Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Dypvannsutvinning er et viktig tema for øynasjonene i Stillehavet. De sitter på enorme mineralforekomster under havoverflaten. Mens noen av dem fokuserer på miljøvern, ønsker andre å utnytte dem.</h3>
Samtidig forsøker Trump-administrasjonen å omgå FNs regelverk for å fremskynde dyphavsutvinning av kritiske mineraler, som nikkel og kobolt, som blant annet er nødvendige for elektriske biler. Målet er å redusere avhengigheten av Kina på disse områdene.
I april undertegnet president Donald Trump en presidentordre om kartlegging av havbunnen og leting etter mineraler for å sikre pålitelig tilgang til viktige mineraler, som mangan, nikkel, kobolt og sjeldne jordarter. Disse mineralene brukes i alt fra forsvarssystemer og batterier til smarttelefoner og medisinsk utstyr. Målet for USA er at de skal være ledende innen leting og kartlegging.
Beslutningen var overraskende fordi den opphever hans egen presidentordre fra 2020 som innførte en stans på boring og gruvedrift i farvannene utenfor den sørøstlige kysten av USA fram til 2032. Det gjelder et område som strekker seg utenfor USAs eksklusive økonomiske sone (EEZ).
Selv om Trump ikke kommer med noen direkte territorielle krav, foreslår presidenten endring i hvordan dette spørsmålet reguleres internasjonalt. Siden 1994 har den multinasjonale Internasjonal havbunnsmyndighet (ISA) fastsatt regler for 54 prosent av havbunnen som ikke faller innenfor noen enkelt lands økonomiske sone.
Under Trumps ordre får USAs nasjonale hav- og atmosfære-administrasjonen (NOAA) myndighet til å utstede tillatelser for leting og utvinning både i amerikanske og internasjonale farvann.
For noen år siden ville flere i Stillehavsområdet ha satt pris på muligheten til å få tilgang til en alternativ godkjenningsmekanisme, fordi de var misfornøyde med den langsomme fremgangen under ISA-regimet.
Elleve land i regionen ønsket å komme fort i gang, blant annet Kiribati, Papua Ny-Guinea, Tonga og Cookøyene. Undervannsressursene her har vært gjenstand for en rekke undervannsundersøkelser siden 1970-tallet. I 2022 ble tre selskaper tildelt letekontrakter med sikte på å starte gruvedrift allerede i 2028.
Over hele verden har det blitt inngått 22 15-årige letekontrakter. Det så ut til at havbunnen ville bli, som NOAA uttrykte det, «det neste gullrushet».
<blockquote>Vi trenger grunnleggende data for å kunne ta en etisk, velbegrunnet og vitenskapelig basert beslutning.
- Edward Herman. Leder for partnerskap og samarbeid ved Cook Islands Seabed Minerals Authority</blockquote>
Etter hvert som det imidlertid kom fram flere bevis som bekreftet at havbunnsutvinning ikke bare skader følsomme marineøkosystemer, men også at gjenopprettingen er langsom eller til og med ikke-eksisterende, begynte noen ledere i Stillehavsregionen å trekke seg. Et eksperiment ble gjennomført på Blake-platået utenfor østkysten av USA der havbunnsutvinning ble testet for 50 år siden. Platået bærer fortsatt spor etter operasjonen og viser få tegn til gjenoppretting.
Papua Ny-Guinea, som var et av de første landene som tillot dyphavsutvinning i sin eksklusive økonomiske sone, har nå stoppet all utvinning på havbunnen. Statsminister James Marape kunngjorde i juni at regjeringen hans ville stanse all aktivitet i fravær av solide vitenskapelige bevis og tilstrekkelige miljøvernstiltak, selv om dette anslås å koste landet 70 millioner amerikanske dollar.
Nauru, som har et areal på bare 21 kvadratkilometer og en befolkning på 12.000, holder seg imidlertid til avtalen med det kanadiske selskapet, The Metals Company (TMC).
Landet kunne sluttføre avtalen under ISA-regimet fordi det er et av 19 «sponsorland» som har fått tildelt et område i Stillehavet i Clarion-Clipperton-sonen, et stort område i Stillehavet mellom Hawaii, Kiribati og Mexico som dekker 4,5 millioner kvadratkilometer og inneholder enorme forekomster av viktige mineraler.
Naurus president, David Adeang, har i FN argumentert for at fordelene ved å utvinne mineraler til bruk i batterier for å øke elektrifiseringen, oppveier eventuelle miljøskader som kan oppstå.
I tillegg til Nauru har også Tonga, Kiribati og Cookøyene spesielle rettigheter i sonen. Tonga har også en eksisterende avtale med TMC fra 2021, som ble oppdatert i begynnelsen av august.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/09/1gettyimages-2147874314-8175628-1092.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Greenpeace-aktivister i London krever forbud mot dyphavsutvinning. Foto: Chris J Ratcliffe for Greenpeace via Getty Images.</figcaption></figure>
</figure>
Den opprinnelige avtalen tillot kun letevirksomhet og ble undertegnet innenfor rammene til ISA. Selskapets kunngjøring angav ikke klart om avtalen omfattet gruvedrift under NOAA- eller ISA-rammeverket.
I Kiribati har TMC sagt opp en avtale som dekker en tredjedel av selskapets leteområder i Stillehavet. En melding fra selskapet til USAs børstilsynsmyndighet (SEC) tyder på at dette skjedde på initiativ fra Kiribati-regjeringen, som i mai kunngjorde at den hadde hatt samtaler med Kinas ambassadør for å «utforske muligheter for samarbeid om bærekraftig leting etter dyphavsressurser».
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Cookøyene som er tre og et halvt år inne i sin femårige utforskningsfase, har valgt en mer forsiktig tilnærming. De har samarbeidet med selskaper, blant annet det kinesiske selskapet CIC Ocean Research, for å utforske Penrhyn-bassenget. De vurderer nå å forlenge lisensene, men bare for å gi selskapene mer tid til å bevise overfor regjeringen at havbunnsutvinning kan gjennomføres uten å forårsake alvorlige miljøskader.
«Vi trenger grunnleggende data for å kunne ta en etisk, velinformert og vitenskapelig begrunnet beslutning. Hvis data ikke er tilgjengelig, vil vi kreve mer data», sa Edward Herman, leder for partnerskap og samarbeid ved Cook Islands Seabed Minerals Authority.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/09/1gettyimages-2225678738-81230129-3156.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Edward Herman fra Cookøyene Seabed Minerals Authority viser frem mangan-knoller hentet opp fra havbunnen. Foto: William West/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</figure>
Salomonøyene som i utgangspunktet viste stor interesse for mulighet til å dra nytte av inntektene fra undervannsmineraler, har nylig endret holdning og har foreløpig ingen planer om å utvinne ressurser fra havbunnen.
New Zealand går imidlertid i en annen retning. Den forrige Labour-regjeringen utelukket ikke bare havbunnsutforskning, men avsluttet også gassutvinning og landbasert gruvedrift.
Koalisjonsregjeringen, som består av partiene National, NZ First og ACT, har imidlertid ingen slike forbehold. Den har nylig opphevet forbudet og opprettet en spesiell hurtigprosedyre for lovgivning som gjør det mulig for visse utvalgte prosjekter å omgå mange av de miljøkonsekvens-utredningene som ellers ville vært påkrevd.
Et slikt prosjekt er en plan om å utvinne 50 millioner tonn mineraler fra havbunnen i South Taranaki hvert år i 30 år. De har nettop klart det første hinderet i prosessen.
Trans-Tasman Resources (TTR) har som mål å utvinne vanadium og hevder at stedet inneholder mineralressurser i verdensklasse som kan bidra med nesten 500 millioner dollar årlig til økonomien. Den tunge mineralsanden inneholder også jernmalm og titan.
Den hurtigbehandlede lovgivningen innebærer at offentligheten ikke har hatt mulighet til å komme med innspill til prosjektet. Motstanderne, blant annet miljøorganisasjoner, opposisjonspartier og kritikere, hevder at det er «massiv» motstand, og flere maoristammer hevder at dette bryter med en avtale, den såkalte Waitangi-traktaten. Bestemmelser som refererer til prinsippene i traktaten finnes i viktige lover, blant annet i Crown Minerals Act og Exclusive Economic Zone and Continental Shelf (Environmental Effects) Act.
I 2021 henviste Høyesterett til disse forpliktelsene da den avviste en søknad fra TTR i 2016 om å utvinne havbunnen i Taranaki Bight.
Det er mulig at selv den siste godkjenningen vil ende opp i retten, selv om regjeringen er fast bestemt på å tillate gruvedrift og har en lov til behandling i parlamentet som kan føre til at prinsippene i traktaten fjernes fra lovgivningen.
Et annet havbunnsprosjekt som er fremskyndet av lovgivning, er et forslag om å mudre opptil 150.000 kubikkmeter sand per år i tre år fra Bream Bay. Deretter mudres det opptil 250.000 kubikkmeter per år.

Dypvannsutvinning er et viktig tema for øynasjonene i Stillehavet. De sitter på enorme mineralforekomster under havoverflaten. Mens noen av dem fokuserer på miljøvern, ønsker andre å utnytte dem.
Samtidig forsøker Trump-administrasjonen å omgå FNs regelverk for å fremskynde dyphavsutvinning av kritiske mineraler, som nikkel og kobolt, som blant annet er nødvendige for elektriske biler.

Stillehavet:  Mineraler på havbunnen splitter øynasjonene

<h3>USAs helseminister, Robert F. Kennedy Jr., har lovet å "gjøre Amerika sunn igjen". Den føderale kommisjonen, Make America Healthy Again (MAHA), publiserte strategirapporten den 9. september med et stort antall initiativer. Fremfor alt retter den seg mot barn og unges helse.</h3>
Strategidokumentet ble bestilt av Donald Trump gjennom et dekret i februar. Den bygger på kommisjonens vurderinger av 22. mai  av faktorer som forårsaker økning av kroniske sykdommer blant barn.
– 38 prosent av tenåringene er nå diabetikere eller prediabetikere", sa helseministeren på en pressekonferanse der strategien ble presentert.
– Økningen av autisme, som presidenten er spesielt bekymret over, har falt fra mindre enn ett barn av 10.000 i 1971 til ett barn av 31 i dag. Dette er et nasjonalt sikkerhetsspørsmål, sa Kennedy. Han henviser til at 80 prosent av ungdommene ikke lengre oppfyller de fysiske kravene for militærtjeneste.
<blockquote>Hvorfor øker forekomsten av autisme så raskt? Hva kan vi gjøre med det?
- JAY BHATTACHARYA, direktør ved USAs folkehelseinstituttet (NIH)</blockquote>
Kennedy er leder for kommisjonen som består av elleve andre kabinettssekretærer, myndighetskommisjonærer og andre regjeringstjenestemenn.
Flere av de 128 strategiene som er listet opp i dokumentet, har som mål å forbedre kvaliteten på mat og påvirke forbrukernes valg av mat. Ett initiativ er å sluttføre en revisjon av jordbruksdepartementets retningslinjer for mat som brukes av sykehus, skoler og andre for måltidsplanlegging, samt de mange forbrukerne.
– Disse retningslinjene vil prioritere sunne og næringsrike matvarer, slik som helfete meieriprodukter, frukt, grønnsaker og kjøtt. De foreslår at man bergenser inntak av høyt prosessert mat og matvarer med høyt sukkerinnhold, sa jordbruksminister Brooke Rollins.
Mat- og legemiddelmyndighetene vil fortsette å begrense eller forby petroleumsbaserte fargestoffer, spesielt i matvarer som leveres til skoler. Mange matprodusenter har gått med på dette initiativet, ifølge Rollins.
Flere myndigheter vil undersøke utviklingen av retningslinjene for bransjen for å begrense direkte markedsføring av usunne matvarer til barn. Dette vil omfatte en vurdering av potensielt villedende påstander og bilder.
Ifølge rapporten skal helse- og sosialdepartementet gjennomføre vitenskapelig forskning av høyeste kvalitet for å sikre at politiske beslutninger fremmer sunne resultater, spesielt for barn.
Problemet, ifølge Jay Bhattacharya, direktør for USAs folkehelseinstituttet, NIH, er ikke at tidligere forskning har vært utilstrekkelig, men at den  ikke  alltid har  fokusert på de mest presserende problemene.
– Hvorfor øker forekomsten av autisme så raskt? Hva kan vi gjøre med det? Hva ligger bak type 1-diabetes hos barn? Hva er de langsiktige effektene av økende bruk av antidepressive legemidler hos barn?
Disse spørsmålene må besvares med "utmerket vitenskap", sa han.
Det man skal undersøke, er blant annet årsakene til autisme, forurensing av vann og luft, eksponering av mikroplast og syntetiske stoffer og skader forårsaket av vaksiner.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Det hvite husets innenrikspolitiske råd og helsedepartementet vil også opprette et nytt rammeverk for vaksiner med målsetting å sikre at landet har den beste vaksinasjonsplanen for barn.
Dette rammeverket vil ta for seg skader forårsaket av vaksiner, modernisere amerikanske vaksiner med transparent, vitenskapelig forskning, eliminere interessekonflikter og feilaktige insentiver, samt sikre vitenskapelig og medisinsk frihet, ifølge rapporten
Kennedy har fått skarp kritikk for vaksineinitiativene sine, spesielt etter at han erstattet alle medlemmene i Den rådgivende komité for vaksinepraksis. Dette sa han ble gjort på grunn av interessekonflikter.
Kennedy kjemper også mot legemiddelindustriens påvirkning på myndighetene.
"Det er en bekymringsfull trend å skrive ut for mye medisin til barn, ofte drevet av interessekonflikter innen medisinsk forskning, regler og praksis", står det i dokumentet. Flere initiativ retter seg mot dette spørsmålet.
Det har blitt rettet kritikk mot rapporten for at den ikke inneholder tilstrekkelig tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler og andre kjemikalier i matproduksjonen.
- Det er ikke en eneste anbefaling i rapporten som betydelig reduserer bruk av farlige plantevernmidler og andre kjemikalier i matproduksjonen, sa Sarah Starman fra Friends of the Earth i en uttalelse.
Zen Honeycutt, grunnlegger av Moms Across America, sa at hun var fornøyd med at rapporten tok opp en rekke miljøfaktorer, men la til:
- Vi er dypt skuffet over at komitéen tillot kjemiske bedrifter å påvirke rapporten.

USAs helseminister, Robert F. Kennedy Jr., har lovet å "gjøre Amerika sunn igjen". Den føderale kommisjonen, Make America Healthy Again (MAHA), publiserte strategirapporten den 9. september med et stort antall initiativer. Fremfor alt retter den seg mot barn og unges helse.
Strategidokumentet ble bestilt av Donald Trump gjennom et dekret i februar. Den bygger på kommisjonens vurderinger av 22

USA: Robert F Kennedy jr. sitt store helseinitiativ

<h3>En kopp bønner som koster mindre enn ti kroner, kan være nøkkelen til å gjenopprette sunne kolesterolnivåer, ifølge ny forskning.</h3>
I løpet av en 12-ukers studie opplevde personer med prediabetes som innlemmet kikerter i sitt daglige kosthold, en bemerkelsesverdig reduksjon på nesten 15 poeng i kolesterol. Samtidig opplevde de som spiste svarte bønner, en reduksjon på 27 prosent i forbindelse med en viktig betennelsestilstand assosiert med hjertesykdom og diabetes.
<h3>Signifikante helseforbedringer</h3>
Studien som nylig ble presentert på Nutrition 2025, det årlige møtet til American Society for Nutrition, fulgte 72 voksne personer med prediabetes som tilfeldig ble tildelt å spise en kopp svartbønner, en kopp kikerter eller en kopp hvit ris daglig (som kontrollgruppe). Hovedforsker Morganne Smith, doktorgradskandidat ved Illinois Institute of Technology, målte kolesterol, betennelsestilstander og blodsukker ved studiens start, halvveis og ved avslutning.
«Personer med prediabetes har ofte nedsatt lipidmetabolisme og kronisk lavgradig betennelse, som begge kan bidra til utvikling av sykdommer som hjertesykdom og type 2-diabetes», sa Smith i en <a href="https://www.eurekalert.org/news-releases/1084815">uttalelse</a>. «Studien vår viste at inntak av bønner bidro til å senke kolesterolet betydelig og redusere betennelse hos personer med prediabetes, selv om glukosenivået ikke endret seg.»
De som spiste kikerter opplevde en reduksjon i totalt kolesterol fra et gjennomsnitt på 200,4 milligram per desiliter til 185,8 milligram per desiliter. Det er en reduksjon som ifølge retningslinjene fra American Heart Association bringer deltakerne fra grensen til høyt kolesterolnivå til normalt kolesterolnivå.
Videre viste deltakerne som spiste svarte bønner en betydelig reduksjon i interleukin-6, en betennelsesmarkør, fra 2,57 pikogram per milliliter ved studiens start til 1,88 pikogram per milliliter etter 12 uker, en reduksjon på omtrent 27 prosent.
Forskerne observerte imidlertid ingen signifikante endringer i deltakernes blodsukkernivå, som er det viktigste å følge med på hos pasienter med prediabetes.
<h3>Bra for alle</h3>
«Studien vår viste fordelene ved å spise bønner hos voksne personer med prediabetes, men de er et godt alternativ for alle», uttalte Smith, og understreket at resultatene fra studien kan brukes som grunnlag for kostholds-retningslinjer, klinikere eller folkehelse-programmer som fokuserer på forebygging av hjertesykdom og diabetes.
Forskere anbefaler å bytte ut mindre sunne matvarer med bønner, enten de er hermetiske, tørkede eller frosne, som en enkel måte å fremme helsen på. De råder imidlertid til at folk er oppmerksomme på tilsatte ingredienser, som salt eller sukker i bønner som kjøpes i butikken.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
«Det finnes mange måter å innlemme bønner i det daglige kostholdet på som en kostnadseffektiv måte å støtte den generelle helsen og redusere risikoen for kroniske sykdommer», sa Smith. «Du kan ha dem i suppe og bruke stavmikser for å få en litt tykkere konsistens, bruke dem som salat-topping eller kombinere dem med kornprodukter, som ris eller quinoa.»
Fremover planlegger teamet å granske hvordan inntak av svarte bønner og kikerter påvirker tarmhelsen for å bedre forstå sammenhengen mellom tarmmikrobiomet og metabolsk helse.
<h3>Hvorfor bønner kan fungere</h3>
Joan Salge Blake, ernæringsprofessor og registrert ernæringsfysiolog ved Boston University og forfatter av «Nutrition &amp; You», som ikke var involvert i studien, fortalte Epoch Times at bønner er en god kilde til kalium og fiber; «to næringsstoffer som Vesten i gjennomsnitt får for lite av i kostholdet sitt», sa hun.
Bønner og kikerter inneholder mye viskøse, oppløselig fiber. Det er derfor de bidrar til å senke kolesterolnivået i blodet, sa Blake. Oppløselig fiber hindrer reabsorpsjonen av gallesyrer i tarmene, sa hun.
«Gallesyrer har høy kolesterol og frigjøres i tarmen av galleblæren for å hjelpe til med fordøyelsen av fett», la Blake til. «Gallesyrer blir "fanget opp av" fiber før de kan tas opp igjen av kroppen. Disse syrene blir til slutt skilt ut sammen med fiber i avfallsproduktene dine.»
Til slutt erstatter kroppen tapte gallesyrer ved å fjerne kolesterol fra blodet for å produsere nye gallesyrer i leveren.
«Som et resultat blir kolesterolnivået i blodet senket», sa Blake.
Bønner bidrar til å redusere <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32340138/">betennelser</a>, takket være det høye fiberinnholdet som støtter et sunt tarmmikrobiom som produserer betennelsesdempende stoffer. Bønner inneholder også <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1756464616302444#:~:text=It%20was%20demonstrated%20that%20kidney,functional%20food%20for%20promoting%20health.">fytokjemikalier</a>, særlig antocyaniner, som har antioksidante og betennelsesdempende effekter.
Bønner og kikerter kan være en rimelig måte å få ukens matbudsjett til å strekke seg, sa Blake.
«Med stadig stigende matvarepriser er disse bønnene et svært næringsrikt og prisgunstig tilskudd til det daglige kostholdet», sa hun.
Bønner er også en kilde til hjertevennlig protein. Emily Feivor, ernæringsfysiolog ved Northwell Health i New York, som ikke var involvert i studien, sa at en halv kopp bønner inneholder omtrent 7 gram protein, omtrent like mye som i 28 gram kyllingkjøtt.
«Å legge til flere plantebaserte matvarer i kostholdet vårt er gunstig på mange måter og anbefales for å forbedre helsen vår», sa hun.
Noen kan imidlertid oppleve fordøyelsesbesvær når de plutselig øker inntaket av bønner. Ernæringsfysiologer anbefaler å innføre bønner gradvis og velge varianter med lavt natriuminnhold på boks eller å koke tørkede bønner fra bunnen av.
Feivor sa at det er best å velge produkter merket «natriumfri» eller «natriumfattig» og sørge for at det på næringsdeklarasjonen ikke er tilsatt sukker.
«Hvis det skulle være noe av dette, bør du skylle det av før du spiser det», sa hun.

Helse

Den beskjedne bønnen har en kraftig effekt på kolesterolnivået. Den reduserer også betennelsestilstander som er forbundet med hjertesykdom og diabetes.

En kopp bønner som koster mindre enn ti kroner, kan være nøkkelen til å gjenopprette sunne kolesterolnivåer, ifølge ny forskning.
I løpet av en 12-ukers studie opplevde personer med prediabetes som innlemmet kikerter i sitt daglige kosthold, en bemerkelsesverdig reduksjon på nesten 15 poeng i kolesterol. Samtidig opplevde de som spiste svarte bønner, en reduksjon på 27 prosent i forbind

En daglig kopp bønner styrker hjertets helse

<h3>President Donald Trumps nylige uttalelser rettet mot Kina og dets allierte markerer en merkbar endring i tonen. Etter måneder der han har unngått direkte kritikk av den kinesiske kommunistpartilederen, Xi Jinping, legger Trump ikke lenger fingrene imellom.</h3>
Endringen har reist spørsmål om Trump signaliserer en ny tilnærming til håndtering av USAs største rival.
«Det ser ut til at vi har mistet India og Russland til det dypeste, mørkeste Kina», sa Trump. «Måtte de få en lang og velstående fremtid sammen! President Donald J. Trump.»
Dagen før oppfordret Trump europeiske ledere til å slutte å kjøpe russisk olje og øke det økonomiske presset på Kina. Han beskyldte Beijing for å støtte Moskvas krigsinnsats.
Trump har gjentatte ganger kritisert både Kina og India for å kjøpe russisk olje, som er underlagt sanksjoner. Han innførte nylig 50 prosent toll på indiske importvarer og har ikke vist noen tegn til å gi etter, til tross for den pågående dialogen med New Delhi.
Adam Savit, direktør for China Policy Initiative ved America First Policy Institute, sa til Epoch Times at Trumps hardere holdning representerer et brudd med den mykere tilnærmingen han hadde de siste månedene da administrasjonen førte handelsforhandlinger med Beijing. Savit mente likevel at den skarpere retorikken i større grad gjenspeiler Trumps forhandlingsstil, heller enn en vesentlig politisk endring på dette stadiet.
Han bemerket at Trumps siste kritikk primært var rettet mot India og gjenspeiler frustrasjon over landets økende bånd til Kina.
India har tradisjonelt konfrontert Beijing på grunn av pågående grensekonflikter og økonomiske spenninger. Det er også en del av Quad, et sikkerhetspartnerskap med USA, Japan og Australia som har som mål å motvirke kinesisk innflytelse i Indo-Stillehavsregionen. Hvis New Delhi lener seg ytterligere mot Beijing, advarte Savit, kan det markere en betydelig utvidelse av Kinas innflytelse innenfor BRICS-blokken, som inkluderer Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.
<h3>Kina–Russland-aksen</h3>
Under et <a href="https://rollcall.com/factbase/trump/transcript/donald-trump-interview-scott-jennings-radio-september-2-2025/">radiointervju</a> med Scott Jennings den 2. september avfeide Trump bekymringene om at det skulle dannes en Kina-Russland-akse mot USA.
«Jeg er ikke bekymret i det hele tatt», sa Trump. «Vi har det desidert sterkeste militæret i verden, og de ville aldri bruke militæret mot oss. Tro meg. Det ville være det verste de kunne gjøre.»
Samme dag fortalte han journalister i Det ovale kontoret at Xi til slutt ville bli tvunget til å gjøre innrømmelser. Han henviste til de pågående handelsforhandlingene.
«Kina trenger oss mye mer enn vi trenger dem», sa Trump.
Senere, samme dag, beskyldte han Xi, sammen med Russlands president Vladimir Putin og Nord-Koreas leder Kim Jong Un, for å ha konspirert mot USA da de samlet seg til en militærparade i Beijing for å <a href="https://www.theepochtimes.com/china/ccp-using-massive-ww2-parade-to-propel-false-historical-narrative-analysts-say-5905336">markere</a> Japans kapitulasjon i andre verdenskrig.
«Vennligst hils Vladimir Putin og Kim Jong Un hjertelig fra meg, mens dere konspirerer mot USA», skrev Trump i en melding til Xi på Truth Social.
Presset av journalister til å utdype dette, bagatelliserte Trump betydningen av møtet mellom de tre lederne, men antydet at han ville revurdere deres bånd til Washington i løpet av de kommende ukene.
«Jeg forsto hvorfor de gjorde det, og de håpet at jeg så på, og jeg så på», sa Trump til journalister den 3. september, med henvisning til militærparaden. «Mitt forhold til dem alle er veldig godt. Vi kommer til å finne ut hvor godt i løpet av de neste ukene.»
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 ﻿ width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
I månedene før han endret tone i sine uttalelser, understreket Trump ofte sitt gode forhold til Xi og signaliserte planer om å møte den kinesiske lederen dette året, uten direkte kritikk.
Ifølge Michael Walsh, en seniorforsker ved Foreign Policy Research Institute, har Trump for vane med å komme med uttalelser som virker motstridende. Dette gjør det vanskelig å avgjøre om den nylige kommentaren signaliserer en endring i tilnærmingen til Kina.
«En del av det kan være forhandlingsstilen hans», sa han til Epoch Times og påpekte at handelsforhandlinger kan ha krevd en mer diplomatisk tone. De siste uttalelsene hans kan likevel være «et uttrykk for hans sanne mening» om Kina.
Den 25. august sa Trump også at USA hadde «mye større og bedre kort på hånden» enn Kina under et møte med Sør-Koreas president, Lee Jae Myung.
Uttalelsen hans viste den stadige frustrasjonen over handelsforhandlingene, særlig Beijings beslutning om <a href="https://www.theepochtimes.com/us/trump-secures-trade-wins-but-rare-earth-standoff-with-china-persists-5895086">å redusere leveranser</a> av sjeldne jordartsmetaller, som pressmiddel mot Washington.
«Jeg vil ikke spille ut de kortene», sa Trump. «Hvis jeg gjorde det, ville det ødelegge Kina.»

I det siste innlegget på sosiale medier rettet Trump skytset mot India og Russland og uttrykte frustrasjon over deres tette tilknytning til «det dypeste, mørkeste Kina».

President Donald Trumps nylige uttalelser rettet mot Kina og dets allierte markerer en merkbar endring i tonen. Etter måneder der han har unngått direkte kritikk av den kinesiske kommunistpartilederen, Xi Jinping, legger Trump ikke lenger fingrene imellom.
Endringen har reist spørsmål om Trump signaliserer en ny tilnærming til håndtering av USAs største rival.

«Det ser ut til at vi har

USA: Trump mister tålmodigheten med Kina og skjerper tonen

<h3>Når teppet går opp og Sun Hongwei entrer scenen med Shen Yun Performing Arts, møter publikum en trygg førstedanser som puster liv i 5.000 år med tradisjonell, kinesisk kultur. Det de ikke ser, er den ekstraordinære reisen som brakte han dit, en historie full av fare, adskillelse, men først og fremst fornyelse.</h3>
Født i en tid da Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) hadde innført ett-barns-politikk, var Sun det andre barnet i familien. Det betydde at han ikke engang skulle ha eksistert, ifølge kinesiske lover.
Moren, Zhu Yuanzhu, husker den grufulle tiden. "Hvis det ble oppdaget, ville myndighetene tvunget oss til å ta abort. Familier som vår, fikk ødelagt hjemmene, fikk knusende bøter og slektninger ble til og med utsatt for forfølgelse".
Sun og Zhu deler reisen på “The Stories of Life”, en <a>podcast</a> produsert av Yu Xin for den kinesiske utgaven av Epoch Times sitt søstermedie, NTD.
<h3>Forfulgt for sin overbevisning</h3>
Da den gravide Zhu nektet å ta abort, tok hun et modig valg. Ved hjelp av svigerfaren i Taiwan, reiste hun dit og sa at hun skulle besøke slektninger. I Taiwan var hun trygt borte fra KKPs kontroll, og hun fødte Sun der.
"Det var første gang han slapp unna en liv-og-død-krise", sa hun. "Etter fødselen ble han registrert under min fars navn, og det ga ham taiwansk statsborgerskap".
Suns foreldre reiste senere tilbake til Kina sammen med ham. Da han bare var 6 år gammel, ble moren fengslet fordi hun praktiserte Falun Gong, en åndelig praksis med meditative øvelser og en morallære basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse.
Etter at Li Hongzhi offentliggjorde Falun Gong i 1992, spredte den seg raskt i Kina der statlige medier til og med roste fordelene den hadde på samfunnet. I juli 1999 vendte imidlertid KKP seg mot praksisen og startet en brutal forfølgelseskampanje med mål å eliminere praksisen og utøverne innen seks måneder. Millioner utøvere ble utsatt for vilkårlige arrestasjoner, tortur, tvangsarbeid, forsøk på hjernevask og til og med tvungen organhøsting. Forfølgelsen pågår fortsatt.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2022%2F01%2F06%2FTC-Chinese-Australian-Woman-1200x720.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="A Falun Gong practitioner is forcefully taken away by Chinese police towards a police van in Tiananmen Square in Beijing, China, on May 11, 2000. (Stephen Shaver/AFP via Getty Images)" width="1200" height="720" /><figcaption class="wp-caption-text">En Falun Gong-utøver blir med makt og tatt med til en politibil av kinesisk politi på Den himmelske freds plass i Beijing den 11. mai 2000. Foto: Stephen Shaver/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
Zhu satt fengslet i syv år. Utenfor fengselet ble sønnen stemplet som "gutten uten mor". Han kunne fortelle at naboene hvisket bak ryggen hans, klassekameratene mobbet ham og han ble stille og tilbaketrukket.
"Jeg begynte å stenge meg inne og turte ikke å snakke", forteller han. "Jeg ble svært introvert".
Da moren ble løslatt, sto Zhu overfor et grusomt dilemma. KKP-tjenestemenn fortalte henne at hvis hun ikke fraskrev seg sin tro, ville sønnen ikke få gå på skole i Kina. Hun nektet å undertegne "garantien" deres om å slutte å praktisere Falun Gong. Derfor hadde familien bare en mulighet. Det var å sende Sun, som da var 13 år, alene til Taiwan.
&gt;Kvelden før han dro, ble Sun grepet av redsel. "Jeg spurte foreldrene mine gjentatte ganger om jeg fortsatt kunne komme tilbake", husker han.
Zhu måtte holde tårene tilbake og si ja. Barnet hennes ble tvunget ut av skolen og ble nektet utdanning, som mange andre som ble forfulgt for sin overbevisning.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F09%2F05%2Fid5910908-signal-2025-09-04-163536-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Sun Hongwei and his mother Zhu Yuanzhu in China, before Sun was sent to Taiwan. (Courtesy of Zhu Yuanzhu)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Sun Hongwei og moren Zhu Yuanzhu i Kina før Sun ble sendt til Taiwan. Foto: Courtesy of Zhu Yuanzhu</figcaption></figure>
<h3>Ønsket velkommen av fremmede</h3>
Suns bestefar i Taiwan døde da Sun var barn. Fordi han ikke hadde noen slektninger som ventet på ham, sa moren at han måtte finne Falun Gong-utøvere i en lokal park. Hun stolte på utøvernes godhet og tro på at de ville hjelpe.
Mirakuløst nok vart det akkurat det som skjedde. På en gate i Taiwan så Sun en plakat om Falun Gong. Han samlet mot og henvendte seg til utøverne og fortalte dem historien sin. Han ble ønsket velkommen av fremmede som ga ham husly, skolegang og varmen fra en familie han hadde mistet.
"Jeg gikk bort og spurte dem", sa han. "Jeg fortalte dem om situasjonen min. De ble overrasket etter å ha hørt på meg. Jeg ga dem mors telefonnummer. De ringte moren min for å bekrefte at dette var sant".
Disse Falun Gong-utøverne tok imot Sun og ønsket ham velkommen inn i hjemmene sine. Han bodde sammen med dem i to år.
"De behandlet meg som deres egen sønn", sier han. "De var svært uselviske".
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F09%2F06%2Fid5911291-LBD8000-sb-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Sun Hongwei competes during the 2023 NTD International Classical Chinese Dance Competition in Purchase, N.Y., on Sept. 10, 2023. (Larry Dye/The Epoch Times)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Sun Hongwei konkurrerer under the 2023 NTD International Classical Chinese Dance Competition i Purchase, New York den 10. september 2023. Foto: Larry Dye/The Epoch Times</figcaption></figure>
<h3>Finne nytt mål</h3>
Den nye starten skulle bli et vendepunkt. I 2010 så Sun en Shen Yun-forestilling for første gang. Han ble beveget av Shen Yuns oppgave med å gjenopplive tradisjonell, kinesisk kultur og avsløre forfølgelsen av Falun Gong.
"Jeg vil også være med", sa han. Jeg ønsket å avsløre KKPs forfølgelse fordi jeg personlig har opplevd forfølgelsen. Jeg følte at å gjøre dette, ville være  mye mer meningsfullt".
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/id5819181-GettyImages-862639492-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Kinesiske sikkerhetsvakter holder øye med militære delegater under talen til den kinesiske lederen, Xi Jinping, på Kommunistpartiets 19. kongress i Beijing den 18. oktober 2017. Foto: Fred Dufour/AFP via Getty Images" />
&nbsp;
<h3>De norrøne gudenes aller siste kamp</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/04/johannesgehrtsragnarokmindre-122426131-9648-1130x664.webp" alt="1800-tallets oppfatning av hvordan de gamle gudene så ut, gjenspeiles i datidens illustrasjoner, som her i et xylografi av den tyske illustratøren, Johannes Gehrts, som forestiller Ragnarok. Foto: Offentlig eie" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Shen Yun Performing Arts ble grunnlagt av Falun Gong-utøvere i 2006 og er et New York-basert dansekompani med målsetting å gjenopplive den tradisjonelle, kinesiske kulturen som ble har blitt ødelagt av KKP.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F09%2F05%2Fid5910914-IMG_6749_1-1200x1800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Shen Yun Performing Arts principal dancer Sun Hongwei is welcomed back after a tour at JFK airport in New York City in May 2025. (Courtesy of Benny Zhang)" width="1200" height="1800" /><figcaption class="wp-caption-text">Shen Yun Performing Arts førstedanser, Sun Hongwei, blir ønsket velkommen tilbake på JFK-flyplassen i New York City etter en turné i mai 2025. Foto: Med tillatelse fra Benny Zhang</figcaption></figure>
Samme år begynte han på Shen Yun’s Fei Tian College i Taiwan og ble kort tid  etter overført til hovedcampusen i USA. Der var han omgitt av et fellesskap med andre utøvere, og selvtilliten hans blomstret. Fei Tian College er et privat, ideelt college med base i New York som tilbyr spesialiserte bachelor- og masterprogrammer innen kunst og vitenskap. Danselinjen er dypt forankret i både østlige og vestlige tradisjoner. De utdanner dansere og artister til Shen Yun.
"I Kina var jeg alltid forsiktig i forhold til andre mennesker", fortalte Sun. "Her, under innflytelse fra andre studenter, begynte min lave selvfølelse å sakte, men sikkert smelte bort. Jeg har blitt munter".
Suns talent og dedikasjon førte ham til å bli solodanser i Shen Yun. På scenen bærer han nå byrden av fortiden sin med eleganse og målbevissthet og transformerer smerte til skjønnhet.
"Jeg føler at jeg har funnet min mening med livet, som er å være en del av Shen Yun, å gjenopprette tradisjonell, kinesisk kultur og avsløre forfølgelsen som foregår i Kina", sa han.
<h3>Å se fremover</h3>
Sun og moren ble gjenforent i USA. Etter år med forfølgelse, adskillelse og uvisshet kan de endelig leve sammen i fred. Zhu er stolt over den mannen sønnen hennes har blitt.
"Han var en gang introvert, men nå er han munter, omsorgsfull og sterk", sa hun. "Folk er misunnelige på den personen han har blitt".
For Sun er barndommens vanskeligheter nå bare minner om lidelse, men også et springbrett mot en dypere oppgave.
"Jeg håper at Shen Yun kan opptre i Kina snart", sier han. Jeg håper også at KKP snart må stanse forfølgelsen av Falun Gong i Kina slik at mange Falun Gong-utøvere der kan få rett til trosfrihet. Familien min har blitt forfulgt, og det har også titusener familier, som min. Jeg håper at de kan gjenforenes som en familie".
Når Sun danser på scenen, ser publikum mer enn grasiøse bevegelser. De ser åndens triumf over undertrykkelse, et liv som en gang ble nektet, men som nå blomstrer på scenen. De ser en historie om overlevelse forvandlet til kunst.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F09%2F05%2Fid5910916-signal-2025-09-04-163147-1200x800.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="Sun Hongwei and his mother Zhu Yuanzhu in Middletown, N.Y., in June 2024. (NTD)" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">Sun Hongwei sammen med moren, Zhu Yuanzhu, i Middletown, NewYork i juni 2024.Foto: NTD</figcaption></figure>

Falun Gong

Han var bare 6 år gammel da moren ble fengslet fordi hun praktiserte Falun Gong.

Når teppet går opp og Sun Hongwei entrer scenen med Shen Yun Performing Arts, møter publikum en trygg førstedanser som puster liv i 5.000 år med tradisjonell, kinesisk kultur. Det de ikke ser, er den ekstraordinære reisen som brakte han dit, en historie full av fare, adskillelse, men først og fremst fornyelse.
Født i en tid da Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) hadde innført ett-barns

Shen Yun-dansers reise: Fra det kinesiske regimets forfølgelse til nye mål

<h3>Lotfullah Najafizada er leder for Afghanistans største nyhetskanal Tolonews. Han er bare 33 år, men har rukket å oppleve mye som journalist i sitt krigsherjede land. Epoch Times har pratet med ham om landets framtid.</h3>
USA's president Joe Biden har meddelt at amerikanske tropper skal trekke seg ut av landet fra og med 11. september. Dette er selvsagt en nyhet som setter Afghanistan på nyhets-agendaen igjen. Det er ikke bare et spørsmål om hvorvidt landet kommer til å gå tilbake til full borgerkrig, men også om andre vil forsøke å fylle vakuumet som USA og de andre internasjonale styrkene etterlater seg. Najafizada ser likevel optimistisk på framtiden.
"Jeg tror at afghanerne ønsker et samarbeid der USA og de afghanske lederne sier at nå starter et nytt kapittel i relasjonen landene imellom. Vi vet ikke hvordan det nye kapittelet kommer til å se ut. Det er ikke blitt forklart tydelig for oss. Men jeg tror at det afghanske folket ønsker et samarbeid, ikke bare med USA, men med alle. Vi har sett hva det koster å isolere oss, og den prisen er veldig høy.»
<h3>Viktig med samarbeid</h3>
Najafizada har base i hovedstaden Kabul og kommer fra en journalist-familie. Han mener at hele landet må bli enige, ellers vil spesielt den yngre generasjonen rammes og isoleres fra resten av verden.
"Vi må samarbeide med alle på den globale arenaen hvis dette skal gå. Afghanerne er temmelig fast bestemt på å gjøre dette, tror jeg. Vi kjemper for oss selv og for hele verdens sikkerhet i et av verdens vanskeligste områder", sier han.
«Terroristene som nå angriper afghanerne, vil ikke nøye seg med dette, men ser etter muligheter til å angripe mennesker utenfor landets grenser», tror Najafizada.
"Disse menneskene er Indias fiender, Kinas fiender, Russlands fiender, USA's fiender, Vestens fiender og Irans fiender", sier han.
På spørsmål om den nye situasjonen i Afghanistan vil føre til tilbakevendende intriger som under den kalde krigen, selv om Kina spiller Sovjetunionens rolle, sier Najafizada at han ikke kan finne noe annet land som vil ta den støttende rollen som den amerikanske administrasjonen har i dag.
"Jeg tror ikke Kina er spesielt aggressive i sin Afghanistan-politikk. Nå trekker de amerikanske troppene seg ut, men støtten kommer til å vedvare fram til 2024.
<figure style="width: 1656px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/06/afg2-84954809-9181405.jpg" alt="" width="1656" height="1103" /><figcaption class="wp-caption-text">Afghanske familier som er tvunget på flukt fra krigsherjinger mellom den afghanske armeen og taliban, bor i telt i byen Mihtarlam. 24. mai 2021. Foto: Noorullah Shirzada/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
<h3>Uro over situasjonen i Xinjiang</h3>
USA og Kina er de to store, globale maktaktørene med konkurrerende interesser, men Najafizada tror ikke Afghanistan står høyt på listen over disse. Han tror heller ikke at noen annen aktør i regionen verken har råd til eller interesse av å prøve å få mer kontroll over Afghanistan.
Når de amerikanske troppene forlater Afghanistan i september, må de andre regionale aktørene bestemme seg for om de vil "håndtere en borgerkrig eller bidra til å skape fred", sa Njafizada.
Kina har imidlertid gjort noen grep i det siste når det gjelder Afghanistan. Regimets engelskspråklige TV-nyheter, CGTN, rapporterte at Kinas utenriksminister Wang Yi nylig snakket med sin afghanske kollega Mohammad Haneef Atmar. Wang skal da ha gitt uttrykk for Beijings vilje til å hjelpe Afghanistan med sitt antiterror-arbeid.
Najafizada tror imidlertid ikke at vi vil se kinesiske tropper i Afghanistan i nær fremtid. Samarbeidet mellom landene er ikke sterkt, og afghanerne er ganske urolige over det som skjer med de muslimske uigurene i Xinjiang.
"Som muslim og som menneske liker vi ikke dette. Jeg tror afghanerne har vært ganske frittalende om dette når det gjelder alle rapporter om brudd på menneskerettigheter i den delen av Kina, som for øvrig grenser til Afghanistan", sier han.
<h3>Bekjemper mange terroristbevegelser</h3>
«Den nåværende konflikten i Afghanistan er selvfølgelig først og fremst en sak for det afghanske folket. Men disse langvarige problemene er av regional karakter, noe som betyr at landet trenger støtte, både på regionalt og globalt nivå for å kunne løse dem», ifølge Najafizada.
«Vi bekjemper mange internasjonale terrororganisasjoner, ikke bare for vår egen del, men også for alle deler av verdenssamfunnet.»
«Det er viktig at ingen noensinne skal kunne benytte seg av afghansk territorium for å planlegge et lignende angrep som det som ble utført den 11. september 2001», i følge Najafizada. «Ingen skal føle seg truet av afghanerne», sier han.
Afghanistans posisjon er slik at de uunngåelig havner i de regionale stor-maktenes konflikter. De deler grenser med Pakistan, inkludert den omstridte Gilgit-Baltistan-regionen, som er kontrollert av Pakistan, men som India gjør krav på. Kina bygger også sin pakistanske økonomiske korridor gjennom denne regionen. I tillegg deler de grense med Iran og de tre sentral-asiatiske landene Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan, i tillegg til den korte grensen mot Kinas vestlige region Xinjiang.
Alle disse landene som Afghanistan deler grense med, har en viss innvirkning på situasjonen i landet, mener Najafizada. Til spørsmålet om iranske proxy-grupper kan være aktive innenfor Afghanistans grenser sier han:
"Jeg tror alle land i regionen, inklusiv Iran og Pakistan, har mye innflytelse. Man kan ikke utelukke det. Jeg vet ikke hvor mye, og jeg har ingen bevis på proxy-grupper, verken i regjeringen eller andre steder i samfunnet, men vi er jo naboer. Vi har bånd til alle disse landene.
<figure style="width: 1494px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/06/afg3-85045505-8461932.jpg" alt="" width="1494" height="996" /><figcaption class="wp-caption-text">Tyske soldater laster ut et transporthelikopter fra et fly som nettopp har ankommet Leipzig fra Afghanistan. 18. mai 2021. Foto: Jens Schlueter / Getty Images</figcaption></figure>
<h3>"Betalte en enorm pris"</h3>
«Ulike folkegrupper i Afghanistan deler språk, religion og andre likheter med landene rundt. På grunn av at disse regionale aktørene har innflytelse på situasjonen i Afghanistan, bør dette utnyttes i forsøk på å oppnå fred», sier Najafizada.
«De vet at de vil tjene mer på fred enn krig, spesielt nå når de internasjonale troppene forsvinner. Dette er et vindu for alle; for Iran, Pakistan, India, Russland og Kina. Led alle disse store spillerne inn til oss», sier han.
Hva mener Najafizada om Afghanistans historie? Landet er herjet av krig, avhengig av bistand og risikerer nå ytterligere ustabilitet etter at de internasjonale troppene trekker seg ut.
"Den afghanske historien er at landet må finne løsninger på problemene, tror jeg", sier han og legger til at det afghanske folket er veldig "motstandsdyktige" og at de har vist dette i løpet av de siste 40 årene med konflikter.
«Vi har ikke blitt splittet som nasjon. Prisen vi har betalt er enorm. Fremmede makter har kommet og gått, forlatt oss og invadert oss. Men jeg mener at afghanske nasjon som helhet, har bestått.»
Najafizada sier han snakker fra sitt eget ståsted; en person som har vokst opp og bor i Kabul og har sett alt som har skjedd der.
Jeg er ganske optimistisk. Det betyr ikke at det ikke kommer til å bli vanskelig. Jeg uttaler meg ikke om hvordan Afghanistans historie vil bedømme USA’s innblanding eller hvordan verden vil betrakte de siste 20 årene fra et vestlig perspektiv; det er en sak for Vesten. Det har gått opp og ned for Afghanistan i disse årene. Jeg tror dette året blir veldig avgjørende. Forhåpentligvis kan vi oppnå en politisk avtale med Taliban, som vil være positiv. Hvis det ikke skjer, blir det sannsynligvis mer blodsutgytelser og kamper.
<h3>Vil ha et demokratisk Afghanistan</h3>
"Krigen må ta slutt", sier Najafizada, «den har pågått altfor lenge.»
"Dette er veldig frustrerende. Det er veldig vanskelig for folk. De siste to-tre generasjonene har ikke opplevd annet enn vold og blodsutgytelse.
Han har selv opplevd krigen på nært hold. Et av de tidligste minnene han har fra 90-tallet, er da en rakett landet i familiens bolig i Kabul. Da han vokste opp, levde han på flukt under kamper i flere ulike afghanske byer. Najafizada forteller at han drømmer om et demokratisk Afghanistan.
«Vi kjemper for at Afghanistan skal bli et demokratisk land, en konstruktiv aktør på den globale arenaen med vennskapelige forbindelser til resten av verden og velstående på hjemmebane med like rettigheter for jenter, barn, kvinner og minoriteter», sier han.
"Dette er det Afghanistan vi ser for oss og som vi arbeider utrettelig for å oppnå. Vi har kommet langt de siste 20 årene. Vi kommer til å fortsette med det. Det er derfor jeg er her; det er derfor vi gjør det vi gjør".

Lotfullah Najafizada er leder for Afghanistans største nyhetskanal Tolonews. Han er bare 33 år, men har rukket å oppleve mye som journalist i sitt krigsherjede land. Epoch Times har pratet med ham om landets framtid.
USA's president Joe Biden har meddelt at amerikanske tropper skal trekke seg ut av landet fra og med 11. september. Dette er selvsagt en nyhet som setter Afghanistan på nyhets-ag

Afghansk mediesjef: Jeg ser optimistisk på framtiden