Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Ifølge Folkehelseinstituttets undersøkelse fra 2020, har 1/5 av befolkningen utfordringer med hørselen. Ved en av de siste hørselsmålingene ved sesjon viste det seg at en stor del av 18-åringene har en hørsel som en 50-åring.</h3>
<p>Hele 90 % av de over 80 år har nedsatt hørsel.</p>
<h3>Hvordan vet vi at hørselen er svekket?</h3>
<p>Du blir kanskje sliten når det er mange folk å forholde deg til. Du er avhengig av å se på personen som snakker. Du hører ikke folk som roper og er langt vekke, i et annet rom eller midt i trappen. Du føler at alle snakker utydelig; de bare mumler. Du liker best programmer som er tekstet fordi "TV-en er så grumset". Dette er hva de fleste opplever.</p>
<blockquote><p>1/5 av befolkningen har utfordringer med hørselen
<small>- Folkehelseinstituttets undersøkelse fra 2020</small></p></blockquote>
<p>Når du hører dårlig, blir du sliten av å sitte lenge og lytte. Konsentrasjonen er ikke som før. Det kan lett bli misforståelser, og mange er redde for å dumme seg ut og velger å ikke delta i sosialt samvær.</p>
<h3>Tips til deg med nedsatt hørsel</h3>
<p>Det viktigste er å få seg et høreapparat. Når du snakker med andre, pass på at du ser på den du snakker med og at den andre har godt lys i ansiktet. Det er nyttig å se på munnen til den du snakker med, selv om du ikke er "munnavleser".</p>
<p>Hvis du hører bare biter av det den andre snakker om, er det lurt å gjenta det du hørte og si med egne ord: "Jeg hørte ... ... ... Kan du fortelle meg resten?" Da vet den andre både hva du har hørt og hva du ønsker at han skal gjenta. Dette virker bra i de fleste tilfellene.</p>
<p>Det er viktig at bakgrunnsstøy dempes. Hvis du er i en restaurant eller kafé med musikk i bakgrunnen, er det ikke populært hvis du ber dem slå av musikken. Du kan derimot be dem dempe lyden. Det pleier å gå bra.</p>
<p>Pass på at høreapparatet ditt er koblet til smarttelefonen. Da kan du få samtalene rett inn i øret. De fleste som ikke har brukt telefonen tidligere fordi de ikke har klart å høre, begynner å bruke telefonen og "oppdager en ny verden".</p>
<h3>Sørg for å ha best mulig akustikk i hjemmet</h3>
<p>Prøv om du kan få mindre harde flater i hjemmet. Det er bra å myke opp i huset eller leiligheten med tekstiler, som sofa, puter, tepper (lag gjerne soner), gardiner og bøker. Når du skal ha gjester, er det lurt å ha duk på bordet under måltidet. Da blir det mindre lyd av bestikk, glass og tallerkener som forstyrrer oppfattelsen av praten som går rundt bordet.</p>
<h3>Hvor får du hjelp?</h3>
<p><strong>Fastlegen</strong> må henvise deg til ØNH-lege, privat eller ved en hørselsavdeling på sykehuset.</p>
<p><strong>En audiograf hos ØNH-legen</strong> tester deg og finner ut om du trenger et høreapparat eller ei. Den andre gangen du er hos audiografen, tilpasser hun høreapparatene. De koster mellom 14-16.000, men NAV betaler det  i sin helhet. Audiografen kan hjelpe deg med tips om bruk av høreapparatet. Du får mye informasjon, så det er lurt å ha med en venn eller pårørende som kan være med og huske det som blir sagt.</p>
<p>Dette høreapparatet låner du, og du kan bruke det hjemme i to eller tre måneder før du igjen drar til audiografen. Hvis du ikke er fornøyd med det første høreapparatet, har du rett på å prøve et nytt høreapparat av et annet merke. Alle høreapparatene vi får her i Norge, er veldig bra, men det er personavhengig hvilket apparat som passer til den enkelte.</p>
<p>Hver kommune skal ha en Hørselskontakt. Denne kontakten kan hjelpe med å svare på spørsmål du har og kan også hjelpe til med det rent tekniske ved bruk av høreapparatet.</p>
<h3>Før du skal få deg et nytt høreapparat</h3>
<p>Før du får et nytt høreapparat, tenk over om du kan bruke teleslynge (en blå T på veggen) der du bor. Teleslynge er ofte i offentlige rom som kirker, teater osv. Hvis svaret er ja, sørg for at du får et høreapparat som du kan stille inn på "telespole". Da kan du få all lyd i offentlige rom rett inn i ørene. Det er både mer behagelig, og du får med deg det som blir sagt.</p>
<blockquote><p>Vi hører ikke med ørene, slik vi tror. Vi hører med hjernen.</p></blockquote>
<p>I stedet for teleslynge i offentlige rom, kommer det etter hvert Bluetooth (Blåtann). Når det kommer, er det ikke bruk for telespole i høreapparatet. Vi ser likevel at Bluetooth, som skulle vært i alle offentlige rom allerede, er meget forsinket de fleste steder. Hvordan er det der du bor?</p>
<p>Når du får et høreapparat, er det viktig å bruke det hver dag, først noen timer og etter hvert hele dagen. Grunnen er at hjernen må stimuleres. Vi hører nemlig ikke med ørene, slik vi tror. Vi hører med hjernen. I starten vil lydene gjerne være ekstra sterke og rare. Da er det viktig at vi tåler disse lydene, helt til hjernen blir vant til dem. Hjernen justerer selv lydene nesten slik de skal være.</p>
<h3>Hørselsforbundet utdanner egne likepersoner</h3>
<p>En likeperson er skolert av Hørselsforbundet. Personen er ikke en fagperson, men kan gi informasjon, råd og veiledning om hvordan en finner fram i systemet her i Norge og formidle informasjon om det å leve med nedsatt hørsel, tinnitus eller annet fordi de er "i samme båt". De kan veilede om bruk av høreapparatet og veilede i eller hjelpe til med rens og stell av høreapparatene.</p>
<p>En likeperson er frivillig, ulønnet og har taushetsplikt. Det er gratis å få hjelp av en likeperson.</p>
<p>Det finnes likepersoner for følgende grupper: Høreapparatbrukere, tinnitus, meniéres sykdom, CI-brukere, sterkt tunghørte/døvblitte, yrkesaktive, ungdommer, nærpersoner og foreldre &amp; barn.</p>
<p><strong>Hvordan finne en likeperson?</strong> Du går inn på <a href="https://www.hlf.no/forside">Hørselsforbundets nettside</a>, hlf.no. Scroll langt ned på siden. Under overskriften "Trenger du hjelp i hverdagen eller noen å snakke med?" finner du <a href="https://www.hlf.no/tilbud-og-aktiviteter/likepersoner#likepersoner-filter">"Finn likeperson"</a>. Deretter velger du fylke og by/sted.</p>
<h3>Tinnitus. Når du hører lyder eller piping i ørene</h3>
<p>Hvis du en dag plutselig får tinnitus, lyder eller piping inn i ørene, kan du oppleve en tid med panikk, sorg, desperasjon, frustrasjon og fortvilelse. Du kan få hjelp hvis du går til fastlegen. Be ham sende deg videre til et kurssenter, en audiopedagog eller andre som i distriktet ditt kan hjelpe deg.</p>
<p>Du kan lære deg å leve godt med tinnitus, men du trenger veiledning. Det gjelder å ikke fokusere på lyden, men flytte på oppmerksomheten. Tinnitus er blitt en av våre store folkesykdommer. 20% av alle voksne har tinnitus.</p>
<h3>Utfordringer med hørsel og demens</h3>
<p>Nyere forskning konstaterer at mange som hører dårlig og som unngår sosialt samvær og isolerer seg, blir etter hvert demente. Dette kan du unngå ved å bruke høreapparat, være sosial (selv om du ikke hører alt folk sier) og være med på aktiviteter, enten det er i kirken, på kino eller teater osv. Hjernen vår trenger stimuli, og den stimulien må du selv sørge for!</p>
<p><strong>Dessverre får vi aldri hørselen tilbake!</strong> Vi vil aldri høre slik vi gjorde da vi var barn. Men hvis du bruker høreapparatet ditt flittig hver dag, kan de fleste bli hjulpet og høre det meste.</p>


Helse

Ifølge Folkehelseinstituttets undersøkelse fra 2020, har 1/5 av befolkningen utfordringer med hørselen. Ved en av de siste hørselsmålingene ved sesjon viste det seg at en stor del av 18-åringene har en hørsel som en 50-åring.
Hele 90 % av de over 80 år har nedsatt hørsel.
Hvordan vet vi at hørselen er svekket?
Du blir kanskje sliten når det er mange folk å forholde deg til. Du er a

Tips til deg med utfordringer med hørselen

<h3>Kina monopoliserer mer enn 80 prosent av kritiske råmineraler som brukes i USAs militærutstyr. Det utgjør en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet i USA, viser en ny forskning.</h3>
<p>Beijings «brutale økonomiske makt» benytter seg av en rekke ikke-markedsmessige metoder, inkludert prismanipulering, eksportdumping og tyveri av åndsverk for å bygge en dominerende forsyningskjede av batterier som er avgjørende i biler, mobiltelefoner og USAs militærdroner, ifølge en <a href="https://www.fdd.org/analysis/2025/07/21/unplugging-beijing/#easy-footnote-bottom-19-269344">rapport</a> fra 21. juli fra <em>Foundation for Defense of Democracies</em> (FDD), en Washington-basert tenketank.</p>
<p>«I varme eller kalde kriger kan Beijing også bruke batteriavhengigheten i økonomiske sektorer som spenner fra biler til datamaskiner, kommunikasjon og bygg og anlegg, som et våpen», heter det i rapporten.</p>
<p>Kinas nåværende dominans krever utvinning av et overskudd av kritiske mineraler i produksjonsprosessen for batterier. I dag produserer Beijing omtrent 85 prosent av anoder i verden, 70 prosent av katoder og hele 97 prosent av anodeforløperne, ifølge rapporten som siterer data fra Det internasjonale energibyrået.</p>
<p>Gjennom hele forsyningskjeden brukes flaskehalser til å utnytte mineraleksporten som et geopolitisk maktmiddel. Det viser seg imidlertid at det er komplisert å diversifisere visse mineraler, spesielt grafitt av batterikvalitet, hvor mer enn 95 prosent blir bearbeidet i Kina, ifølge rapporten.</p>
<p>Dette skyldes delvis Kinas slappe miljøstandard. Prosesseringen er «svært forurensende» og innebærer «utslipp av partikler til luften og dumping av avfall i lokale farvann», ifølge forskerne.</p>
<p>En annen strategisk hindring er Beijings aggressive statsstøtte, som gjør kinesiske selskaper midlertidig immune mot kortsiktige markedseffekter.</p>
<p>Fra 2009 til 2023 brukte kinesiske myndigheter mer enn 230 milliarder dollar på elektriske kjøretøy og batteriindustrien gjennom statlige subsidier og skattelettelser, heter det i rapporten, som siterer en <a href="https://www.csis.org/blogs/trustee-china-hand/chinese-ev-dilemma-subsidized-yet-striking">vurdering</a> fra <em>Center for Strategic and International Studies</em>.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/oppskrift-pa-sunne-fotter" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Oppskrift på sunne føtter</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/fotter-165758200-6578348-16585128-4891289-1130x664.jpg" 
         alt="Foto: Maike og Björn Bröskamp/Pixabay" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/tvangshosting-av-organer-illustrerer-det-kinesiske-regimets-pagaende-menneskerettighetsbrudd" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Tvangshøsting av organer illustrerer det kinesiske regimets pågående menneskerettighetsbrudd</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5703295-08092024-DSC09532-forced-organ-harvesting-1080x720-1-1080x664.webp" 
         alt="(t.v.) Robert Destro, tidligere assisterende utenriksminister for Demokrati, menneskerettigheter og arbeid; Cheng Peiming, en Falun Gong-utøver som fikk organene sine fjernet med tvang i Kina; og Dr. Charles Lee, etterforsker av tvungen organhøsting, snakker under en pressekonferanse i Washington 9. august 2024. Madalina Vasiliu/The Epoch Times" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Ifølge rapporten «overskygger» disse tallene de 7,4 milliardene dollar som USA bevilget til elbiler frem til 2017.</p>
<p>«Denne forskjellen i omfang er avgjørende», heter det i rapporten. «Når subsidier, som i Kina, når et punkt hvor lønnsomhet ikke lenger er et relevant hensyn for en bedrift, kan selskaper utnytte en makt som kan presse ut konkurrenter som er profitt-drevne.»</p>
<p>For å bekjempe denne dynamikken foreslo rapporten at USA bør øke den innenlandske kapasiteten for utvinning av kritiske mineraler. Tiltakene i denne satsingen omfatter insentiver for private investeringer, statlig støtte og effektivisering av prosessen for å redusere ineffektivitet i systemet.</p>
<p>«Hindringer knyttet til tillatelser utgjør alene anslagsvis 40 prosent av alle forsinkelser i gruveprosjekter», heter det i rapporten, samtidig som det erkjennes at robuste sikkerhetsbarrierer beskytter «amerikanske samfunn mot forurensning og sikkerhetsfarer som innbyggerne i Kina ofte utsettes for».</p>
<p>Tidligere i år utstedte Trump-administrasjonen en rekke utøvende ordre med sikte på å øke USAs produksjon og foredling av kritiske mineraler.</p>
<p>20. mars <a href="https://www.whitehouse.gov/presidential-actions/2025/03/immediate-measures-to-increase-american-mineral-production/">undertegnet</a> Det hvite hus ordren «Umiddelbare tiltak for å øke USAs mineralproduksjon» som skisserer planer for å utvide gruvedrift på offentlige arealer, redusere regulatoriske hindringer og sikre offentlige og private investeringer.</p>
<p>I april ble det vedtatt en ny ordre som fremmet offshore mineralutforskning, særlig rettet mot polymetalliske knoller på dypt hav som er til batterier, som nikkel, kobolt, kobber og mangan. FDD-forskningen advarte imidlertid om at forstyrrelse av disse knollene kan påvirke det globale oksygennivået. De understreket de miljømessige ulempene som dette innebærer.</p>
<p>Rapporten understreket behovet for alternative kilder utenfor Kina og anbefalte et sterkt samarbeid med allierte gjennom «ally-shorting» og «Kina pluss en»-politikken som allerede er innført av selskaper som Apple, Microsoft og Black &amp; Decker.</p>
<p>«USA kan og bør bruke handelsmakt til å tvinge frem et bedre system», uttalte forfatterne. «Å gjenvinne vår ledende posisjon er ikke en umulig oppgave ... Vår nasjonale sikkerhet avhenger av det.»</p>


En ny rapport viser at Kina kontrollerer over 80 prosent av mineralene som er essensielle for USAs militærbatterier.


Kina monopoliserer mer enn 80 prosent av kritiske råmineraler som brukes i USAs militærutstyr. Det utgjør en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet i USA, viser en ny forskning.

Beijings «brutale økonomiske makt» benytter seg av en rekke ikke-markedsmessige metoder, inkludert prismanipulering, eksportdumping og tyveri av åndsverk for å bygge en dominerende forsyningskjede av batterie

Kinas monopol på mineraler til batterier er en risiko for nasjonal sikkerhet

<h3>Kina har offisielt utpekt Iran som sin primære partner i Midtøsten, etter at de to landene undertegnet en 25-årig samarbeidsavtale i 2021. Kina er svært avhengig av iransk olje, men hvis det iranske regimet skulle kollapse, kan Kina bli den største taperen.</h3>
<p>«Den ‘strategiske avtalen’ innebærer økonomisk, militært og sikkerhetsmessig samarbeid, selv om begge landene er underlagt ulike nivåer av sanksjoner fra USA», <a href="https://www.aljazeera.com/news/2021/3/27/iran-and-china-sign-25-year-cooperation-agreement-in-tehran">rapporterte</a> Al Jazeera den gang.</p>
<p>Denne avtalen kom ikke ut av løse luften. Kinas leder Xi Jinping kom til makten i 2013, og i løpet av tre år innledet Kina og Iran samtaler.</p>
<p>«Avtalen sies å ha vært under arbeid siden Kinas president Xi Jinping besøkte Iran i 2016, hvor det også ble enighet om å øke den bilaterale handelen mer enn ti ganger, til 600 milliarder dollar i løpet av det neste tiåret», heter det i rapporten.</p>
<p>«Det forventes å bli en omfattende ‘strategisk avtale’ som inkluderer betydelige kinesiske investeringer i Irans nøkkelsektorer som energi og infrastruktur, i tillegg til militært samarbeid.»</p>
<p>Det militære samarbeidet er sentralt. Iran leverer nødvendig krigsmateriell, som billige angrepsdroner, til Russland, og <a href="https://www.wsj.com/business/energy-oil/if-irans-oil-is-cut-off-china-will-pay-the-price-95b9c7e1">Kina kjøper det meste</a> av Irans olje- og gasseksport, som ikke bare er nødvendig for den kinesiske økonomien, men også for det kinesiske militæret.</p>
<h3>Kinesisk mini-Berlin-luftbro til Iran er under utvikling</h3>
<p>Det har kommet rapporter om <a href="https://economictimes.indiatimes.com/news/international/global-trends/mystery-of-vanishing-chinese-military-planes-string-of-long-range-high-capacity-cargo-aircraft-disappears-in-iran/articleshow/121966746.cms?from=mdr">Boeing 747-fraktfly i skytteltrafikk mellom Kina og Iran</a>, som slår av transponderne når de nærmer seg iransk luftrom, og dermed skjules for sivile flysporingsnettsteder, men ikke for israelske radarer og jagerfly.</p>
<p>Angående lasten på disse 747-flyene <a href="https://www.foxbusiness.com/media/gordon-chang-sounds-alarm-suspicious-chinese-cargo-flights-reported-near-iranian-airspace">sier</a> Kina-ekspert Gordon Chang i et intervju på Fox at "Kina sender noe de ikke vil at verden skal vite .... Det kan være ammunisjon, det kan være droner, noe som er ganske usannsynlig, men det kan også være atomvåpen.»</p>
<p>Boeing 747 kan frakte en betydelig mengde gods, men de kan ikke «knele» som militariserte transportfly, som amerikanske C-17 og C-5, som kan ta imot militært utstyr som kan rulles av og på. Air China har omtrent <a href="https://simpleflying.com/air-china-boeing-747/">ti 747-fly</a>.</p>
<p>Boeing 747 regnes som et eldre fly som er i ferd med å pensjonsjoneres, men mange av dem er fortsatt tilgjengelige på markedet til en billig penge, så det er ikke helt klart hvor mange 747-fly Kina faktisk har. Et område der Kinas militærvesen fortsatt er i startgropen, er strategisk lufttransport. Kina har omtrent 80 Y-20-fly. I tillegg har Kina rundt 40 IL-76-fly, som ble levert av Russland på begynnelsen av 2000-tallet.</p>
<h3>Kinas energikjøp opprettholder Iran</h3>
<p>Det som er klart, er at det iranske regimet har gjort seg avhengig av kinesisk forbruk av iransk energiproduksjon. Omtrent 90 prosent av den iranske energieksporten går til Kina, ifølge råvaredataselskapet Kpler. Denne oljen anses som sanksjonert og kjøpes av mindre kinesiske raffinerier i strid med sanksjonene.</p>
<p>Kina begynte å fokusere på kjøp av ulovlig iransk olje i 2022, ettersom de kunne kjøpe den med betydelig rabatt. Oljen ble priset i kinesiske yuan, noe som ytterligere binder Iran til forbruket av kinesisk eksport. Uten Kinas kjøp ville den allerede svake iranske økonomien vært en ørken, noe som ville undergravd det iranske regimet.</p>
<p>Det logiske spørsmålet er at hvis denne oljen er sanksjonert, hvorfor blir den da ikke blokkert fra transport?</p>
<p>I realiteten er det et skille mellom sanksjoner og håndhevelse av sanksjoner. Et sentralt element i håndhevelsen kan være den amerikanske marinen, som kan stanse iranske tankskip fra spøkelsesflåten ved utløpet av Hormuzstredet og Malakkastredet ved Singapore. Den amerikanske marinen sliter imidlertid fortsatt med en underdimensjonert flåte og altfor omfattende oppdrag rundt om i verden.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Oppskrift på sunne føtter</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/fotter-165758200-6578348-16585128-4891289-1130x664.jpg" alt="Foto: Maike og Björn Bröskamp/Pixabay" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Tvangshøsting av organer illustrerer det kinesiske regimets pågående menneskerettighetsbrudd</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5703295-08092024-DSC09532-forced-organ-harvesting-1080x720-1-1080x664.webp" alt="(t.v.) Robert Destro, tidligere assisterende utenriksminister for Demokrati, menneskerettigheter og arbeid; Cheng Peiming, en Falun Gong-utøver som fikk organene sine fjernet med tvang i Kina; og Dr. Charles Lee, etterforsker av tvungen organhøsting, snakker under en pressekonferanse i Washington 9. august 2024. Madalina Vasiliu/The Epoch Times" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>Et annet problem er at mange av sanksjonene er rettet mot individuelle spøkelsesflåte-tankere, som lett kan selges videre, omdøpes og flagges om av stråselskaper. Et forslag er å omskrive sanksjonene slik at <a href="https://www.lloydslist.com/LL1151310/Trump-vs-the-dark-fleet-can-the-US-choke-off-Irans-oil-exports">de rettes mot</a> tjenesteleverandører, for eksempel meglere, flaggstater og klassifikasjonsselskaper.</p>
<p>Claire Jungman, analytiker i interesseorganisasjonen <em>United Against a Nuclear Iran</em>, sier: «Å peke ut hele spøkelsesflåten og disse aktørene vil skape et miljø der Irans evne til å omgå sanksjonene blir uholdbar.»</p>
<h3>Kina står overfor de største risikoene hvis det iranske regimet kollapser</h3>
<p>Det iranske regimet består av øverste leder Ali Khamenei og president Masoud Pezeshkian, som begge fortsatt ser ut til å være i live, samt <em>Den islamske revolusjonsgarden (IRGC)</em>. Det er ikke klart hvem som leder IRGC med den nådeløse israelske kampanjen mot ledelsen.</p>
<p>I forrige måned samlet flere titalls av de gjenværende medlemmene av IRGCs toppledelse seg i det de trodde var et hemmelig møte på et gjemmested i fjellene, men Israel ventet på dem, slo til og <a href="https://www.jpost.com/middle-east/iran-news/article-858221">eliminerte alle</a>.</p>
<p>Kina vurderes imidlertid å bli den <a href="https://www.forbes.com/sites/wesleyhill/2025/06/18/china-loses-big-in-israel-iran-conflict/">største taperen</a> hvis det iranske regimet faller i en eller annen form for kollaps eller folkelig opprør. Den første faktoren er prestisjetapet. Fra og med 2021-avtalen med Iran utnevnte KKP formelt sitt utvalgte land, Iran, til Kinas dominerende partner i Midtøsten. Hvis Iran gikk i oppløsning, ville det kinesiske regimet miste sin viktigste regionale allierte.</p>
<p>Den andre bekymringen er at KKP ikke lenger vil ha en betrodd representant som leder stedfortrederne til Hamas, Hizbollah eller Houthiene. De to førstnevnte er i stor grad eliminert, men den tredje er fortsatt relativt levedyktig og kan fortsatt trakassere den livsviktige flaskehalsen i Rødehavet, noe som kan brukes mot europeiske land som er avhengige av denne sjøveien.</p>
<p>For det tredje har Iran også opptrådt som våpenprodusent på vegne av Kina, noe som har vært viktig for å forsyne Russland med krigsmateriell, samtidig som det kinesiske regimets engasjement i Ukraina har kunnet benektes.</p>
<p>Det siste punktet er det mest skadelige for KKP. Kina trenger iransk olje - det er få alternativer for Kina hvis det nåværende iranske regimet skulle stanse oljeeksporten til Kina.</p>


Kina har offisielt utpekt Iran som sin primære partner i Midtøsten, etter at de to landene undertegnet en 25-årig samarbeidsavtale i 2021. Kina er svært avhengig av iransk olje, men hvis det iranske regimet skulle kollapse, kan Kina bli den største taperen.
«Den ‘strategiske avtalen’ innebærer økonomisk, militært og sikkerhetsmessig samarbeid, selv om begge landene er underlagt ulike

Kinas rolle i Iran

<h3>Den kinesiske handelsplattformen, Temu, bryter EUs lov om digitale tjenester (DSA) fordi selskapet ikke i tilstrekkelig grad har vurdert risikoen for å selge ulovlige produkter. Det viser en foreløpig vurdering utført av EU-kommisjonen.</h3>
<p>Ifølge kommisjonens analyse er det en høy risiko for at forbrukere i EU støter på ulovlige produkter. Dette handler blant annet om leker og elektroniske produkter som ofte ikke oppfyller sikkerhetsstandarden i forhold til lov om digitale tjenester.</p>
<p><strong>Siden en tid tilbake</strong> har begge de kinesiske handelsplattformene, Temu og Shein, vært under utredning..</p>
<p>EU-kommisjonen har tidligere uttrykt bekymring over salg av ulovlige varer, slik som legemidler, kosmetikk og leker, på Temu. I fjor ble det innledet en utredning for å undersøke om selskapet bryter med DSA-reglene.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Oppskrift på sunne føtter</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/fotter-165758200-6578348-16585128-4891289-1130x664.jpg" alt="Foto: Maike og Björn Bröskamp/Pixabay" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Tvangshøsting av organer illustrerer det kinesiske regimets pågående menneskerettighetsbrudd</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5703295-08092024-DSC09532-forced-organ-harvesting-1080x720-1-1080x664.webp" alt="(t.v.) Robert Destro, tidligere assisterende utenriksminister for Demokrati, menneskerettigheter og arbeid; Cheng Peiming, en Falun Gong-utøver som fikk organene sine fjernet med tvang i Kina; og Dr. Charles Lee, etterforsker av tvungen organhøsting, snakker under en pressekonferanse i Washington 9. august 2024. Madalina Vasiliu/The Epoch Times" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>Utredningen fokuserer hovedsakelig på salg av ulovlige produkter, potensielt avhengighetsskapende design-funksjoner, plattformens anbefalingssystem og overholdelsen av forpliktelser når det gjelder tilgang til data for forskere.</p>
<p><strong>Hvis den foreløpige</strong> vurderingen blir bekreftet, risikerer Temu å måtte betale seks prosent av sin globale, årlige omsetning. Selskapet har mulighet til å svare.</p>
<p>I en uttalelse sier selskapet at de vil "fortsetter å samarbeide fullt ut med kommisjonen".</p>
<p>Det kinesiske selskapet ble introdusert på markedet i september 2022 og er nå en av de mest populære markedsstedene globalt. Det rapporteres at Temu har over 90 millioner brukere i Europa.</p>
<p>I forbindelse med utredningene mot Temu og Shein konstaterer EU-kommisjonen at begge handelsplattformene blant annet har solgt giftige regnfrakker for barn og solbriller uten UV-filter.</p>


Den kinesiske handelsplattformen, Temu, bryter EUs lov om digitale tjenester (DSA) fordi selskapet ikke i tilstrekkelig grad har vurdert risikoen for å selge ulovlige produkter. Det viser en foreløpig vurdering utført av EU-kommisjonen.
Ifølge kommisjonens analyse er det en høy risiko for at forbrukere i EU støter på ulovlige produkter. Dette handler blant annet om leker og elektroniske pr

EU-kommisjonen: Temu bryter med digitaliseringsloven

<h3>Det ser ut til at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) vet at Kinas storhetstid som verdens produksjonssenter snart tar slutt. Det kan forklare den nye politikken som muliggjør og fremmer åpenlyst tyveri av IP og åndsverk fra utenlandske partnere.</h3>
<h2>Hva den nye loven sier</h2>
<p>I mars i år ble det vedtatt en forskrift om implementering av <em>loven mot utenlandske sanksjoner</em> som gir Kina vid fullmakt til å beslaglegge og ta eierskap i utenlandske eiendeler, inkludert åndsverk. Det juridiske grunnlaget KKP benytter seg av, er beskrevet i lovens artikkel 7 som tillater konfiskering av eiendom som eies av selskaper som Beijing har identifisert som delaktige i eller medvirkende til utarbeidelse av sanksjoner mot Kina.</p>
<p>Den nye loven er en oppdatering av <a href="https://natlawreview.com/article/regulations-implementation-anti-foreign-sanctions-law-peoples-republic-china"><em>loven mot utenlandske sanksjoner</em></a> (AFSL), som ble trådt i kraft i juni 2021. Denne loven ga Beijing mulighet til å reagere med restriktive tiltak mot personer eller selskaper som enten har deltatt direkte eller indirekte i utenlandske forsøk på å ramme Kina. Godkjente tiltak inkluderer innreiseforbud for enkeltpersoner, restriksjoner i forretningsvirksomhet og til og med frysing av eiendeler til individer som er under mistanke.</p>
<p>I den nye og forbedrede loven fra 2025 er begrepet "eiendeler" presisert. Det omfatter eiendeler som «kontanter, veksler, bankinnskudd, verdipapirer, fondsandeler, egenkapital, åndsverk, kundefordringer og annen eiendom».</p>
<p>Kort sagt gir artikkel 7 kinesiske myndigheter rett til å beslaglegge eller fryse utenlandske åndsverk av nesten hvilken som helst type. Listen omfatter alle patenter, opphavsrettigheter, varemerker og forretningshemmeligheter som er registrert i Kina.</p>
<p>I tillegg senker loven terskelen betydelig for kinesiske myndigheter. Selv mindre eller indirekte involvering ved utarbeidelse eller gjennomføring av utenlandske sanksjoner, vil være nok til at KKP konfiskerer pengene dine, aksjekontoen, eiendomsporteføljen, aksjekapitalen og også rettighetene til åndsverket ditt.</p>
<p>Som nevnt ovenfor er en slik oppførsel neppe noe man forventer av et land som ønsker å beholde eller til og med tiltrekke seg utenlandske selskaper.</p>
<h2>Hva den nye loven egentlig innebærer</h2>
<p>Den nye loven er med andre ord ment å være en straff for alle selskaper som ønsker å stanse det kinesiske regimets ulovlige dumpingpraksis i flere bransjer. Dette inkluderer sol- og vindkraft, de legendariske nivåene av tyveri av åndsverk som beløper seg til opptil <a href="https://www.youtube.com/watch?v=wnmuGikjRoI">600 milliarder</a> dollar per år fra USA alene, og andre handelsfientlige taktikker som har til hensikt å ødelegge konkurransen for å gagne regimet. Utenlandske enkeltpersoner, selskaper eller organisasjoner har dessuten ingen rett til å anke. Alle avgjørelser er endelige.</p>
<p>Loven gjelder for flere <a href="https://www.china-briefing.com/news/new-guidelines-for-implementing-chinas-anti-foreign-sanctions-law-what-foreign-companies-need-to-know/">industrisektorer</a>, blant annet programvare, bioteknologi, forbruksvarer og underholdning. Konsekvensene for de selskapene som er under mistanke, kan være fatale.</p>
<p>Hvilken bedrift eller person kan overleve økonomisk hvis alle forretningshemmeligheter, markedsfordeler, finansielle eiendeler, fast eiendom og kapitalutstyr plutselig blir frosset eller konfiskert slik at den mistenkte bedriften eller personen står igjen uten noe?</p>
<p>Den nye loven åpner også for, og til og med oppmuntrer til, at kinesiske selskaper, også enkeltpersoner, kan gå til søksmål mot utenlandske individer som har blitt identifisert som delaktige i sanksjoner eller annen indirekte, og ofte umulig å bevise, restriktiv atferd mot Kina. Kinesiske saksøkere kan bli tilkjent erstatning fra selskapet eller personen som er funnet skyldig. Denne delen av loven gir enkeltpersoner mulighet til enkelt å saksøke og bli tilkjent erstatning fra utenlandske selskaper. Dette kan utløse et skred av søksmål mot dem fra kinesiske privatpersoner, særlig med tanke på de stadig forverrede økonomiske forholdene.</p>
<h2>En ny æra: Institusjonalisering av tyveri av  åndsverk og tvungen teknologioverføring</h2>
<p>Denne nye loven vil nok ikke overraske dem som er vant til å gjøre forretninger med Kina. Som nevnt har tyveri av åndsverk og teknologi foregått i Kina i flere <a href="https://www.youtube.com/watch?v=wnmuGikjRoI">tiår</a>. De fleste selskapene ser på det som en kostnad ved å kunne gjøre forretninger og tjene store penger.</p>
<p>Ved å gjøre det til en eksplisitt politikk, blir loven bare en del av et mye større geopolitisk bilde. Teknologikonkurransen mellom USA og Kina på områder som kunstig intelligens, robotteknologi, bioteknologi og andre nye felt, er intens. Det samme kan gjelde for Europa, Japan, Sør-Korea og andre avanserte, kapitalistiske land.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Oppskrift på sunne føtter</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/fotter-165758200-6578348-16585128-4891289-1130x664.jpg" alt="Foto: Maike og Björn Bröskamp/Pixabay" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Tvangshøsting av organer illustrerer det kinesiske regimets pågående menneskerettighetsbrudd</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5703295-08092024-DSC09532-forced-organ-harvesting-1080x720-1-1080x664.webp" alt="(t.v.) Robert Destro, tidligere assisterende utenriksminister for Demokrati, menneskerettigheter og arbeid; Cheng Peiming, en Falun Gong-utøver som fikk organene sine fjernet med tvang i Kina; og Dr. Charles Lee, etterforsker av tvungen organhøsting, snakker under en pressekonferanse i Washington 9. august 2024. Madalina Vasiliu/The Epoch Times" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>I tillegg har verdens største teknologiselskaper, som Tesla, Apple og Microsoft, store investeringer i Kina. Leverandørkjedene deres er avhengige av Kina-baserte fabrikker. De står derfor overfor en reell mulighet for at de kan blir sett på som et mål og miste hele virksomheten sin. Dette omfatter alt fra åndsverk til produksjonsanlegg og butikker, som alle kan bli konfiskert av kinesiske myndigheter.</p>
<p>Den nye loven gjør det med andre ord mulig for KKP å foreta masseoverføringer av teknologi og eierskap raskt og ugjenkallelig. Dette går langt utover individuelle eller bedriftsinterne hensyn og omfatter også strategiske, økonomiske og geopolitiske hensyn.</p>
<h2>Loven er et svar på USAs handelspolitikk og innflytelse</h2>
<p>Trusselen om å konfiskere USAs bedrifter og andre utenlandskeide selskaper til en verdi av billioner av dollar, er en trussel som ikke kan ignoreres. KKP gjør disse selskapene til brikker i sin større økonomiske og geopolitiske kamp mot Trump-administrasjonen. Med andre ord er de nå blitt et forhandlingskort i Beijings forhandlinger om å moderere USAs sanksjoner og tollsatser.</p>
<p>Hvordan vil Beijing utnytte trusselen om massekonfiskering av USAs eller Vestens åndsverk og annen eiendom som har base i Kina?</p>
<p>Det gjenstår å se. Kinesiske selskaper, som Huawei og Xiaomi, har imidlertid beskyttet seg mot søksmål rundt IP-tyveri utenfor Kina ved å henvise til rettsavgjørelser i kinesiske domstoler, som har en tendens til å se på utenlandske søksmål om IP-tyveri som <a href="https://natlawreview.com/article/regulations-state-council-settlement-foreign-related-intellectual-property-disputes">forsøk på å begrense Kina</a>.</p>
<h2>Beijings risikokalkyle</h2>
<p>Denne nye loven er enda en god grunn for utenlandske selskaper til å diversifisere leverandørkjedene sine og flytte åndsverk og eiendeler ut av Kina. KKP forutså tydeligvis denne reaksjonen, så hvorfor vedta en slik lov?</p>
<p>Vi kan konkludere med at KKP ser at verken USAs nye politikk eller langsiktige trend med selskaper som forlater Kina, vil endre seg med det første. De har sannsynligvis bestemt seg for å bekjempe Trump-administrasjonen med de midlene de har til rådighet.</p>
<p>Kinesiske myndigheter må også vite at etter hvert som tiden går og flere selskaper forlater Kina, reduseres deres mulighet til å beslaglegge åndsverk og eiendom, men de har likevel bestemt seg for at det var verdt risikoen.</p>
<p>Hvor lang tid vil det ta før KKP tar det første store skrittet og konfiskerer Tesla- eller Apple-eiendeler?</p>
<p><em>Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.</em></p>


Beijing kan stjele så mye utenlandsk teknologi og åndsverk som de vil, mens utenlandske bedrifter flykter fra landet.

Det ser ut til at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) vet at Kinas storhetstid som verdens produksjonssenter snart tar slutt. Det kan forklare den nye politikken som muliggjør og fremmer åpenlyst tyveri av IP og åndsverk fra utenlandske partnere.
Hva den nye loven sier
I mars i år ble det vedtatt en forskrift om implementering av loven mot utenlandske sanksjoner som gir Kina vid fullmakt ti

Ny kinesisk lov legaliserer tyveri av utenlandske IP-adresser

<div></div>
<div>
<h3>Ytringer kommer selvsagt i mange former, fra nyheter, underholdning, bøker, filmer til å synge protestsanger, protestere i gatene eller bare ha en god, gammeldags sladder på en lokal kafe. I et fritt samfunn er sjansen for at uansett hva noen sier vil halvparten av befolkningen være enige med den personen, og den andre halvparten ikke. Noen kan til og med bli "fornærmet". Hva så?</h3>
</div>
<div>I et totalitært samfunn der ingen fornærmende ytringer er tillatt, gjelder bare den offentlige sannheten. Alt annet er en forbrytelse. Hvem ønsker å leve slik?</div>
<div></div>
<div>
<h3>Våre rettigheter kommer fra bibelsk rettesnor</h3>
<p>Lik det, eller ikke. Amerika ble grunnlagt på Bibelens rettesnor og verdier. Det er et historisk faktum. Men snart kan selv det å skrive dette, få en til å havne i fengsel.</p>
</div>
<div>
<p>For grunnleggerne var ytringsfrihet en hellig rettighet blant mange. Det er derfor Uavhengighetserklæringen sier: "Vi holder disse sannhetene for å være selvsagte, at alle menn er skapt like, at de er utstyrt av skaperen med visse ufravikelige rettigheter; blant disse er liv, frihet og å søke lykke". Dette kommer ikke fra Jean Jaques Rousseau, John Locke eller Karl Marx. Det komer fra Bibelen.</p>
<p>Påstanden om at friheten vår og rettighetene kommer fra Skaperen, ikke fra politikere, er en stor faktor i USA's tidligere suksess. I andre land blir rettigheter gitt og tatt bort av myndighetene.</p>
</div>
<div>Det er en årsak til at grunnleggerne satte ytringsfriheten som den første, beskyttede rettigheten i "Bill of Rights" for folk i USA. Det er fordi ord formidler ideer som kan endre verden til det bedre eller det verre, og det en den første rettigheten som tyranner ønsker å ødelegge. Gjennom de siste 30-70 årene har ytringsfriheten virket godt i Sovjetunionen og i europeisk etterkrigstid også.</div>
<div></div>
<div>
<h3>Tankekontroll er kontroll over folk</h3>
<p>Vi spoler fram til i dag. Tenk at i USA, Canada og Europa kan du i noen tilfeller bli tiltalt for det du sier, av såkalte demokratiske regjeringer under dekke av å beskytte oss fra "hat-ytringer". Det er fordi at skal du kontrollere folk, må du kontrollere tenkningen deres. For å gjøre det, må du kontrollere hva de kan eller ikke kan høre og hva de kan si.</p>
</div>
<div><span style="font-size: 1rem;">Å være imot hat er grunnen til at definisjonen av hat har ekspandert så mye at det erstatter retten til ytringsfrihet. Sensur og kansellering av enhver som er uenig med regjeringens politikk og "woke" som har infisert kulturen vår, øker.</span></div>
<div></div>
<div>
<p>Bedrifter, akademiske ledere og teknologi-moguler på sosiale medier har blitt lovgivere i seg selv ved å håndheve koder for hatytringer, som er beskyttet under "First Amendment" .</p>
</div>
<div></div>
<div>Ved å tolke <a class="article-hover-class" href="https://www.washingtontimes.com/news/2023/may/18/did-facebook-just-censor-jesus-bizarre-hate-speech/" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> Bibelen</a> kan du for eksempel bli utestengt på Facebook. Lærere som ikke ønsker å lese bøker om ekteskap av <a class="article-hover-class" href="https://www.christianpost.com/voices/woke-corporate-policies-wreaking-havoc-on-religious-employees.html" target="_blank" rel="noopener noreferrer">samme kjønn</a> for elevene sine, kan bli oppsagt. Dette er bare et par eksempler blant mange.</div>
<div></div>
<div>
<div class="my-5">
<h3>"Åh, (dystopiske) Canada"</h3>
<p>Du kan for eksempel bli fengslet for ikke å bruke woke-pronomen og/eller tvunget til å delta på en versjon av omskolering for å få deg til å tenke "riktig". Bare spør den canadiske, kliniske psykologen, <a class="article-hover-class" href="https://www.youtube.com/watch?v=eKh0A2GFFMk" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Jordan Peterson,</a> om dette.</p>
</div>
</div>
<div></div>
<div>Men Canada går enda lenger med <a class="article-hover-class" href="https://www.forbes.com/sites/steveforbes/2024/03/22/free-speech-is-under-such-threat-in-canada-it-would-make-orwell-blush/?sh=a50c5b1f0d4f" target="_blank" rel="noopener noreferrer">prekriminelle lover</a> som nå foreslås. I disse lovene kan du bli fengslet hvis en dommer tror at du er i ferd med å si noe ulovlig, slik som å bruke "feil" pronomen; det vil si at du referere til en mann, kledd som kvinne, som "han" eller "ham".</div>
<div>
<div></div>
</div>
<div>Eller, som bønder og truckførere oppdaget, å protestere mot Trudeaus regjerings COVID-19 vaksinemandat, kan få deg kansellert og fratatt banktjenester. Til og med hvis du ga demonstrantene et smørbrød, kan du også bli fratatt banktjenester. Canada er raskt blitt et symbol på Nord-Amerikas dystopi i dette århundret.</div>
<div></div>
<div>
<div class="my-5">
<h3><span style="color: #333333; font-size: 1.125rem;">Kriminalisering av bønn og den rette typen rasisme</span></h3>
</div>
</div>
<p>I Storbritannia kan du, i første omgang, bli arrestert med en lunken unnskyldning i etterkant, dersom du ber i stillhet på andre siden av gaten fra et abortsenter. Men hva med neste gang?</p>
<p>&nbsp;</p>
<p><span style="font-size: 1rem;">Hvis du bruker feil kjønnsbetegnelse i </span><a class="article-hover-class" style="font-size: 1rem;" href="https://www.spiked-online.com/2024/04/02/its-not-just-scots-whose-free-speech-is-under-threat/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Skottland</a><span style="font-size: 1rem;"> på noen eller til og med kaller noen med et ufint navn, kan du ende opp i fengsel.</span></p>
<div></div>
<div>Hvis du siterer såkalt hat-ytring knyttet til andre på internett, er det i Tyskland en forbrytelse verdt et <a class="article-hover-class" href="https://www.nytimes.com/2022/09/23/technology/germany-internet-speech-arrest.html" target="_blank" rel="noopener noreferrer">besøk før daggry</a> fra politiet som vil arrestere den skyldige som siterte  hat-ytringen.</div>
<div></div>
<div>Jeg kunne fortsatt, men du forstår vel hva jeg prøver å si.</div>
<div></div>
<div>
<div class="my-5">
<h3>Mer hat betyr mindre ytringsfrihet</h3>
<p>Mens lover vedrørende hatprat utvides, innskrenkes ytringsfriheten. Konsekvensene for frie mennesker og kritisk tenkning er alvorlige. Ved å begrense ytringer, kveles ideer. Innovasjon blir kvalt, fakta blir forvrengt og en slags infantil, følelsesbasert virkelighetsoppfatning erstatter en faktabasert oppfatning. Et av de mange problemene som følger med et slikt samfunn, er at makthaverne må gå til stadig mer undertrykkelse og forfølgelse for å opprettholde løgnene og undertrykke sannheten.</p>
</div>
<p>Frie mennesker må kreve ytringsfrihet fra sine valgte regjeringer og motstå infantilisering av offentlig debatt som nå er blitt redusert til å kalle enhver ikke-woke-mening rasistisk, transfobisk osv. Disse begrepene kveler kritisk tenkning og oppmuntrer til statlig kontroll over alt og alle. Vi må ta våre valg, ellers blir valgene tatt for oss.</p>
<p>Hva blir det til?</p>
</div>
<div>Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis <em>Epoch Times sine synspunkter.</em></div>


Kriminalisering av støtende ytringer er slutten på amerikansk, canadisk og europeisk frihet.



Ytringer kommer selvsagt i mange former, fra nyheter, underholdning, bøker, filmer til å synge protestsanger, protestere i gatene eller bare ha en god, gammeldags sladder på en lokal kafe. I et fritt samfunn er sjansen for at uansett hva noen sier vil halvparten av befolkningen være enige med den personen, og den andre halvparten ikke. Noen kan til og med bli "fornærmet". Hva så?

I et

Ny kinesisk lov legaliserer tyveri av utenlandske IP-adresser

Mening: Lover mot hat-ytring. Slutten på kritisk tenkning