Det ser ut til at Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) vet at Kinas storhetstid som verdens produksjonssenter snart tar slutt. Det kan forklare den nye politikken som muliggjør og fremmer åpenlyst tyveri av IP og åndsverk fra utenlandske partnere.

Hva den nye loven sier

I mars i år ble det vedtatt en forskrift om implementering av loven mot utenlandske sanksjoner som gir Kina vid fullmakt til å beslaglegge og ta eierskap i utenlandske eiendeler, inkludert åndsverk. Det juridiske grunnlaget KKP benytter seg av, er beskrevet i lovens artikkel 7 som tillater konfiskering av eiendom som eies av selskaper som Beijing har identifisert som delaktige i eller medvirkende til utarbeidelse av sanksjoner mot Kina.

Den nye loven er en oppdatering av loven mot utenlandske sanksjoner (AFSL), som ble trådt i kraft i juni 2021. Denne loven ga Beijing mulighet til å reagere med restriktive tiltak mot personer eller selskaper som enten har deltatt direkte eller indirekte i utenlandske forsøk på å ramme Kina. Godkjente tiltak inkluderer innreiseforbud for enkeltpersoner, restriksjoner i forretningsvirksomhet og til og med frysing av eiendeler til individer som er under mistanke.

I den nye og forbedrede loven fra 2025 er begrepet "eiendeler" presisert. Det omfatter eiendeler som «kontanter, veksler, bankinnskudd, verdipapirer, fondsandeler, egenkapital, åndsverk, kundefordringer og annen eiendom».

Kort sagt gir artikkel 7 kinesiske myndigheter rett til å beslaglegge eller fryse utenlandske åndsverk av nesten hvilken som helst type. Listen omfatter alle patenter, opphavsrettigheter, varemerker og forretningshemmeligheter som er registrert i Kina.

I tillegg senker loven terskelen betydelig for kinesiske myndigheter. Selv mindre eller indirekte involvering ved utarbeidelse eller gjennomføring av utenlandske sanksjoner, vil være nok til at KKP konfiskerer pengene dine, aksjekontoen, eiendomsporteføljen, aksjekapitalen og også rettighetene til åndsverket ditt.

Som nevnt ovenfor er en slik oppførsel neppe noe man forventer av et land som ønsker å beholde eller til og med tiltrekke seg utenlandske selskaper.

Hva den nye loven egentlig innebærer

Den nye loven er med andre ord ment å være en straff for alle selskaper som ønsker å stanse det kinesiske regimets ulovlige dumpingpraksis i flere bransjer. Dette inkluderer sol- og vindkraft, de legendariske nivåene av tyveri av åndsverk som beløper seg til opptil 600 milliarder dollar per år fra USA alene, og andre handelsfientlige taktikker som har til hensikt å ødelegge konkurransen for å gagne regimet. Utenlandske enkeltpersoner, selskaper eller organisasjoner har dessuten ingen rett til å anke. Alle avgjørelser er endelige.

Loven gjelder for flere industrisektorer, blant annet programvare, bioteknologi, forbruksvarer og underholdning. Konsekvensene for de selskapene som er under mistanke, kan være fatale.

Hvilken bedrift eller person kan overleve økonomisk hvis alle forretningshemmeligheter, markedsfordeler, finansielle eiendeler, fast eiendom og kapitalutstyr plutselig blir frosset eller konfiskert slik at den mistenkte bedriften eller personen står igjen uten noe?

Den nye loven åpner også for, og til og med oppmuntrer til, at kinesiske selskaper, også enkeltpersoner, kan gå til søksmål mot utenlandske individer som har blitt identifisert som delaktige i sanksjoner eller annen indirekte, og ofte umulig å bevise, restriktiv atferd mot Kina. Kinesiske saksøkere kan bli tilkjent erstatning fra selskapet eller personen som er funnet skyldig. Denne delen av loven gir enkeltpersoner mulighet til enkelt å saksøke og bli tilkjent erstatning fra utenlandske selskaper. Dette kan utløse et skred av søksmål mot dem fra kinesiske privatpersoner, særlig med tanke på de stadig forverrede økonomiske forholdene.

En ny æra: Institusjonalisering av tyveri av  åndsverk og tvungen teknologioverføring

Denne nye loven vil nok ikke overraske dem som er vant til å gjøre forretninger med Kina. Som nevnt har tyveri av åndsverk og teknologi foregått i Kina i flere tiår. De fleste selskapene ser på det som en kostnad ved å kunne gjøre forretninger og tjene store penger.

Ved å gjøre det til en eksplisitt politikk, blir loven bare en del av et mye større geopolitisk bilde. Teknologikonkurransen mellom USA og Kina på områder som kunstig intelligens, robotteknologi, bioteknologi og andre nye felt, er intens. Det samme kan gjelde for Europa, Japan, Sør-Korea og andre avanserte, kapitalistiske land.

Les mer

Oppskrift på sunne føtter

Tvangshøsting av organer illustrerer det kinesiske regimets pågående menneskerettighetsbrudd

I tillegg har verdens største teknologiselskaper, som Tesla, Apple og Microsoft, store investeringer i Kina. Leverandørkjedene deres er avhengige av Kina-baserte fabrikker. De står derfor overfor en reell mulighet for at de kan blir sett på som et mål og miste hele virksomheten sin. Dette omfatter alt fra åndsverk til produksjonsanlegg og butikker, som alle kan bli konfiskert av kinesiske myndigheter.

Den nye loven gjør det med andre ord mulig for KKP å foreta masseoverføringer av teknologi og eierskap raskt og ugjenkallelig. Dette går langt utover individuelle eller bedriftsinterne hensyn og omfatter også strategiske, økonomiske og geopolitiske hensyn.

Loven er et svar på USAs handelspolitikk og innflytelse

Trusselen om å konfiskere USAs bedrifter og andre utenlandskeide selskaper til en verdi av billioner av dollar, er en trussel som ikke kan ignoreres. KKP gjør disse selskapene til brikker i sin større økonomiske og geopolitiske kamp mot Trump-administrasjonen. Med andre ord er de nå blitt et forhandlingskort i Beijings forhandlinger om å moderere USAs sanksjoner og tollsatser.

Hvordan vil Beijing utnytte trusselen om massekonfiskering av USAs eller Vestens åndsverk og annen eiendom som har base i Kina?

Det gjenstår å se. Kinesiske selskaper, som Huawei og Xiaomi, har imidlertid beskyttet seg mot søksmål rundt IP-tyveri utenfor Kina ved å henvise til rettsavgjørelser i kinesiske domstoler, som har en tendens til å se på utenlandske søksmål om IP-tyveri som forsøk på å begrense Kina.

Beijings risikokalkyle

Denne nye loven er enda en god grunn for utenlandske selskaper til å diversifisere leverandørkjedene sine og flytte åndsverk og eiendeler ut av Kina. KKP forutså tydeligvis denne reaksjonen, så hvorfor vedta en slik lov?

Vi kan konkludere med at KKP ser at verken USAs nye politikk eller langsiktige trend med selskaper som forlater Kina, vil endre seg med det første. De har sannsynligvis bestemt seg for å bekjempe Trump-administrasjonen med de midlene de har til rådighet.

Kinesiske myndigheter må også vite at etter hvert som tiden går og flere selskaper forlater Kina, reduseres deres mulighet til å beslaglegge åndsverk og eiendom, men de har likevel bestemt seg for at det var verdt risikoen.

Hvor lang tid vil det ta før KKP tar det første store skrittet og konfiskerer Tesla- eller Apple-eiendeler?

Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.