akkumuleres i hjernen daglig, øke risikoen for demens betydelig ved 70-årsalderen og til slutt forårsake irreversible skader.</p>
<h3>Trygge måter å ta kosttilskudd på</h3>
<p>For å ta kosttilskudd på en trygg måte anbefaler Zhao følgende:</p>
<ol>
<li><b>Unngå kosttilskudd i kapselform:</b> Velg heller kosttilskudd i pulverform, dette kan redusere inntaket av mikroplast.</li>
<li><b>Begrens antall kosttilskudd som tas samtidig:</b> Å begrense antall kosttilskudd som tas samtidig kan redusere inntaket av mikroplast eller myknere.</li>
<li><b>Velg kosttilskudd fra anerkjente, sertifiserte kilder:</b> Å velge produkter med statlig sertifiserte symboler, som <em>Good Manufacturing Practices (GMP)</em> eller <em>International Organization for Standardization (ISO</em>), kan bidra til å sikre produktsikkerheten.</li>
</ol>
<h2>Ultraprosesserte matvarer skader hjernens funksjon</h2>
<p>En <a href="https://jamanetwork.com/journals/jamaneurology/fullarticle/2799140">studie</a> publisert i <em>JAMA Neurology</em> fant at å spise for mye ultraprosessert mat fremskynder kognitiv svekkelse. Zhao bemerket at mange ultraprosesserte matvarer har blitt så omfattende endret at forbrukerne ikke lenger kjenner deres virkelige opprinnelse.</p>
<p>For eksempel tror mange at syltetøy er laget av jordbær eller druer, men det kan faktisk være laget av mais. På samme måte kan populære plantebaserte kjøttprodukter se ut og smake som kjøtt, men de er ikke laget av animalske produkter.</p>
<p>Ultraprosesserte matvarer er svært raffinerte, noe som endrer deres opprinnelige kjemiske struktur. På grunn av den komplekse prosesseringen kan det dannes giftstoffer i alle ledd, og disse modifiserte ingrediensene kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, demens og tidlig død.</p>
<p>Hvorvidt matmerking hjelper, mener Zhao at det ofte ikke gjør det – mange kilder til ultraprosesserte matvarer er godt skjult. Matmerkings etikettene avslører ikke alltid råvarene eller hvor mange prosesser maten har gjennomgått. Derfor anbefaler han å unngå ultraprosesserte matvarer og heller velge ubearbeidet mat i stedet.</p>
<h2>Hvordan et sunt kosthold bidrar til avgiftning</h2>
<p>Kan kroppen skille ut akkumulerte giftstoffer? Zhao sa at det avhenger av typen. Vannløselige giftstoffer kan ofte skylles ut ved å drikke mer vann. Fettløselige giftstoffer absorberes imidlertid raskt av organer og hjernen, noe som gjør dem vanskeligere å metabolisere.</p>
<p>Han foreslår å spise mer fersk frukt og grønnsaker. Et sunt kosthold gir antioksidanter som bidrar til å styrke immunforsvaret og bekjempe giftstoffer. Trening øker også blodsirkulasjonen, noe som hjelper giftstoffenes utskilling gjennom nyrene.</p>


Helse

Shan Lam og JoJo Novae

Maten vi spiser hver dag kan i det skjulte sabotere hjernens helse. Mikroplast, tungmetaller og giftstoffer – som ikke bare finnes i sjømat, men også i ultraprosesserte matvarer og til og med i helsekostprodukter – utgjør en økende risiko og er knyttet til kognitiv svekkelse og demens. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan disse skjulte farene kommer inn i kroppen vår og hva vi k

Usynlige trusler mot hjernen: Hvordan vanlige matvarer kan fremskynde demens

<h3>Kina står overfor en stadig alvorlig demografisk krise. Fødselsratene i flere folkerike provinser kommer til å falle med over 50 prosent i 2024, sammenlignet med toppnivåene i 2016 og 2017. Denne kraftige nedgangen har allerede ført til en betydelig nedgang i antall førskolebarn og at titusenvis av barnehager har blitt lagt ned de siste årene.</h3>
<p>En nye studie fra datafirmaet MyCOS avslører at selv regioner som tradisjonelt har hatt høy fertilitet, er hardt rammet: Shandong-provinsen som en gang var Kinas mest fruktbare, hadde en nedgang på 63 prosent i fødselstall, mens Hunan rapporterte om en nedgang på 60 prosent. Lignende trender har blitt observert i Shandong-provinsen  og alle av Kinas 15 mest folkerike provinser.</p>
<p>Jin Yan som ble født i 1990 og som bor i Jinan i Shandong-provinsen, fortalte til den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times, at halvparten av klassekameratene hennes er single og har ikke råd til å gifte seg, ei heller få barn.</p>
<p>Selv de som gifter seg, velger sjeldent å få barn, sa hun.</p>
<p>"Blant vennene mine klager alle over det økonomiske presset. De som har barn, sier at kostnadene er overveldende. Mange er rett og slett for redde til å få barn", sa hun.</p>
<p>Jin og ektemannen er begge for tiden arbeidsledige og sliter med å betale ned på boliglånet på huset de kjøpte da de giftet seg.</p>
<p>Jin snakket med Epoch Times på betingelse av at hun skulle være beskyttet og bruke et pseudonym. Hun var redd for konsekvensene fra det regjerende kommunistregimet.</p>
<p>Wang Li (også et pseudonym) er født i 1980-årene, er en ugift kvinne og arbeidsledig. Hun fortalte til den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times at sosiale holdninger endrer seg, hovedsakelig på grunn av presset i hverdagen.</p>
<p>"Hvis jeg ikke kan sørge for et godt oppvekstmiljø for et barn, er det bedre å ikke få barn i det hele tatt", sa hun. "Jeg vil ikke at de skal lide, slik jeg gjør".</p>
<p>Hun la til at tidligere ble det å velge å ikke gifte seg eller få barn sett ned på, men idag er det i økende grad blitt normen.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>"De fleste av 1990-generasjonen som jeg kjenner, dater ikke og planlegger heller ikke å gifte seg. De tenker: Hvorfor bry seg med ekteskap? Hvorfor få barn? Å tjene penger til seg selv og leve alene er like verdifullt".</p>
<p>En nyere undersøkelse fra det<em>Yuwa Population Research Institute</em> i Beijing avslørte at den gjennomsnittlige kostnaden for å oppfostre et barn i Kina fra fødsel og opp til 17 år er 538.000 yuan (rundt 74.900 dollar) og vil stiger til rundt 680.000 yuan (rundt 94.700 dollar) når summen utvides til å ta med universitets-utdanning. I global sammenligning rangerer Kina blant de dyreste landene å oppdra barn. Målt som en multiplum av BNP per innbygger, koster det 6,3 ganger gjennomsnittsinntekten å oppdra et barn til det er 18 år i Kina, sammenlignet med 2,1 i Australia, 2,2 i Frankrike, 2,9 i Sverige, 3,6 i Tyskland, 4,1 i USA og 4,3 i Japan.</p>
<p>Den kraftige nedgangen i fødselsraten har en klar innflytelse på førskoleutdanningen. Ifølge statistikk for 2024 fra Kinas utdanningsdepartement har antall barnehager i Kina blitt redusert i de tre påfølgende årene slik: mer enn 5.600 barnehager ble lagt ned i 2022, 14.000 barnehager ble lagt ned i 2023 og over 20.000 i 2024.</p>
<p>Nasjonalt har innmelding i førskolen sunket til 35,84 millioner i 2024. Det er en nedgang på 5 millioner fra året før.</p>
<p>Som et resultat har mange førskolelærere blitt tvunget til å søke arbeid i andre sektorer.</p>
<p>Det statlige mediehuset, Yicai, rapporterte den 12. juni at flere nedlagte barnehager har blitt omgjort til sykehjem eller blitt blandings-institusjoner som tilbyr både eldreomsorg og barneomsorg; såkalte "generasjons-omsorgssentre".</p>
<p>Kinas demografiske krise kan spores tilbake til de flere tiår med ett-barns-politikken som ble innført av Deng Xiaoping i 1979. I løpet av gjennomførings-perioden falt fertilitetsraten fra gjennomsnittlig 2,9 barn per kvinne til bare 1,1 i 2015. Selv om regjeringen lettet på politikken og tillot to barn i 2016 og senere tre barn i 2021, mislyktes disse tiltakene stort sett, og de har ikke klart å snu den nedadgående trenden. I 2022 opplevde Kina sin første befolkningsnedgang på flere tiår, fulgt av en ny nedgang i 2023.</p>
<p>"Kommunistpartiet trodde at det å tillate flere fødsler, ville utløse en befolkningsboom. Dette var ønsketenkning", sa den kinesiske gründeren, Zhao Jun, til  den kinesisk-språklige utgaven av Epoch Times. "Det er ikke slik at de unge i dag ikke ønsker å gifte seg eller få barn; det er bare det at ingen har råd til det. Jeg tjener 5.000 yuan (rundt 696 dollar) i måneden. Hvordan skal jeg kunne forsørge en familie på det?"</p>
<p>Samtidig eldes Kinas befolkning raskt. Ved utgangen av 2024 var antall innbyggere som var 60 år eller eldre på 310 millioner (22 prosent av den totale befolkningen). Av denne gruppen var 220 millioner over 65 eller eldre. Det utgjør 15,6 prosent, ifølge <em>National Bureau of Statistics</em>.</p>
<p><em>Hong Ning bidro til denne rapporten.</em></p>


Kinas fødselsrate stuper. De unge oppgir at det er økonomisk press, karrierepress og høye kostnader knyttet til barneoppdragelse som er årsaken.

Kina står overfor en stadig alvorlig demografisk krise. Fødselsratene i flere folkerike provinser kommer til å falle med over 50 prosent i 2024, sammenlignet med toppnivåene i 2016 og 2017. Denne kraftige nedgangen har allerede ført til en betydelig nedgang i antall førskolebarn og at titusenvis av barnehager har blitt lagt ned de siste årene.
En nye studie fra datafirmaet MyCOS avslører 

Barnehager stenges over hele Kina

<h3>Med tanke på de israelske angrepene som har vært mot Iran, er det verdt å spørre seg hvordan disse hendelsene vil påvirke Kina. Iran er nært knyttet til Kina på ulike måter. Det betyr at endringer i Teheran vil kunne merkes helt til Beijing.</h3>
<p>Kina er Irans største handelspartner. Iran eksporterer hovedsakelig råolje og importerer en rekke industriprodukter, elektronikk og klær, som er typisk for kinesisk eksport. Båndene mellom Iran og Kina går imidlertid langt utover handel.</p>
<p>Iran er et autoritært teokrati som i årenes løp har inngått omfattende samarbeid med Kina for å øke overvåkningen og teknologisk kapasitet. For eksempel var det iranske transaksjoner som Huaweis finansdirektør, Meng Wanzhou, innrømmet å ha skjult, da hun angivelig var involvert i banksvindel med amerikanske banker. Huawei skal ha samarbeidet med iranske myndigheter om å installere Huawei-utstyr i hele landet og har forbedret overvåknings- og sikkerhetskapasiteten til den autoritære staten.</p>
<p>Teheran har også vært en trofast alliert av Beijing i ulike spørsmål. Som medlem av den mellomstatlige organisasjonen <em>BRICS</em> (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har Iran og Kina samarbeidet tett om en rekke utenrikspolitiske spørsmål. Kinesiske våpen har blitt oppdaget hos en rekke iranske kunder, deriblant Hamas, Hizbollah og houthiene. Kina er tilbakeholdne med å levere våpen direkte til Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Iran har blitt en betydelig leverandør av droner til Moskva, men er i stor grad avhengig av kinesiske komponenter for å dekke Russlands enorme etterspørsel.</p>
<p>Hvordan vil så den nåværende konflikten påvirke Iran, Kina og verden?</p>
<p>Foreløpig har Israel unngått å angripe Irans oljeeksporterende infrastruktur, inkludert anlegg som i stor grad forsyner Kina. Selv om dette i stor grad har bidratt til å holde oljepris og oljestrømmen stabil, ikke bare til Kina eller fra Iran, men globalt, vil det raskt påvirke Kina og det globale oljemarkedet dersom Israel endrer strategi og begynner å angripe oljeanlegg.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>Hvis Irans produksjonskapasitet blir satt ut av spill, kan dette få store konsekvenser på krigen mellom Russland og Ukraina. Det vil ha en betydelig negativ effekt på den russiske dronekapasiteten. Selv om Kina kan forsyne Russland, har landet så langt vært tilbakeholdent med å stille militær støtte til angrepene mot Ukraina. Dette kan med andre ord redusere russiske offensive våpen rettet mot Ukraina og drive Kina inn i en sterkere allianse med Russland, selv om det virker usannsynlig.</p>
<p>Hva vil skje med partnerskapet mellom Iran og Kina i et større perspektiv og på lang sikt? Selv om begivenhetene fortsatt er under utvikling, ser det ut til at selv om det nåværende iranske regimet forblir ved makten, vil det ha blitt kraftig redusert og vil ikke være i stand til å spille en like viktig rolle i globale anliggender sammen med Kina mot Vesten. Regimets partnere i Libanon, Jemen, Syria og Hamas er, om ikke knust, så i hvert fall gjort maktesløse.</p>
<p>Hvis det skjer et regimeskifte i Teheran, kan grunnlaget for partnerskapet mellom Iran og Kina kollapse. Det kan føre til at det nåværende autoritære teokratiet, som samarbeider med en autoritær, kommunistisk stat, erstattes av en mer vestligvennlig regjering. I beste fall vil en ny regjering revurdere eksisterende allianser og partnerskap med land som Kina.</p>
<p>En grunnleggende endring i sikkerhetssituasjonen i Midtøsten vil uten tvil være enda viktigere for Beijing, fordi det vil gjøre det mulig for USA å tildele mer forsvarsressurser til Indo-Stillehavs-regionen. Gitt det kinesiske regimets ekspansive sabelrasling og retorikk om USAs involvering i regionen, vil enhver endring i Irans sikkerhetspolitiske status være svært bekymringsfull for Beijing. Et distrahert USA er til fordel for Beijing, og regimet ønsker at det skal fortsette å være slik.</p>
<p>Som filosofen Yogi Berra sa: "Jeg kommer ikke med spådommer, særlig ikke om fremtiden. Det virker likevel rimelig å si at Beijing er bekymret for utviklingen i Iran. Nesten enhver endring i forhold til den nåværende status quo vil trolig ikke være til fordel for Beijing og muligens til skade for landes interesser. Det kinesiske regimet trenger land som det kan alliere seg med og som støtter landets autoritære interesser. Enhver endring av denne statusen vil bli oppfattet negativt av Beijing.</p>
<p><em>Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen, er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.</em></p>


Med tanke på de israelske angrepene som har vært mot Iran, er det verdt å spørre seg hvordan disse hendelsene vil påvirke Kina. Iran er nært knyttet til Kina på ulike måter. Det betyr at endringer i Teheran vil kunne merkes helt til Beijing.
Kina er Irans største handelspartner. Iran eksporterer hovedsakelig råolje og importerer en rekke industriprodukter, elektronikk og klær, som er t

Hvordan vil Iran-Israel-konflikten påvirke Kina?

<h3>Den nye ondskapens allianse, ledet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, i den rekkefølgen, har lenge samarbeidet mot demokratiet. Mens Iran og Russland drepte mennesker i Israel og Ukraina, forbereder regimet i Beijing seg på å gjøre det samme i Taiwan.</h3>
<p>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker at Iran og Russland skal lykkes. Suksessen deres vil være en lekse for verdens demokratier og bane vei for Folkets frigjøringshærs kryssing av Taiwan-stredet.</p>
<p>For å oppnå dette og andre lignende mål har Kina og Iran tette militære, <a href="https://www.cnn.com/2025/06/16/china/china-role-israel-iran-attack-intl-hnk">diplomatiske</a> og økonomiske bånd. KKP støtter Iran fremfor Israel ved konsekvent å gi Israel skylden for konflikten, selv om det var Iran som startet den ved å bevæpne og trene de stridende gruppene før siste angrep på Israel begynte den 7. oktober 2023. Det var det verste terrorangrepet i Israels historie. KKP unnlot å legge skylden på Hamas-terroristenes sponsorer i Teheran. <a href="https://www.jns.org/chinas-role-in-the-iranian-missile-crisis/">Militært</a> sett forsyner regimet i Beijing Iran med de komponentene som er nødvendige for å bygge missiler og droner.</p>
<p>Nå som Israel er i ferd med å få overtaket, krever KKP plutselig høylydt «deeskalering». Dette er usannsynlig før Irans atomprogram er fullstendig demontert. Det kan kreve Irans «ubetingede overgivelse», slik president Donald Trump har krevd, eller et regimeskifte, slik Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har foreslått.</p>
<p>At KKP ikke gjorde mer for Iran, som å sende inn tropper, er et bevis på svakheten i denne alliansen. USA og Storbritannia har sendt militært utstyr, inkludert marinefartøy og jagerfly, samt personell som trengs for å forsvare Israel mot rakettangrep. I stedet sender KKP ut ord som har liten nytte i krig. De felles iranske, kinesiske og russiske <a href="https://www.cnn.com/2025/03/10/asia/iran-china-russia-joint-navy-drills-intl-hnk/index.html">marineøvelsene</a> i mars er glemt i Moskva og Beijing, fordi begge hovedstedene vender nå blikket bort fra en partner i nød.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/eu-foreslar-en-ny-strategi-for-a-bremse-strommen-av-billige-nettvarer-fra-kina" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>EU foreslår en ny strategi for å bremse strømmen av billige nettvarer fra Kina</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5704970-temu-LS-1080x664.jpeg" 
         alt="En mobiltelefon viser appen til netthandelsplattformen Temu i Shenzhen i Guangdong-provinsen i Kina. 28. oktober 2022. Foto: CFOTO/Future Publishing via Getty Images." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/populaere-matoljer-og-oksidasjon-del-4" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Populære matoljer og oksidasjon (del 4)</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/02/id5324512-shutterstock_535084495cooking-oil-ranking-oxidation-1130x664.webp" 
         alt="Foto: Alexander Prokopenko/Shutterstock" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>I <a href="https://www.wsj.com/business/energy-oil/if-irans-oil-is-cut-off-china-will-pay-the-price-95b9c7e1">økonomisk</a> forstand tjener KKP godt på Irans status som internasjonal paria. Beijing har gått denne lukrative veien før, blant annet med Russland, Burma (Myanmar), Venezuela og Nord-Korea, som alle er tvunget av vestlige sanksjoner til å selge olje til Kina med rabatt. Nesten ingen andre enn små, kinesiske «teapot»-raffinerier vil nå kjøpe sanksjonert iransk olje. Kinas store, statseide oljeselskaper unngår å kjøpe av frykt for å bli utestengt fra det globale finanssystemet.</p>
<p>Oljen fraktes på skygge-tankskip med transponderne slått av. Den selges med rabatter på mellom 2 og 11 dollar per fat i forhold til <em>Oman Export Blend</em> av samme kvalitet. Med 1,7 millioner fat iransk oljeeksport per dag, hvorav 90 prosent går til Kina, utgjør dette en besparelse på hele 6 milliarder dollar per år for Kina. Det kinesiske regimet betaler for oljen i yuan, som deretter må returneres til Kina i bytte mot kinesiske eksportvarer. Det er en vinn-vinn-situasjon for Beijing og KKP, men ikke for Iran. Noen iranske analytikere anser forholdet som en form for nykolonialisme. Det er nærmere neoimperialisme.</p>
<p>Kinas totale eksport til Iran er <a href="https://oec.world/en/profile/bilateral-country/chn/partner/irn">10 milliarder dollar</a>, mens Iran eksporterer for nesten 4,6 milliarder dollar tilbake til Kina (ikke inkludert skygge-oljeeksporten). Handelsoverskuddet til Kinas fordel er på over 5 milliarder dollar. Det er 5 milliarder dollar i tapte arbeidsplasser for det desperate iranske folket. Kinas viktigste importvarer fra Iran, i tillegg til olje, er etylenpolymerer, jernmalm og raffinert kobber.</p>
<p>Når Kinas økonomi bremser opp, inkludert i bygg- og forbrukssektoren, vil behovet for disse importvarene avta. I tillegg er det mange andre leverandører rundt om i verden. Dette setter de iranske mullahene i en vanskelig situasjon. De har få venner, lite penger og våpnene deres ble ødelagt av israelske luftangrep.</p>
<p>Alliansen skaper så mye global forvirring, vold og frykt at mange isolasjonister i USA, Europa og Japan helst vil se dem slåss mot hverandre enn å bli involverte. At Israel, Taiwan og Ukraina er demokratiske land, utgjør et etisk dilemma for de som ønsker å la dem stå ute i kulden. Å sitte på sidelinjen har også andre moralske risikoer.</p>
<p>Hvis allianse-maktene vinner over Israel, kan de for eksempel i fremtiden bruke sine erobringer mot USA og de arabiske allierte, inkludert Saudi-Arabia. Det ville ødelegge oppfatningen av styrke som hjelper USA å beholde sin dominerende stilling i verden. Det ville øke bensinprisen i USA og skade deres økonomiske vekst. Ved å styrke en av alliansene ved å gi etter, styrker de andre. Mens de blir sterkere, blir USA svakere. Det motsatte er sant og å foretrekke. Å styrke USAs allierte forbedrer USAs nasjonale sikkerhet.</p>
<p><em style="font-size: 1rem;">Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.</em></p>


Bryte forbindelsen mellom Kina og Iran for å svekke de nye alliansene.

Den nye ondskapens allianse, ledet av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, i den rekkefølgen, har lenge samarbeidet mot demokratiet. Mens Iran og Russland drepte mennesker i Israel og Ukraina, forbereder regimet i Beijing seg på å gjøre det samme i Taiwan.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) ønsker at Iran og Russland skal lykkes. Suksessen deres vil være en lekse for verdens demokratier 

Å slå Iran er å slå KKP

<h3>Det har vært svært stille om Krim siden den russiske okkupasjonen i 2014. Folk lurer på hva som skjer der, bortsett fra angrep på den russiskbygde broen eller hendelser knyttet til den pågående krigen og boikott mot sjøtransport.</h3>
<p>Den nye russisk-ortodokse metropolitten, Tikhon Shevkunov, ble til alles overraskelse hasteplassert på Krim. Utnevnelsen kom høsten 2023, og mange  innad i den russiske kirken lurte på hva som foregikk. Hvorfor ble den russisk-ortodokse kirkens mest ærverdige og kjente representant, omtalt som Putins åndelige leder, forflyttet? Eller ble han sendt i eksil? Og på hvem sitt initiativ? Patriark Kirills eller president Putins? Disse spørsmålene er nå besvart, men har ikke blitt løftet frem i vestlig presse. I ukrainsk presse, derimot, tok mange kritiske røster til orde i løpet av sommeren.</p>
<blockquote><p>Metropolitt Tikhon ble plassert på Krim for å fullføre prosjektet med å gjenskape den gamle, greske byen, Kherson.</p></blockquote>
<figure style="width: 1265px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/10/1gettyimages-688130194-9486573-4451.jpg" alt="" width="1265" height="993" /><figcaption class="wp-caption-text">Russlands president Vladimir Putin sammen med Tikhon Shevkunov, nå metropolitt.  Moskva i 2017. Tikhon har oppholdt seg i Kherson på Krim de siste månedene. Foto: Sergei Karpukhin/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
<p>Metropolitten Tikhon ble plassert på Krim for å fullføre prosjektet med å gjenreise den gamle, greske byen, Cherson. Byen ble grunnlagt 500 f.Kr. og har også levninger fra den tidligste kristne tiden. Dette er i sin tur en del av metropolittens historiske prosjekt, «Rossija, moja istorija» («Russland - min historie»), som har spredt seg som ild i tørt gress over Russlands 11 tidssoner.</p>
<p>Tikhon som er filmregissør av yrke, har vært involvert i prosjektet siden 2011. Det er under hans ledelse at «Russland - min historie» har blitt formet til en samling interaktive, høyteknologiske anlegg spredt over hele landet. Disse kalles historieparker der du, akkurat som på telefonen din, kan trykke på en knapp ved hjelp av peketeknologi og få historien visuelt presentert på til dels spektakulære måter. Opprinnelig var dette ideen til den russisk-ortodokse kirken, men etter hvert ble den en del av den russiske statens mnemoteknisk-strategi eller erindringspolitikk. Prosjektet er en måte for staten å bruke moderne metoder for å lære russiske skoleelever, lærere og det russiske folk om Russlands historie fra Vladimir den helliges dåp i 988 i Kherson, gjennom revolusjonen i 1917, seieren i den store fedrelandskrigen og Sovjetunionens fall og frem til i dag.</p>
<blockquote><p>Det handler om hvem som er den rettmessige arvingen til Kievriket.</p></blockquote>
<p>Det første og opprinnelige av disse anleggene ligger i Moskva. Det nyeste befinner seg nå på Krim. Det ligger utenfor Sevastopol i et område som regnes som en forstad til antikkens Kherson. Russiske arkeologer og historikere har samarbeidet med metropolitt Tikhon om å bygge en kopi av den antikke byen. Den er nå ferdigstilt og er kjent som «Nye Kherson». Den dekker et samlet areal på 140.000 kvadratmeter med parker og tre store museumssentre med fokus på kristendommen, antikken og Bysants, samt Krim og Novorossija. Sistnevnte var Katarina den stores navn på hennes erobringer i det sørlige Ukraina og på Krim på slutten av 1700-tallet. Her finner vi selvfølgelig også Vladimir-katedralen som ble bygget i løpet av mindre enn ett år av Tikhons tid på Krim. «Nye Cherson» ble innviet den 28. juli i fjor sommer, dagen for Vladimirs dåp. Vladimirs dåp står derfor i sentrum for alt dette, fordi den markerer begynnelsen på russisk historie og også ukrainsk historie.</p>
<p><strong>Det er altså</strong> ikke bare en krig om territorium eller andre storpolitiske aspekter ved den pågående konflikten, men også og ikke minst, en krig om historiefortolkningen mellom de to landene. Det handler om hvem som er den rettmessige arvingen til Kievriket Rus. Er det Russland eller Ukraina? Ukraina peker på at Moskva ikke var grunnlagt på fyrst Vladimirs tid. Det var derimot Kiev. Etterkommerne av den skandinaviske Rurik slo seg ned i Kiev. Ruriks svigerdatter, Helga (Olga), var den første av alle som ble kristen da hun mottok den hellige dåp. Hun besøkte keiseren i Konstantinopel i 957. Derfor er Kiev sentrum, og Kiev er den rettmessige arvingen i kampen om arvefølgen til Rus, særlig siden dåpen av Rus fant sted der i 988.</p>
<p>I Kherson på Krim ble imidlertid fyrste Vladimir døpt. Hvordan kunne det da ha seg at folk ble døpt i Dnepr i Kiev og Vladimir i Kherson? Også det handlet om territorium og ekspansjon. Vladimir fulgte i sin bestefar Igors fotspor og ønsket å utvide riket.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/lovgivere-fra-15-land-ber-det-kinesiske-regimet-om-en-slutt-pa-forfolgelsen-av-falun-gong" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Lovgivere fra 15 land ber det kinesiske regimet om en slutt på forfølgelsen av Falun Gong</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/id5691698-EpochImages-4274855481-xl-LSedit-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Falun Gong-utøvere arrangerer parade i Washington den 11. juli 2024. De krever en slutt på Det kinesiske kommunistpartiets 25 år lange forfølgelse av Falun Gong-utøvere i Kina. Foto: Larry Dye/The Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/lovgivere-fra-15-land-ber-det-kinesiske-regimet-om-en-slutt-pa-forfolgelsen-av-falun-gong" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/den-kloke-gamle-konens-oppskrift-mot-reumatisme-leddgikt-og-artrose" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Den kloke, gamle konens oppskrift mot reumatisme, leddgikt og artrose</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/08/c597add71a0346c5add72cfc3553bc37.webp" alt="Mange er rammet av en eller annen type revmatisk sykdom. Foto: Unsplash" <a href="https://www.epochtimes.no/den-kloke-gamle-konens-oppskrift-mot-reumatisme-leddgikt-og-artrose" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a></p>
<hr>
<p><strong>Igor</strong>, Helgas ektemann og sønn av Rurik, ønsket å ekspandere og lå i krig med Konstantinopel som han angrep i 941, uten å lykkes. Det finnes imidlertid bevarte dokumenter om fredsavtaler fra 944 som åpnet handelsruten mellom Kiev og Konstantinopel. Dermed kom den ortodokse troen senere fra Bysants til Kiev.</p>
<p>Fyrst Vladimir hadde på sin side erobret den bysantinske byen Kherson som han ga tilbake til keiseren i 988 mot at han giftet seg med Anna, søsteren til keiser Vasilijos II av Bysant.</p>
<p>I den forbindelse kapitulerte han fra sitt verdsatte hedenskap til den kristne troen, og dåpen hans fant derfor sted i Kherson. Da Vladimir etterpå kom tilbake til Kiev, bestemte han at hele riket skulle døpes, og slik ble det. Han ble etter en brødrestrid etterfulgt av sønnen Jaroslav som var gift med Ingegerd av Sigtuna, datter av Olof Skötkonung. Da Jaroslav i sin tur, i tråd med familietradisjonen, dro ut i krig, fikk han hjelp av hærstyrker fra Sverige.</p>
<p>Metropolitt Tikhon mener at det var den russiske kirken som «skapte Russland». Derfor føler kirken et spesielt ansvar for Russland og oppfatter historien til den russisk-ortodokse kirken og Russland som analog. Denne tilnærmingen gjenspeiles i grunnleggelsen av <em>New Cherson</em>. Den legitimerer Russland i forhold til Ukraina i form av en historisk kontinuitet som arvtaker til Rus. Ukraina motsetter seg selvsagt denne historietolkningen og har på ulike måter forsøkt å gjøre det internasjonale samfunnet oppmerksom på det som har foregått på Krim i form av utgravninger og byggevirksomhet. Kritikere mener at russerne har gjort seg skyldig i en skammelig behandling av uvurderlige gjenstander og et historisk miljø, som så sent som i 2013 var på nippet til å bli en del av verdensarven.</p>
<p><b>Sist, men ikke minst</b> har den russisk-ortodokse kirken tradisjonelt regnet Kiev som sin mor. Der har det ukrainske parlamentet, Verkhovna Rada, imidlertid nettopp vedtatt en lov den 20. august som forbyr den ukrainsk-ortodokse moderkirken. Den ukrainske kirken er formelt underlagt patriarken av Moskva og hele Rus. Hva som vil skje med den ukrainsk-ortodokse kirken i landet som har distansert seg fra Moskvapatriarkatet i over to år, gjenstår å se. Situasjonen tyder på at det haster enda mer for den russisk-ortodokse kirken å gjøre Kherson til sin egen. Det har den gjort i samarbeid med den russiske staten. Derfor måtte metropolitt Tikhon til Krim, og med tanke på effektiviteten hans, er det sikkert mer i vente.</p>
<p>Den 16. oktober utnevnte president Putin Tikhon til leder for Russlands <em>«bevaring, bruk og popularisering av historisk og kulturell arv og utvikling av kulturell og kognitiv turisme»</em>.</p>
<p><strong>Maria Eckerdal. </strong>Doktor i teologi, forsker ved "<em>Institutet for Ryssland- och Eurasienstudier"</em> ved Uppsala universitet</p>


Det har vært svært stille om Krim siden den russiske okkupasjonen i 2014. Folk lurer på hva som skjer der, bortsett fra angrep på den russiskbygde broen eller hendelser knyttet til den pågående krigen og boikott mot sjøtransport.

Den nye russisk-ortodokse metropolitten, Tikhon Shevkunov, ble til alles overraskelse hasteplassert på Krim. Utnevnelsen kom høsten 2023, og mange  innad i d

Mening: Maria Eckerdal: Krim, en stille krig om historiefortolkning

<div>
<div class="print:mx-auto print:w-2/3"></div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex flex-col self-center pb-2">
<h3><span style="font-size: 1.125rem; font-weight: bold;">Etter invasjonen av Ukraina ble det rapportert om patriark Kirill av Moskva. Patriarken ble fremstilt som en velstående </span><span style="color: #000000;">krigshisser</span><span style="font-size: 1.125rem; font-weight: bold;"> og tidligere KGB-agent (SvD 10/4-22). Ifølge artikkelen er formuen hans basert på avgiftsfri importert alkohol og tobakk på 1990-tallet, og han kalles «lederen av Putins religionskrig».</span></h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<p>I engelsk presse fremstilles drivkraften hans som homofobi (Foreign Policy 26/4-22), og i russisk presse ble han kritisert for å lede kirken til fullstendig moralsk kollaps. I en nylig artikkel, publisert i sveitsisk presse, diskuteres nok en gang patriarkens KGB-koblinger, mest fra den tiden han hadde en stilling i Genève i Kirkenes Verdensråd på 1970-tallet. (Euronews 6/2-24).</p>
<p><span style="color: #333333;">Patriark Kirill er uten tvil en av de mest kritiserte og sanksjonerte skikkelsene i dagens Russland, både i Russland og på den internasjonale arena. Den utløsende faktoren for kritikken mot ham var at han offentlig støttet den russiske invasjonen av Ukraina. Han hadde to valg, sier den russiske journalisten Konstantin Eggerts. Enten kunne han fordømme krigen i Ukraina eller støtte Kreml (Deutsche Welle 6/5-22). Han valgte det siste, og dermed var katastrofen et faktum, både for ham som person og for hans lederskap i kirken, i hvert fall sett utenfra.</span></p>
<p>Hvordan skal vi forstå denne kontroversielle patriarken og handlingene hans? Og hva med koblingen til KGB og hvorfor støtter han krigen, han som er en etterfølger av Jesus Kristus?</p>
<p><strong>I følge patriarkens</strong> uttalelser er han overbevist om at det er en åndelig krig som pågår i Ukraina, og dette er svaret på spørsmålet om hvorfor han stiller seg bak den. Det handler om ortodoks tro og et ortodokst liv på den ene siden og om vestlig, materialistisk og dekadent kultur på den andre. Han mener at blodet i Ukraina flyter på grunn av de anti-russiske styrkene som prøver å tvinge utenlandske verdier på de ortodokse. Ifølge flere forskere har russisk propaganda om Vestens forfall og praksis med liberal ekteskapslovgiving og reproduksjonsteknologi bidratt til oppfatningen om at dette er en ikke-ortodoks praksis og derfor ikke-russisk. Den hører dermed ikke hjemme på russisk-ortodoks territorium som må forsvares mot disse vestlige tendensene. Eggerts sier videre at det er viktig å huske på konsekvensene av hendelsene som fant sted i det postsovjetiske samfunnet på 1990-tallet da vestlig demokrati skulle innføres i Russland ved bruk av «sjokkterapi»-metoden. Lidelsen og hungersnøden som dette førte med seg, er fortsatt levende i den russiske bevisstheten. Siden den gang kan begreper om demokrati og liberalisme derfor oppfattes som negative og som en trussel mot det russiske samfunnet.</p>
<p><span style="color: #333333;"><strong>Patriarken er imidlertid</strong> ikke den første som betrakter Russland og den ortodokse troen som en bastion mot Vesten. En rekke russiske tenkere, som Pyotr Tjaadaev og Nikolai Berdyaev med flere, har de siste århundre vært inne på lignende tankebaner, nemlig at Russland er annerledes enn Vesten og at Russland har sin egen vei og sitt eget ansvar. Berdyaev mener ideen har sitt utgspring i hva «Skaperen betydde for Russland», og han viser til Fjodor Tyutyevs berømte setning: «Du kan ikke forstå Russland med fornuft... landet har en spesiell karakter. Du kan bare tro på Russland ." Disse tankene kalles vanligvis Den russiske ideen. Den har sin opprinnelse på 1800-tallet og er et konsept som refererer til en bred mengde tekstmateriale som diskuterer essensen av Russlands nasjonale identitet. Det er hovedsakelig to problemstillinger som dominerer innen <em>Den russiske ideen</em>; Det er forholdet til Europa og forholdet mellom staten og folket; det vil si spørsmålet om Russlands identitet er autokratisk, demokratisk eller ideosynkratisk.</span></p>
<p>Grunnlaget for patriarkens holdning til krigen finnes også i ideen om <em>Den russiske verden</em> (Русский мир), et kanonisk territorium som består av de tre ortodokse landene Russland, Ukraina og Hviterussland. De tre landene var historisk sett alle en del av det gamle Kiev-imperiet og det russiske imperiet. Sammen dannet de det territorielle grunnlaget for ideen om et russisk-ortodokst rike, Slavia ortodoks. De er forent gjennom den ortodokse troen og hører sammen under patriarken av Moskva og hele Russland. Da den russiske invasjonen startet, kunne patriarken si: "I dag er to broderlige folk i konflikt, to folk som faktisk er ett russisk folk."</p>
<blockquote><p>Det hellige Russland har et spesielt oppdrag i verden; som troens forsvarer og bevarer.</p></blockquote>
<p><span style="color: #000000;">Selve konseptet med den russiske verden har lenge vært en hjertesak for patriark Kirill. Han har vært pådriver for utviklingen helt siden han ble patriark i 2009. Kirill har innlemmet dette i kirken hvor det har fått eskatologiske, messianske og metafysiske trekk. Den russiske verden ble i sitt innhold et verdifellesskap av tradisjonelle verdier sammen med en anti-liberal og anti-globalistisk holdning. Opprinnelig var den russiske ideen eksklusiv og elitistisk. I dag er den spredt omkring og er veldig populær blant vanlige russere. Den dukker hyppig opp i russiske medier, og i Kreml snakker de om Den russiske verden med formuleringer hentet fra kirkens sfære. Ifølge dette konseptet tar <em>Det hellige Russland</em> sitt territorium i forsvar mot det gudløse Vesten, da det både forsvarer Ukraina, som en del av den russiske verden, og markerer seg mot det degenererte Vesten som ønsker å innlemme det.</span></p>
</div>
<div><strong style="font-size: 1rem;">Mye i den</strong><span style="font-size: 1rem;"> russiske selvoppfatningen hviler på et teologisk og filosofisk grunnlag, et forhold som er ukjent for oss i Vesten etter mange tiår, eller mer, med sekularisering. Russland regnes som hellig, en idé som begynte å utvikle seg på siste del av 1400-tallet og som forbindes med konseptet "Moskva som Det tredje Roma". Det var munken Filofey fra Pskov som i et brev til Basil III på 1520-tallet, kom med den nå klassiske formuleringen av Moskva som Det tredje Roma. Den russiske kirken ble uavhengig på samme tid, og dens metropolitt ble patriark i 1589. Samtidig begynte den russiske tsaren å bruke den bysantinske dobbel-ørnen i sitt heraldiske våpenskjold. Ideen om Det hellige Russland er dermed nært forbundet med den ortodokse troen, med den russisk-ortodokse kirken og med imperiet. Per-Arne Bodin, professor i slaviske språk, påpeker at det er ingen andre europeiske land som "bruker ordet hellig om seg selv, bortsett fra Russland". Det betyr at hellighet er en del av den russiske selvoppfatningen og en faktor for hvordan Russland ser på andre land. Russland forvalter aktivt ideen om å ha et messiansk kall, det vil si å være svaret på spørsmålet som Kristus stiller: "Men Menneskesønnen, vil han finne noen tro her på jorden når han kommer?" (Luk.18:8) Det hellige Russland har en spesiell misjon i verden, som forsvarer og bevarer av troen.</span></div>
<div></div>
<div class="article-content">
<blockquote><p>Et vesentlig aspekt er at den russiske staten og den russiske kirkes geografiske grenser ikke er sammenfallende.</p></blockquote>
<p><span style="color: #333333;">Den russiske statens selvoppfattelse er i stor grad sammenfallende med patriarkens tilnærming. Vi kan for eksempel se det i dokumentet "Foreign Policy Concept" (2013) der det er tydelig at Russland oppfatter seg selv som en unik sivilisasjon og som en motkraft mot det stadig økende kaoset i verden som kan sees på flere områder. Videre ser Russland på seg selv som en sterk militær og økonomisk aktør i en global kontekst, noe som er et standpunkt som slavisten Maria Engström identifiserer som en sekulær, byråkratisk versjon av det teologiske konseptet "ὁ Kατέχων".</span></p>
<p><strong>Ho katéchon går tilbake til</strong> bibelske tekster og betyr «å holde tilbake, hindre» og «det som holder tilbake», samt «den som holder tilbake» og å «holde fast i, holde, beholde». Engström mener at den russiske identiteten og selvoppfattelse av Russland som "ὁ Kατέχων" er en idé som bevarer Europa og hele verden fra Antikrist, har dype røtter i russisk historie og kultur og utgjør en viktig del av statens tilnærming i den nåværende krigen. For å forstå utviklingen i russisk politikk er det derfor viktig med innsikt i faktorene diskutert ovenfor. Det mener professor Kristian Gerner, som skriver at den ortodokse troen danner grunnlaget for den russiske ledelsen. I den ortodokse troen er ...</p>
<p>"... hovedtrekkene i den russiske ideologien som ligger til grunn for makthavernes syn på staten, folket og omverdenen. Politikken til den russiske staten har vært preget av det ortodokse verdensbildet til moskovittene."<span style="color: #ff0000;"> </span></p>
<p>Et vesentlig aspekt er altså at den russiske staten og den russiske kirkes geografiske grenser ikke er sammenfallende. Ukraina som kanonisk territorium har allerede vært under Kirills ansvar i århundrer. Nasjonen Ukraina har vært uavhengig siden 1991. Patriarken motsatte seg derfor annekteringen av Krim i 2014, som allerede var under hans jurisdiksjon. Kritikken hans <span style="color: #333333;">stilnet raskt</span>, selv om han ikke hadde ombestemt seg i saken. Til tross for patriarkens kritikk, fortsetter den russisk-ortodokse kirken å opprettholde sin plass i russisk utenrikspolitikk. Spørsmålet er om kirken og staten har samme mål, men på ulikt grunnlag?</p>
<p><strong>Når det gjelder</strong> påstanden om patriarkens bakgrunn i KGB, sier den ukrainske forskeren og tidligere arkimandritten, Cyril Hovorun, som jobbet tett med patriarken, at alle prester var tvunget til å gi informasjon til KGB under sovjettiden og at det går mange rykter om at Kirill var i deres tjeneste. Hovorun mener imidlertid at patriarken aldri var entusiastisk eller spesielt glad i å bli tvunget til slike aktiviteter og at dette igjen forårsaket gnisninger mellom ham og president Putin. "De må fortsatt tolerere hverandre fordi de begge bruker sine evner, sin personlige karisma og muligens hverandre - begge for sin egen vinning."</p>
<p>Flere forskere mener, som Hovorun, at det ikke er selvsagt at det er en absolutt konsensus eller samarbeid mellom patriarken og presidenten, slik det fremstilles i media. Caroline Hill resonnerer også på samme måte som Hovorun og observerer at det er et politisk spill mellom kirke og stat. Hun kommenterer det ideologiske grunnlaget for den pågående krigen og mener at enheten som presenteres utad mellom patriark og president, ikke er så fundamental som den fremstilles.</p>
<p>«Det er en oppfatning i Vesten at kirke og stat er veldig nært forbundet i Russland. Men den ortodokse kirke er ikke en monolitt. Den er ikke så hierarkisk som mange tror.»</p>
<p><strong>Hill mener at</strong> forholdet mellom stat og kirke handler om toleranse og om å unngå å blande seg inn i den andres virksomhet og at den påståtte tilhørigheten bare «er et spill for galleriet», i følge henne. Patriarken blir som nevnt ovenfor, kritisert, ikke bare eksternt, men også internt, både innenfra i egen kirke og av representanter for andre ortodokse kirker. Det er kritikk innen den russisk-ortodokse kirke mot krigen og mot patriarkens uttalelser om den. For eksempel publiserte 286 russisk-ortodokse prester et åpent brev den 22. mars 2022, der de skriver at ethvert menneskeliv er uvurderlig og en gave fra Gud, og at de sørger over lidelsene til de ukrainske brødrene og søstrene i krigen. En rekke prester i Russland har også blitt stilt for retten på grunn av sin motstand mot krigen, og spørsmålet er hvordan dette vil påvirke forholdet mellom den russiske staten og kirken fremover. Selv metropolen Onufrij fra den ukrainske ortodokse kirken (UOK) har gjentatte ganger kritisert krigen og markerer sterk avstand til Moskva. Den ukrainske ortodokse kirken er autonom, men under jurisdiksjonen til patriarken av Moskva tok hele kirken imidlertid avstand fra Moskva i mai 2022. De har slettet alt fra sine statutter som har forbindelse til den russisk-ortodokse kirken. Kirill på sin side har rett og slett ignorert dette og latt være å kommentere kritikken.</p>
<p><strong>Maria Eckerdal. </strong>Doktor ved teologisk institutt for russiske og eurasiske studier. Uppsala universitet</p>
</div>
</div>








Etter invasjonen av Ukraina ble det rapportert om patriark Kirill av Moskva. Patriarken ble fremstilt som en velstående krigshisser og tidligere KGB-agent (SvD 10/4-22). Ifølge artikkelen er formuen hans basert på avgiftsfri importert alkohol og tobakk på 1990-tallet, og han kalles «lederen av Putins religionskrig».








I engelsk presse fremstilles drivkraften hans s

Mening: Maria Eckerdal: Krim, en stille krig om historiefortolkning

Kronikk: Den russiske tilnærmingen – støpt i den ortodokse troen