Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

Shen Yun

Bergen: Shen Yun er «helt nydelig» og «perfekt», sier publikum

<h3>Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for å bistå russiske styrker på bakken.</h3>
Dissidenten Yuan Hongbing, tidligere jusprofessor ved Peking universitet og nå bosatt i eksil i Australia, fortalte The Epoch Times at han hadde mottatt den klassifiserte informasjonen fra en innsider hvis far er en høytstående kinesisk kommunistpartitjenestemann som ble avsatt under Xis politiske utrenskning.
Pentagon har <a href="https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/3955757/pentagon-says-10k-north-korean-troops-in-kursk-oblast/">bekreftet</a> at Nord-Korea i oktober 2024 sendte over 10 000 soldater for å støtte russiske styrker i Ukraina. Ifølge kilden var nesten 3000 kinesiske soldater – hovedsakelig underoffiserer (NCO) – innlemmede i disse nordkoreanske enhetene. NCO-er er ansvarlige for å trene soldater og ta viktige beslutninger i felten, noe som gjør dem til ryggraden i enhver militærstyrke.
«For KKP har en slik utplassering et viktig formål: å få førstehånds erfaring med moderne krigføring som forberedelse til en potensiell fremtidig konflikt om Taiwan», forklarte Yuan, og siterte informasjon fra sin kilde.
Tidligere denne måneden, etter at to kinesiske soldater ble tatt til fange, <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ukraine-captured-2-chinese-soldiers-fighting-for-russia-zelenskyy-claims-5838533">kunngjorde</a> Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at ukrainsk etterretning hadde identifisert 155 kinesiske statsborgere som kjempet sammen med russiske tropper.
Beijing benektet raskt enhver involvering fra myndighetene og insisterte på at disse personene handlet på egen hånd som leiesoldater. Hvis det blir bevist at disse kinesiske statsborgerne var støttet av staten, kan Kina bli anklaget for å ha brutt internasjonale lover som forbyr statlig involvering i leiesoldatvirksomhet.
Ifølge innsideren er utplasseringen av kinesiske tropper en del av en hemmelig avtale mellom Xi og Putin, som ble inngått før Russlands invasjon av Ukraina. Forhandlingene om avtalen begynte allerede i 2020 og ble avsluttet med en endelig beslutning om å undertegne den i 2022.
Kilden hevdet også at da Putin deltok på åpningsseremonien for vinter-OL i Beijing i februar 2022, var det som mer enn noe annet førte ham til Beijing, signeringen av avtalen med Xi. Samme dag – 4. februar 2022 – <a href="https://www.reuters.com/world/china/moscow-beijing-partnership-has-no-limits-2022-02-04/">erklærte</a> Kina og Russland offisielt sitt «ubegrensede» partnerskap for første gang.
Under denne pakten har Beijing støttet Russland ikke bare gjennom direkte militær involvering, men også gjennom indirekte midler. En slik ordning innebærer angivelig at Nord-Korea sender tropper for å kjempe for Russland, mens Kina stiller utstyr til rådighet for 100 000 nordkoreanske spesialstyrker. «Dessuten har Kina lovet å erstatte troppene for hvert tap Nord-Korea lider på slagmarken», sa kilden.
I hjertet av avtalen mellom Putin og Xi lå ambisjonen om å omforme den globale orden gjennom det de kaller «et globalt skifte som skjer én gang hvert hundrede år». Ifølge kilden ser de to lederne det nåværende øyeblikket som en sjelden mulighet for en stor omveltning – en omveltning som tar sikte på å utfordre «den USA-dominerte unipolare verden». Deres strategiske visjon er at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder og omforme den internasjonale orden.
I tråd med denne avtalen har KKP gitt Russland omfattende støtte – økonomisk, diplomatisk og militær – som ifølge innsideren har vært avgjørende for Russlands evne til å opprettholde krigen i Ukraina, og som nå utgjør det største hinderet for USAs president Donald Trumps forsøk på å forhandle frem en våpenhvile.

Kjernen i avtalen mellom Putin og Xi er ambisjonen om at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder.

Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for 

Insider: Tusenvis av kinesere i nordkoreanske styrker i Ukraina

<h3>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.</h3>
I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en verdiskaping på 4,8 billiarder dollar. Dette utgjorde nesten 29 prosent av den globale produksjonen og overgikk den samlede verdiskapingen i de fire nest største produksjonsøkonomiene: USA (17,2 prosent), Japan (5,1 prosent), Tyskland (5,1 prosent) og India (2,8 prosent), ifølge data fra FNs statistikkdivisjon.
Drivkraften bak dette produktivitetsnivået er Kinas ansatte, som har noen av de lengste arbeidstidene i verden. I 2024 jobbet kinesiske arbeidere i gjennomsnitt 46,1 timer per uke, sammenlignet med 38 timer for amerikanske arbeidere, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). I Kina har «996» blitt en velkjent forkortelse for den slitsomme arbeidskulturen - fra 9.00 til 21.00, seks dager i uken - som er særlig utbredt i teknologi- og produksjonssektoren.
Disse tallene peker på en ubestridelig realitet: Kineserne er ikke bare hardtarbeidende - de er statistiske sett blant de mest flittige i verden. Likevel har ikke den utrettelige innsatsen gitt seg utslag i forholdsmessig inntekt eller økonomisk trygghet.
I 2020 erkjente daværende statsminister Li Keqiang offentlig at 600 millioner kinesere - nesten halvparten av befolkningen - levde på en gjennomsnittlig månedsinntekt på bare 1000 yuan (ca. 1430 norske kroner).
En studie fra 2019 utført av China Institute for Income Distribution ved Beijing Normal University viste at 220 millioner av disse lavinntektsborgerne tjente mindre enn 500 yuan (ca. 715 norske kroner) per måned, noe som understreker hvor alvorlig fattigdommen er for en betydelig del av befolkningen.
Ifølge de siste offisielle dataene må eldre på landsbygda klare seg med pensjoner på i gjennomsnitt bare 123 yuan (ca. 170 norske kroner) i måneden, noe som knapt er nok til å dekke selv de mest grunnleggende levekostnadene.
Det er verdt å merke seg at bølgen av kinesiske turister som strømmet til luksusbutikker i USA og Europa før covid-19-pandemien, bare representerte en liten brøkdel av Kinas 1,4 milliarder innbyggere. Selv en liten prosentandel utgjør millioner - og er nok til å skape en illusjon om at de fleste kinesere har blitt velstående.
Så hvordan kan et land som genererer verdens nest største BNP, og hvis befolkning er blant de hardest arbeidende i verden, fortsatt ha nesten halvparten av befolkningen som lever i fattigdom?
Svaret ligger i hvordan rikdommen er fordelt. Ifølge China Statistical Yearbook 2024 var den totale lønnskostnaden i 2023 på 19,74 billioner yuan (ca. 2,7 billioner dollar), fordelt på rundt 740 millioner sysselsatte personer. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på rundt 3 644 dollar (ca 38 000 norske kroner). Samme år nådde Kinas BNP 129,43 billioner yuan (ca. 17,7 billioner dollar), noe som betyr at lønningene bare utgjorde 15,3 prosent av BNP - langt under andelene man ser i utviklede økonomier og nærmere nivåene man observerer i afrikanske lavinntektsland.
Denne påfallende forskjellen indikerer at rikdommen som genereres av Kinas arbeidende befolkning, ikke flyter tilbake til dem. I stedet absorberes en uforholdsmessig stor andel av staten.
<h3>Og hvor går denne rikdommen?</h3>
En betydelig del går til utlandet i form av såkalt utenlandsk bistand, som kineserne humoristisk omtaler som «overdådig pengebruk». Disse utgiftene blir av mange sett på som et strategisk trekk for å sikre diplomatisk støtte fra land i det globale sør, særlig ettersom KKP møter stadig mer kritikk for brudd på menneskerettighetene og internasjonale normer.
Et annet viktig formål for statlige midler er militære utgifter. Kina har verdens nest største forsvarsbudsjett, som offisielt er satt til 1,78 billioner yuan (ca. 296 milliarder dollar) for 2025. Analytikere mener imidlertid at det faktiske tallet kan være <a href="https://www.riotimesonline.com/chinas-defense-budget-the-real-figures-behind-the-worlds-second-largest-military/">mye høyere</a>, alt fra 471 milliarder dollar til 700 milliarder dollar. Til sammenligning er det amerikanske forsvarsbudsjettet for 2025 anslått til å ligge på rundt <a href="https://www.cbo.gov/publication/60665">850 milliarder dollar</a>.
Enda mer bekymringsfullt er imidlertid økningen i utgiftene til intern sikkerhet - i KKPs terminologi kalt «opprettholdelse av stabilitet» - som allerede har overgått de militære utgiftene.
Ifølge undersøkelser utført av Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning har Kina siden 2009 bevilget enorme summer til innenlands overvåking, sensur, politiarbeid og sosial kontroll, og «stabilitetsutgiftene» har konsekvent overgått forsvarsbudsjettene i årene som fulgte.
De administrative utgiftene er tilsvarende oppblåst, og Kinas byråkratiske utgifter er blant de høyeste i verden.
Ifølge data fra Kinas nasjonale statistikkbyrå utgjorde ansatte i offentlig sektor - inkludert offentlige tjenestemenn - rundt 18 prosent av arbeidsstyrken i 2013, og andelen ville stige til 23 prosent innen 2021. Det betyr at innen 2021 ville nesten én av fire sysselsatte i Kina få inntekten sin fra offentlige midler. Det er verdt å merke seg at Kina de siste årene har sluttet å publisere data om størrelsen på arbeidsstyrken i offentlig sektor - et trekk analytikere mener er ment å unngå å vekke bekymring i offentligheten.
Samtidig fortsetter den utbredte korrupsjonen og elitens utbytting av offentlige midler å tappe landet for rikdom.
Kort sagt, selv om kineserne er blant de mest arbeidsomme i verden og bidrar til verdens nest største økonomi, blir mye av rikdommen de skaper, tatt hånd om av KKP - en enhet som ikke skaper noen økonomisk verdi selv. Denne grunnleggende ubalansen er kjernen i Kinas vedvarende inntektsgap: Rundt 600 millioner innbyggere lever på en gjennomsnittlig månedsinntekt på under 140 dollar (ca 1450 norske kroner), og anslagsvis 220 millioner lever på mindre enn tre dollar om dagen.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.

I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en 

Mening: Paradokset med Kinas hardtarbeidende fattige

<h3>Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.</h3>
Betydningen av å få i seg jern gjennom kosten har vært kjent i lang tid. Medisinske skrifter fra gamle Hellas understreker ofte betydningen av jernrik mat. I middelalderens Frankrike og i England ga de jern i form av tynne, fine jernspon som var oppløst i vin, for å behandle anemi.
<blockquote>Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet.</blockquote>
Kroppen trenger jern for å kunne lage <a href="http://chemed.chem.purdue.edu/genchem/topicreview/bp/1biochem/blood3.html?viewType=Print&amp;viewClass=Print">hemoglobin og myoglobin</a>. Hemoglobin er den oksygenbærende røde pigmentfargen i blodceller ("hem" betyr jern). Muskelcellenes farge kommer fra myoglobin. Røde blodceller produseres i beinmargen og frigjøres i blodbanen. De transporterer oksygen og kulldioksid til og fra lungene og vevet.
<h3>Jern og anemi</h3>
Enkelt sagt er anemi en tilstand som oppstår når det ikke finnes tilstrekkelig med friske, røde blodlegemer. De vanlige symptomene på anemi varierer fra svært milde til alvorlige. Det finnes mer enn 400 ulike typer av anemi. En av de vanligste er forårsaket av jernmangel. Jern som kommer fra maten, transporteres til beinmargen der det tas opp av de røde blodlegemene. Hvis helsepersonell mistenker at du har jernmangel, kan det tas tester for å måle jernnivået.
Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet. Bleke lepper, tannkjøtt, hud og neglebånd kan tyde på alvorligere blodmangel. Svært alvorlig blodmangel kan føre til hjertebank, svetting og hjertesvikt. Ubehandlet jernmangel kan være årsak til alvorlige helseproblemer. For lite oksygen i  kroppen kan skade organene. Ved blodmangel må hjertet arbeide hardere for å kompensere for mangel på røde blodceller eller hemoglobin. Dette ekstraarbeidet kan skade hjertet.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/pumpkin-seeds-1738174_960_720-15840700-4266593.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Gresskarfrø inneholder mye jern. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Jern gjennom livets ulike stadier</h3>
Jernmangel kan oppstå i voksen alder hvis det er fordøyelsessykdommer som hindrer at jernet tas opp. Det kan også skje hvis det ikke er nok jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Flere medisiner og kosttillskudd</a> kan ha en negativ effekt på jernnivået. Personer som regelmessig tar medisiner eller kosttilskudd, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer over 50 år trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
Man kan få jernmangel i voksen alder hvis man har fordøyelsesforstyrrelser som hindrer at jernet tas opp. Det kan også oppstå hvis det ikke finnes tilstrekkelig jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Noen medisiner og kosttillskudd</a> kan ha negativ effekt på jernnivåene. Personer som tar medisin eller kosttilskudd regelmessig, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer som er over 50 år, trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
<a href="https://jissn.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12970-015-0099-2">Kvinnlige idrettsutøvere</a> har en større risiko for å bli rammet av jernmangel. Dette gjelder også mannlige og kvinnelige langdistanse- og maratonløpere. Denne typen løping kan føre til at nedbryting av blodceller øker. Nyrene fører  disse nedbrutte blodcellene ut av kroppen, noe som fører til anemi. Dette kan ofte løses ved noen dagers hvile med god ernæring og høyt væskeinntak.
<blockquote>Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jern på riktig måte.</blockquote>
<a href="https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-981-10-5178-4_5">Barn</a> må få i seg i gjennomsnittet 1 mg jern per dag for å kunne vokse og utvikles på en sunn måte. Siden barn bare kan ta opp ca 10 prosent av det jernet de spiser, må de fleste få i seg 8-10 mg jern per dag. Dette behovet fortsetter gjennom tenårene fordi utviklingen og fysisk modning krever mye jern.
Friske spedbarn som utelukkende ammes, trenger vanligvis ikke jerntilskudd før de er <a href="https://www.cdc.gov/breastfeeding/breastfeeding-special-circumstances/diet-and-micronutrients/iron.html">4–6 måneder gamle</a>. Etter 6 måneder bør spedbarn som blir ammet, også få jern fra jernrik mat. Friske spedbarn som ikke blir ammet, gis vanligvis en jernrik morsmelkerstatning fra fødselen av. Etter 4-6 måneders alder gir jernrik mat et godt jerntilskudd. Spebarn og barn med anemi kan få en forsinket fysisk utvikling og kognitive problemer.
<a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Gravide kvinner</a> får ofte jernmangel. For å forhindre dette bør kvinner i fruktbar alder spise en jernrik kost. Det anbefalte daglige inntaket av jern før svangerskapet er ca 18 mg eller to porsjoner jernrik mat. Under svangerskapet bør den jernrike kosten økes til tre eller fire porsjoner hver dag. <a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Blodmangel under svangerskapet</a> kan øke risikoen for tidlig fødsel, lavere fødselsvekt, samt depresjon i forbindelse med fødselen. Noen studier viser også at jernmangel kan lede til økt risiko for spedbarnsdød rett før eller etter fødselen.
<h3>Jern og kosthold</h3>
Jernmangel hos friske mennesker skyldes vanligvis at man får i seg for lite jern gjennom maten. Jernbehovet kan variere fra 10-50 mg jern per dag. I tillegg kan man også bruke støpejernsgryter og -panner når man lager mat. Slik økes jerninntaket.
Jern som kommer fra maten har hovedsaklig to former, hemjern og ikke-hemjern. Planter og jernrike matvarer inneholder kun ikke-hemjern. Animalske proteiner, slik som kjøtt, skalldyr og fugl, inneholder både hemjern og ikke-hemjern. Hemjern tas lettere opp i kroppen. Personer som velger å ikke spise animalsk protein, må innta flere porsjoner jernholdige vegetabilske matvarer for å få i seg tilstrekkelig jern.
<blockquote>C-vitaminer hjelper kroppen med å ta opp jernet.</blockquote>
Kjøtt, fisk og fugl er utmerkede jernkilder. Jern finnes også i egg, grønne bladgrønnsaker, nøtter, erter, bønner, noen soyaprodukter og grove brød. Fordi plantebasert jern ikke tas opp så lett av kroppen, kreves det større porsjoner for å få i seg tilstrekkelig jern. Prøv å spise flere mørkegrønne bladgrønnsaker som grønnkål og og spinat. Tørket frukt, tørkede erter, nøtter, grove brød og müsli kan også hjelpe.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/kale-2317181_960_720-15929296-2831282.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Grønnkål er en av de mer jernrike grønnsakene, sammen med spinat og rødbeter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
Vitamin C hjelper kroppen med å ta opp jernet. Kjøkkenredskaper av støpejern inneholder også jern. For å frigjøre jernet kan man tilsette ingredienser med C-vitamin, slik som ananas eller appelsinjuice når du tilbereder bladgrønnsakene i en støpejernsgryte. Du kan også tilsette tomater sammen med bønner som kokes i en støpejernsgryte.
Når du lager mat med jernrike, vegetabilske matvarer, er det lurt å kombinere det med for eksempel jordbær, kiwi, paprika, chili, appelsiner, grapefrukt, mandariner, tomater, mango eller papaya i tillegg til mange grønne bladgrønnsaker. Jernholdige vegetabilske matvarer er for eksempel linser, erter, soyabønner, grønn-, rød- og hvitkål, bak chok (en asiatisk stilksalat), rosiner, svisker, sennep, grønnkål, rødbeter, svarte bønner, vannmelon, garbanzobønner, seitan, tempeh og jernrike frokostblandinger og kornprodukter.
Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jernet ordentlig. Det samme gjelder sink som finnes i multivitaminer og halstabletter. Planlegg måltidene slik at du inntar jernrike matvarer ved ett måltid og vent flere timer før du spiser kalsiumrike matvarer eller drikker te.
<h3>Vitaminet B12</h3>
Vitamin B12 hjelper kroppen med å <a href="https://www.hopkinsmedicine.org/health/conditions-and-diseases/vitamin-b12-deficiency-anemia#:~:text=What%20is%20vitamin%20B12%20deficiency,all%20parts%20of%20your%20body.">produsere friske, røde blodlegemer.</a> Vitamin B12 tas best fra animalske kilder. Personer som unngår animalske matvarer i den daglige kosten, må tenke på å innta B12-rike matvarer og B12-tilskudd. Kalde frokostblandinger og beriket soya-, ris-, korn- og mandelmelk, samt næringsgjær (ikke bake-gjær) er ikke-animalske B12-kilder.
Det er ikke vanskelig å få i seg tilstrekkelig med jern. Sørg for å inkludere jernrike matvarer i den daglige  menyen. Da legger du et godt grunnlag for et sunt og aktivt liv!
Nancy Berkoff er kostholdsekspert, matteknolog, kulinarisk rådgiver og helseskribent.

Livsstil

Jern hjelper kroppen vår med å produsere friske, røde blodlegemer

Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.


Slik påvirker jernmangel helsen din

<h3>I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.</h3>
De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og investorer i USA som satser pengene sine på gull, en råvare som blomstrer i tider med ustabilitet, sier økonomer som advarer om at USAs gullrush støter fra seg andre land som vanligvis er store investorer i metallet.
Gullets astronomiske oppgang tiltrekker seg også organiserte kriminelle grupper, som ifølge politimyndighetene involverer seg i den illegale handelen mer enn noen gang.
Gullets rekordoppgang begynte kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, forklarer tradere. USAs tollsatser, særlig tollsatsen på 145 % på import fra Kina, og president Donald Trumps kunngjøring om lignende tollsatser på andre land, etterfulgt av en 90-dagers utsettelse, bidro til usikkerhet. Gullprisen steg, dag for dag.
Trump-administrasjonen har sagt at importtollen, inkludert en generell toll på 10 prosent på varer og produkter som kommer inn i USA, vil gjenopplive innenlandsk produksjon, skape arbeidsplasser for amerikanerne og generere milliarder av dollar i skatteinntekter.
Mange afrikanere og myndighetene der ble skuffet og opprørt da Trump innførte tollsatser på mellom 30 og 50 prosent.
Den økonomiske politikken viser seg imidlertid å være en velsignelse for Afrikas gullprodusenter. De får milliarder av ekstra dollar i statskassen, ifølge handelsanalytikere.
Afrika produserer mer enn en fjerdedel av verdens gull. I 2024 representerte de en produksjon på mer enn 680 tonn. Ifølge World Gold Council (WGC) er kontinentet den største produsenten av det edle metallet. Det er Ghana, Sør-Afrika, Sudan, Mali, Burkina Faso og Tanzania som er de største eksportørene.
Den sør-afrikanske mineraleksperten, Peter Majors, sier til Epoch Times:
- I tider med markedskaos og global usikkerhet vender investorene seg mot én råvare som alltid er en sikker satsning, og det er gull.
Kanayo Awani, leder for handelsfinansiering i Africa Export-Import Bank, sier at gull ofte brukes til å lagre formuer.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/id5622213-gettyimages-1256045204-1200x800-122457302-7489.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">En tekniker renser smeltet gull for urenheter i Primera Golds laboratorium i Bukavu i Den demokratiske republikken Kongo den 12. mai 2023. Foto: Alexis Huguet/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
- Inflasjon over hele verden uthuler den reelle verdien av formuen. Gull, derimot, beholder vanligvis sin verdi og øker til og med i verdi over tid. Gull har vist seg å være et stabilt, og til og med stigende, aktivum under høy inflasjon.
Sam Ankrah, en ghanesisk økonom og investeringsstrateg som er administrerende direktør i Africa Investment Group, sier at en global handelskrig betyr at sentralbanker over hele verden investerer i gull for å diversifisere eiendelene sine og redusere avhengighet av den amerikanske dollaren.
Den største kjøperen av gull er for tiden USA, der verdens største økonomi med sin «grådighet etter gull», forstyrrer de globale forsyningskjedene og fryser ut andre tradisjonelt store kjøpere, hovedsakelig i Europa, ifølge Majors.
USA har frigitt mineraler, inkludert gull, fra toll. Grunnen er at mineralene er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet og økonomiske utvikling.
Bare i januar importerte USA gull til en verdi av 344 millioner dollar fra Afrikas nest største produsent, Sør-Afrika, ifølge Bureau of Economic Analysis i Washington.
Majors sier at USA vil importere rekordstore mengder gull fra Sør-Afrika i 2025.
- Sør-Afrikas gulleksport til USA i hele 2024 var verdt litt under 700 millioner dollar, så vi er på vei mot en eksport uten sidestykke.
Trump har rettet flere presidentdekreter mot Sør-Afrika siden han ble gjeninnsatt i Det hvite hus den 20. januar. Han har anklaget Pretoria for å føre en politikk som diskriminerer hvite borgere og for å ta parti med USAs fiender.
Han har stoppet den årlige økonomiske bistanden på 440 millioner dollar til kontinentets største økonomi.
I 2024 utgjorde Sør-Afrikas eksport til USA, hovedsakelig gull og andre mineraler, 8,21 milliarder dollar, ifølge FNs Comtrade-database over internasjonal handel.
Eksporten av gull fra Ghana, som er Afrikas største produsent og den sjette største produsenten i verden med en produksjon på 130 tonn i 2024, økte med 53,2 % i fjor til 11,64 milliarder dollar. Nesten 1,5 milliarder dollar kom fra USAs gullkjøp.
I januar importerte USA også gull fra Canada (1,1 milliarder dollar), Sveits (575 millioner dollar), Mexico (414 millioner dollar) og Australia (404 millioner dollar), ifølge Bureau of Economic Analysis.
Data fra WGC i slutten av februar viste at mer enn 600 tonn gull har blitt transportert til hvelvene ved Commodities Exchange Center (Comex) i New York siden desember 2024. Der var det amerikanske banker, investorer og tradere som var de viktigste kjøperne.
- Forsyningskjeden har blitt forstyrret på grunn av USAs enorme import av gull og i møte med de potensielle tollsatsene, sa John Reade fra WGC i februar.
<blockquote>Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull i bakken til å opprettholde dette.
 - William Sommers. Megler ved børsen i Johannesburg</blockquote>
Rådet opplyser at USA har de klart største nasjonale gullreservene i verden, med 8.133 tonn, etterfulgt av Tyskland (3.352), Italia (2.452), Frankrike (2.437) og Kina (3.000).
Richard Mubilu, mineralkonsulent og handelsanalytiker ved Pearl Precious Metals i Uganda, sier at den amerikanske etterspørselen etter gull har ført til at andre land som vanligvis har store reserver av edelmetallet, som Storbritannia og Sveits, har fått redusert lagrene sine.
Enkelte land i Europa har anklaget USA for å «tømme» gullreservene og har antydet at «hamstringen» av edelt metall i New York vil føre til en global mangel.
Nikos Kavalis, administrerende direktør i det europeiske mineral-konsulentselskapet Metals Focus, sa til Financial Times i slutten av mars at London, som ofte omtales som terminmarkedet for gull, har blitt hardt rammet av flyttingen til USA.
«Etter hvert som markedet har flyttet gullbeholdninger fra private hvelv i London til Comex-lagre, har tilgangen på metall i private hvelv i London gått ned.»
Richard Mubilu sier at andre store kjøpere av afrikansk gull i 2024 var Polen, Tyrkia, India og Kina. Ifølge World Gold Council har de største kjøperne så langt i 2025, sammen med USA, vært Usbekistan, Kina, Kasakhstan, Polen, India, Tsjekkia og Qatar. Sverige har noen gullreserver, men regnes som en mindre aktør i det internasjonale gullmarkedet. I 2004 solgte Norges Bank unna nesten hele gullreserven sin for tre milliarder kroner. I dag ville den vært verdt 23 milliarder. Norge har med andre ord ikke noen gullreserver.
Gullets popularitet betyr at produksjonen i Afrika blomstrer, men noen regioner har vært raskere enn andre til å tjene penger på det, sier Majors.
I Vest-Afrika investerer noen av verdens største gruveselskaper tungt i land som Elfenbenskysten og Guinea, som tidligere ikke har vært store aktører innen gullsektoren.
Professor Gilbert Khadiagala, statsviter ved Wits University i Johannesburg, sier til Epoch Times:
- Slik det ser ut nå, vil noen afrikanske gullprodusenter bli rammet av høye tollsatser fra Trump-administrasjonen, for eksempel 31 prosent mot Sør-Afrika. Dette har fått dem til å tenke: "Hva om vi tilbyr Trump en bedre vei til gullet vårt som et forhandlingskort for å senke tollsatsene, for eksempel ved å gi amerikanerne gruverettigheter?
Gullets høye pris har også andre mørke sider.
- Mye av gullet som kommer inn i USA og på andre markeder, er utvunnet på ulovlig vis, sier Majors.
- De forente arabiske emirater importerer mest afrikansk gull, både lovlig og ulovlig. Det er der gullet blir vasket og deretter eksportert verden rundt.
Jalel Chelba, leder for Den afrikanske unionens politisamarbeids-organ, sier at det har vært en «betydelig økning» i antall internasjonale og afrikanske, organiserte, kriminelle grupper som er involvert i ulovlig gullhandel og gullsmugling.
- Kriminelle utnytter de høye prisene. De drar dit pengene er, sier han.
- Gruppene konsentrerer seg i mindre grad om forbrytelser som menneskehandel og narkotikasmugling. I stedet flytter de ressursene sine til ulovlig utvunnet gull fra land som DRC (Den demokratiske republikken Kongo), CAR (Den sentralafrikanske republikk) og Sudan, der det hersker konflikt og lovløshet.
William Sommers, en megler som spesialiserer seg på edle metaller på børsen i Johannesburg, sier at kjøperne «ikke bryr seg» om hvor gullet kommer fra.
- Det er vanvittig. Helt vilt", sier han.
- Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull igjen i bakken til å opprettholde dette.

I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.

De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og inve

Trumps tollsatser gir Klondike-tilstander for Afrikas gullprodusenter

<h3>193 land er medlemmer av FN. Av disse kan bare 21 land betraktes som fullverdige demokratier ifølge demokratiindeksen. Resten anses å være mer eller mindre autoritære regimer. Dette har resultert i, fra et libertariansk synspunkt, en dysfunksjonell organisasjon. Et nytt FN trengs, mener forfatter og leder for «Borgerrettighetsrörelsen» i Sverige, Leif V. Erixell.</h3>
I løpet av årene har avisoverskrifter rundt FN’s mangler vært utallige: "Korrupsjon i hjertet av FN" (The Economist 2005 og 2008), "FN rystet av pågående skandaler; korrupsjon, nepotisme og maktmisbruk" (OmVärlden 2019), ”Inside the UN review – a horrific tale of misogyny, rape and 10,000 deaths” (The Guardian 2022) og ”UN agency hit with corruption allegations at climate projects” (Financial Times 2022). De medlemslandene som sitter og har sittet i rådet for menneskerettigheter, inkluderer foruten nå avtroppende Russland, stater som Kina, Cuba, De forente arabiske emirater og Qatar med flere. Dette er land med lite imponerende CV når det gjelder demokrati og menneskerettigheter.  Selv om man har stemt ut Russland fra det nevnte rådet, så står det faktum igjen: Rådet overlater mye til gode ønsker når det gjelder menneskerettigheter og er symptomatisk for hvordan hele FN har blitt korrumpert av sin store gruppe av antidemokratiske stater. I selveste sikkerhetsrådet sitter som bekjent et imperialistisk autokrati (Russland) og et totalitært diktatur (Kina) som jevnlig blokkerer alle resolusjoner som ikke ligger i deres antidemokratiske interesse, nå sist gjaldt det invasjonen av Ukraina.
<blockquote>I selveste Sikkerhetsrådet sitter som bekjent et imperialistisk autokrati (Russland) og et totalitært diktatur (Kina).</blockquote>
Det vi trenger, er i stedet en ny verdensorganisasjon der useriøse stater og diktaturer må finne seg i å stå utenfor. FN kan beholdes som en tung, tilbakebetalende diskusjonsklubb av demokratiene og "forstue" til den nye organisasjonen. Der må adgangskravene være få, men strenge: demokratisk statsordning med maktfordeling, en pluralistisk fri presse, frie valg med bevart og beskyttede hemmelige valg, samt frie og uavhengige domstoler. Den minste tvil, og man settes på en observasjonsliste for senere å få komme inn igjen eller bli kastet ut etter en viss karantenetid.
Den nye organisasjonen kan kalles Demokratienes forente rettsstater (DFR). Den danner en egen økonomisk union med gunstige eller ingen tollsatser internt, men med mulighet for ikke-medlemsland å tegne økonomiske tilknytningsavtaler i bytte mot sikret kontrakts-rettighetervia fungerende og uavhengige juridiske institusjoner (innledningsvis gjeldende slikt som avtalerett med tilhørende patentrett, intellektuelle rettigheter og lignende) for å skape frihet og en påbegynt sunn rettsutvikling i landene utenfor organisasjonen.
Dette er på linje med presidentkandidaten John McCain fra det amerikanske presidentvalget 2008 som hadde som et av sine valgløfter at han ville opprette en ”League of Democracies”.
All offisiell statsstyrt samhandling i forhold til for eksempel sports- og kulturarrangementer med regimer utenfor DFR skal minimeres, inklusive OL og VM. OL skal aldri legges til diktaturstater som man nå skammelig har gjort ved flere anledninger. Dette fordi offisielle arrangementer i et diktatur alltid først og fremst har som mål å gi makten legitimitet og ofte fører med seg fusk og uregelmessigheter. Dette ville dessuten gi økte insentiver for de menneskene som lever under åket, å øke presset (og gis all tenkelig støtte til dette av DFR) til å styrte de autoritære regimene over ende og reformere landene til frihet og i en demokratisk retning. DFR-landene skal være den gylne byen på høyden som alle sårbare kan strebe etter og ikke nøye seg med før de har sikret sin nasjonale og demokratiske selvbestemmelse og en gang for alle henvist sine undertrykkere til den uhemmede maktviljens museum.
Før eller siden må det rimeligvis skje. Nåværende FN er og forblir mislykket fordi det er innskrevet i dets vedtekter. Organisasjonen gir ufortjent respekt og aksept til regimer som i stedet burde settes på svarteliste og miste alle muligheter for å legge inn veto mot forsvaret av frihet og demokrati.
At mange politikere i vesten fremdeles, gjennom sin mangel på distansering, signaliserer at FN er en viktig organisasjon for frihet og rettferdighet, vitner om at det er noe annet enn beskyttelse av nevnte verdier som driver synet på FN. Dette "annet" er visselig egeninteresse. På samme måte som byråkratiet i Brussel gir store karrieremuligheter for politikere og diplomater innen EU, gir FN-byråkratiet det samme. Man kritiserer ikke så lett den hånden som potensielt vil gi en levebrød. Strømmen av tidligere politikere og halvkjendiser som tilbys tjenester innen FN, og aksepterer dem, er stor.
FN må erstattes av noe bedre.
Leif V. Erixell, forfatter og leder for «Medborgarrättsrörelsen» i Sverige
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.

193 land er medlemmer av FN. Av disse kan bare 21 land betraktes som fullverdige demokratier ifølge demokratiindeksen. Resten anses å være mer eller mindre autoritære regimer. Dette har resultert i, fra et libertariansk synspunkt, en dysfunksjonell organisasjon. Et nytt FN trengs, mener forfatter og leder for «Borgerrettighetsrörelsen» i Sverige, Leif V. Erixell.
I løpet av årene har av

Mening: En ny verdensorganisasjon med bare demokratiske stater kreves