Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>En ny svensk tvillingstudie viser at spedbarns-gråt for en stor del styres av gener, men også av miljøet. Resultatet kan på sikt påvirke hvordan vi forstår, møter og støtter både barn og foreldre.</h3>
Hvor mye et barn gråter i de første levemånedene, styres for en stor del av genene. Dette viser en ny svensk tvillingstudie som for første gang kartlegger hvordan arv og miljø påvirker gråt, søvn og evnen å komme til ro hos spedbarn.
Studien som ble gjennomført av forskere ved Uppsala universitet og Karolinska institutt, bygger på data fra foreldre til 998 tvillinger rundt om i Sverige.
– Det vi fant ut, var at gråt for en stor del er arvelig. Ved to månedersalderen forklarer genene cirka 50 prosent av hvor mye barnet gråter. Ved fem måneder øker tallet til 70 prosent, sier Charlotte Viktorsson, postdoktor i psykologi ved Uppsala universitet og hovedforfatter til forskningen, i en pressemelding.
Dette innebærer at foreldre som kjemper med å forstå sitt barns gråteatferd, kan finne en viss trøst i at årsakene for en stor del er biologiske. Det handler ikke nødvendigvis om at de gjør noe feil.
Tvillingmetoden er et kraftfullt verktøy for å studere samspillet mellom arv og miljø.  Gjennom å sammenligne eneggede tvillinger som deler nesten all sin arvemasse, med toeggede tvillinger som deler rundt halvparten, kan forskere trekke slutninger om hva som forårsaker variasjoner i atferden.
– Gjennom tvillingstudier kan man skille ut genenes og miljøets påvirkning på ulike egenskaper. Det man studerer, er årsakene bak individuelle forskjeller; hvorfor man er ulike, sier Terje Falck-Ytter, professor i psykologi ved Uppsala universitet til Epoch Times.
Men det er ikke bare genene som spiller en rolle. Miljøet, og fremfor alt det såkalte "delte miljøet" i familien, viste seg å være viktig for andre aspekter av babyens atferd.
Da forskerne analyserte antall ganger babyen våknet i løpet av natten, var det tydelig at disse ble påvirket først og fremst av omgivelsene, snarere enn av genetiske faktorer.
– Delt miljø, altså faktorer som deles innnen en familie, ser ut til å ha stor innflytelse. Vi kan ikke eksakt vite hva dette er, for dette har vi ikke målt, men det kan dreie seg om mat og søvnrutiner, sier Terje Falck-Ytter.
Ved to månedersalderen var miljøet også avgjørende for hvor raskt barnet kunne falle til ro. Ved fem måneders alderen hadde den genetiske komponenten imidlertid fått større innvirkning.
<blockquote>Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i gråteatferd hos barn.
Terje Falck-Ytter. Professor i psykologi ved Uppsala universitet</blockquote>
Det tyder på at foreldrenes innsats kan spille en viktig rolle tidlig i barnets liv når hjernens utvikling fremdeles er svært formbar.
I studien rapporterte foreldrene at barna i to-månedersalderen gråt rundt 72 minutter per døgn, våknet litt over to ganger per natt og brukte nesten 20 minutter på å sovne. Ved fem måneder var gråten redusert til 47 minutter og innsovningstiden til 14 minutter, mens antall oppvåkninger var uforandret.
– Det kan kanskje være en trøst å vite at det er stor variasjon i hvor mye barn gråter. Det er trolig ikke knyttet til hva foreldrene gjør, men til barnets genetikk. Vi ser også at gråteatferd ikke er statisk, så man bør huske på at dette er en periode, ikke en konstant egenskap, sier Terje Falck-Ytter.
Forskernes analyse viser også at variasjoner i gråtingen til en viss grad kan forutsi fremtidig utvikling. Et uventet funn i studien var at høyere genetisk belastning for autisme var koblet til at gråten varte lenger på kveldstid ved to månedersalderen.
Forskerne så en statistisk sikker sammenheng mellom høy polygenetisk risiko for autisme og lengre gråt om kveldene. Det betyr ikke at barnet har autisme, men det kan tyde på en genetisk tilbøyelighet til et annet reaksjonsmønster, allerede i tidlig alder.
Det ble imidlertid ikke funnet noen lignende sammenhenger for andre tidspunkt på døgnet eller ved fem månedersalderen. Dette gjør at resultatet må tolkes med forsiktighet.
For å finne sammenhengene benyttet forskerne seg av polygenetiske  risikopoeng, et verktøy som gjør det mulig å vurdere genetisk risiko for ulike tilstander ved å summere effekten av et stor antall gener.
Siden tvillingstudier først og fremst undersøker individuelle forskjeller, kan studien ikke gi konkrete råd til foreldre eller helsepersonell annet å understreke viktigheten ved å forstå at barn er forskjellige og at mye ligger i genene.
Forskningen er en del av et større prosjekt der tvillingene vil bli fulgt opp til de er tre år gamle. Hensikten er å kartlegge hvordan tidlig atferd henger sammen med senere utvikling innen områder som temperament, kommunikasjon og kognitive evner.
Forskerne håper å kunne identifisere tidlige mønstre som kan forutsi barnets fremtidige utvikling og på sikt bidra til bedre støtte for familier med spesielle behov.
Foreldre som bekymrer seg for at barna deres gråter mye, kan altså puste lettet ut. Gråt er en del av barnets kommunikasjon og utvikling og kan i mange tilfeller forklares med medfødte faktorer, snarere enn noe foreldrene gjør eller ikke gjør.
Det er også behov for å informere helsepersonell bedre om disse resultatene. Kunnskap om at barnets atferd i stor grad kan være biologisk betinget, kan redusere skyldfølelse og stress hos foreldrene.
Først og fremst kan det bidra til en mer nyansert holdning til foreldrestøtte i tidlig alder. Forskerne vet fremdeles for lite eksakt hvilke miljøfaktorer som har størst betydning og hvordan de samspiller med genetiske faktorer. Derfor er langsiktige oppfølgingsstudier så viktige.
– Vi vil studere sammenhengen mellom tidlig søvn og senere utvikling innen ulike områder, som eksempelvis temperamentsutvikling, sier Terje Falch-Ytter.
Et annet viktig spørsmål er hvordan foreldrenes egne forventninger og opplevelser påvirker rapporteringen av barnets adferd. Det er en risiko for såkalt vurderingsskjevhet, der foreldre ubevisst sammenligner tvillingene med hverandre når de fyller ut et spørreskjema.
Derfor anbefaler forskerne å supplere egenrapporter med objektive målinger av både søvn og gråt, for eksempel gjennom lydopptak og søvnregistreringer.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Forskningen kan på sikt bidra til utvikling av nye støtteordninger for foreldre. Gjennom å identifisere hvilke barn som har et mer følsomt temperament tidlig, vil helsevesenet kunne tilby rådgivning og målrettede tiltak.
I tillegg fremhever studien behovet for å skape en mer realistisk samtale om hva som er normalt når det gjelder barns gråt og søvn.
Samfunnet vårt har ofte ganske store forventninger til hvordan babyer "bør" sove eller oppføre seg. Men forskernes data viser at det finnes en veldig stor variasjon, som er helt normal.
Å bidra til en mer vitenskapelig begrunnet samtale om barns tidlige atferd og utvikling er en viktig brikke for å redusere skam og skyld hos foreldre.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/staffans1shutterstock2492677425-164458865-1374.jpg" alt="" width="1360" height="907" /><figcaption class="wp-caption-text">Studien viste at gråt for en stor del er arvelig. Foto: Shutterstock</figcaption></figure>
</figure>
Det handler ikke bare om å tolke barns signaler, men også om å tolke vårt syn på hva som er "normalt". Ved hjelp av forskning som denne, kan fokus gradvis forflyttes fra hva foreldre gjør feil til hva barn faktisk trenger. Det gir ikke bare tryggere foreldre, men  i forlengelsen også tryggere barn.
Studien er et eksempel på hvordan genetisk forskning i kombinasjon med psykologiske metoder kan gi konkrete innsikter i de første månedene i livet. Om noen år kan kanskje resultatene bli en naturlig del av rådene som gis på helsestasjoner rundt om i landet.
Den aktuelle studien er bare begynnelsen. Forskerne planlegger å analysere ytterligere sammenhenger mellom søvn og annen utvikling når barna blir eldre.
Det vil bli et spesielt fokus på sammenhenger mellom tidlige atferdsmønstre og senere utfordringer innen for eksempel impulskontroll og språkutvikling. Siden det er indikatorer på at visse atferd kan være tegn på nevropsykiatriske tilstander, ønsker forskergruppen å undersøke dette dypere i kommende publiseringer.
I tillegg jobber man nå med å utvikle et digitalt støtteverktøy som ved hjelp av innsamlede data skal kunne gi individuell tilbakemelding til nybakte foreldre.
Det vil være en måte å formidle forskningsbasert trygghet til foreldre midt i den mest intense fasen av småbarnsalderen.
<h3>Slik foregikk tvillingstudien</h3>
Studien bygger på data fra 998 svenske tvillinger, innsamlet gjennom foreldreundersøkelser da barna var to og fem måneder gamle.
Foreldrene svarte på spørsmål om barnas gråt, søvn og hvor lett de kom til ro.
Tvillingmetoden gjorde det mulig å skille ut hva som skylles gener, hva som skyldes felles miljø og hva som er unikt for hvert barn.
Gjennom å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger kunne forskerne finne hvor stor del av atferdsforskjellene som var genetisk betinget.
En del av barna hadde dessuten DNA-analyser som gjorde det mulig å beregne nøyaktig polygenetiske risikopoeng knyttet for eksempel til autisme, ADHD og søvnmønster.
Disse genetiske dataene ble brukt til å undersøke sammenhenger mellom genetisk følsomhet og spebarnsgråt og søvnmønster. Studien er en del av et større prosjekt, Gut-2-twin, der tvillingene følges opp ved flere tidspunkt frem til de er tre år.
Forskerne vil bruke den fortsatte datainnsamlingen til å studere sammenhengen mellom tidlige mønstre og eksempelvis språkutvikling, temperament og kognitive ferdigheter.
Staffan Erfors
<a href="mailto:staffan.erfors@epochtimes.se">staffan.erfors@epochtimes.se</a>

Helse

En ny svensk tvillingstudie viser at spedbarns-gråt for en stor del styres av gener, men også av miljøet. Resultatet kan på sikt påvirke hvordan vi forstår, møter og støtter både barn og foreldre.
Hvor mye et barn gråter i de første levemånedene, styres for en stor del av genene. Dette viser en ny svensk tvillingstudie som for første gang kartlegger hvordan arv og miljø påvirker gr

Derfor gråter babyen. Ny svensk forskning

<h3>Norge vil åpne et nytt senter for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er i tråd med regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.</h3>
– Vi har dessverre erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (AP) i en uttalelse og legger til.
– Senteret skal veilede og bistå de som arbeider i frontlinjen, slik som kommuner, politi og helsevesen, samt andre relevante aktører i arbeidet deres mot radikalisering og ekstremisme. Dessuten skal de ha en veiledningsfunksjon der familiemedlemmer som er urolige, kan få hjelp. Målet er å hjelpe den enkelte og skape trygghet for landet og demokratiet. Senteret vil også gjennomføre kompetansehevingstiltak på dette området.
– Utfordringene knyttet til radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme er vedvarende og må håndteres med tiltak som spenner fra tidlig forebygging til krisehåndtering.
Det nye senteret blir lokalisert i Kristiansand.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/norge-organisert-kriminalitet-er-en-stadig-okende-trussel-mener-politiet" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" 
 alt=" " 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/vi-videreforer-var-rike-arv-til-barna" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" 
 alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind & Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind & co" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Norge vil åpne et nytt senter for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er i tråd med regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.

– Vi har dessverre erfart hvor farlig terrorisme og ekstremisme er, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (AP) i en uttalelse og legger til.

– Senteret skal veilede og bistå de som arbeider i frontlinjen, slik som kommuner, 

Norge vil åpne nytt senter mot ekstremisme

Dette er en kronikk. Synspunktene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
<h3>Det er grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og ignorerer Hamas sitt ansvar i krigen. Uten å sjekke fakta pumper de ut bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder. Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina?</h3>
Det er snart to år siden Hamas utførte sitt brutale terrorangrep mot fredelige, unge israelere den 7. oktober 2023. Så snart de 1200 likene var blitt kalde og de 250 gislene var blitt ført bort, fylte palestinske demonstrasjoner gater og torg i vestlige storbyer med jubel og kamprop. Det tok ikke lang tid før nyhetsstrømmen skiftet fokus fra Hamas sine groteske massakre, til krigsofrene i Gaza. Siden da har mediedekningen vært dominert av alarmerende rapporter om den store andel barn som er drept av israelske styrker.
Det sterke engasjementet for barn som blir lemlestet og dør med forferdelige smerter som følge av krigens grusomheter, er ubestridelig; en del av vår menneskelighet. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og lar Hamas sine grusomheter gli under radaren. Kildekritikk er nødvendig for alle seriøse medier. Det ligger i sakens natur at de stridende partene i en av verdens mest betente konflikter ønsker å fremstille seg selv som helter, og fienden som barbarer.
Etter at fokuset har skiftet mot den økende nødssituasjonen i det krigsherjede Gaza, har journalistikkens krav om sannhet banet vei for stadig mer emosjonelle budskap. Hamas vet hvordan de skal trekke i de riktige trådene for å røre ved folks hjerte. Hamas har også et jerngrep på nyhetsstrømmen fra Gaza, fordi ingen utenlandske journalister har adgang. Dette gjør det praktisk talt umulig for de store mediene å rapportere sannferdig. I stedet for åpent å forbeholde seg å dømme på grunn av mangel på verifiserte fakta, pumper de ut en daglig strøm av bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder, informasjon som appellerer til våre følelser og som, med moderne teknologi, spres over hele verden i løpet av få sekunder. Hvis informasjonen senere viser seg å være feil, har den emosjonelle temperaturen allerede steget så høyt at den ikke kan kjøles ned med halvhjertede korreksjoner. Avisgigantene New York Times og The Guardian, for eksempel, frydet seg over hjerteskjærende bilder av den lille palestinske gutten, Muhammad. Den krumme og knudrete ryggraden hans skulle illustrere barnesult i Gaza. Først da hele verden hadde blitt opprørt over de triste bildene, kom det frem at guttens deformerte kropp skyldtes cerebral parese og ikke sult. The Guardian forsvarte publiseringen med å hevde at Muhammad likevel var et levende bevis på lidelse til de sultende barna i Gaza.
<blockquote>Er det enighet blant etablerte medier om at alle nyheter som fremstiller Israel i et negativt lys, er gode nyheter?</blockquote>
Man skulle tro at det er enighet blant etablerte medier om at alle nyheter som fremstiller Israel i et negativt lys, er gode nyheter. I sommer kunngjorde Ekots (svensk radiokanal) sjef, Klas Wolf-Watz, sin autokratiske beslutning om at P1-journalister som åpent hadde tatt stilling i den pågående palestinske konflikten, kunne fortsette sin partiske rapportering, selv om det strider mot kravet om upartiskhet. Det var derfor Ekots Al Jazeera-lojale Gaza-reporter for en stund siden kunne utbasunere nyheten om at det israelske militæret hadde skutt Gaza-journalister. Det ble ikke nevnt at de var Hamas-terrorister forkledd som journalister. Det ble heller ikke nevnt at den skutte og omtalte Al Jazeera-reporteren roste Hamas i et telegram den 7. oktober 2023, mens massemordene og gisseltakingen pågikk for fullt.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina og verdens ledere slutter seg til koret som lenge har ljomet fra verdens festivaler, tribunaler og pride-parader. For nå kan alle være med og synge og tro at de er kule, når de i virkeligheten synger en gammel, antisemittisk sang om sionistenes onde folkemord, krigsforbrytelser, kapitalisme, imperialisme, kolonialisme, fascisme og rasisme. Dette er et elsket og velkjent ledemotiv gjennom sosialismens historie, fra Karl Marx (selv jøde) til dagens Palestina-aktivister, med en kraftig basstemme fra Det muslimske brorskap. I forbund med Assad, Mubarak, Gaddafi og Saddam Hussein hevet 1970-tallets venstrefløy det røde banneret mot USAs imperialistiske sionistiske sabel i Midtøsten. Allerede da ble de beskyldt for folkemord mot palestinerne. FNs generalforsamling reagerte raskt og stemplet sionismen som rasistisk i 1975 på initiativ fra Sovjetunionen og med støtte fra de arabiske statene.
FN har altså ikke hatt et nøytralt forhold til Israel, hvis noen trodde det. Inga-Britt Ahlenius, som tidligere jobbet for FN og nå sitter i styret for Transparency International, har lenge advart om det internasjonale samfunnets sviktende troverdighet. I Svenska Dagbladet den 12. juni skrev hun at 15 land i Menneskerettighetsrådet (UNHRC), også er medlem eller observatør i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). I strid med FN-erklæringen slår de fast at Koranen og sharia-loven er det eneste grunnlaget for menneskerettigheter.
Forstår vi egentlig hva det betyr? Forstår vi, sekulære borgere i vestlige demokratier, hva som skiller verdensbildet vårt fra det som troende muslimer har? Ser vi hvordan de ser på oss? I Lena Anderssons siste roman, Men and Women, er det en scene hvor hovedpersonen søker svar hos en imam i Kairo. Imamen forklarer at vi i Vesten gjør oss sårbare gjennom vår tro på livet som den høyeste av alle verdier, mens den muslimske troen verdsetter Allah høyere enn livet.
For jihadistiske terrorister er dette utvilsomt tilfelle. Jeg tviler likevel sterkt på at Koranens budskap om den store Allah er til noen trøst for sivilbefolkningen i ruinene av Gaza, som står overfor krigens grufulle virkelighet og har sett sine sultne barn bli lemlestet eller drept. Uansett hvor stor Allah måtte være, reduserer det neppe deres menneskelige lidelse.
Hamas vet hvordan de skal utnytte vår vestlige livskult, vår medfølelse for lidelse og død, som gjør oss svært mottakelige for propaganda-maskinen deres. Døde barn er hard valuta som lett kan byttes mot vestlig valuta i form av indignerte reaksjoner.
Nå som Israel har hele verden mot seg, kan vi bare gratulere Hamas. Jeg lurer bare på hva vestlige demokratier har å vinne på å fryse ut det eneste demokratiske landet i Midtøsten. Uansett hvor mye man misliker Netanyahus politikk, står israelerne fritt til å komme med berettiget og skarp kritikk av regjeringen, uten å få strupen skåret over. Hvis befolkningen utsettes for bombeangrep fra fiendtlige naboland, er det tilfluktsrom hvor de kan søke dekning.
Unni Drougge
Journalist og forfatter
<a href="mailto:unni.drougge@epochtimes.se">unni.drougge@epochtimes.se</a>

Dette er en kronikk. Synspunktene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
Det er grunn til å stille spørsmål ved nyhetskilder som legger all skyld på Israel og ignorerer Hamas sitt ansvar i krigen. Uten å sjekke fakta pumper de ut bilder og historier fra Hamas-kontrollerte kilder. Hvem bryr seg om hva som er sant når kirkeklokkene ringer for Palestina?
Det er snart to år siden Hamas

Hamas kontrollerer journalistenes sannhetskrav

<h3>Av alle ting i Kina som kan utgjøre en trussel mot Det kinesiske kommunistpartiets (KKPs) styre og legitimitet, for eksempel en økonomi i fritt fall, hvorfor fortsetter partiet å forfølge fredelige Falun Gong-utøvere over hele Kina og i andre deler av verden?</h3>
Falun Gong-utøvernes aktiviteter kan oppsummeres som å samles i offentlige parker eller private hjem for å utøve langsomme, meditative øvelser som hjelper til med å utvikle mental fokus, tålmodighet, disiplin og en mer rolig, helbredende tankegang; uten våpen, uten angrep mot partiet, verken verbalt eller på annen måte.
Hvorfor er KKP så redd for Falun Gongs åndelighet og praksis?
<h3>Fremstiller Falun Gong som «anti-Kina»</h3>
Likevel har KKP i mer enn 26 år forsøkt å overbevise verden om at Falun Gong utgjør en alvorlig trussel mot Kina som nasjon. Partiet fremstiller ofte Falun Gong som «anti-Kina» og bruker dette som en unnskyldning for å forfølge utøverne av metoden.
Ved å gjøre dette blander partiet sammen Falun Gong-utøveres motstand mot det autoritære regimets <a href="https://humanrightscommission.house.gov/sites/evo-subsites/humanrightscommission.house.gov/files/evo-media-document/levi-browde-sfr-compressed.pdf">brutalitet</a> med fiendtlighet mot nasjonen og folket.
Denne påstanden holder ikke mål ved nærmere granskning. Falun Gong er <a href="https://faluninfo.net/rise-and-resilience-of-falun-gong/">dypt forankret i</a> kinesisk estetikk.
Forfølgelsen av Falun Gong-utøvere får også partiet til å fremstå som svakt og fryktsomt. For å rettferdiggjøre angrepene på gruppen i Kina og rundt om i verden, har KKP funnet det nødvendig å fortsette med løgn og feilaktig fremstilling om Falun Gong.
<h3>Ikke en politisk, men en åndelig bevegelse</h3>
Falun Gong er ikke og har aldri vært en politisk bevegelse. Som nevnt er det en åndelig praksis med konsepter som faktisk har røtter i gamle kinesiske <a href="https://faluninfo.net/rise-and-resilience-of-falun-gong/">tradisjoner</a>. Dermed avviser den ikke kinesisk kultur på noen måte, og er derfor ikke «anti-Kina» i noen forstand av ordet.
Vi kan si at Falun Gong er en feiring av kinesisk kulturell og åndelig arv.
Når det er sagt, kommenterer Falun Gong ikke KKP i seg selv. På grunn av KKPs brutale og pågående forfølgelse av Falun Gong-utøvere, har de vanskelige opplevelsene gitt dem en dypere forståelse av KKPs onde natur.
Det de imidlertid uttrykker og avslører, er KKPs avhengighet av vold, bedrag og undertrykkelse. I henhold til «<a href="https://www.ninecommentaries.com/">Ni kommentarer om Kommunistpartiet</a>», publisert av Epoch Times, er KKPs oppførsel og holdning, alt fra forfølgelse og fengsling til bedrag og umoral, skadelig for Kina og det kinesiske folket.
<h3>Falun Gongs tre prinsipper</h3>
Sannhet (zhen), medfølelse (shan) og toleranse (ren) er de grunnleggende verdiene som Falun Gong-utøvere prøver å leve etter i hverdagen.
Sannhet i Falun Gong betyr å være ærlig både i tanker, ord og handlinger; å leve i samsvar med virkeligheten og nekte å forvrenge sannheten for personlig vinning.
Men i Kina er sannhet kostbart. Når de blir arrestert, presser myndighetene utøverne til å avsværge sin tro og/eller tilstå forbrytelser de ikke har begått. Mange av dem har nektet å gjøre dette og ender opp i fengsel i lange perioder fordi de foretrekker å leve i sannhet og moralsk integritet fremfor å leve i en løgn i sikkerhet.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
<a href="https://en.minghui.org/html/articles/2024/11/4/221500.html?utm_source=chatgpt.com">Utenfor Kina</a> snakker utøverne på samfunnsarrangementer om meditasjon, helse og menneskerettighetsbrudd i Kina på en sannferdig og åpen måte.
Medfølelse i Falun Gong består av en dyp omsorg for andres velvære, selv under vanskelige eller fiendtlige omstendigheter.
Ved en lysvake i San Diego for å markere 26 år med forfølgelse fra KKP, beskrev for eksempel overlevende fra kinesiske arbeidsleirer år med fengsling og tortur. I stedet for å uttrykke hat, snakket de om at de ønsket å se sine undertrykkere frigjort fra det politiske systemet som tvinger frem slike overgrep.
Toleranse refererer til tålmodighet under press, ikke bare å tåle motgang, men å gjøre det uten bitterhet. Det betyr å velge tilgivelse fremfor hevn, i tråd med Falun Gongs lære om at motgang kan være en mulighet for personlig vekst.
I Kina har toleranse blitt satt på prøve under ekstreme forhold. Siden juli 1999 har millioner av Falun Gong-utøvere blitt utsatt for fengsling, tortur og til og med tvungen organhøsting. Dette er dokumentert av menneskerettighetsorganisasjoner og undersøkende rapporter.
Til tross for dette forblir bevegelsen ikke-voldelig.
<h3>De universelle verdiene</h3>
Utøverne tror at ved å etterleve disse verdiene i hverdagen, kan de forbedre sin moralske karakter og velvære, inkludert fysisk og mental helse. Disse prinsippene har også formet måten utøverne reagerer på når det gjelder en av de mest alvorlige tros-forfølgelsene i moderne historie.
Målet med å praktisere Falun Gong er opplysning, som er et velkjent prinsipp og mål i buddhismen og taoismen; begge utbredt i kinesisk kultur. Hvis disse verdiene høres kjent ut, er det fordi de er universelle og strekker seg utover grenser, kulturer, rase og nasjonalitet.
Ved å leve i henhold til disse prinsippene, selv under den hardeste forfølgelsen, viser Falun Gong-utøvere verden et stille moralskt mot som undergraver KKPs forsøk på å fremstille dem som fiender av Kina.
Til syvende og sist frykter KKP Falun Gong på grunn av sin egen omfattende svakhet og illegitimitet, drevet av partiets utbredte bedrag og moralske forfall.
Kontrasten mellom de to kunne ikke vært tydeligere.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

Tradisjonell kinesisk kultur

For å rettferdiggjøre angrepene på Falun Gong-utøvere har Beijing funnet det nødvendig å opprettholde løgn og feil fremstilling av den åndelige metoden.

Av alle ting i Kina som kan utgjøre en trussel mot Det kinesiske kommunistpartiets (KKPs) styre og legitimitet, for eksempel en økonomi i fritt fall, hvorfor fortsetter partiet å forfølge fredelige Falun Gong-utøvere over hele Kina og i andre deler av verden?
Falun Gong-utøvernes aktiviteter kan oppsummeres som å samles i offentlige parker eller private hjem for å utøve langsomme, medita

Hvorfor forfølger det kinesiske regimet den fredelige praksisen Falun Gong?

<h3>I Putuo-distriktet i Shanghai har en lokal restaurant nylig hengt opp en stillingsannonse på døren der de oppfordrer menn over 60 år og kvinner over 55 år til å søke på jobb med «god lønn». Yngre personer trenger ikke søke, står det.</h3>
Annonsen belyser en betydelig endring som skjer i kinesiske byer og som kan få negative konsekvenser for bedrifter. Kinesiske myndigheter sier at de fra 1. september vil håndheve de eksisterende reglene for arbeidsgiveravgift fullt ut. De vil dermed fjerne en gråsone som gjør det mulig for arbeidsgivere å unndra seg betalinger og for ansatte å melde seg ut.
Pensjonister som i stor grad er unntatt fra disse lønnskostnadene, er plutselig etterspurt som en løsning på gatenivå.
Økonomer advarer om at beslutningen om å håndheve arbeidsgiveravgiften, kan skade små og mellomstore bedrifter som allerede sliter med små fortjenestemarginer. Det fremhever også dypere problemer som er en avtakende økonomi, en aldrende befolkning og en synkende tillit til offentlige systemer.
De sier at det haster med å innføre de nye reglene fordi regimet trenger nye inntektskilder etter en nedgang i eiendomsmarkedet som har ødelagt inntektene fra salg av tomter og forverret den økonomiske situasjonen for allerede gjeldstyngede lokale myndigheter.
«Det kinesiske regimet går ganske enkelt tom for penger. De kan ikke fortsette å holde ting gående», sa Henry Li, en kinesisk økonom som ble utdannet ved Tsinghua universitet, men nå bosatt i Maryland.
«Tenk deg en liten restaurant med fire eller fem ansatte som plutselig står overfor en økning i lønnskostnader på 40 prosent», sa han til Epoch Times. «Den eneste løsningen er å legge ned bedriften.»
<h3>Hva endres 1. september?</h3>
Kinas moderne trygdesystem ble innført på 1990-tallet. Arbeidsgivere og arbeidstakere er pålagte å betale inn til pensjons-, syke-, arbeidsledighets-, yrkesskade- og fødselspermisjonsordninger, samt et obligatorisk boligfond.
Ifølge ferske opplysninger fra departementet for menneskelige ressurser og sosial sikkerhet kan bidrag til «fem forsikringer og ett boligfond» utgjøre mellom 40 og 60 prosent av lønnen, avhengig av regionen. Pensjon og sykeforsikring utgjør den største andelen.
<div class="my-5"><iframe id="datawrapper-chart-Z5o85" title="Social Security Contributions Breakdown (Beijing residents)" src="https://datawrapper.dwcdn.net/Z5o85/1/" width="600" height="351" frameborder="0" scrolling="no" aria-label="Table" data-external="1" data-mce-fragment="1"></iframe>Tabell: Epoch Times. Kilde: Kinas departement for menneskelige ressurser og sosial sikkerhet. Laget med Datawrapper.</div>
<div></div>
I mange år var håndhevelsen svak. Bedrifter omgikk reglene ved å be ansatte signere erklæringer om at de ikke skulle ha forsikring, endre dem som innleide eller vikarer eller underrapportere lønnsgrunnlag og antall måneder de var ansatt, samtidig som de supplerte lønnen med kontanter.
Det smutthullet er i ferd med å bli lukket.
1. august utstedte Høyesterett en rettslig tolkning som ugyldiggjør alle skriftlige eller muntlige avtaler om «frivillig» å frafalle bidrag, med virkning fra 1. september. Hvis en arbeidstaker sier opp på grunn av at en bedrift ikke betaler bidrag, kan domstolene støtte krav om sluttvederlag. Når myndighetene pålegger etterbetaling, vil forsinkelsesrenten påløpes med omtrent 0,05 prosent per dag.
Den amerikanske økonomen, Davy J. Wong, sa til Epoch Times at Beijing presser gjennom denne endringen gjennom en «tolkning» fra domstolen (i stedet for en ny lov) som har til formål å skape inntrykk av en dom i USAs stil og avlede noe av det direkte ansvaret. Han sa imidlertid at fordi domstolene mangler uavhengighet under Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), er dette i bunn og grunn en politisk beslutning.
Denne endringen endrer risikoen for arbeidsgivere som har vært avhengige av fleksible ordninger for å holde bedrifter i gang.
<h3>Finanspolitisk innstramming</h3>
Li sa at alle Kinas 31 provinser har budsjettunderskudd og at «selv det velstående Shanghai er i minus». Samtidig har det kommet rapporter om kutt eller forsinkelser i lønningene til offentlig ansatte og tilbakeføring av bonuser.
Ifølge Center for Strategic and International Studies’ China Power Project vil Kinas totale budsjettunderskudd i 2025, uten å regne med underskuddet i sosialforsikringsfondene, <a href="https://chinapower.csis.org/making-sense-of-chinas-government-budget/#deficit:~:text=When%20transfers%20between,to%20ChinaPower%20estimate.">stige</a> til rekordhøye 9,61 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), det høyeste blant de store økonomiene.
Til sammenligning var det forventede underskuddet i USA på 6,5 prosent for 2025, i Frankrike på 5,8 prosent, i Storbritannia på 4,4 prosent og det globale gjennomsnittet på 5 prosent, ifølge en <a href="https://www.imf.org/-/media/Files/Publications/fiscal-monitor/2025/English/ch1.ashx">rapport</a> fra Det internasjonale pengefondet (IMF) fra april.
Kinas revisorer har også <a href="https://www.theepochtimes.com/china/audit-finds-chinese-provinces-raiding-pensions-as-local-debt-swells-toward-gdp-size-5884147">varslet</a> razziaer mot pensjonsfond.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norge: Organisert kriminalitet er en stadig økende trussel, mener politiet</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/shutterstock2112066137-1381781-5457-1130x664.webp" alt=" " />
&nbsp;
<h3>Vi viderefører vår rike arv til barna</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/fornnordiskamyterochsagorbild1-13164147-4280-1130x664.webp" alt="Tegning fra da Tor ved et uhell fisket opp Midgardsormen. Bokens illustrasjoner er laget av Matteo Pincelli og er utgitt på forlaget Lind &amp; Co og er oversatt til svensk av Eva Andreasson. Foto: Lind &amp; co" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
I en rapport fra juni til Kinas lovgivende forsamling, Nasjonalkongressen, opplyste Riksrevisjonen at 25 provinser hadde misbrukt minst 60,16 milliarder yuan (8,4 milliarder dollar) fra innbyggernes pensjonsordninger. Av dette ble 41,40 milliarder yuan (5,8 milliarder dollar) underslått eller oppnådd gjennom svindel, ifølge revisorene.
<figure style="width: 2400px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F23%2Fid5905211-GettyImages-72035264.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5905211" width="2400" height="1632" /><figcaption class="wp-caption-text">Hu Axiang, 88, mottar sin første pensjon hjemme i Shanghai den 28. september 2006. Fra 1. september 2025 vil kinesiske myndigheter fullt ut håndheve eksisterende regler for arbeidsgiveravgift. Dermed lukker de hull som gjør det mulig for arbeidsgivere å unndra seg betaling av avgifter. Ansettelse av pensjonister, som er fritatt for lønnskostnader, blir derfor stadig mer populært, som en løsning. Foto: China Photos/Getty Images</figcaption></figure>
De fant også ut at 13 provinser omdirigerte 40,62 milliarder yuan (5,7 milliarder dollar) i pensjonsavgifter for å dekke rutinemessige offentlige utgifter som lønninger, drift og renter på utestående lån.
Likviditetskrisen forverret seg da Kinas eiendomsboom kollapset i slutten av 2021. Da salg av tomter og boligkjøp tørket inn, mistet lokale myndigheter sin mest lønnsomme inntektskilde. I flere år finansierte de T-baner, flyplasser og industriparker gjennom lokale finansieringsselskaper eller LGFV-er, som primært fungerte som finansielle mellomledd med oppgave å skaffe midler til store utviklingsprosjekter.
Disse enhetene sliter nå med å refinansiere det analytikere <a href="https://www.bbvaresearch.com/wp-content/uploads/2025/04/China-banking-monitor-2025.pdf">anslår</a> å være rundt 78 billioner yuan (10 billioner dollar) i gjeld, mer enn halvparten av Kinas økonomi, ifølge forskning fra det globale finanskonsernet BBVA.
Hvert kvartal forfaller minst 1 billion yuan (140 milliarder dollar) i LGFV-obligasjoner. Dette tvinger frem en kontinuerlig kamp om kontanter, ifølge det Kina-fokuserte forretningsmagasinet CKGSB Knowledge.
<blockquote>Med nasjonal samling av pensjoner og større overføringer mellom provinsene, ser Beijing på utvidelse av avgifter som den strukturelle måten å holde systemet solvent på når inntektene fra eiendommer svikter.
- Davy J. Wong.  Amerikansk økonom</blockquote>
«Det ødelegger folks tillit», sa Li. «Det er derfor folk ikke vil betale inn til [sosialforsikringen]. Vanlige borgere ser på avgiftene som meningsløse tall på en konto; penger de kanskje aldri får se igjen.»
Demografien gjør regnestykket enda tydeligere, påpekte han, med tanke på at Kinas forsørgerbyrde stiger raskt. Det forventes å nærme seg to voksne i arbeidsfør alder (15-64 år) per pensjonist (65 år og eldre) innen 2050. Dette øker presset for å utvide betalingsgrunnlaget nå.
<h3>Frafall på gateplan</h3>
Vest i Sichuan sa en eier av et lite interiørfirma at han hadde sagt opp de tre sist ansatte og i stedet hentet inn faren, broren og en fetter for å holde bedriften i gang.
«Hvis det er din egen familie, vil ingen saksøke deg, selv om du ikke betaler avgiftene», sa han til Epoch Times.
Han sa at de små marginene ikke gir rom for både lønninger og trygdeavgifter og at å si opp ansatte nå, er «kortvarig smerte i stedet for langvarig smerte» under gjeldende regelverk.
«Denne måneden ser jeg oppsigelser over alt, flere og flere for hver dag», sa han. «Mange bedrifter flykter.»
<figure style="width: 2000px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F23%2Fid5905213-GettyImages-2197323028.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5905213" width="2000" height="1334" /><figcaption class="wp-caption-text">Folk deltar på en vårjobbmesse i Yantai i Shandong-provinsen i Kina den 6. februar 2025. Markedsobservatører sier at for mange små og mellomstore bedrifter er det vanskelig å dekke både lønninger og arbeidsavgift på grunn av små marginer. Dette tvinger flere til å kutte i antall ansatte. Foto: China OUT/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
En ansatt ved et maskinfirma i Wuli Science and Technology Industrial Park i Fujian-provinsen, sa at arbeidsgiveren hans aldri har betalt sin andel av arbeidsgiveravgiften etter at han begynte å jobbe der i 2015.
"De har bare 32 ansatte, hvorav 10 anses som essensielle. Så selskapet betaler deres trygdeavgift. Resten blir bedt om å betale hele beløpet selv. Dette er vanlig praksiser", fortalte han til Epoch Times.
<blockquote>Juridisk sett er den eneste reelle måten å unngå arbeidsgiveravgifter på nå, å ansette pensjonister.
- Henry Li. Økonom.</blockquote>
<h3>Risiko for tilbakevirkende regninger</h3>
I mange år, sa Li, var Beijings håndhevelses-politikk klar: De som det ikke blir betalt sosialforsikring for, vil ikke motta pensjonsytelser.
«Regjeringen vendte det blinde øyet til», sa han.
Når befolkningen nå blir eldre, vil det være politisk eksplosivt å nekte utbetalinger.
«En eldre befolkning uten inntekter blir en sosial krise, for eksempel fattigdom blant eldre, en større belastning på familiene og press på sykehusene. Det kan utløse økonomisk og politisk ustabilitet», sa Li.
<figure style="width: 2477px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F23%2Fid5905214-GettyImages-2202831895.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5905214" width="2477" height="1651" /><figcaption class="wp-caption-text">En bonde (i midten) reiser med T-banen for å selge grønnsaker i Chongqing i Kina den 5. mars 2025. Etter hvert som Kinas økonomi forverres, velger flere pensjonister å dra til sentrum for å selge lokale råvarer for å tjene litt penger. Foto: Hector Retamal/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
«Vesten har systematiske kontrollmekanismer, men det har ikke Kina», sa han. «Det er KKP som til syvende og sist bestemmer alt.»
«Det betyr at regler om tilbakevirkende innkreving av avgifter, enten det er fem, ti eller til og med 30 år, er vilkårlige og overlatt til lokale myndigheter."
«Det er ihovedsak som mafiaens «beskyttelsesavgift»: Jo sterkere eller «fetere» bedriften din ser ut, jo mer kan de kreve.»
På papiret er målet med tiltakene å gjeninnføre regelverket, ifølge Li. I praksis avslører det imidlertid et system under press; et regime som kjemper for å tette hull i statsbudsjettet, arbeidsgivere som kjemper for å overleve og arbeidstakere som veier umiddelbar kontantutbetaling mot fremtidige fordeler.
Hvordan de skal kunne oppnå denne balansen, vil gi viktig innsikt i den nåværende tilstanden og utsiktene for Kinas økonomi, sa han.
Gu Xiaohua, Shen Yue og Ning Haizhong har bidratt til denne rapporten.

Nyhetsanalyse

Beijings håndheving av arbeidsgiveravgift øker arbeidskrafts-kostnadene. Dette kan potensielt tvinge små bedrifter til å kutte i bemanningen eller legge ned.

I Putuo-distriktet i Shanghai har en lokal restaurant nylig hengt opp en stillingsannonse på døren der de oppfordrer menn over 60 år og kvinner over 55 år til å søke på jobb med «god lønn». Yngre personer trenger ikke søke, står det.
Annonsen belyser en betydelig endring som skjer i kinesiske byer og som kan få negative konsekvenser for bedrifter. Kinesiske myndigheter sier at de fra

Kina: Innstramming av arbeidsgiveravgiften kan ødelegge bedrifter

<h3 style="font-weight: 400;">Homo sum: humani nihil a me alienum puto.
”Jeg er et menneske: intet menneskelig er meg fremmed.”
–  Terentius</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">Intet menneskelig er meg fremmed?</h3>
<h3 style="font-weight: 400;">Virkelig?</h3>
Hva mener vi om denne påstanden? Sant eller usant? Hvordan speiles Terentius berømte sitat inn i samfunnet vårt?
La oss først se på nåtidens ideer om helter og skurker for å undersøke disse spørsmålene.
Mennesker har opp gjennom historien betraktet heltene, mytologiske og virkelige, som forbilder. I eldre tider hadde mennesker fiktive skikkelser som Akilles, Herkules og Aeneas som idealer å leve opp til. Blant de levende forbildene var filosofer som Sokrates, krigere som Alexander den store og regenter som Solon og Cincinnatus. Middelalderens mennesker beundret Arthur og ridderne av det runde bord, El Cid, Beowulf, Karl den store, Alfred den store, Thomas Becket og en rekke andre riddere og helgener.
<h3 style="font-weight: 400;">Helter i moderne tid</h3>
Selv i moderne tider har vi skapt mytologiske helter, som Superman, Batman, Wonder Woman, Spiderman, Avengers og andre. Supermans slagord "Sannhet, rettferdighet og den amerikanske livsstilen" har kanskje gått ut på dato, men vi ønsker fortsatt å se på superheltene som de gode, som menn og kvinner kan se opp til som forbilder.
I filmer forekommer også helter fra det virkelige liv. Mel Gibsons "Braveheart", "Patrioten" og "Hacksaw Ridge" har hovedroller med heroiske karaktertrekk som tidligere generasjoner ville forstått. I "Dødssynden" framstår Atticus Finch som en mann uten feil, en helt både for sine barn og innbyggerne i hjembyen.
I dag ser det ut til at ekte helter fra virkeligheten nesten har forsvunnet. Tidligere heltetyper lever enten ikke opp til den politisk korrekte standarden eller blir utelatt fra klasserom og skolebøker; bortsett fra et fåtall underholdere og idrettsutøvere.
Med det økende antall antihelter, hovedpersoner som åpenbart mangler tradisjonell heroisk kvalitet, er skillet mellom helter og skurker i litteratur og film ikke så opplagt. I filmverden er det alt fra Clint Eastwoods tidligere fredløse morder William Munny i "The Merciless" til den rasende mannen i Michael Douglas "Falling Down". På TV ser vi den samme tvetydigheten i karakterene i serier som "Breaking Bad" og "Mad Men".
<h3 style="font-weight: 400;">Grumsete vann</h3>
Gjenkjenner vi fremdeles skurkene? Eller har skillet mellom skurk og heltemot blitt vannet ut?
På 30-tallet gikk diskusjonen hett for seg. Kinogjengere bekymret seg over at Hollywood framstilte skurker som helter. De som protesterte, fryktet at ungdommer ville se filmene og bruke skuespillerne som forbilder. På grunn av dette ble det i Hollywood opprettet en spesiell produksjonskode, "Hays code", for å redusere vold, sex og glamorisering av skurkene i filmene. Hollywood svarte med å fortsette å lage filmer om skurker, men nå var "de gode", politiet og FBI, helter i stedet.
I vår tid henter vi av og til frem skurker fra myter og sagn og gir dem et mer menneskelig ansikt. I "Grendel", en bestselgende 70-tallsroman der John Gardener presenterer monsteret som slukte mennesker og bekjempet Beowulf, er for eksempel hovedpersonen fremstilt som en sympatisk figur. Filmer som "Maleficent" og "Joker" snur opp ned på myter og sagn og lar ondskapen, som hos Gardner, spille seg ut og framstå som tragisk, for dermed få oss til å forstå.
Filmkritikeren George McCarney ser faren ved å snu og vende på skikkelser, som "Joker". Han mener det er galt med filmer basert på tegneserier, som insisterer på å fremstille superhelter og skurker som om de var virkelige mennesker: "Dette får oss ikke bare til å legge skepsisen til side, men oppmuntrer også unge seere til å verdsette disse monstrene". Med andre ord gir vi våre unge skurker til forbilder.
Filmer uten superhelter er en trend. Hvis vi går tilbake til 1972 og ser på "Gudfaren", en av favorittfilmene mine opp gjennom tidene, ser vi Marlon Brando i rollen som Don Corleone, en gangster som har begått mord og lever av trusler og tvang. Som tilskuer føler du fortsatt beundring for Dons hengivenhet til familien og hans følelse av integritet i "forretningene". Han blir en slags helt.
Spørsmål er: Hva skal vi gjøre med skurker som blir antihelter, eller enda verre, helter i vår egen kultur?
<h3 style="font-weight: 400;">En stort gap som ikke trenger noen bro</h3>
På et intellektuelt nivå kan vi forstå ondskap. Jeg kan for eksempel lese om en massemorder som enten er gal eller ideologisk korrupt og på dette nivået forstå motivene hans for å skyte folk. Jeg kan forstå det.
Men i mitt hjerte er morderen skremmende. Han drepte uskyldige menn, kvinner og barn, det er så avskyelig at man kan bli dårlig.
Det er et stort gap mellom forståelse og aksept.
Hvis vi har kommet til et punkt der vi bygger bro over dette gapet, kan dere ikke regne med meg lenger. Det er en del ting mennesker gjør som er feil og ondskapsfullt. Og de er fremmede for meg.
Jeff Minick har fire barn og et økende antall barnebarn. I 20 år har han undervist i historie, litteratur og latin i seminarform for elever med hjemmeundervisning i Asheville, Norht Carolina i USA. I dag bor og skriver han i Front Royal, Virginia. Her kan du følge bloggen han på: <a href="https://www.jeffminick.com/">JeffMinick.com</a>.
Det er skribentens egne meninger som kommer til uttrykk i denne artikkelen.

Homo sum: humani nihil a me alienum puto.
”Jeg er et menneske: intet menneskelig er meg fremmed.”
–  Terentius
Intet menneskelig er meg fremmed?
Virkelig?
Hva mener vi om denne påstanden? Sant eller usant? Hvordan speiles Terentius berømte sitat inn i samfunnet vårt?
La oss først se på nåtidens ideer om helter og skurker for å undersøke disse spørsmålene.
Mennesker har opp 

Gjør vi skurkene våre til helter?

<h3>Det er over 100 år siden Versaillestraktaten som formelt satte punktum for første verdenskrig. Et blodbad som tok millioner av liv, brøt ned stormakter og skapte fascismens og kommunismens ondskapsfulle virkelighet.</h3>
Denne krigen var også en katalysator for flammene som var begynt å tære på den vestlige kulturen.
Hvis politikk er nedstrøms (i samme retning som strømmen) fra kultur, er kultur nedstrøms fra filosofi. Siden opplysningstiden har filosofien, en gang ansett som teologiens tjener, forlatt sin dronning for å kreve sin egen trone. På midten av 1800-tallet hevdet filosofen Ludwig Feuerbach at den kristne guden var en illusjon. Filosofen Karl Marx tok aktivt til orde for ateisme og argumenterte for at religion "er opium for folket". Omtrent samtidig uttalte galningen i Friedrich Nietzsches "The Happy Science" at "Gud er død", selv om få husker at utsagnet endte med "… og vi drepte ham!"
Under utbruddet av første verdenskrig var nesten all filosofi sekulær. Etter krigens blodbad og ødeleggelser oppstod radikale endringer i vestlig kultur knyttet til moderne filosofi, et løp vi fremdeles løper, andpustne, uten noen mållinje i sikte.
Scott Fitzgerald skriver i slutten av "This Side of Paradise" fra 1920: "Her var en ny generasjon ... oppvokst med at alle guder var døde, alle kriger var utkjempet, all tro på mennesket var forvrengt ... (fritt oversatt) ". Ordene hans kan nesten tjene som et epitafium over den gamle kulturen og dens kunst.
<h3>Den brutte broen mellom himmel og jord</h3>
Denne inndelingen mellom kunst og religion var ny. I tusenvis av år i Europa og rundt om i verden hadde kunsten tjent som en bro mellom himmel og jord. Alle de store eposene i vestlig litteratur, fra Homers "Illiaden" til Miltons "Det tapte Paradis", hadde denne koblingen. Shakespeares skuespill, John Donnes dikt, Tolstoys verk, Michelangelos malerier og skulpturer og Bachs musikk; disse og mange flere tjente ikke bare håndverket, oppdragsgiveren og publikum, men hyllet også det guddommelige.
Siden 1919 har alle kunstformer, som dans, musikk, maleri, skulptur, teater og litteratur, forlatt den religiøse troen. I stedet har vi desillusjonert kunst, og i mange tilfeller en ny primitivisme som ble det noen ville kalle barbarisme. Her er bare et lite eksempel: Finn fram på Google "musikk fra 1800-tallet". Sammenlign dagens populærmusikk med våre forfedres "Take Me Out to the Ball Game", "You're a Grand Old Flag" med Eminems "Lose Yourself" eller Linkin Parks "In the End".
Fraværet av det guddommelige blir noen ganger latterlig i moderne litteratur. La meg komme med nok et eksempel. I Larry McMurtrys roman "The Long Journey" som er en godt fortalt historie om to menn som driver en stor flokk storfe fra Texas til Montana, møter vi en rekke karakterer, som cowboyer, lovløse, sheriffer, dansere og bønder. I denne romanen på 864 sider nevnes noen av disse mennene og kvinnenes guds-veier bare helt flyktig, langt mindre diskuteres den, et fravær som er høyst usannsynlig med tanke på tid og sted.
I mange tilfeller etterlater moderne og postmoderne, desillusjonert litteratur en smak av bitterhet hos leserne. Jeg underviste videregående litteraturkurs for elever som hadde hjemmeundervisning. Disse yngre og eldre elevene var flinke; flinke til å skrive og likte å lese. Under en klasseroms-diskusjon om Hemingways "Og solen går sin gang", rakk en elev opp hånden og spurte: "Mr. Minick, hvorfor er så mange av bøkene og diktene vi leser, så pessimistiske?
Spørsmålet hans fikk meg til å stoppe opp. Jeg er ganske sikker på at jeg kom med et svar, men uansett hva jeg sa, er jeg sikker på at jeg ikke svarte på spørsmålet hans.
Verkene som han refererte til, inkluderte ikke Geoffrey Chaucer eller Jane Austen og i hvert fall ikke Fjodor Dostojevskij. Han refererte til forfattere fra 1900-tallet som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald, William Faulkner og Corman McCarthy, alle på pensumlisten.
Denne eleven påpekte noe viktig. 1900-tallsforfatternes verk, som nå betraktes som litterære mesterverk, har et overveldende fravær av det guddommelige og et dystert syn på menneskeheten.
I "A Soldier of the Great War" tar forfatteren Mark Helprin for seg en av årsakene til denne mangelen på tro som finnes hos så mange av våre kunstnere og i kulturen generelt. En eldre professor i estetikk snakker med en ung maskinist. Den unge mannen stiller spørsmål til professoren:
"Du tror på Gud, ikke sant?"
"Ja."
"Hvordan kan du? Hva har Han noensinne gjort for deg?"
"Poenget er ikke hva Han har gjordt eller ikke gjordt for meg. Han har faktisk gjort mye, men for noen har Han gjort mye mindre enn ingenting. Dessuten handler det ikke om å tro på Gud eller ikke å tro på Ham. Det er ikke et argument. "
"Selv pleide jeg å argumentere for det", sa den gamle mannen, "også med meg selv da jeg var yngre. Hans eksistens er ikke et spørsmål om argumenter, men om oppfatning. Enten oppfatter en Gud eller så gjør man det ikke."
(Fritt oversatt)
Mange moderne mennesker, inkludert kunstnere, oppfatter ikke Gud. Denne mangelen fører til andre misforståelser; forveksler stygghet med skjønnhet, faller for løgner i stedet for å omfavne sannhet og erstatter Gud med mange falske guder, inkludert den groteske troen på at menneskene selv kan bli guder. Disse falske stiene leder i sin tur til vår ulykke, til ironien over å bli velsignet med så mange materielle eiendeler som våre forfedre ikke kunne ha forestilt seg, samtidig som vi opplever en angst som også var utenkelig for de fleste av dem.
<h3>Gresset som spirer opp gjennom fortauet</h3>
Og likevel, akkurat som uregjerlig gress som skyter seg opp gjennom fortauet, figurerer religiøs tro og gud i verkene til noen av forfatterne de siste hundre årene. G.K. Chesterton, Evelyn Waugh, Sigrid Undset, JR. R. Tolkien, T.S. Eliot, Flannery O'Connor, Walker Percy, Marilynne Robinson; disse og andre inkorporerer åndelige og religiøse perspektiver i sine romaner og dikt.
Noen ganger må vi lete etter tegn på denne troen. I for eksempel Graham Greenes "The End of History" blir forfatteren og ateisten Maurice Bendix forelsket i Sarah Miles, en gift kvinne. Under blitsen i London blir Maurice bevisstløs av en bombe, og Sarah ber og lover å forlate Bendrix hvis Gud lar ham leve. Uten å vite hvorfor han ble forlatt av kvinnen han elsker, blir Bendrix vanvittig sjalu og tenker først at Sarah møter en annen mann, og når han deretter forstår grunnen til adskillelsen, synes han at hennes ed til Gud er absurd.
På slutten av denne historien hører vi Bendrix rase en siste gang mot Gud, men denne gangen er det en subtil forskjell. Gjennom hele boken omtales Gud som "han" med små bokstaver. I de siste avsnittene blir "han" i stedet "Han", noe som indikerer at Bendrix begynte å anerkjenne Gud, selv om han kanskje ikke elsket ham.
Disse forfatterne fortsetter å bygge, eller i det minste forestiller seg, broen som knytter det jordiske med det himmelske. Det er de som gir oss håp i en forstyrret verden. Fylt med det guddommelige av et vesen større enn jeget fungerer ordene deres som en mur mot fortvilelsen og hjelper oss å bli mer menneskelige.
Jeff Minick har fire barn og en voksende flokk barnebarn. I 20 år underviste han i historie, litteratur og latin på seminarer for studenter med hjemmeundervisning i Asheville, North Carolina, USA. I dag bor og skriver han i Front Royal, Virginia. Du kan følge bloggen hans på <a href="https://www.jeffminick.com/">JeffMinick.com</a>.

Litteratur

Det er over 100 år siden Versaillestraktaten som formelt satte punktum for første verdenskrig. Et blodbad som tok millioner av liv, brøt ned stormakter og skapte fascismens og kommunismens ondskapsfulle virkelighet.
Denne krigen var også en katalysator for flammene som var begynt å tære på den vestlige kulturen.

Hvis politikk er nedstrøms (i samme retning som strømmen) fra kultur, er 

Gjør vi skurkene våre til helter?

Krig, desillusjon, litteratur og det guddommelige