Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Santiago Peña er den yngste presidenten siden gjeninnføringen av demokratiet i Paraguay. Han har bred internasjonal erfaring og har vært både sentralbanksjef og finansminister. Landet kan vise til en stabil økonomi med rikelig tilgang på vannkraft, gode jordbruksarealer og en ung arbeidsstyrke.</h3>
Landet som lenge var plaget av diktaturer, har nå hatt 35 år med demokrati. De har stille og rolig, men bevisst,  jobbet seg oppover i alle henseender. Siden 1995 har den årlige BNP-veksten ligget på nærmere fire prosent. Landet har problemer med korrupsjon og kriminalitet, men den økonomiske veksten står i sterk kontrast til veksten i Argentina. Paraguay ligger midt i Sør-Amerika omgitt av blant annet Argentina og Brasil. Landet har ingen havstrender, men til gjengjeld to svært vannrike elver som muliggjør sjøtransport og forsyner landet med store mengder elektrisitet. Paraguay er på størrelse med Tyskland, men har bare sju millioner innbyggere.
<blockquote>Paraguay støtter Taiwan mot Kina og beundrer Taiwan for å ha bygget opp et demokratisk system.</blockquote>
Vi kan misunne Paraguay på grunn av den nåværende president. Han er 46 år og er den yngste presidenten siden demokratiet ble gjeninnført. Han har en uvanlig erfaringsbakgrunn til politiker å være. Som ung var han rugbyspiller på høyt nivå, men sluttet for å ta ansvar da han ble far som 17-åring. Han har studert økonomi i USA, jobbet for Verdensbanken i Afrika, var sentralbanksjef og finansminister i Paraguay før han ble valgt til president med 55 prosent av stemmene. Som ung reiste han til mange land, men det var i Afrika han innså hvor velsignet Paraguay var.
Nå har Paraguay en president som på samme tid er ung, kosmopolitisk, ansvarlig og erfaren. Han kan ikke gjenvelges, så nå er tiden inne for at alt skal skje. Peña tar utgangspunkt i landets historie når han forklarer regjeringens standpunkt. Rundt 1850 var Paraguay mer utviklet enn nabolandene. Landet hadde bekjempet analfabetisme og hadde kjøpt inn nye damplokomotiver. I 1864-1870 opplevde landet imidlertid en hensynsløs krig med Argentina, Brasil og Uruguay som motstandere.
Krigen endte med at landet mistet rundt tre fjerdedeler av befolkningen og 60 prosent av territoriet sitt. Landet måtte bygges opp igjen fra bunnen av. Disse erfaringene, sier Peña, er grunnen til at Paraguay har valgt en selvstendig vei i utenrikspolitikken. Peña har gjentatte ganger forklart at Paraguay ønsker å samarbeide og ha handelsforbindelse med sine venner; de landene som setter demokrati og frihet høyt. Paraguay står på Taiwans side mot Kina og beundrer Taiwan for å ha bygget opp et demokratisk system. Paraguay er det største landet som «strekker seg langt» for å støtte Taiwan, men prinsipper må gå foran økonomi, sier presidenten. På samme måte har Paraguay støttet Ukraina i krigen mot Russland, til tross for at landet har mistet sin kjøtteksport til Russland.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
 alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
 alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Paraguay støtter ikke Venezuela, fordi de ser kjennetegn på et diktatur. Landet har sagt nei til penger fra EU til utdanningsprosjekter, blant annet fordi EU krevde at Paraguay skulle gå med på enkjønnede ekteskap, noe landets grunnlov ikke tillater og som det ikke er flertall for. Paraguays utenrikspolitikk ble debattert i valgkampen, så Peña vet at han har befolkningens støtte i disse spørsmålene. Han har også lovet å skaffe 500.000 arbeidsplasser til Paraguay.
Den unge presidenten er diplomatisk når han snakker med journalister og lar seg ikke lokke inn i unødvendige fordømmelser. Han støttet opprinnelig Paraguays liberale parti, men representerer nå de konservative. Han kommer godt overens med både den venstreorienterte Lula i Brasil og den høyreorienterte Milei i Argentina. Han liker Trump fordi han vil landets beste, akkurat som han selv prøver å gjøre. Han mener imidlertid at det ikke er noen god idé å forlate internasjonale samarbeidsorganisasjoner som WHO. Selv om han ofte gjentar at FN ikke lenger fungerer etter hensikten, argumenterer han for at demokratiske land må gå sammen og kreve endring. Neste år skal FN velge ny president, og da er det Amerikas tur til å utnevne noen til posten. "Vi må gripe denne muligheten og styrke det internasjonale lederskapet", sier Peña.
For noen år siden fikk Peña gjennom busineskanalen til Bloomberg vite at Paraguay "ikke eksisterte". Den humoristiske episoden gjør nå at Peña viser stor innsats for å gjøre Paraguay kjent i alle sammenhenger og på en positiv måte. Han holder foredrag, spesielt i USA, for å tiltrekke seg investeringer og arbeidsplasser. Han peker på Paraguays stabile økonomi, store mengder vannkraft, gode jordbruksarealer og ung arbeidsstyrke. Dette kan oppsummeres som at Paraguay, dette svært katolske landet, er velsignet.
Inger Enkvist
Professor emerita ved Lund universitet
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
Kontakt skribenten: inger.enkvist@epochtimes.se

Santiago Peña er den yngste presidenten siden gjeninnføringen av demokratiet i Paraguay. Han har bred internasjonal erfaring og har vært både sentralbanksjef og finansminister. Landet kan vise til en stabil økonomi med rikelig tilgang på vannkraft, gode jordbruksarealer og en ung arbeidsstyrke.

Landet som lenge var plaget av diktaturer, har nå hatt 35 år med demokrati. De har stille og 

Kronikk: Paraguay er et land i utvikling som inspirerer

<h3>I en tale i FN kritiserte Argentinas president, Javier Milei, utkastet til Charter for the Future 2045. Han hevdet at FN tvinger statene til kollektivisme. Forslaget snakker om likhet, men unngår å legge vekt på forpliktelser. Milei mener at FN ikke er en verdensregjering og at forslaget undergraver nasjonale regjeringers handlekraft. Hvorfor har ingen andre verdensledere protestert?</h3>
Argentinas president, Javier Milei, talte til FNs generalforsamling i New York i slutten av september da FN var samlet for å utarbeide sin fremtidspakt. Det var en modig og viktig tale, knapt 15 minutter lang. Milei innledet med å minne om formålet med FN. Opprettelsen av FN etter andre verdenskrig og utstedelsen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter skulle beskytte freden, men også individets frihet fra undertrykkelse fra totalitære regimer.
Milei understreket at FN har vært en suksess og bidratt til en lang periode med fred. I likhet med andre organisasjoner har FN imidlertid endret seg over tid og blitt en overnasjonal og byråkratisk organisasjon som forsøker å begrense statenes suverenitet og individers frihet, sa Milei. «FN har vedtatt den sosialistiske Agenda 2030 som forsøker å påtvinge stater og individer en kollektivisme som allerede har feilet.
<blockquote>Det viktigste politiske innholdet var at FN bør reformeres og vende tilbake til å forsvare frihet.</blockquote>
Nå er det utarbeidet en fremtidspakt, også kjent som Agenda 2045. Den går enda lenger enn Agenda 2030 og er enda mer skadelig. Alle i verden skal være likeverdige og ha rett til utdanning, helse og arbeid. Forpliktelser er ikke vektlagt. Byråkratene lager, gjennom Agenda 2045, lover for hele verden som om FN var en verdensregjering. De ber om ressurser for å gjennomføre programmet sitt. Dermed undergraver de nasjonale regjeringers handlekraft og også demokratiet.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/avokado-en-sunn-godbit" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Avokado. En sunn godbit</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/guaca-95053448-2769677-9515691-7146692.webp" alt="Den avokadobaserte sausen, guacamole, stammer fra Mexico. Foto: Nikodem Nijaki/CC BY-SA 3.0" <a href="https://www.epochtimes.no/avokado-en-sunn-godbit" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/mening-jan-blomgren-et-nodrop-fra-industrien-i-europa" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Mening: Jan Blomgren: Et nødrop fra industrien i Europa</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/05/shutterstock2064279029-143678-6543-1130x664.webp" alt="Politikere i Europa har drømt om et grønt skifte. Nå kommer det nødrop fra bedrifter som taper i konkurransen mot resten av verden. Foto: Shutterstock" <a href="https://www.epochtimes.no/mening-jan-blomgren-et-nodrop-fra-industrien-i-europa" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Milei ramset opp hvordan FN har forrådt grunnprinsippene sine. FN har tillatt diktaturer som Cuba og Venezuela å sitte i Menneskerettighetsrådet, men også stater som straffer kvinner for ikke å dekke seg til. FN stemmer mot Israel gang på gang, selv om det er den eneste demokratiske og liberale staten i Midtøsten. FN bekjemper ikke terrorbevegelser på den måten man forventer av en fredsorganisasjon. FNs kredittinstitusjoner påtvinger fattige land klimamål som de ikke har råd til. Vetoretten i Sikkerhetsrådet brukes til statens beste; ikke til verdens beste», konstaterte han. Invasjonen av Ukraina har ikke blitt fordømt sterkt nok.
Milei avsluttet med å si at vi nå står overfor slutten på en historisk fase med kollektivistisk politikk, som for eksempel Agenda 2030 representerer. Han foreslo at FN i stedet bør begynne å snakke om en agenda for frihet. Han kunngjorde at Argentina ikke lenger vil være et nøytralt land. Landet vil fra nå av støtte frihet. Han brukte også sin typiske avslutningsfrase. «Viva la libertad, carajo», det vil si «lenge leve friheten, dj - r.»
Milei kom med andre ord med en omfattende kritikk av FN. Det politiske hovedinnholdet var at FN bør reformeres og vende tilbake til å forsvare frihet. Det var også helt riktig av ham å ta opp Agenda 2030 og den nye versjonen. Å lese disse FN-tekstene er som å lytte til Greta Thunberg. Innholdet er utopisk, og gjennomføringen vil svekke regjeringsmakten i alle land. Hvorfor har ingen andre politiske ledere protestert?
Milei er i pressen kjent som «el loco», den galne. Han har oppført seg ukonvensjonelt i mange sammenhenger, og det er vanskelig å spå om hans reformer i Argentina vil lykkes. Når det gjelder kritikken av FN, fokuserte han i talen på vesentlige spørsmål som andre verdensledere kunne og burde tatt opp. FN må reformeres. Hvis det ikke skjer, bør demokratiske, liberale stater forlate organisasjonen. Milei har helt rett i sin kritikk av FN. Milei holdt en svært viktig tale.
Inger Enkvist. Professor emerita ved Lund universitet
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
Kontakt gjerne skribenten: inger.enkvist@epochtimes.se

I en tale i FN kritiserte Argentinas president, Javier Milei, utkastet til Charter for the Future 2045. Han hevdet at FN tvinger statene til kollektivisme. Forslaget snakker om likhet, men unngår å legge vekt på forpliktelser. Milei mener at FN ikke er en verdensregjering og at forslaget undergraver nasjonale regjeringers handlekraft. Hvorfor har ingen andre verdensledere protestert?

Argenti

Kronikk: Inger Enkvist: FN er ikke en verdensregjering

<h3>Foreldrenes misnøye med skolen har blitt en politisk sak. Lærernes fagforeninger er politiske og tilsluttet Demokratene. Foreldre fra først og fremst minoriteter har vært misfornøyde med dårlige skoleresultater. Politisering av undervisningen er et problem. Middelklasseforeldre er i harnisk over at kjønnsteori og kritisk raseteori har kommet inn i utdanningen.</h3>
Nå som alle snakker om det amerikanske valget og påvirknings-operasjoner, kan det være interessant å se på hvordan skolen brukes politisk i USA og hva foreldre mener om det. Vi kan også konstatere at det er flere likheter enn forskjeller mellom USA og Norden i skolespørsmål, og vi kan spørre oss selv om når tendensene fra USA vil komme hit.
Likheten er at den offentlige skolen helt fra 1960-tallet har blitt brukt av politikere til politiske og sosiale formål.  Både USA og Norden innførte på 1960-tallet såkalt progressiv og elevsentrert pedagogikk, og politikere og pedagoger har akseptert at kunnskapsnivået sank da de satte politiske mål over læring. Lærerutdanningen er et statlig monopol og har de siste ti-årene gitt kjønnsteori, mangfoldspolitikk og miljø stadig større plass, De har investert store summer i skoleundervisningen, men resultatene har likevel ikke blitt bedre. Kunnskapen er uakseptabel lav i noen skoledistrikt.
En forskjell mellom USA og Norden er at fagforeningene er betydelig mer politiserte i USA. Fagforeningene for lærere presenterer seg åpent som støttegrupper for det demokratiske partiet. De to store fagforeningene har så stor makt at få lærere våger å la være å melde seg inn. Noen steder trekkes fagforeningskontingenten direkte fra lærerens lønn. Leder for American Federation of Teachers, AFT, Randi Weingarten, var invitert til demokratenes landsmøte i Chicago i august og opptrådte som  partiagitator. Lederen for National Education Association, NEA, Becky Pringle, snakker mer om etnisitet og kjønn enn om kompetanse. Søk på navnene deres på Youtube og les noen av innleggene deres. Med slike ledere fremstår lærerne som en politisk pressgruppe, snarere enn som intellektuelle rollemodeller for de unge.
<blockquote>Foreldrene protesterer mot at skattepenger brukes til en skole som er dårlig og at barna deres blir sendt dit.</blockquote>
Foreldrenes misnøye har blitt en politisk faktor i USA, og amerikanske foreldre har flere grunner til å være misfornøyde. Fra tidligere har fremfor alt minoritetsforeldre vært misfornøyde med dårlige skoleresultater og har etterlyst flere friskoler fordi disse ofte er mer ryddige og har bedre resultater. En annen grunn til prostestene er politiseringen av undervisningen. Middelklasseforeldre trodde ikke sine egne øyne da de under pandemien fikk se på Zoom hvordan det ble undervist i kjønnsteori og kritisk raseteori for barna. Fra da av har mange vært på krigsstien. Da fagforeningen bidro til å holde skolene stengt under pandemien lengre enn det som var medisinsk begrunnet, økte foreldrenes motvilje mot den offentlige skolen, som anses som kapret av politiske interessegrupper. Foreldrene protesterer altså mot at skattepengene deres skal brukes til en skole som de ser på som dårlig, og enda mer mot at deres egne barn henvises dit.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/serie-fra-den-franske-revolusjonen-til-lenin-del-1" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Serie: Fra den franske revolusjonen til Lenin (del 1)</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2022/04/Fra-den-franske-revolusjonen-til-Lenin.jpg" alt="Stormingen av Bastillen i Paris den 14. juli 1789. En ikonisk innledende fase av den franske revolusjonen. Foto: offentlig eie" <a href="https://www.epochtimes.no/serie-fra-den-franske-revolusjonen-til-lenin-del-1" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/ydmykhet-jordens-markens-og-guddommelighetens-dygd" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Ydmykhet - Jordens, markens og guddommelighetens dygd (1/7)</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2023/09/Ydmykhet.-Jordens-markens-og-guddommelighetens-dygd.jpg" alt="Jesus vasker disiplenes føtter" <a href="https://www.epochtimes.no/ydmykhet-jordens-markens-og-guddommelighetens-dygd" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Foreldregruppens reaksjon i USA er interessant. Foreldre kan ikke endre læreplanen eller lærerutdanningen, men de kan protestere gjennom å ha hjemmeskole for sine barn. Det gjør stadig flere. Amerikanske foreldre kan også velge friskoler. Det opprettes stadig flere foreldregrupper som driver politiske kampanjer som krever at det skal opprettes friskoler, som en valgmulighet. I Texas ble 14 av 21 republikanske politikere stemt bort fordi de ikke støttet fritt skolevalg, og noe lignende har skjedd i Tennessee. Guvernørvalget i Florida og Virginia ble for noen år siden påvirket av spørsmål om skolevalg og politisering av undervisningen. Fagforbundene til lærerne er så upopulære at støtten til demokratiske kandidater har i et par tilfeller gjort at kandidatene ikke har blitt valgt. Corey DeAngelis sin bok, "The Parent Revolution”, fra 2024 gir flere eksempler.
Norden har i dag ikke denne typen foreldregrupper som har vokst frem i USA. Foreldrenes krav har hittil vært mest rettet mot å kreve fysisk sikkerhet for barna, og de har nok generelt ikke vært spesielt bevisste på politiseringen av innholdet i skolen, som også finnes i Norden. Hvis myndighetene skal unngå kampanjer fra foreldregrupper, bør de redusere politisering av læreplaner og av lærerutdanningen.
Trender fra USA kommer vanligvis til Norden med noen års utsettelse. Det blir kanskje ikke laget foreldregrupper, men man kan spå at politisering av skolens innhold og retten til å velge skole vil bli store valgkamper også her.
Inger Enkvist. Professor emerita ved Lunds universitet
Dette er en opinionstekst. Meningen er skribentens egne.
Kontakt skribenten: inger.enkvist@epochtimes.se

Foreldrenes misnøye med skolen har blitt en politisk sak. Lærernes fagforeninger er politiske og tilsluttet Demokratene. Foreldre fra først og fremst minoriteter har vært misfornøyde med dårlige skoleresultater. Politisering av undervisningen er et problem. Middelklasseforeldre er i harnisk over at kjønnsteori og kritisk raseteori har kommet inn i utdanningen.

Nå som alle snakker om det

Mening: Inger Enkvist: Misnøye med skolen påvirker presidentvalget i USA

<h3>Både USA og EU utøver i det stille sensur, selv om man ikke innrømmer det åpent. Ytringsfrihet er et middel for å holde høy kvalitet i beslutninger i samfunnsspørsmål. Nå blir disse prinsippene undergravd, og det dukker opp tyranniske tendenser hos politiske ledere, i pressen og på universitetene, skriver Inger Enkvist.</h3>
Ytringsfriheten er en av den vestlige verdens mest verdifulle friheter, kanskje den mest dyrebare. Likevel foregår det nå ulike angrep på ytringsfriheten, ofte med  påskudd om å avverge desinformasjon. En mindre kjent variant av trussel mot ytrings- og pressefrihet gjengis av journalisten Freddie Sayers i podden "Unherd från Spectator". Han slo alarm i mai med ”Inside the desinformation industry”. Tidsskriftet hadde besluttet å ta inn annonser, men fikk ingen forespørsler. De fant til slutt årsaken. En liten og ukjent bedrift gir seg ut for å være ekspert på å finne desinformasjon. De hevder at de hjelper bedrifter som ønsker å kjøpe annonser med å unngå å bli assosiert med kontroversielle medier. Bedriften har opprettet en global desinformasjons-index, GDI. Denne indeksen består av lister over medier som GDI anbefaler eller fraråder å bruke.
Det er med andre ord en gruppe mennesker som på eget ansvar utgir seg for å kunne identifisere falsk informasjon. Bedriften presenterer seg som "non-profit" og får støtte fra EU, regjeringene i Storbritannia og USA og fra milliardæren George Soros. GDI har opprettet sitt eget private sensur-byrå, og forretningsideen deres sies å være å knuse økonomisk de mediebedriftene de ikke liker.  Bedriften ble startet i 2018 av tidligere ansatte i George Soros Open Society Foundation, en stiftelse som ofte dukker opp når det gjelder politisk påvirkning.
Dessuten har GDI utvidet betydningen av ordet desinformasjon. Før handlet det om bevisst falske påstander, men nå henvises det også til ytringer som kan være sanne, men som anses å være kontroversielle; som typisk handler om innvandring, sosialt kjønn og klima. Ukemagasinet Spector hadde havnet på listen ved å publisere artikler som kritisk undersøkte LHBT- og trans-spørsmål. Når Spectator sammenligner listen over anbefalte og frarådede medier, viser det seg at medier som ansees som farlige, ifølge GDI-lister, tilhører høyresiden.
"Å motarbeide desinformasjon" blir en måte å få politiske motstandere til å tie".  "Non-profit" betyr ikke "upartisk". Sayers påpeker at hvis kontroversielle temaer sensureres, forsvinner en stor del av journalistenes yrkesområder. Det hører til journalistens oppdrag å undersøke kontroversielle temaer ved å intervjue folk og grave frem nye fakta.
<blockquote>Når vitenskap og politikk smelter sammen, hender det at forskere/lærere hindrer hverandre i å snakke fritt.</blockquote>
Begrepet desinformasjon brukes også for å hindre forskere i å publisere resultatene sine. Når politikk støtter seg på vitenskap, det vil si at den er for-vitenskapelig, skjer også det motsatte, nemlig at vitenskapen blir politisert. Covid-19-pandemien ga mange eksempler på det fenomenet. Martin Kulldorff, en svenske som har gjort karriere i USA som folkehelseekspert, har arbeidet lenge med virussykdommer. Han mente at han hadde godt underbygde argumenter for å kritisere "nedstengninger" og stengning av skoler i USA.
Han kunne blant annet sammenligne med hvor bra det gikk i Sverige. Han fortalte i et intervju den 19. juli hvordan den føderale regjeringen i USA forsøkte å stanse andre synspunkter når det gjaldt covid enn regjeringens egne meninger. Han fortalte også hvordan han selv ble utestengt fra sosiale medier fordi det ble påstått at han spredde desinformasjon. I Kulldorfs øyne er epidemien et tydelig eksempel på at samfunnet trenger ytringsfrihet, spesielt i situasjoner der myndighetene risikerer å ta feil beslutninger eller faktisk gjør det. Han er dypt bekymret over hvordan USA, men også EU, i det stille utøver sensur uten å innrømme det åpent. Ytringsfrihet er en beskyttelse for allmenheten og en måte å opprettholde høy kvalitet på beslutninger i samfunnsspørsmål.
Når vitenskap og politikk smelter sammen, kan det også forekomme at forskere/lærere hindrer hverandre i å snakke fritt. I en rapport om akademisk frihet i Sverige som Universitetskanslersämbetet publiserte for noen måneder siden, sa to tredjedeler av forskerne innen humaniora og samfunnsvitenskap at de ikke kunne snakke fritt ved sin institusjon. Halvparten av forskerne på naturvitenskaplige institutter sa det samme. Forskerne som viser dominans-atferd overfor kolleger, sviker sin akademiske oppgave. De forskerne som lar seg hundse og pålegger seg selvsensur, svikter også sine idealer.
Et fritt samfunn er en moralsk triumf. I tyranniske land må alle adlyde herskeren fordi han er den sterkeste. Vesten har byttet ut underkastelse med lover, vitenskapelig sannhet som base for det som undervises på skoler og på universiteter og en fri presse som avslører overgrep. Nå undergraves disse prinsippene, og det dukker opp tyranniske tendenser hos politiske ledere både i pressen og på universitetene. Da gjelder det å huske på at ytringsfrihet kan gå tapt og at vi bør bruke ytringsfriheten hvis vi vil fortsette å leve i et fritt samfunn. Dette er en oppfordring til oss alle: ”Bruk den eller mist den!” (Use it or lose it!).
Inger Enkvist
Professor emerita ved Lunds universitet
Dette er en kronikk-tekst. Meningene er skribentens egne 
Kontakt skribenten: inger.enkvist@epochtimes.se

Både USA og EU utøver i det stille sensur, selv om man ikke innrømmer det åpent. Ytringsfrihet er et middel for å holde høy kvalitet i beslutninger i samfunnsspørsmål. Nå blir disse prinsippene undergravd, og det dukker opp tyranniske tendenser hos politiske ledere, i pressen og på universitetene, skriver Inger Enkvist.

Ytringsfriheten er en av den vestlige verdens mest verdifulle fri

Kronikk: Inger Enkvist: "Desinformasjon" brukes for å innskrenke ytringsfriheten

<h3 style="font-weight: 400;">Sjelden har et EU-valg vært viktigere. Hvilken agenda har EU når de finansierer en kampanje hvor de slår fast at «Slør er frihet» og glede. I kampanjen er det ingen fordømmelse av vold mot kvinner og ingen hensyn til iranske kvinners kamp. Det er også flere økonomiske skandaler knyttet til islamistisk innflytelse.</h3>
Det er EU-valg i juni, og et EU-valg har sjelden vært viktigere. Vi har krig i Europa, gjengkriminalitet, islamistisk terrorisme, ulovlig innvandring og påvirkningsoperasjoner fra fremmede makter. Oppmerksomheten har vært rettet mot hvordan russiske og kinesiske interesser prøver å få innflytelse, men det er grunn til å snakke om islamistisk innflytelse også. Det er de samme navnene som kommer opp i forbindelse med Hamas sitt angrep på Israel, nemlig Qatar, Palestina og Iran. Det finnes også islamistisk innflytelse i EU-parlamentet.
Hvordan er det mulig at EU finansierer en kampanje for å fremstille at det å bære slør er positivt? Dette skjer samtidig som Irans kvinner kjemper for å unnslippe denne tvangen. Den franske konservative EU-parlamentarikeren, François-Xavier Bellamy, har rettet søkelyset mot kampanjen som har lansert reklamebudskap som «Slør er frihet» og «Slør er glede». En annen plakat viste en smilende kvinne iført slør med teksten «Frihet i dine hender». EU har dermed subsidiert en kampanje der ord, som i Orwells dystopi 1984, betyr det motsatte.
Kampanjen fikk Bellamy til å fremme et forslag i EU-parlamentet den 6. oktober 2023 om at EU skulle slutte å betale for slike kampanjer, spesielt med tanke på situasjonen til iranske kvinner. Så kom neste sjokk. Forslaget hans ble nedstemt av to grupperinger som til og med kaller seg feminister, nemlig Venstresiden og De grønne. Bellamy framla deretter forslaget sitt nok en gang i forbindelse med budsjettutarbeidelsen, og forslaget ble vedtatt med 308 stemmer for, 280 mot og 57 nøytrale. Det er verdt å dvele litt ved disse tallene.
I en EU-rapport om Iran fant Bellamy at det manglet en fordømmelse av vold mot kvinner som ikke bærer slør, og en henvisning til Mahsa Amini som ble drept av politiet. Han tok det derfor opp i plenum og ba om at en slik protest måtte legges ved i dokumentet. Venstre og De grønne stoppet avstemningen om forslaget. Den 23. november ble det samme forslaget fremmet i skriftlig form, og deretter ble det vedtatt med 516 stemmer for, 4 stemte blankt og 27 stemte mot. Bellamy påpeker at venstreorientert ideologi, økologi og islamisme har vokst seg sammen. Alle tre grupperingene bruker samme retorikk, til tross for at de har ulike mål; inkludering og kamp mot rasisme, islamofobi, kolonialisme, hat og trusler. Ingen av gruppene forsvarer kvinners frihet og rettigheter.
<blockquote>
Selv om fire av de seks kommissærene er kvinner, var det ingen som reagerte til forsvar for kvinners frihet.
</blockquote>
De fleste av oss har dårlig kjennskap til hvilke oppgaver EU-kommissærene har, men det viser seg at flere har som oppgave å verne spesielt om demokrati og frihet. Finansieringen skal ha kommet både fra parlamentet og kommisjonen, men ingen av dem stoppet EU-kampanjen for å få sløret positiv framstilt. Helena Dalli fra Malta er ansvarlig for «likestilling», Vera Jouová fra Tsjekkia for «verden og åpenhet». Dubravka Šuica fra Kroatia har ansvar for "demokrati og demografi", Margritis Schinas fra Hellas for å «fremme vår europeiske livsstil», Nicolas Schmit fra Luxembourg for "sysselsetting og sosiale rettigheter" og Iliana Ivanova fra Bulgaria har ansvaret for "innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdomsspørsmål".
Selv om fire av de seks nevnte kommissærene er kvinner, reagerte ingen til forsvar for kvinners frihet. Kommissæren med ansvar for å fremme en europeisk livsstil reagerte heller ikke. Disse kommissærene ser ikke ut til å ha forstått at kvinners frihet er et særtrekk ved den europeiske livsstilen. Sløret er på sin side det mest synlige symbolet på kvinners underkastelse. Iran viser at tvangen til å bære slør er et middel i et totalitært regime for å utøve kontroll over halvparten av befolkningen. Økonomisk sett er det en større skandale med «Quatargate», som brøt ut for nøyaktig ett år siden.
Det er også økonomiske skandaler knyttet til innflytelsen fra muslimske land. Qatar, Marokko og Mauritania hadde bestukket folk i og rundt EU-parlamentet. I sentrum av skandalen sto to italienere som skal ha fått fire millioner euro for å fremme Qatars interesser. De skulle sørge for at Qatar ikke ble kritisert for sin behandling av gjestearbeidere som bygde stadioner i forbindelse med fotball-VM og dermed bidra til at Qatar skulle få visumfri tilgang til EU. Når det gjelder Marokko og Mauritania, var en av oppgavene å forbedre deres image i Europa. Det er funnet en datafil med en oppsummering av rundt 300 tilfeller der mellommennene deres skal ha forsøkt å påvirke EU’s beslutningsprosesser. Skandalen er den største bestikkelsesskandalen på veldig lenge i EU, og den er ennå ikke avsluttet juridisk.
Etter Hamas-angrepet på Israel den 7. oktober har EU’s omfattende støtte til palestinerne kommet under et fornyet søkelys. Det er allment kjent at Hamas kontrollerer alle pengestrømmer i Gaza. Hvis Hamas frem til angrepet brukte pengene til å bygge en underjordisk militærbase i stedet for å ivareta innbyggernes behov, har EU hjulpet Hamas. Pressede EU-kilder sier at pengene ikke gikk til Hamas, mens to franske islamologer, Florence Bergeaud-Blackler og Alexandre del Valle, har gitt eksempler på det motsatte. Etter den 7. oktober er det spesielt støtende at bidrag til fond som skal bekjempe rasisme, havner hos islamister.
Nå vet vi at et islamistisk mål er å få innflytelse over EU-parlamentet, og vi vet hvilke politiske partier vi ikke bør stemme på ved EU-valget hvis vi bryr oss om kvinners rettigheter og friheter.
Inger Enkvist. Professor emerita ved Lunds universitet
Dette er en meningsartikkel. Meningene er forfatterens egne.
Kontakt forfatteren: inger.enkvist@epochtimes.se

Sjelden har et EU-valg vært viktigere. Hvilken agenda har EU når de finansierer en kampanje hvor de slår fast at «Slør er frihet» og glede. I kampanjen er det ingen fordømmelse av vold mot kvinner og ingen hensyn til iranske kvinners kamp. Det er også flere økonomiske skandaler knyttet til islamistisk innflytelse.
Det er EU-valg i juni, og et EU-valg har sjelden vært viktigere. Vi har k

Mening: Inger Enkvist: Islamister har innflytelse i EU-parlamentet

<h3 style="font-weight: 400;">Hamas har med all tydelighet vist hvor langt de er villige til å gå. De filmer seg selv når de begår forferdelige forbrytelser og spytter på lik. Et samfunn kan være multietnisk, men det kan ikke både være islamistisk og en demokratisk rettsstat på samme tid. Vestlige demokratier bør endre sin politiske kurs, ellers vil landene bli umulige å styre.</h3>
Den 7. oktober 2023 står som en merkedag i vår nåværende, politiske kalender sammen med 24. februar 2022 da Russland invaderte Ukraina. Dette er to bevisste handlinger der angriperne viste hvem de er. Putin viste hva han er villig til å gjøre, og over natten førte dette til endrede, politiske prioriteringer i hele den vestlige verden. I Norden førte det veldig raskt til en ny forsvarspolitikk og en ny energipolitikk. Vi trenger ikke lenger bruke tid på å spekulere i hva Russlands intensjoner er.
Hamas har nå tydelig fortalt oss hvem de er og hvor langt de er villige til å gå. De har ikke skjult sine ugjerninger, men filmet seg selv når de begår sine barbariske forbrytelser, og også når de feirer handlingene sine. I Sverige har dette umiddelbart ført til en stans i bidrag. Det har blitt en belastning for det sosialdemokratiske partiet at de anerkjente det Hamas-styrte Palestina i regjering. En organisasjon innen Vänsterpartiet har kanalisert SIDA-midler til Gaza uten å kunne bevise at svenske skattepenger ikke støttet terror. Hamas har som mål å ødelegge Israel, ikke å arbeide til beste for det palestinske folket. Om mulig er Hamas enda mer hensynsløs overfor sin egen befolkning enn andre autoritære regimer, fordi Hamas bygger militære anlegg under sykehus og skoler og bruker sin egen befolkning som menneskelige skjold i sin ideologisk, motiverte krig mot Israel.
Hamas utøvervold mot Israel og manipulerer media i den arabiske verden og i Vesten. Etter å ha utøvd brutal vold mot israelerne, gjør de alt for å tvinge dem inn i en situasjon der de blir seende ut som gjerningsmennene. I tillegg brukes falsk nyhetsformidling. Vi så eksempler på dette for vel en uke siden da Hamas spredte ryktet om at Israel hadde bombet et sykehus og drept mange. Enkelte politikere og journalister i Vesten gjentok ivrig påstander som viste seg å være usanne, og dette skjer til tross for at den offentlige debatten i årevis har snakket om kildekritikk og falske nyheter.
I USA har reaksjonene vært tydeligere enn i Europa. Hamas-angrepet har avslørt at bevegelsene som kaller seg antirasistiske og inkluderende, er antisemittiske. "Black lives matter" startet demonstrasjoner og opptøyer etter drapet på en svart mann, men fordømmer ikke at mer enn tusen israelere har blitt brutalt myrdet. Antirasistene viser seg å være medskyldige i at voldelige, religiøse fundamentalister ønsker å innføre teokrati. LHBTQ-personene som uttrykte sympati for palestinerne, ser ikke ut til å forstå hva som vil skje med dem i et land styrt av islamister. Disse menneskene fremstår som dypt uvitende og er akkurat det de hevder at de ikke er, nemlig rasistiske.
Woke-miljøer i media og på universiteter har allerede begynt å relativisere angrepene. "Angrepet bør absolutt kritiseres, men ... " Det lille ordet "men" nøytraliserer kritikken. Som kjent, har studenter ved Harvard uttrykt støtte til palestinerne. Antirasister er like fiendtlige til liberale demokratier som kommunistene var tidligere. De er beredt til å støtte alt som er anti-vestlig, uavhengig av de ideologiske egenskapene til en bestemt handling. Hamas-angrepet drepte mennesker på kibbutzer (som blir sett på som Israels mest venstreorienterte borgere) og unge mennesker og ikke minst unge kvinner på en musikkfestival for fred. Når amerikanske studenter ikke sympatiserer med ofrene for denne volden, men med gjerningsmennene, ringer alle alarmklokker. Når studenter ved Harvard ikke skjønner at de selv kunne vært ofrene, er de sterkt indoktrinerte.
<blockquote>
Har vi glemt de islamistiske angrepene i Madrid, London, Paris, Nice, Brussel og Stockholm?
</blockquote>
Palestinske demonstranter i New York har jublet for slaktingen av israelere, og nå tas det til orde for at det bør gjennomføres en revurdering av immigrasjonspolitikken. Hvis andre og tredje generasjons innvandrere fra Midtøsten fortsetter å oppdra barna sine i rasisme og hat, så er det grunn nok til ikke å invitere dem til å bosette seg i demokratiske land. I "feiringen" i Sydney ble det ropt "gass the Jews" (gass jødene); det vil si at de islamistiske demonstrantene svært bevisst brukte en hentydning til nazismen.
Dette burde være slutten på multikulturalismen. Et samfunn kan være multietnisk, men det kan ikke både være islamistisk og en demokratisk rettsstat på samme tid. Hvis ikke vestlige demokratier endrer sin politiske kurs, vil landene bli uregjerlige. Flere kommentatorer sier at angrepet er en vekker og bruker konseptet "restart", det vil si at USA må begynne å bygge opp institusjonene sine på ny. Først og fremst gjelder dette de to politiske områdene: utdanning og immigrasjon. Hamas-angrepet viser behovet for omfattende endringer på begge disse områdene. Kjente givere til private universiteter, som Harvard, har nå uttalt at de vil slutte å gi penger til institusjoner som støtter antisemittisk terror.
Det er sjeldent at pressen understrekerat det nå er jøder som er hovedmålet for islamistiske angrep, men også kristne og sekulære er målskiver. Hele Vesten er under angrep. Har vi glemt de islamistiske angrepene i Madrid, London, Paris, Nice, Brussel og Stockholm? Hva kan vi gjøre? Vi må kreve klare standpunkt fra opinionsledere og politikere slik at vi vet hvem som forsvarer terror. Vi må kreve en "restart" av utdanning og innvandring, det vil si dypere endringer enn de tilpasningene vi har gjort tidligere. Hamas-angrepet bør, i likhet med angrepet på Ukraina, føre til nye prioriteringer i EU, og EU-valget i juni bør domineres av at vi har sett at mennesker bosatt i Europa åpenlyst viser sin støtte til terror og fiendtlighet overfor Vesten. De har vist nøyaktig hvem de er. Vi kan ikke si at vi ikke visste noe.
Inger Enkvist. Professor emeritus ved Lunds universitet
Kontakt gjerne skribenten: inger.enqvist@epochtimes.se
Dette er en meningsartikkel. Meningene er forfatterens egne.

Hamas har med all tydelighet vist hvor langt de er villige til å gå. De filmer seg selv når de begår forferdelige forbrytelser og spytter på lik. Et samfunn kan være multietnisk, men det kan ikke både være islamistisk og en demokratisk rettsstat på samme tid. Vestlige demokratier bør endre sin politiske kurs, ellers vil landene bli umulige å styre.
Den 7. oktober 2023 står som en merk

Kronikk: Paraguay er et land i utvikling som inspirerer

Kronikk: Inger Enkvist: FN er ikke en verdensregjering

Mening: Inger Enkvist: Misnøye med skolen påvirker presidentvalget i USA

Kronikk: Inger Enkvist: "Desinformasjon" brukes for å innskrenke ytringsfriheten

Mening: Inger Enkvist: Islamister har innflytelse i EU-parlamentet

Mening: Angrepene i Israel. En vekker